«Connecting people». Nokias tidligere slagord beskrev både Facebook, YouTube og Instagram lenge før de var påtenkt. Nokia var godt rigget. Men aksjekursen har stupt. Og nå ble de kjøpt opp av Microsoft som siden 2011 har samarbeidet tett med Nokia om deres mobiltelefoner. Som leverandør av operativsystem til den finske telefonprodusentens håndsett.
At du blir kjøpt av et annet selskap kan bety at du driver med noe som er så ekstremt lovende at de større selskapene i bransjen blar opp store summer bare for å sikre seg det geniale du holder på med. For eksempel når Facebook kjøper Instagram eller Google kjøper YouTube.
Men det er ikke helt den følelsen vi sitter med når et stort IT-selskap som sliter med å finne retning og rolle i mobilverden kjøper et stort mobilselskap som… sliter med å finne retning og rolle i mobilverden.
Den slemme beskrivelsen blir at to tapere ikke pleier å bli en vinner. Selv om minus og minus blir pluss i matematikkens verden.
Hvor kommer Nokia fra?
De kommer fra papirproduksjon. Og kjøpte etter hvert også andre selskaper. Som drev med for eksempel bildekk og kalosjer. Men fabrikker krevde strøm og etter hvert begynte Nokia å ta kontroll over strømkildene og begynte dermed å bevege seg inn på produksjon av kabler og annet utstyr. Elektrodivisjonen beveget seg videre mot analyseutstyr og nettverksutstyr og involverte seg i utviklingen av GSM-systemet. Grunnlaget for det mobilsystemet vi bruker i dag.
Clik here to view.
Derfra var ikke veien så lang til å begynne å lage mobiltelefoner. Og det gjorde de bra. De laget gode telefoner med et solid operativsystem. Og ledet an som verdens største leverandør. Opp gjennom tidene har jeg hatt flere Nokiatelefoner. De to jeg husker best er Nokia 9110, min første smarttelefon. Og Nokia N95. Sistnevnte var så bra at jeg begynte å lure på hva mer jeg trengte av en telefon. Den hadde to kamera, det ene med 5 megapixel og autofokus, den hadde GPS, 3G, WiFi og aksellerometer. Spesifikasjonene står ikke langt tilbake for selv dagens hypermoderne og smarte telefoner.
Nokia var innovative og hadde suksess.
Hva skjedde?
Apple kom med iPhone i 2007. Noen måneder etter Nokia N95. iPhone hadde latterlige tekniske spesifikasjoner. På linje med en telefon Nokia ville syslet med på slutten av 90-tallet. 2 megaixel kamera uten autofokus, intet foroverpekende kamera, ingen GPS, ingen 3G, ingen MMS. Men iPhone hadde et brukergrensesnitt som var totalt revolusjonerende og annerledes.
Clik here to view.
Noe av det viktigste iPhone gjorde var å la det bli mulig å surfe på nettet fra en liten skjerm. Noe som var fysisk mulig med mange andre telefoner på det tidspunktet. Men navigeringen med taster og en liten knotete styrespak var like latterlig som de tekniske spesifikasjonene til iPhone på det tidspunktet.
Men intet tydet på at Nokia skulle vakle med det første. Ikke på grunn av en dyr konkurrerende telefon med ynkelige spesifikasjoner og et litt fancy brukergrensesnitt.
Vendepunktet kom med Apples App Store i kombinasjon med Googles Android-operativsystem. Da ble det krig på to fronter for Nokia. App Store og noen vesentlig kraftigere telefoner fra Apple gjorde den plattformen mer attraktiv. Når så utviklerne kastet seg over App Store, laget spennende programvare og faktisk tjente penger, begynte ting virkelig å rulle. Telefonene ble så mye mer enn tale og SMS. Og med en solid portefølje av apper du blir vant til, blir det så mye vanskeligere å bytte til en annen plattform.
Android klarte akkurat å henge med. Og fra den verden finnes det nå opptil flere verdige konkurrenter til iPhone. Både hva spesifikasjon, brukervennlighet og utvalg apper angår.
Nokia tikket og gikk. Og var verdens største leverandør av mobiltelefoner frem til 2012. De bygget opp Ovi Store som et svar på Apples App Store, og fikk etter hvert et knippe apper til sine telefoner som på den tiden var basert på operativsystemet Symbian. Men de klarte aldri å ta Symbian over i berøringsskjermens verden på en perfekt måte. Salgene dalte i takt med at Android og Apple økte.
I 2011 lekket et Nokia-dokument til pressen. Daværende Nokia-sjef Stephen Elop hadde skrevet et brutalt ærlig dokument til sine ansatte der han beskrev Nokias mobildivisjon som et selskap som stod på en brennende plattform. Noe måtte gjøres. Dette dokumentet har både blitt geniforklart og utskjelt. Noen kaller det til og med «verdens dyreste dokument». Stephen Elop fikk Nokia til å droppe Symbian og satse på Microsofts mobiloperativsystem Windows Phone.
Clik here to view.
Men aksjekursen fortsatte å dale som en sten og nå kjøpte altså Microsoft hele mobildivisjonen. For en brøkdel av hva den var verd for bare noen år siden.
Hvorfor?
Kontroll!
Microsoft kjøper Nokia for å få kontroll på en greie som de er usedvanlig avhengig av for å lykkes med sin satsing innen mobilteknologi. På samme måten som Nokia kom seg inn i strøm- og elektrobransjen fordi de ville ha kontroll på noe så viktig som strømtilførselen til fabrikkene sine tar nå Mikrosoft kontroll over produksjonen av håndsettene som trengs for å bære deres eget operativsystem frem til folket.
De vil ikke at Nokia skal bli kjøpt av en eller annen kinesisk eller koreansk bedrift for så å oppleve at de ikke lenger kan bestemme at det er Windows Phone som skal inn i håndsettene fra den tidligere finske leverandøren av populære mobiltelefoner.
Dessuten krever vi som brukere mer av mobiltelefonene våre enn av maskinene vi har hjemme på skrivebordet. Mobiltelefonen må virke vesentlig mer strømlinjeformet og stabilt. Og for å få det til bør du ha detaljert kontroll på både maskinvare og programvare.
Hva nå?
De siste Lumia-telefonene er imponerende hva tekniske spesifikasjoner angår. Og Windows Phone begynner å ligne på noe. Med en del grensesnittløsninger som jeg liker veldig godt. Men telefonen er ikke lenger bare en spesifikasjon og et operativsystem. Den er mye mer. Masse applikasjoner og dingser som den snakker med. Når jeg ikke kan få de applikasjonene jeg bruker hver dag på plattformen de tilbyr meg blir det vanskelig å bytte.
Og jeg vet at i årevis vil alle nye kule dingser og apper komme til iPhone og Android først. Og så lenge etterpå eller aldri komme til Windows Phone. Media vil dekke iPhone og Android. Informasjonen jeg finner på nettet vil handle om iPhone og Android. Slikt er kjipt. Jeg vet det. Jeg brukte Apple Macintosh på midten av nittitallet. Da alt dreide seg om Windows. Jeg satt der med Photoshop og et par programmer til. Mens alt som var av kule spill, programmer og maskinvareutvidelser kom til windows.
Så da Apple surret seg bort med noen horribelt ustabile versjoner av operativsystemet sitt byttet jeg til Windows og ble med på leken. Og så etter ti år med windows byttet jeg tilbake til Macintosh. Jeg var lei av å måtte reinstallere windows en gang i kvartalet for å få det til å gå rundt.
Og hva har det med mobiltelefoner å gjøre? Jo, jeg kunne bytte fra Windows til Macintosh fordi internett og nettleseren var blitt så kraftig. Jeg var ikke så avhengig av programvare lenger. Og vi må bevege oss i den retning igjen på mobiltelefonene om det skal bli enkelt for folk å bytte plattform.
Det hjelper ikke med hundrevis av megapixel i kamera og en litt mer dynamisk åpningsskjerm med fliser. Jeg takker ikke nei til de viktigste appene mine for denslags.
Men om vi slik vi har gjort på stasjonære maskiner og laptoper kan flytte oss mer over på nettet også med mobiltelefonene. La de åpne mer for lokal lagring og tilgang til maskinvare i nettleseren så kan vi bli litt mer plattformuavhengige der også.
Og da kan store masser flytte seg fra i-dingser til androiddingser til windowsdingser og tilbake.
Eventuelt at de to nølende og søkende selskapene Microsoft og Nokia bare klinker til og gir oss en telefon med en ukes batterilevetid, reflektiv fargeskjerm, kamera med fullframebrikke, mobilmottak med ti ganger mer sensitiv antenne enn dagens telefoner og høyttalere som spiller som om det var et fullblods stereoanlegg?
Clik here to view.
Neppe. Stephen Elop har ikke akkurat imponert som Nokiasjef. Onde tunger kaller ham Stephen Eflop. Og Microsoft har ikke akkurat overbevist med verken sine personlige digitale assistenter (PDA) på nittitallet, med Pocket PC, med musikkspilleren Zune eller med nettbrettet Windows Surface RT. Når så nyheten om at sjefsdesigner Marko Ahtisaari slutter i Nokia i november dukker opp kan man jo spekulere i at flere sentrale personer ikke nødvendigvis vil bli med på lasset når Nokia kjører styringen over til Redmond. Ikke umiddelbart lovende. Men jeg håper de lykkes. For oss forbrukere er konkurranse bra!
Hva tror dere? Vinn-vinn eller tap-tap? Noe midt mellom? Hva forventer du av fremtidens mobiltelefon?
Clik here to view.
Clik here to view.
Clik here to view.
Clik here to view.
Clik here to view.