Du skulle tro at Caroline Berg Eriksen var den første i verden til å lage en flau juksekommentar eller fem.
Realiteten er at å gi seg ut for å være noen andre på nett for å forsvare seg selv/kona/hunden/jobben/saka er så vanlig at fenomenet har en egen Wikipediaartikkel:
Sockpuppet, eller hånddukke, om du vil.
De fleste med litt nettdebatt-erfaring har opplevd at folk lager falske brukere for å styre debatten: Når nabolagsrestauranten din har én omtale på Tripadvisor der noen uten profilbilde sier ”Best food in world must visit”, kan du være ganske sikker på at det er daglig leder som har skrevet den.
Også eliten jukser
Det er dog ikke bare kjendisbloggere og småbedrifter som har latt seg fristet til å lage digitale hånddukker.
Noen av de mest kjente tilfellene er fra journalister og kulturskribenter som visste bedre.
I 2006 ble Pullitzer-vinnende Michael A. Hiltzik suspendert fra bloggen sin for LA Times. Han hadde vært musikk-kritiker siden midten av 70-tallet, men hadde nok ikke forstått nøyaktig hvor sinte fansen ble når han slaktet favorittartistene deres før han så dem i kommentarfeltet.
Han lagde seg en falsk bruker og forsvarte seg i tredjeperson. Lee Sigel, kjent fra ekstremt borgerlige tidsskrifter som New York Review of Books, lagde seg også et pseudonym han brukte til å promotere seg selv i kommentarfeltene.
Hva som gikk gjennom hodet hans da han skrev den anonyme kommentaren ”Siegel is brave, brilliant and wittier than John Stewart will ever be” vites ikke, men en ting var sikkert:
Han var overbevist om at han ikke kom til å bli oppdaget.
Ikke spesielt for rosabloggerne
Jeg tror det kan være en fordel i disse Fotballfrue-dager å huske på at det ikke er en spesielt blond og rosabloggende ting å jukse i kommentarfeltet.
Det er mange høyt utdannede og medie-savvy folk som har gjort det samme før henne.
Cecilie Asker skriver i Aftenposten at Fru Berg Eriksen ikke driver en ” harmløs, rosa hobbyblogg”. Hun er en stor medieaktør som tilfeldigvis har samme navn på firmaet som i folkeregisteret.
Det er jeg enig i.
Jeg er imidlertid uenig i Askers implisitte premiss: Nemlig at Fotballfruas kommentarfelt-triksing er typisk uprofesjonell blogging og noe hun må legge av seg nå som hun har blitt en stor medieaktør. Hånddukke-eksemplene viser nettopp at det som regel er store aktører som føler et behov for å skrive juksekommentarer. Det er en elendig strategi, men det er sjelden en du trenger som en harmløs, rosa hobbyblogger. Da får du ikke 200 kommentarer per innlegg, og du kan ikke få merkevaren din skadet av at folk kritiserer deg.
Du lager en digital hånddukke fordi du har noe å tape. Stressede småbloggere sletter bare de kritiske kommentarene – eller kanskje hele innlegget de fikk kritikk for overhodet.
Hånddukke-kommentarene til Herr og Fru Berg Eriksen dukker nettopp opp i debattsituasjoner der merkevaren til Fotballfrue har vært truet: Når noen lurer på om rumpebildet er falskt, kommer det en hånddukke-PT og sier at rumpa er ekte vare.
Når noen mener at Carolines kombinasjon av lavkarbo og kondistrening ikke er ideelt for helsa, kommer liksom-legen i kommentarfeltet og forsvarer henne.
Dette er ikke svar på netthets: Det er strategisk kommunikasjon for å forsvare kjernen i merkevaren: Fin kropp og sunt kosthold.
På samme måte laget ikke Hiltzik og Sigel falske brukere for å skrike tilbake til folk som skrek til dem: De gjorde det for å late som om flere var enige i deres kunst og kultursyn, altså deres merkevare.
Kommentarfeltfloken
Dette er ikke en liten blogger som har glemt at hun er en stor medieinstitusjon. Det er en medieaktør som bruker skitne triks medieaktører har brukt på nett i over femten år.
Og det peker på et større problem alle nettmedier har: Vi har ikke løst floken ”kommentarfelt” på en god måte.
Da jeg rundet 100 + kommentarer på hvert blogginnlegg på min gamle blogg, Virrvarr.net, mistet jeg oversikten. Jeg rakk knapt å lese alt som kom inn, langt mindre svare ordentlig på det, selv da jeg hadde blogging som fulltidsjobb.
Jeg er egentlig ganske imponert over at Caroline Berg Eriksen hadde så tett oppfølging med kommentarfeltet at de kom på å lage en hånddukke eller fem. Det handlet blant annet om at vi har ti ganger så gode verktøy for å publisere på nett som for å diskutere på nett.
WordPress er ikke bygget for å håndtere, moderere og kuratere et så stort antall kommentarer på en sofistiskert måte, og programvaren til steder som blogg.no er enda verre. Vi snakker mye om nettdebatt og netthets som om det var to sider av samme sak, men reell netthets er ikke særlig vanskelig å hanskes med. Du får en kommentar der noen kaller deg en stygg hore.
Du sletter kommentaren og blokkerer brukeren, ferdig med den saken.
Men hvordan håndterer du en trådet diskusjon med høyt tempo og mange deltakere?
Dagbladets forsøk på å aktivt moderere og redigere kommentarfeltet sitt er under et år gammelt. NRK Ytring er foregangsinstitusjon for god kommentarfeltdrift, men de er unntaket i mediebildet.
Min erfaring med Disqus er at det ikke er noe idealverktøy for å håndtere store debatter, det heller. Vi trenger CMSer som tar hensyn til at noen sider skal ha masse, masse debatt og at den debatten skal administreres, ikke bare skje.
Ellers er hånddukker et logisk verktøy for noen som er mer opptatt av å beskytte merkevaren sin enn å tenke på nettdebattens vilkår i Norge.
Reality-serie i bloggformat
For Caroline Berg Eriksen er ikke opptatt av å ha en god debatt. Hun er her for å selge et produkt, og det er hun skikkelig god til.
Om det betyr at hun må klippe av seg ryggen eller late som hun er lege i kommentarfeltet for å gjøre det, så kommer hun til å gjøre det.
Det er ikke tabber.
Det er strategiske virkemidler.
Hun er ikke den første som lager en digital hånddukke, og hun blir ikke den siste som gjør det. Hun er i godt, ultra-kultivert selskap. Forskjellen på henne og Pullitzerpris-vinneren er at merkevaren hennes tar mindre skade av avsløringen:
Frua driver en reality-serie i bloggformat, ikke med journalistikk. Vi vet egentlig at det er litt jug, vi bare liker å late som om vi er skuffa.