MacKenzie Fegan er i ferd med å gå om bord i et fly. Hun forventer at hun snart skal ta frem ombordstigningskortet, men det trenger hun ikke. Ved gaten blir ansiktet hennes scannet av et kamera. Vips, så er hun gjennom.
Min første passe naive reaksjon da jeg leste om dette var at jeg syntes det var strålende. Hun trengte ikke mobiltelefon eller ombordstigningskort! Ansiktet var nok. Gjenkjenningen har blitt sikker og teknologien fjerner friksjon og forsinkelse på enda et område.
I just boarded an international @JetBlue flight. Instead of scanning my boarding pass or handing over my passport, I looked into a camera before being allowed down the jet bridge. Did facial recognition replace boarding passes, unbeknownst to me? Did I consent to this?
— MacKenzie Fegan (@mackenzief) April 17, 2019
Men hvordan vet de hvem jeg er?
Men, det er flere viktige spørsmål her. Og Fegan stiller flyselskapet JetBlue noen av dem. Hun lurer først og fremst på hvor JetBlue har fått tak i data om ansiktet hennes. Svaret fra dem er enkelt og greit: “Informasjonen kommer fra amerikanske sikkerhetsmyndigheters eksisterende system.”
Her har altså myndighetene i USA gitt ut biometriske data om ansiktet til alle passasjerene i et fly til et privat selskap.
Fegan forteller om hendelsen på Twitter og spør forbrukerrettighetsorganisasjonen Electronic Frontier Foundation (EFF) om hun bør være bekymret. De svarer rett ut at det bør hun være.
“There is no pre-registration required.” I’ll say! This press release really doesn’t tell me anything about how it works. @EFF, can you shed some light on this? How concerned should I be?
— MacKenzie Fegan (@mackenzief) April 17, 2019
Det at noen kan identifisere deg på avstand uten at du vet at du nettopp ble identifisert åpner for ganske store muligheter for brudd på privatlivets fred og retten til å være anonym når du beveger deg i offentlig rom.
Du strør om deg med det mest private du har
Det litt fascinerende og samtidig skremmende her er at noe av det mest private du har også er noe av det du legger igjen nesten alle steder du beveger deg. Mulighet for å ta bilder av ansiktet ditt, fingeravtrykket ditt, og ikke minst den berømte koden som kalles DNA.
De to sistnevnte krever litt tid å samle inn, mens ansiktet ditt kan scannes umiddelbart. Og datamaskiner har gjort det ekstremt mye raskere og mer effektivt å finne akkurat deg i store databaser av mennesker.
Skremmende muligheter
Denne utviklingen har gjort at vi må se på overvåkning og identifisering med nye øyne. Før hadde vi lav oppløsning, bare gråtonebilder og lagring på videobånd. Nå har vi fargebilder i høy oppløsning, lagring på nett og enorme analysemuligheter ved hjelp av kunstig intelligens og bildegjenkjenning.
Der et kamera på et hustak tidligere bare kunne brukes til å få et oversiktsbilde kan man nå kjenne igjen ansikter, bilnummer og andre detaljer. Med kraftige teleobjektiv kan man avsløre selv den minste detalj.
Selskaper som har fått tillatelse til å sette opp overvåkningskamera får større og større ansvar. Når det så viser seg at vi ikke kan stole på at for eksempel grensemyndighetene i USA kun bruker dataene selv begynner dette å bli problematisk.
Kan vi stole på myndighetene?
Norge er et land preget av frihet og høy tillit til både myndigheter, politi og forsvar. Så det er heldigvis fjernt for oss å tenke at identifikasjonsdata vil bli brukt til å forfølge minoriteter eller nekte enkeltmennesker adgang til goder.
Kinas Zhima Credit gir innbyggerne en sosial poengsum basert på hvordan de oppfører seg. Der kan du risikere å bli fratatt goder som muligheten til å reise utenlands eller bare det å ta tog dersom din poengsum blir for lav.
Zhima Credit samler data om deg basert på blant annet hva du kjøper, hvor du beveger deg og hvilke venner du har. De eksperimenterer også med ansiktsgjenkjenning. Blant annet fordi du skal kunne betale kun basert på ansiktet ditt. Men veien er kort derfra til at ansiktet ditt kjennes igjen andre steder der du beveger deg. I 2017 skrev Mara Hvistendahl en grundig artikkel om Zhima Credit i Wired. Den er et skremmende innblikk i hvor langt det kan gå når data deles og brukes for å rangere borgere i et land. Og nå nylig tegnes et enda mer skremmende bilde i The Daily. Den daglige nyhetspodcasten til the New York Times.
Automatisert nyhetsbrev fra NRKbeta
Få et ping i postkassa hver gang vi publiserer noe interessant om teknologi eller medier!
Ja, du bør være bekymret
Kjernen i saken MacKenzie Fegan pekte på da hun ble scannet av JetBlue er deling på tvers uten samtykke. Dersom databaser med biometrisk informasjon som ansiktet ditt eller fingeravtrykket ditt blir delt på tvers av organisasjoner bak din rygg uten at du vet det, så mister du samtidig kontroll på hva du egentlig går med på når du lar deg identifisere.
Her er det stor forskjell på bruk og misbruk. Når jeg låser opp telefonen min med ansiktet mitt stoler jeg på at telefonleverandøren kun bruker ansiktet mitt til akkurat det. Og at jeg tydelig samtykker hver gang de spør om jeg vil bruke det til noe mer. For eksempel logge inn i bank-appen eller til betalingsløsninger.
Det blir fort misbruk dersom du blir kryss-sjekket mot politi, skattemyndigheter, bank, noen butikker og et flyselskap uten at du vet det når du går gjennom passkontrollen.
Om ikke vi syntes at det var irriterende nok å bli sporet og bombet med tilpasset reklame og mer eller mindre passende informasjon når vi beveger oss på nett, så kan en ukontrollert bruk av biometriske data føre til en liknende situasjon også når du ikke sitter foran tastaturet. Jeg tviler på at det er mange som ønsker seg dit.