Akkurat nå tar faktisk norske politikere stilling til et forslag om overvåkning av all norsk nett-trafikk. Det ble foreslått av Olav Lysne og hans utvalg i september.
Både Lysne og utvalgsmedlem Eva Jarbekk har sagt at de ønsket en god debatt etter de leverte rapporten i september. –Men da vi leverte rapporten ble det helt stille, har Lysne sagt.
For å ivareta demokratiet foreslår utvalget en egen domstol og tilsyn. Tilsynet «vil trolig kreve kontinuerlig tilstedeværelse i etteretnings-tjenestens lokaler«.
E-tjenesten vil få mulighet til å samle så mye informasjon om oss, at utvalget mener dataene må destrueres før de eventuelt havner i feil hender:
En særskilt problemstilling er knyttet til en potensiell fremtidig ikke-demokratisk maktovertakelse. Det bør utvikles mekanismer og rutiner for både sletting av all informasjon lagret i DGF, og for ødeleggelse av DGF-utstyret
Lysne selv sier han tvilte seg fram til å si ja til forslaget, og at han skal være den første til å innrømme at det ikke er en god løsning – om noen har et bedre forslag.
I Sverige ble en lignende lov vedtatt med knapt flertall, tross sterke protester i 2008. Försvarets radioanstalt (FRA) fikk dermed tilgang til all kommunikasjon fra internettkabler som passerer Sverige.
I en fersk og lesverdig artikkel fra anerkjente New York Review of Books, trekkes Sverige fram som den nærmeste partneren til NSA – USAs etat for signaletterretning og kryptering.
Internett-kablene som går ut av Norge over land går alle gjennom Sverige. Dermed har de god oversikt over hva vi gjør på nettet. Under vann går kablene fra Norge til Storbritannia og Danmark – begge samarbeider med NSA om overvåkning.
Det brede spillerommet FRA har fått, har gjort Sverige til en mer pålitelig partner innen overvåkning for USA enn selv Storbritannia, skriver Hugh Eakin.
Sverige er forkjemper for tilgang til et fritt internett, som blant annet kan hjelpe mennesker i utviklingsland samt formidle brudd på menneskerettighetene. Men ser du bort fra folks tilgang til internett, er det svært lite som skiller de to.
Selv om Sverige er et liberalt demokrati og Kina er en autoritær ettpartistat, har begge landene avanserte overvåkningssystemer for nettet, og anerkjente nylig for første gang at de har kraftige digitale våpen som kan brukes i krigføring
Snowden sier den muliggjør «den mest ekstreme overvåkning i vestlige demokratiers historie».
The UK has just legalized the most extreme surveillance in the history of western democracy. It goes farther than many autocracies. https://t.co/yvmv8CoHrj
Myndighetene får også langt friere tøyler. GCHQ, etaten for signaletteretning, kan nå med lovlige midler hacke alle mobiltelefoner og datamaskiner i en stor by – så lenge den ligger i utlandet og gjøres for å «beskytte rikets sikkerhet».
Når vi er på nettet legger vi igjen digitale spor over alt. Vi vet at NSA samler inn, søker og arkiverer all denne informasjonen. Det kan være at det er mer effektivt enn selv Stasis 140.000 agenter.
Men det er neppe beroligende på de som er bekymret for et «Digitalt grenseforsvar» i Norge – blant annet NRK:
NRK mener imidlertid at det konkrete forslaget til overvåkingssystem ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til menneskerettighetene personvern og ytringsfrihet […] Særlig gjelder dette i forhold til kildevernet – som er en del av ytringsfriheten.
De anbefaler derfor at Forsvarsdepartementet «vurderer ytterligere informasjonstiltak for å unngå misforståelser i det offentlige rom om hva DGF egentlig innebærer[…]».
Forskningsinstituttet SINTEF skriver at selv begrep som «grensekontroll» er lite treffende og at digitalt grenseforsvar ikke er veien å gå:
I realiteten må norske borgere og bedrifter legge til grunn at all bruk av nettbaserte tjenester kan bli overvåket gjennom DGF. Derfor mener vi at begrepet «grensekontroll» er lite treffende
Uenighetene om begrepsbruk kan ses i sammenheng med at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) helt siden 2000 har driftet et digitalt grenseforsvar («Varslingssystem for digital infrastruktur»), bestående av brannmurer hos en rekke private og statlige virksomheter med digital infrastruktur av såkalt «nasjonal viktighet». Deriblant NRK.
Advokat Jon Wessel-Aas skriver her på NRKbeta at innføringen vil være ulovlig – akkurat som Datalagringsdirektivet (DLD) som ble godkjent i Stortinget, men stoppet i en EU-domstol.
Daværende stortingsrepresentant og senere justisminister, Anders Anundsen fra Frp, sa følgende fra Stortingets talerstol samme kveld som DLD ble vedtatt:
Frihet fra overvåking er en grunnleggende verdi i enhver rettsstat. Stortinget vedtar i dag et klart brudd med norske frihetsprinsipper, og kanskje er bruddet også så alvorlig at det rokker ved selve fundamentet i Grunnloven.
Anders Anundsen 4. april 2011
Flertallet av partiene på Stortinget stemte mot Datalagringsdirektivet. Bortsett fra alle Arbeiderpartiets representanter – og de fleste fra Høyre – som stemte for og sikret flertall for å innføre DLD.
Universitetslektor Gisle Hannemyr ved Universitetet i Oslo kaller de nye engelske lovene «grenseløs overvåkning» og sier de er verre enn EUs datalagringsdirektiv som altså EU-domstolen slo fast var ugyldig.
Når det kommer til lagring av metadata og tilgang for blant annet politiet og etterretning er denne overvåkningen helt grenseløs. Jeg mener det er ytterst bekymringsfullt. Denne typen grenseløshet uthuler demokratiets funksjoner.
Gisle Hannemyr til Dagbladet
Forsvarsdepartementet sier til NRKbeta at de nå skal gå igjennom høringssvarene:
Høringsrunden er akkurat avsluttet, og den politiske behandlingen av saken er i gang – uten at saken er ferdigbehandlet.
Lars Gjemble i Forsvarsdepartementet til NRKbeta
NRKbeta oppdaterer deg når det skjer noe nytt i saken.