Norske byer står foran det vi her i NRKbeta-redaksjonen til stadighet omtaler som “den store sparkesykkel-sommeren”. Men hva skjer egentlig med en by når den oversvømmes av elektriske sparkesykler og andre små elektriske kjøretøy? Vi fant svaret i Austin, blant 15 000 sparkesykler.
Vi dro til Austin under en av verdens største teknologikonferanser, South by Southwest (SXSW), og fikk en forsmak av hvordan sommeren kan bli i norske storbyer, når utleie av elektriske sparkesykler starter om ikke lenge.

Byen Austin er bloddopet under SXSW-konferansen. Opp mot 500 000 tilreisende deltakere preger byen på godt og vondt.

SXSW er stedet for å se og bli sett blant teknologiselskapene. I 2019 spesielt for selskap som driver med mikromobilitet. åtte aktører var i sving på alle gatehjørner:

Over 15 000 elektriske sparkesykler var i anledningen satt ut i Austin, og det ble i løpet av SXSW gjennomført i snitt 37 700 turer hver eneste dag med disse.

Den enorme mengden sparkesykler ble av mange brukt som transportmiddel mellom bosted, foredrag og andre arrangementer. Om kvelden så mange hotellinnganger slik ut:

De ulike selskapene har egne apper for å finne, låse opp og betale for bruken av sparkesyklene. I Austin tilbys alt fra el-sparkesykler, el-sykler, ordinære sykler og el-mopeder. Under ser du omfanget – fra én leverandør:

Austin har tradisjonelle «stativ-bysykler», som vi virkelig har satt pris på under tidligere besøk. I konkurranse med lett tilgjengelige og billige sparkesykler opplevdes imidlertid tilbudet som avleggs og gammelt. Vi så knapt folk som brukte disse syklene under årets SXSW.

El-syklene fra Jump bruker 250w motorer, som vi klokket inn til en snittfart på rundt 22 km/t. De elektriske sparkesyklene går i underkant av 14 km/t.

Austin har noe infrastruktur i form av sykkelveier, men disse sparkesyklene er den første opplevelsen enkelte har med andre kjøretøy enn bil i trafikken her. Det er ikke alltid trygt. Få bruker hjelm.

I tillegg er det opprettet en rekke permanente forbudssoner i byen, og enkelte gater ble sperret for trafikk under konferansen.

Amerikansk kjørekultur avviker endel fra hvordan vi har det her på bjerget, og skilt som minnet bilførerne på at de ikke lengre er alene i trafikken, fant man flere steder i byen.

På et tidspunkt under konferansen i Austin gikk politiet lei av folk som kjørte ulovlig i den midlertidige gågaten «6th street». De samlet alle konfiskerte sparkesykler i en stor haug midt i gata til spott og spe.

Til tross for 400 000 gjennomførte turer, ble likevel bare 12 mennesker behandlet for skader ifbm kjøring på disse kjøretøyene under SXSW.
I februar skjedde dog en av de første dødsulykkene i USA på en slik sparkesykkel i Austin, da en student på en lime-sykkel ble påkjørt av en Uber-sjåfør.

Ofte sees sparkesykler slengt rundt, tagget ned eller ødelagt. Vandalisme av sparkesykler har nærmest blitt en trend i USA, noe vi har skrevet om tidligere på NRKbeta.

En svært synlig del av sparkesykkel-maskineriet er menneskene som fyller kjøretøyene med strøm.

Sparkesyklene lades om natten, og enkelte aktører stenger derfor tjenesten på et tidspunkt om kvelden. I løpet av morgentimene dagen etter plasseres kjøretøyene ut igjen.

I Austin er pickup-trucks et vanlig syn, og brukes sammen med varebiler ofte til å frakte sparkesykler.

De som frivillig samler inn og lader disse kjøretøyene kalles “juicers”, og vi har sett mange eksempler på dristig frakting av mange sparkesykler samtidig.

Tidligere i måneden brukte VICE begrepet “turf wars” for å beskrive situasjoner hvor juicere i USA truer andre som prøver å samle inn kjøretøy på deres område. Begrepet kommer fra narkotikabransjen, hvor ulike aktører prøver å kontrollere handelen innenfor “sine” områder.

Det er fortsatt mange store spørsmål knyttet til elektriske sparkesykler, økonomien i det og ikke minst bærekraften i denne formen for transport. En av de mer overraskende avsløringene rundt dette er hvor lenge en sparkesykkel faktisk lever.

Nettstedet Quartz gjorde en undersøkelse i byen Louisville i Kentucky. Basert på åpne data fra selskapet Bird, fant Quartz at gjennomsnittlig levetid for deres sparkesykler var 28 dager.

Hver sparkesykkel hadde i snitt 92 turer og kjørte i snitt 263 kilometer, før de gikk på skraphaugen. Quartz regnet seg også fram til at Bird, basert på disse tallene, taper rundt $293 USD per sparkesykkel i løpet av dens levetid – noe som tilsvarer rundt 2 500 kr.

Et av spørsmålene vi stilte oss flere ganger i løpet av oppholdet i Austin var hva denne formen for transport egentlig erstatter. Er det gåturene, kollektivtransport, taxiturer eller bilkjøring?

Vår konklusjon var at sparkesyklene, under en konferanse som SXSW, i stor grad erstatter turer vi ellers ville gått.

Vi gikk vesentlig mindre under årets konferanse, men klokket inn på rundt 35 sparkesykkelturer hver og følte at byen var blitt svært mye «mindre» som en følge av det nye tilbudet.

Hvordan dette vil spille ut i de norske byene hvor tilbudet kommer, er vanskelig å si. Det er flere faktorer som spiller inn her. Alt fra vær, kollektivtilbud, topografi, pris, tilgjengelighet og ikke minst regulering vil ha mye å si for hvordan Kari og Ola Nordmann kommer til å bruke dette tilbudet som vil dukke opp i norske byer framover.

Det eneste som er sikkert, er at tilbudet vil være i noe mindre skala enn Austin under SXSW – til tross for at 11 aktører ønsker å etablere sparkesykkel-utleie i Oslo.

Hva er dine tanker om situasjonen i Austin og utleie av sparkesykler i norske byer til sommeren?