EUs satellittnavigasjonssystem Galileo har store problemer. I Norge er konsekvensene få.
BBC melder at Galileo har vært nede siden fredag, og i skrivende stund er problemene fortsatt ikke løst.
På status-nettsiden for de 26 satellittene vises samtlige som utilgjengelige:
European GNSS Agency sendte ifølge BBC ut et varsel på torsdag om at Galileos signaler kunne bli upålitelige, og en ny oppdatering natt til fredag om at tjenesten var ute av drift inntil videre. Kun søk og rednings-delen (SAR) av systemet skal fungere som normalt.
Byrået skriver i en pressemelding at problemene er tilknyttet «teknisk hendelse» relatert til infrastruktur på bakken, at det jobbes med å finne årsaken og løse problemet.
Bransjebladet Inside GNSS siterer en anonym kilde på at problemet kan ligge ved en såkalt PTF (precise timing facility) i Italia som har påvirket hele systemet.
Opplysningene er ikke bekreftet, men et av Galileos to kontrollsenter ligger i Fucino Space Centre øst for Roma.
Ikke i full drift før 2020
Galileo-systemet begynte å levere signaler i 2016 etter mange års planlegging. Det er et prestisjeprosjekt i EU, og ment som et sivilt alternativ til de militære systemene GPS, GLONASS og Beidou fra henholdsvis USA, Russland og Kina.
Dette er ikke første gang Galileo opplever uforklarlige problemer. I 2017 skrev NRK om hvordan de avanserte atomurene ombord i Galileos satellitter hadde begynte å svikte. Hver satellitt har fire slike ur, men trenger kun ett for å fungere. Feilen som førte til svikten ble identifisert etter et halvt år.
Små konsekvenser i Norge
Norsk romsenter ivaretar den norske deltagelsen i Galileo-programmet.
Steinar Thomsen er avdelingsdirektør for satellittnavigasjon hos norsk romsenter, og sier til NRKbeta at nedetiden per nå ikke vil få store konsekvenser i Norge, og at systemet kun tilbyr «innledende tjenester» til de som utvikler produkter med Galileo-støtte.
– Systemet er planlagt fullstendig operativt innen 2020. Nå drives det testing og utvikling, og man har ikke gått ut med strenge tjenestegarantier.
– På de fleste mottakere, enten det er smarttelefon eller båtnavigasjon, kommer Galileo inn som et ekstra system i tillegg til GPS og GLONASS. Man vil ikke merke forskjell med mindre man er i et byområde hvor det er mye skjerming, fordi man er avhengig av fri sikt til minimum fire satellitter, sier Thomsen til NRKbeta.
– Dersom signalene som sendes fra satellittene inneholder ugyldige data for navigasjonsformål vil det sendes beskjed om det til mottakerne. På den måten vil man sikre at ikke mottakerne bruker ugyldige data og beregner feil posisjon.
Allerede utbredt
Systemet fins på en lang rekke mobiltelefoner og dingser, og du kan sjekke hvilke her. Mange mobiltelefoner støtter i dag flere navigasjonssystem, og vil falle tilbake på GPS eller GLONASS om Galileo ikke er tilgjengelig.
Galileo skal være presist ned til en meter eller mindre, og til neste år skal ytterligere to satellitter skytes opp. Målet har vært å legge til rette for satellittnavigasjon i ulike deler av europeisk industri, og Norges deltagelse sikret bedre dekning i Nordområdene enn det som opprinnelig var planlagt.
I november publiserte Samferdselsdepartementet sin strategi for å ta i bruk PNT-system (posisjon, navigasjon og tid) som Galileo, for å styrke samfunnssikkerheten.
Har du brukt Galileo eller merket noe til at systemet er nede?