Det siste året har et mysterium utspilt seg til sjøs: På uforklarlig vis har krigsskip fra Norge og en rekke andre Nato-land tilsynelatende seilt i russisk farvann.
I sommer var Sjøforsvarets korvetter KNM Gnist og KNM Storm på tokt langs kysten av flere land i Nord-Europa.
Den 14. juni holdt fartøyene solide 43 knop i retning havnebyen Gdynia i Polen, ifølge overvåkningstjenesten Marine Traffic. Like øst ligger den russiske eksklaven Kaliningrad.
Her skjer det noe uventet. I de sene nattetimer den 16. juni seilte korvettene inn i russisk territorium, ifølge Marine Traffic.
I norske og russiske medier blir det overskrifter bare krigskip og fly nærmer seg den andres territorium. Krysses grensen kan det utløse krav om en offentlig unnskyldning.
Derfor er seilasen til KNM Gnist og KNM Storm inn i russisk territorium så merkelig, og skummel. For ifølge Forsvaret, det polske og danske kystverket var skipene aldri i nærheten av Kaliningrad.
Ifølge sjøfartsanalytikeren Bjørn Bergman har over 100 marinefartøy fått sine posisjoner forfalsket det siste året. Bergman jobber for organisasjonene Skytruth og Global Fishing Watch, som overvåker skipstrafikk etter spor av ulovlig fiske, og har utviklet avanserte dataprogrammer som kan identifisere forfalskede seilaser.
Disse «fantomskipene», som teknologimagasinet Wired kaller dem, kan være en del av et forsøk på å spre usikkerhet og kaos i Nordområdene.
Forsvaret peker i et tilfelle på Russland
Hendelsen med de to fartøyene i Østersjøen er ikke den eneste. En etterretningsrapport NRK har fått innsyn i, viser at Forsvaret mener at russiske marinefartøy i september 2020 utgav seg for å være norske og danske fregatter.
Til tross for at fregattene Roald Amundsen og Niels Juel lå til kai i sine respektive havner, viser etterretningsrapporten fra Forsvaret de to fregattene i internasjonalt farvann utenfor Tvedestrand. De manipulerte dataene i rapporten stammer fra overvåkningstjenesten Marine Traffic, og Forsvaret mener Russland står bak manipuleringen.
I mars advarte den svenske Försvarsmakten om at flere av deres fartøy hadde fått sine bevegelser manipulert. Korvetten HMS Gävle kunne på Marine Traffic spores i den svenske skjærgården, mens fartøyet i realiteten var på land under ombygging. Ni andre fartøy fra den svenske marinen kunne spores i en halvsirkel ut fra havnen Karlskrona, uten at de hadde vært der.
Forsvaret: – Skaper utrygghet og kaos
Torill Herland, som er kommunikasjonssjef i Sjøforsvaret, oppgir at de tror russiske myndigheter står bak noen av de manipulerte seilasene.
– Det kan være en øvelse der de trener på sin egen kompetanse innen villedelse, hvor formålet er å skape utrygghet og kaos, sier Herland til NRK.
Herland sier at et annet motiv kan være å støtte opp om det russiske trusselperspektivet, og at dataene kan brukes som et bevis på at Nato har en aggressiv tilnærming i russiske interesseområder.
Ifølge Herland manipulerer ikke Sjøforsvaret bevegelsene til sine egne skip.
NRK har framlagt påstandene for den russiske ambassaden. Ambassaderåd Vladimir Isupov sier de ikke har kjennskap til saken, og gir følgende kommentar i en e-post:
«Omstendighetene som du refererer til er ukjent for Ambassaden. Siden denne problematikken gjelder sjøforsvarssfæren er det hensiktsmessig at denne diskuteres mellom fagetatene i Russland og Norge.»
– Bygger opp om et fiendebilde
Geir Hågen Karlsen er hovedlærer ved stabskolen hos Forsvarets Høyskole, og er ekspert på påvirkningsoperasjoner. Han sier at denne utviklingen er alvorlig:
– Vi har i mange år sett manipulasjon av informasjon, særlig i sosiale medier, men også i pressen. Formålet er å undergrave tillit til vestlige myndigheter og institusjoner. Dette er et nytt skritt videre i den retningen, sier Karlsen til NRK.
Han mener de forfalskede dataene kan brukes til flere formål. I tilfelle konfrontasjoner til havs kan det brukes til å så tvil om hvem som har vært hvor, eller som grunnlag for beskyldninger om krenkelser av territorialfarvann. Slik kan det også bygge opp under et fiendebilde om at Russland er omgitt av aggressive motstandere.
Karlsen mener det er viktig at folk forstår at disse systemene kan manipuleres. Han sier videre at Forsvaret har andre metoder for å verifisere informasjon, som observasjoner fra fly, marinefartøy og andre sensorsystemer.
Forsvaret har ikke sett at disse forfalskede dataene har blitt brukt offentlig av russiske myndigheter. Karlsen mener det kan bety at Russland øver på datamanipulasjon:
– Foreløpig ser det ut som at dette er en øvelse for å se hvordan systemene fungerer og hvordan det spiller ut når man legger det ut på Marine Traffic.
Overvåkningstjeneste ble lurt
Skip sender jevnlig ut meldinger om sin posisjon, retning og fart for å unngå kollisjoner til sjøs. Disse meldingene, som er en del av AIS-systemet, brukes av alle store skip.
AIS-signalene plukkes opp av skip i nærheten, men også av satellitter og kystnære basestasjoner. Med årene har det kommet overvåkningstjenester som plukker opp AIS-meldinger og gjør det mulig å følge med på all skipstrafikk i verden.
Den mest populære av disse tjenestene er Marine Traffic. Tjenesten brukes av forskere, media og entusiaster, og har et mangeårig arkiv av informasjon om den globale skipstrafikken.
De falske AIS-meldingene til de norske korvettene som tilsynelatende seilte i russisk territorium utenfor Kaliningrad, ble plukket opp av over 40 basestasjoner i Marine Traffic-systemet. Det høye antallet observasjoner og at flere av stasjonene tilhørte nasjonale myndigheter, gjorde den falske seilasen langt mer troverdig.
I arbeidet med denne saken fant NRKbeta en svakhet i Marine Traffic sitt system, som gjorde det mulig å utnytte nettopp troverdigheten til etablerte basestasjoner.
Fra hvor som helst i verden kunne man lure Marine Traffic til å tro at en basestasjon hadde observert AIS-meldinger som aldri var sendt. Dette gjorde det mulig å plassere vilkårlige skip hvor som helst i verden.
Marine Traffic varsler tiltak
NRK fant svakheten ved å kryssjekke de offisielle AIS-dataene fra kystverket i Norge, Danmark og Polen med dataene til Marine Traffic. I tre tilfeller kunne vi konstatere at Marine Traffic viste at Nato-krigsskip var i russisk farvann, uten at det stemte overens med observasjonene til de nasjonale kystverkene.
NRK framla denne informasjonen for Bjørn Bergman i Global Fishing Watch. Han tror mange av de manipulerte Nato-seilasene kan stamme fra svakheten i Marine Traffic-systemet. Bergman har tidligere mistenkt at overvåkningstjenestene kan ha blitt lurt, men har ikke klart å finne ut hvordan det ble gjort.
Marine Traffic mottar data fra landbaserte basestasjoner, satellitter og entusiaster som har satt opp sine egne stasjoner. Alle disse datakildene får et unikt identifikasjonsnummer i Marine Traffics system, men Marine Traffic verifiserte ikke at avsenderen faktisk kontrollerte basestasjonen. Slik kunne man utgi seg for å være det polske kystverket og andre troverdige kilder.
For å bekrefte at dette var tilfelle, testet NRK selv at det var mulig å få Marine Traffic til å vise falske AIS-meldinger. Det var mulig å gjøre fra hvor som helst i verden ved å opprette en ny basestasjon i Marine Traffic.
NRK opprettet en slik stasjon, og oppgav at den befant seg utenfor Mogadishu i Somalia. Vi sendte falske AIS-meldinger tilhørende en fiskebåt fra Djibouti inn til vår nyopprettede stasjon utenfor Mogadishu. Sekunder senere dukket fiskebåten opp hos overvåkningstjenesten.
I et annet tilfelle fikk NRK en troverdig kommersiell aktør til å registrere at en fiskebåt befant seg utenfor Kristiansund. Fordi denne aktøren opererer en legitim stasjon, fikk den falske observasjonen av fiskebåten høy troverdighet i Marine Traffics system.
Det eneste NRK trengte for å gjøre dette var å kjenne til aktørens unike identifikasjonsnummer hos Marine Traffic, som ligger åpent tilgjengelig på tjenestens nettsider.
NRK varslet Marine Traffic om sikkerhetshullet og la ved informasjonen om testene. Selskapet har nå innført kontrolltiltak for å hindre uvedkommende i å kunne utgi seg for å være etablerte basestasjoner.
– Vi gjør vårt beste for å sikre kvaliteten på dataene våre, og er alltid interessert i å jobbe sammen med andre organisasjoner innen den maritime sfæren for å identifisere forbedringsområder, sier pressetalsperson Fotini Tseroni i Marine Traffic til NRK.
Det vil fortsatt være mulig å opprette nye stasjoner som sender falsk informasjon, men disse vil ha lavere troverdighet i Marine Traffic-systemet.