NRKs makt er for stor

NRK er allerede altfor populær. Jeg skal gi to argumenter for hvorfor.

NRK er Norges viktigste og beste mediehus. NRK har fire TV-kanaler, 13 radiokanaler, 13 distriktskontorer og 56 lokalavdelinger. NRK lager noe for hver eneste smak som finnes i Norge.

Og alt, absolutt alt NRK lager, er tilgjengelig på internett hele tiden. Noe for alle. Alltid. het forrige stortingsmelding om NRK. NRK er i mål.

«Hvor populær er for populær? Hvor bred skal NRK være?» Når man blir spurt om å skrive et svar på de spørsmålene, har man to alternativer.

NRK er mest populær

Det første alternativet er å si at NRK ikke kan bli for populær. NRK er allerede nesten så populær som det er mulig å bli. Ifølge NRKs Profilundersøkelse 2015 mener 91 prosent av oss at NRK oppfyller allmennkringkastermandatet meget eller ganske godt.

Skal vi tro undersøkelsen, er NRKs radio, TV og nettilbud best på alt. Folk har blant annet svart på hvilken av NRK1 og TV 2 som er best på en lang rekke ting. NRK1 slår TV 2. På alt. På hvert eneste store, sære eller populære kriterium.

Best debatter? NRK1. Best underholdning? NRK1. Best sportssendinger? NRK1. Nei, vent! Her er én: Hvem har best utenlandske serier? 18 prosent svarer NRK1. 19 prosent svarer TV 2.

NRKs eneste problem (satt på spissen) er VG.no. Men det er håp. I 2011 mente bare ni prosent at NRK.no var best på nyheter, mens 30 prosent svarte VG.no. I 2015 har NRK.no hoppet til 16 prosent, mens VG.no har sunket til 27 prosent.

NRK vokser, de andre kutter

Det andre alternativet er å si at NRK er altfor populær. Sier man det, får man alle andre enn NRKs konkurrenter mot seg. Konkurrentene er riktignok store og sterke, de er VG, Dagbladet, Aftenposten, TV 2 og mange andre mediehus, og de skrev nylig rapporten Hva nå, NRK?.

De skriver at NRK har blitt mye større de siste årene og nå har mer enn 5 milliarder i lisensinntekter, noe som er mye, mye mer enn pressestøtten forøvrig. NRK vokser også mye raskere enn andre europeiske kringkastere.

I 2008 jobbet det 1650 journalister i NRK og 4168 i de andre avisene i Norge. Seks år senere, i fjor, hadde NRK ansatt omtrent 200 flere, mens de andre hadde kuttet 400.

Konkurransen er et problem, skriver de andre mediene i Hva nå, NRK?. De mener at spørsmålet er «om NRKs ekstremt sterke markedsposisjon og omfattende lisensfinansierte tilbud på tvers av medieplattformer, er en trussel mot mediemangfoldet i Norge».

Det er ikke helt lett å forstå. Gjør det noe at NRK blir stadig større, og de andre stadig mindre, når publikum uansett mener at NRK er best på absolutt alt?

Når én får for mye makt

Jeg skal gi to argumenter for hvorfor NRKs størrelse og popularitet er et problem. Først: Mediemarkedet er kultur. I kulturen for øvrig er de fleste enige om at det er bra med flere livskraftige institusjoner, og dumt hvis en vokser seg for stor.

Vi har noen store forlag, med Cappelen Damm, Aschehoug og Gyldendal i spissen. Alle forlagene er private. Hvis vi vi i stedet hadde et stort statlig forlag og mange mindre, private forlag, ville de fleste være enige i at det store ikke burde bli for stort.

Forlag har makt. De har makt til å slippe en stemme og et budskap inn i offentligheten, eller til å stenge folk ute. Makten handler om ytringsfrihet og meningsmangfold. Mediene har også makt. NRK velger hvilke saker som skal få komme på Dagsrevyen, og hvem som skal få delta på mange av landets viktigste debattarenaer.

De norske forlagene er redde for Amazon og Kindle. Hva skjer når gigantkonsernet ruller inn i Norge? Amazon er ikke NRK. Men bekymringen forlagene kjenner på i møte med Amazon, har mye til felles med bekymringen de andre mediene kjenner på i møte med NRK.

I 1999 mente Ytringsfrihetskommisjonen at eierkonsentrasjon i mediebransjen kan true «mangfoldet og uavhengigheten». Da var det snakk om private medier. Men et stort NRK kan også true mangfoldet, og her er én faktor særlig interessant: NRKs øverste sjef er kulturministeren. Stortinget vedtar NRK-plakaten.

Andre medier må nok skule mer til lommeboken og levere avkastning til eierne, men NRK må levere på politiske verdier som mangfold, inkludering og likestilling. Det er kanskje greit, men da er det desto viktigere å ha andre, sterke medier uten slike bindinger.

Når Sven Egil Omdal, medieveteran og kommentator i Stavanger Aftenblad, mener at NRK må rykke inn der de private mediene trekker seg tilbake, så legger han lite vekt på maktspredning.

Gi det de andre ikke gir

Det andre argumentet er mer praktisk. Før var diskusjonen lettere: NRK var på TV og radio, mens de andre var på avis. NRK gjorde noe de andre ikke gjorde.

I dag finnes det et utall av norske og utenlandske TV-kanaler, radiokanaler og nettsider. Strømming utvider tilbudet. Netflix snur opp ned på virkeligheten.

Det gamle prinsippet står seg likevel: NRK skal gi oss det de andre ikke gir oss. Og det er mye. De andre gir oss for lite norske dramaproduksjoner, dokumentarfilmer, grundig TV- og radiojournalistikk, solide debattprogrammer og dyptpløyende kulturprogrammer, og de lager for lite til barn. Det må NRK gjøre, og det må NRK være best på.

Da kan det andre nedprioriteres. NRK bør ikke bruke mye ressurser på å slå TV 2 på filmer, underholdning, sportssendinger og utenlandske serier. NRK.no bør ikke prøve å lage en bedre nettavis enn VG.no, særlig ikke når vi i tillegg har Aftenposten.no, Dagbladet.no og mange flere.

Best på det viktigste

NRK bør ikke være størst på alt. Det tross alt statlige mediekonsernet kan ikke vokse og vokse mens de andre må kutte, det kan ikke rykke inn på alle områder hvor de private ikke er, eller hvor de private har trukket seg tilbake fra. Det ville true det norske mediemangfoldet.

NRK bør heller ikke være mest populær, men levere høy kvalitet. Den forrige stortingsmeldingen het «Noe for alle. Alltid». Statsråd Thorild Widvey har varslet en ny i år. Den bør hete «Best på det viktigste». Gjerne alltid.