Jurister mener en rettslig analyse om Etterretningstjenestens overvåkningssystem feiltolker to sentrale EU-dommer. Forsvarsdepartementet svarer at de har sitt på det rene.
Mesteparten av Etterretningstjenestens kontroversielle overvåkningssystem skal tre i kraft fra nyttår. Systemet med navn «tilrettelagt innhenting» vil gjøre det mulig for Etterretningstjenesten å lagre og gjøre søk i enorme mengder kommunikasjonsdata.
Stipendiat Bjørn Aslak Juliussen ved UiT er svært kritisk til Forsvarsdepartementets fremferd. Han mener den rettslige analysen som er grunnlag for beslutningen om å tre i kraft systemet feiltolker to sentrale EU-dommer.
EU-domstolen åpner i en av avgjørelsene for at man kan lagre store mengder kommunikasjonsdata, men kun i et begrenset unntakstilfelle, mener Juliussen.
– Regjeringens rettslige analyse feiltolker dette unntaket, sier Juliussen til NRK.
Unntaket går ut på at lagringen av kommunikasjonsdata kun kan forsvares dersom det skjer hos ekomtilbydere som Telenor og Telia, ifølge Juliussen.
Han mener Forsvarsdepartemenet ikke tar hensyn til dette viktige skillet i sin rettslige analyse.
– EU-domstolen mener at når staten selv lagrer informasjonen er risikoen for misbruk større enn når det lagres hos en ekomtilbyder, sier Juliussen.
Clik here to view.
Den andre dommen, Privacy International, tillater heller ikke at Etterretningstjenesten lagrer dataene selv, mener Juliussen.
NRK har vært i kontakt med jusprofessorene Jon Petter Rui ved UiB og Mads Andenæs ved UiO som oppgir at de stiller seg bak Juliussens vurdering. Juliussen har tidligere fremmet kritikken i to kronikker i Rett24.
Forsvarsdepartementet kaller kritikken upresis
– Dette er upresist, svarer statssekretær Tone Skogen (H) i Forsvarsdepartementet, på kritikken om lagring.
Skogen mener EU-domstolens avgjørelser må tolkes ut fra de nasjonale lovene som ble prøvd.
I Privacy International-avgjørelsen var det britiske overvåkningslover som ble prøvd. Denne loven skiller seg betydelig fra den norske, forklarer Skogen.
Skogen henviser også til Den europeiske menneskerettsdomstolens avgjørelse våren 2021 om det svenske systemet for masselagring av kommunikasjonsdata. I Sverige, som Norge, er det Etterretningstjenesten selv som lagrer dataene. EMK fant tre mangler i det svenske lovgrunnlaget, men ingen av dem handlet at tjenesten lagret dataene selv.
Vil lagre nordmenns nettrafikk
Tilrettelagt innhenting er begrenset til å kun lagre digital kommunikasjon som krysser landegrensen, men i dag er det vanlig at det meste av nordmenns nettrafikk gjør nettopp det. Datatilsynet har tidligere beskrevet systemet som «digital masseovervåkning» av norske borgere.
Selv om mesteparten av systemet trer i kraft fra nyttår vil det ta lang tid før det faktisk settes i drift.
Juristene mener at Stortinget bør behandle overvåkningssystemet på nytt.
– Det er høyst tvilsomt om loven, slik den ble vedtatt, er i samsvar med grensene som oppstilles i dommene, sier professor Jon Petter Rui, som henviser til fire domsavsigelser i EU-domstolen og Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD).
Rui var Juliussens veileder på en masteroppgave om tilrettelagt innhenting.
SV og Venstre vil vrake overvåkningssystem
Lovforslaget om tilrettelagt innhenting ble vedtatt av Stortinget i fjor vår. Venstre, Rødt og SV er imot å innføre systemet.
– SV er imot tilrettelagt innhenting. Nå når dommene fra EMD er klare, bør det ikke lenger være noen tvil: Vi bør stoppe implementeringen. Vi må ha en etterretningslov som vektlegger personvern og ytringsfrihet tydeligere, og med gode kontrollmekanismer, sa SV-leder Audun Lysbakken rett før valget til NRK.
– Vi mener at slik loven er vedtatt, kan den ikke implementeres, og har bedt om en ny behandling i Stortinget i lys av dommene fra EMD, sa Lysbakken.
Clik here to view.
Foto: Lise Åserud / NTB
Stortingsrepresentant for Venstre, Solveig Schytz, oppgir at de er imot overvåkningssystemet uavhengig av konklusjonene i den rettslige analysen.
– Selv om denne analysen mener at tilrettelagt innhenting ikke er i strid med folkeretten og menneskerettighetene så er det en dårlig ide, sier Schytz.
Burde hatt uavhengig vurdering
Den rettslige analysen ble utført av en arbeidsgruppe ledet av Forsvarsdepartementet med medlemmer fra tre andre departementer og Etterretningstjenesten. Det er ikke offentlig kjent hvilke personer som deltok i arbeidsgruppen.
Juliussen, Rui og Lysbakken mener at den rettslige analysen burde vært gjort av en uavhengig instans.
Det gjorde man i sin tid for å vurdere om Norge kunne tre i kraft den omstridte lagringsloven, kanskje mer kjent under navnet datalagringsdirektivet (DLD).
– En slik uavhengig analyse sikrer tilliten til prosessen og resultatet bedre enn når analysen foretas internt. I det minste mener jeg at vi burde få vite navnene på dem som har gjort den rettslige analysen, sier Juliussen.
– Praksisen når det gjelder offentliggjøringer har sklidd ut. Vi må vite hvem som står bak, sier UiO-professor Mads Andenæs.
Forsvarsdepartementet er uenig i kritikken om at den rettslige analysen burde vært gjort av en uavhengig arbeidsgruppe.
– Deltagerne i arbeidsgruppen har representert sine respektive departementer, og ikke deltatt i egen kapasitet. Det er ikke vanlig å gå ut med navnet på de departementsansatte i denne typen arbeid, sier Tone Skogen.