Denne høsten får skolebøker som brukes av cirka 50.000 elever i Norge mulighet til å utvides med digitale visualiseringer ved hjelp av augmented reality.
«Wow!» utbryter Sophie spontant. På iPaden foran henne snurrer en jordklode som viser elektrisk lys rundt i verden om natten. Modeller fra læreboken dreies og flyttes rundt på nettbrettet som tredimensjonale figurer.
Hun og og medelevene på Midststuen ungdomsskole i Oslo tester hvordan AR-teknologi kan bidra til å gjøre skolefag litt mer spennende og forståelig sammen med den tradisjonelle læreboken.
Det er det norske teknologiselskapet Ludenso som står bak løsningen som knytter digital visualisering og klassiske lærebøker sammen på en ny måte.
Å koble digitalt innhold og bøker er ikke noe nytt. Men tidligere var en avhengig av nettadresser eller QR-koder i bøkene for at systemet skulle virke. Denne gangen er det kameraet i nettbrettet som automatisk kjenner igjen sidene i læreboken.
Kamera og grafikk
Ved hjelp av det som kalles augmented reality (AR) samarbeider kameraet med den kraftige grafikkmotoren i telefon og nettbrett. For bøker der forlaget har lagt til ekstra innhold dukker 3D-modeller, figurer og video opp foran deg når du leser.
Eirik Wahlstrøm, en av gründerne bak Ludenso, har tidligere erfaring med bruk av tilsvarende teknologi for barn.
– Barn blir nysgjerrige og engasjerte når vi knytter det digitale sammen med det analoge, forteller Wahlstrøm.
Han ønsket å engasjere de eldre skoleelevene på samme måte, og det ble naturlig å starte med læreboken.
– Det er spesielt fint å se hvordan det digitale tilleggsinnholdet treffer både de entusiastiske og de mindre engasjerte elevene.
Så langt deltar Aschehoug forlag med åtte utvalgte bøker, men Wahlstrøm har planer om internasjonal lansering.
Direkte kobling
Øystein Gilje er professor ved institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved universitetet i Oslo. Han har lang erfaring med analyse av forskjellige digitale læremidler og verktøy. Gilje liker at det digitale innholdet knyttes direkte opp mot lærebokens ryddige og lineære oppbygging.
– Jeg har ikke sett akkurat denne løsningen i bruk, men forskning viser at enhetlig form og språk kan være en fordel for læringseffekten, så at tilleggsinnholdet kommer fra samme avsender som boken er positivt.
En av utfordringene han ser er manglende støtte for ulike plattformer. Løsningen støtter Android og iOS, mens mange skoler har andre digitale verktøy.
Varierte læringsopplevelser
Christian Sørbye Larsen er prosjektleder innen skole, informasjonssikkerhet og personvern i kommunesektorens organisasjon (KS). Han har troen på å knytte sammen det analoge og det digitale.
– Elevene får mest ut av varierte læringsopplevelser hvor tekst og bilder visualiseres med modeller, lyd og video.
Han mener datasikkerhet og personvern er den største utfordringen med digitale verktøy. Slike verktøy samler informasjon om elevene, og da er det viktig å vite hvor informasjonen havner.
– Ideelt sett burde elevene eie dataene om seg selv.
Wahlstrøm svarer at Ludenso ikke samler data som kan knyttes til enkeltelever, men kun anonymiserte data om antallet nedlastinger og bruk. Disse dataene blir delt med forlaget.
I klasserommet er elevene fortsatt entusiastiske. Sophie er ikke i tvil.
– Dette skulle jeg gjerne hatt i alle skolebøkene mine. Jeg liker videoene og de tredimensjonale figurene ekstra godt.
På Midtstuen skole prøver de nå systemet for første gang og entusiasmen er tydelig. På spørsmål om elevene tror begeistringen vil vare må de tenke seg litt om. Flere av dem innrømmer at nyhetens interesse har litt å si, men at testen ga mersmak og at de gjerne vil se mer av denne typen levende innhold i direkte kombinasjon med bøkene.
Høstens utrulling vil gi svar på det. Nå får flere og flere elever ta systemet i bruk og da vil det vise seg om denne teknologien har kommet for å bli.