Heimevernet, avd. Marienlyst

Noe for noen, av og til. Slik formulerer deler av høyresiden NRKs framtidige ambisjon. Da kan de ikke samtidig klage over den norske kulturens allmenne forfall.

Norges nest bredeste oppdrag

Stortinget har lagt en enorm bør på kringkastingssjefens skuldre: Han skal fremme den offentlige samtalen og sørge for at befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å delta i de demokratiske prosessene. Bortsett fra regjeringen selv, har ingen norsk institusjon et bredere oppdrag enn NRK.

Bedre blir det ikke av kravet om at NRK også skal avdekke kritikkverdige forhold og beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep.

Ja, og så var det dette med å reflektere det geografiske mangfoldet, styrke norsk og samisk språk, skape arenaer for debatt og informasjon om det flerkulturelle samfunnet, og formidle og produsere norsk drama, film og musikk.

Verdiene våre

Det står faktisk i NRK-plakaten, det dokument hvor samfunnet har formulert hva vi vil ha igjen for lisensen, at NRK skal «formidle kulturarven i Norge», et oppdrag P4 og Nettavisen tar lett på. Det samme gjelder den religiøse arven, den er også en del av NRKs ansvar. Vi skal vite hvor våre verdier kommer fra.

Dessuten skal lisenskronene brukes til å sikre barns ytringsfrihet, øke kunnskapen om internasjonale forhold og produsere nyhetssendinger som speiler det nasjonale mangfoldet. Når så du sist en nyhetssending på TV Norge?

Mer enn underlig

NRK er, kort sagt, nasjonens fremste kulturbærer og demokratiske arena. Det virker derfor mer enn underlig at det er de konservative som sterkest krever at bærebjelken skal være så spinkel som mulig, og at arenaen skal gjøres trangere. Det er de samme krefter som krever at vi skal tilpasse arbeidsliv og skattenivå til en globalisert virkelighet som vil begrense den nyhetsformidlingen som rommer den fyldigste utenriksdekningen. Uten nrk.no er Aftenposten alene om å ha en nettutgave beriket av utenrikskorrespondenter. Schibsteds kamp mot NRKs digitale tjenester er en søknad om å få monopol.

Begrensningsiveren

For tiden hogges det fra flere sider mot NRKs røtter. Ingen har foreløpig gått så langt som Jyllands-Posten, som i en lederartikkel like før påske foreslo å «lukke og slukke» hele Danmarks Radio, men kravene om at NRK skal begrense seg, blir stadig sterkere. Kritikerne vil ha mindre egenproduksjon av drama, selv om de alternative produsentene er internasjonale giganter, nettvirksomheten må begrenses til programinformasjon og distribusjon av radio- og tv, samarbeidsprosjekt som Yr.no må forbys, sport og underholdning bør overlates til de kommersielle, og det er ingen mening i at NRK lager så mange DAB-kanaler (bortsett fra slike som få hører på).

På tide å etablere et Heimevern

Det norske Heimevernet ble etablert i 1946, basert på erfaringene om alt som gikk tapt fordi vi var så dårlige til å forsvare oss. Det er på tide å etablere et skikkelig heimevern for det fenomen som på norsk kalles allmennkringkasting, men som på engelsk omtales med et langt bedre begrep: Public Service Broadcasting. Ingenting tyder på at den norske offentligheten trenger dårligere demokratiske og kulturelle tjenester enn før.

Ingen grenser for NRK?

Finnes det da ingen grenser for hvor langt den offentlig finansierte kringkasteren kan bre seg i et marked der også de kommersielle aktørene gjerne vil overleve? Det gjør det. Begrensningen er bygget inn i NRK-plakaten, med en formulering som kunne vært hentet fra Paulus første brev til korinterne. Mens Paulus skriver: «Jeg har lov til alt, men ikke alt tjener til det gode», har departementet gitt NRK følgende formaning: «NRK skal kunne formidle samme type tilbud som også tilbys av kommersielle aktører, men bør etterstrebe å tilføye sitt tilbud et element av økt samfunnsverdi i forhold til det kommersielle tilbudet.»

Hvis samtlige NRK-sjefer brukte denne fromme forutsetningen, formulert i plakatens 4c, som det siste og avgjørende sjekkpunkt for ethvert nytt programkonsept, ville det bli lettere å forsvare institusjonens unike posisjon og misunnelsesverdige finansieringsform. NRKs oppgave er å løfte alle sjangre.

Bredde uten dybde har liten verdi

I stedet for å lage «Anno» som en dårlig kopi av «Farmen», burde NRK følt seg tvunget til å tilføre realitysjangeren en «økt samfunnsverdi», hvordan nå det skulle gjøres. I stedet for å tilpasse sportssendingene til sponsorenes og idrettens ønsker, bør NRK lære av fotballmagasinet Josimar hvordan entusiasme for sporten ikke trenger å stenge for de kritiske blikkene for dens skyggesider.

Vi trenger ikke NRK til å lage spillelister så lenge vi har Wimp og Spotify. Men vi trenger NRK til å produsere «Bluesasylet» til Knut Reiersrud og Knut Borge og «Jungeltelegrafen» til Arne Berg og Sigbjørn Nedland. De mange kanalene og de lange flatene er åpenbart en trussel mot kvaliteten. NRKs frihet til å være bred er lite verdt uten et samtidig mot til å være dyp.

Reservat reduserer verdien

Men alt kulturvern, all demokratibygging, all debatt og forsvar av norsk språk og geografisk mangfold, vil gradvis bli mindre verdt hvis NRK gjerdes inne i et teknologisk reservat. Forslaget om å nekte NRK å utvikle nyheter og andre tjenester på nett, vil medføre at allmennkringkasteren, i likhet med andre som har fått tildelt reservater, gradvis desimeres og degenerer.

Stenges NRK ute fra nettet, vil institusjonens vern om kultur, språk, demokrati, geografisk mangfold og barns opplysning før eller siden ende som NRK Gull: Hyggelig, men uviktig nostalgi.