Én del av jobben min er å påse at NRKs Facebook- og Instagramsider er knyttet til publiserings- og modereringsverktøyet vårt. For en stund siden kom jeg til å fjerne halvparten av alle kontoene våre fra verktøyet uten å skjønne bæret.
La meg ta dere med til Torshov, Oslo i slutten av februar.
Klokken ti over syv på kvelden får jeg et varsel på Facebook. Pling! «Denne posten bryter med våre retningslinjer».
Jeg har delt en sak på min private Facebook-side, og alt jeg får vite av Facebook er hvordan min deletekst lød: «I deler av Europa har antallet som vaksineres falt under kritisk nivå».
Image may be NSFW.
Clik here to view.
Jeg får ikke se saken, jeg får ikke vite når jeg delte den og jeg får ikke lov å klage på vedtaket.
Jeg er, som de fleste, en zombie på sosiale medier. Jeg husker ikke hva saken handler om eller når jeg delte den. Det eneste jeg er sikker på, er at dersom jeg faktisk har delt en artikkel, så stammer den fra NRK.no.
«Jaja,» tenker jeg. «Det var rart.»
Jeg vender tilbake til strikketøyet mitt og Netflix. Eh. NRK TV, mener jeg.
Klokken blir kvart på ni. Pling! Den sentrale some-desken i NRK, der jeg jobber, har en egen chat, og meldinger fra kollegaene mine begynner å sprette opp på mobilskjermen min:
Image may be NSFW.
Clik here to view.
Halvparten av alle kontoene til NRK har falt ut av modererings- og publiseringsverktøyet vårt. Desken min går i krisemodus: Over 100 kontoer – Facebook som Instagram – har forsvunnet ut av systemet, og vår mulighet til å lese og moderere kommentarer er så å si helt borte.
Skulle noen poste en fæl kommentar på en video vi la ut for ett år siden, har vi ingen måte å fange det opp på. Skulle det trekke ut i tid, vil mange av kollegaene mine i hele NRK stå uten mulighet til å publisere innhold på sosiale medier.
Alle på desken min logger seg på for å prøve å redde stumpene. Krisestemningen er til å ta og føle på i chatten. Hva er det som skjer? Og hvorfor?
Kveldsvakten hos oss har allerede tatt kontakt med support hos verktøyet vi bruker. Vi andre prøver å skjønne hva som kan ha gått galt. Vi får kjapt svar om at feilen ikke ligger hos verktøyet. Kollegaen min døper ganske raskt katastrofen for «Den store kanalprolapsen».
Klokken blir to over ni. Pling! Workchat:
Image may be NSFW.
Clik here to view.
Strikketøy fyker sidelengs, vannglass blir slått over ende og naboene på Torshov snur seg mot tredje etasje hvor et brøl høres.
Det som bare var et «Jaja»-problem for meg som privatperson, er plutselig blitt et kjempeproblem for Norges allmennkringkaster: Facebook-kontoen min har blitt «usynlig blokkert». Det må skyldes beskjeden jeg fikk om at et innlegg jeg hadde delt var slettet.
Det viser seg at en slik blokkering innebærer «maktbegrensninger» fra Facebook. Én av begrensningene er at alle NRK-sider jeg, via min konto, har knyttet opp til verktøyet vårt, blir fjernet. Det betyr altså at NRK P1 sin Facebook-side, P3s Instagram-konto og 98 andre kanaler ikke lenger lar seg overvåke av vårt system.
Jeg er stemplet som en sikkerhetsrisiko og har mistet all tillit i Facebook-systemet.
Som privatbruker ser alt likt ut på Facebook hos meg. Jeg er ikke kastet ut av plattformen, og jeg har alle rettigheter. Jeg kan chatte og publisere på min private profil, og jeg får se statistikk på kontoene til NRK.
Desken min deler seg i tre: Noen begynner å koble alle kanalene på igjen (for deres private kontoer er ikke en sikkerhetsrisiko – i motsetning til min), andre tar direkte kontakt med NRKs Facebook-person for å melde om problemet, og den resterende troppen er på jakt etter hvilken sak det var som dro alle ned i dragsuget.
Gruppe én og to får etter hvert orden på alt. Alle kanaler er tilbake og Facebook er varslet.
Gruppe tre lykkes etter hvert å finne artikkelen jeg delte som privatperson: «WHO slår alarm: 50 prosent økning i meslinger i fjor». Jøss, er Facebook blitt vaksinemotstander?
Clik here to view.
Facebook må mene at jeg enten har delt barnepornografi og/eller brutt brystvorte-restriksjonene deres.
«Den store kanalprolapsen» er under kontroll, men det dukker opp mange spørsmål og irritasjoner i kjølvannet av krisen.
Det mest frustrerende er at Facebook «tvinger» alle som skal representere bedriften sin på sosiale medier til å bruke sin private profil i arbeidet. Alle måleverktøy, modereringsverktøy og publiseringsverktøy blir knyttet opp mot Facebook via private profiler. Det gjør systemet utrolig sårbart.
Hva skjer da om man utsettes for målrettede rapporteringskampanjer, ubevisst bryter retningslinjene eller tøyer strikken på andre måter som privatperson?
Det andre som er irriterende, er ikke noe nytt: Det handler om retningslinjene Facebook har og hvordan de blir overholdt.
Vi kjenner det igjen fra Aftenpostens «Dear Mark»-krig, hvor redaktør Espen Egil Hansen skrev om hvorfor de ikke vil etterkomme Facebooks krav om å fjerne eller redigere det viktige bildet fra Vietnamkrigen; da barn ble forbrent etter et napalmangrep.
I mitt tilfelle delte jeg en artikkel skrevet for å øke bevisstheten rundt vaksinering, og litt nakenhet i den forbindelse har faktisk Facebook åpnet for i retningslinjene sine hvis man vil «raise awareness about a cause»:
Clik here to view.
På tross av dette, fjernet Facebook likevel alle delinger av denne artikkelen. Privatbrukere, sider og grupper må ha fått samme varsel som meg og blitt «usynlig blokkert» på ett eller annet vis.
Facebooks «usynlige hånd», for å misbruke Adam Smiths begrep, er og blir et problem for mediehus som bruker sosiale medier.
Mediene er sine egne redaktører og kan selv bestemme hva de mener er innafor å vise av bilder og tekst på egne sider. Men disse avgjørelsene blir overprøvd av Facebook.
Så hva blir det riktig for profesjonelle aktører å gjøre?
Er det viktigst at pressen er uavhengig, velger bilder selv og ikke bryr seg om at en deling vil kunne skade brukernes private profiler? Eller skal vi sikre at når publikum deler artiklene våre, så er alle formuleringer, titler og bilder i samsvar med diverse retningslinjer, slik at ingen blir kastet ut eller anklaget for noe?
Ulempen er at det ikke finnes en mellomting. For å unngå spredning av falske nyheter, har Facebook gjort det umulig for privatpersoner å endre delebilde og tittel på en sak. Det er jo egentlig kjempefint. Men det betyr at om du ville dele vaksinesaken på Facebook, og er litt mindre zombie enn jeg var, og dermed tar høyde for at dette bildet kan bryte retningslinjene til Facebook, så har du ikke noen mulighet til å å endre på det.
Da står du igjen uten mulighet til å dele noe du mener er viktig. Eller dele og risikere at det får konsekvenser.
Det er denne maktesløsheten som i ny og ne gjør det så forbanna irriterende å jobbe med sosiale medier, og som gjør at naboene mine skulle ønske det var litt tykkere vegger mellom meg og dem.
Saken er oppdatert med hvem som kom opp med idéen om «den usynlige hånd». Det var Adam Smith, ikke John Stuart Mill.