Quantcast
Channel: NRKbeta
Viewing all articles
Browse latest Browse all 1578

Ga elbil nytt liv med 2700 kastede batterier

$
0
0

Med nærmest uendelig tilgang på brukte batterier reparerer selskapet Yedlik omtrent 1000 elsykkelbatterier i året. Men noen ganger får de inn litt spesielle oppdrag.

— Batterier er ikke sexy, dette derimot, får folk til å sperre opp øynene!

Vi står på en parkeringsplass på Alnabru utenfor Oslo. Det knaker og knirker når Krystof Heger åpner døren til en liten garasje. Der kommer en veldig grønn og passe gammel elektrisk bil til syne.

Det er en Buddy. De er ikke i produksjon lenger, men batterigjenbrukselskapet Yedlik har fått i oppdrag å pimpe opp denne gamle elbilen.

En grønn Buddi i en liten garasje
Under både seter og panser lurer det modifiserte batterier som gir bilen super-rekkevidde. Bilde: Eirik Solheim / NRKbeta

2700 batterier

De har tatt ut de gamle batteriene og satt inn 2700 avlagte sparkesykkelbatterier. Det har gitt Buddyen en rekkevidde på over 300 kilometer. Det er svimlende mye for en såpass gammel bil.

Yedlik er et lite selskap som ble startet av Greg Marton og Krystof Heger. De lever vanligvis av å reparere elsykkelbatterier. Marton er tydelig på hvorfor det var akkurat dette han ville begynne med:

— Batterier blir viktigere og viktigere, jeg ville være i den bransjen og lære så mye som mulig.

Vi beveger oss fra parkeringsplassen og inn på verkstedet. Der står det en del elsykler, men det tydeligste er alle hyllene med batterier. I hyllen for innkomne sparkesykkelbatterier er de sortert etter gode og dårlige. Langs en annen vegg ligger det store mengder elsykkelbatteripakker fra kunder.

Yedlik måler kapasiteten og sorterer dårlige og gode batteripakker. De får så mange batterier de vil av sparkesykkelselskapet Lime. Foto: Eirik Solheim / NRKbeta

Dyre batterier

Greg Marton, som er utdannet elekroingeniør og en mastergrad i bærekraftig transport, ville se om det var mulig å gjøre el-teknologi mer bærekraftig ved å gjenbruke flere batterier. Det ble for dyrt å jobbe med biler og for lite penger i å reparere småelektronikk. Han kom frem til at elsykler var en perfekt middelvei.

— De er såpass kostbare at folk er villige til å reparere dem. Batteriet er den dyreste delen, derfor lønner det seg å fikse det når det blir dårlig.

Det har også blitt enklere ettersom selskapet har en avtale med sparkesykkelutleieren Lime som gir dem så mange avlagte batterier de har behov for.

Greg Marton (t.v)  og Krystof Heger (t.h) på kontoret. Mellom sykler og batterier.
Greg Marton (t.v) og Krystof Heger (t.h) på kontoret. Foto: Eirik Solheim / NRKbeta

Batteripakker, ladere og kontrollkort i elsykler er ikke standardisert. Dermed blir du avhengig av å gå til leverandøren av den sykkelen du har for å få nytt batteri. Men inne i selve batteripakken er det mest utbredt å bruke de svært vanlige 18650-cellene.

— Vi tar ut de brukbare cellene i batteriene vi får og gjenbruker dem i elsykler, sier Marton.

Boks med flere 18650-celler som er tatt ut av sparkesykler og er klargjort for gjenbruk
18650-celler som er tatt ut av sparkesykler og er klargjort for gjenbruk. Foto: Eirik Solheim / NRKbeta

For et år siden gikk batteriprisene opp med circa 60 prosent. Dermed lønner det seg å gjenbruke celler selv om jobben med å plukke dem ut og sette dem sammen er tidkrevende og manuelt arbeid.

Krystof Heger demonterer batteriene og får ut 18650-cellene. Han bruker hansker, beskyttelsesbriller og knipetang.
Krystof Heger demonterer batteriene og får ut 18650-cellene Foto: Eirik Solheim / NRKbeta

Krystof Heger er fornøyd med økonomien slik prisene er nå.

— Vi reparerer omtrent 1000 batterier i året, da går vi i pluss.

Må bli billigere

Anders Hammer Strømman er professor i industriell økologi ved NTNU. Han er tydelig på at gjenbruk er en av veiene å gå:

— Fra et miljømessig perspektiv er gjenbruk å foretrekke fremfor materialgjenvinning, sier Hammer Strømman.

Det krever nemlig mindre ressurser å gjenbruke et batteri fremfor å kverne det opp og så resirkulere materialene.

Portrett av professor ved NTNU, Anders Hammer Strømman. Foto: NTNU
Professor ved NTNU, Anders Hammer Strømman. Foto: NTNU

— Vi har god råd i Norge, men om resten av verden skal over på elektrisk, må batteriene bli vesentlig billigere.

– Men om de blir mye billigere vil det jo bli mindre lønnsomt å gjenbruke dem?

— Ja, det andre som må på plass er bærekraftig design. Det må settes tydelige krav til produsentene slik at det blir enklere å både reparere og gjenbruke produkter.

Galskap

På veien ut hopper Krystof og Greg inn i den lille grønne bilen. De ler og utbryter nesten i kor at akkurat dette prosjektet har vært mest moro og ikke spesielt fornuftig.

Krystof og Greg i setene i den grønne Buddyen. Foto: Eirik Solheim / NRKbeta
Batterientusiaster i gammel elbil. Foto: Eirik Solheim / NRKbeta

— Haha, det er ingen som vil kjøre denne lille bilen 300 kilometer i ett strekk uansett! Og det har tatt alt for lang tid å bygge den om.

De er likevel enige om at det har vært moro og lærerikt. Dessuten beviser det at de 2700 batteriene som ellers ville vært søppel absolutt kan komme til nytte.

Vil du vite mer om mobilitet, batterier og grønn energi?

Meld deg på det fyldige nyhetsbrevet vårt. Vi kommer aldri til å misbruke adressen din.

> NRKs reporter Martin Jahr har også besøkt Yedlik og laget podcastepisoden «Penger i døde batterier»

> Les mer om 18650-batteriene alle har, men ingen har hørt om

> Slik får du elsykkelbatteriet til å vare


Viewing all articles
Browse latest Browse all 1578


<script src="https://jsc.adskeeper.com/r/s/rssing.com.1596347.js" async> </script>