Du har sikkert vært vitne til følgende situasjon på TV og radio:
Noen intervjues … og så svarer de på noe helt annet enn spørsmålet.
Gjerne flere ganger på rad.
Men de kommer helskinnet fra det.
Hvordan i alle dager gjør de det?
Vel, i et intervju er selvsagt ikke journalisten den eneste rundt bordet som vet hvordan ting virker. Om det å opptre i media er en viktig del av hverdagen din, er det ikke unaturlig at du lærer deg hvordan media fungerer.
Ekstremversjonen er vel det CNN-anker Jake Tapper nevnte under årets SXSW-konferanse. Han henviste til noe den britiske politikeren Boris Johnson har beskrevet som å legge en død katt på bordet:
Du er i ferd med å tape en diskusjon. Faktaene er ikke på din side, og jo mer folk fokuserer på sakens realiteter, jo dårligere står du. Det smarteste du gjør da, er å «legge en død katt på bordet».
Folk vil selvfølgelig bli støtt, skremt, opprørte. Men det er ikke viktig. Hovedpoenget er at alle plutselig er mye mer opptatt av at det er en død katt på spisebordet enn av temaet du vil styre unna.
Tapper mente Donald Trump er en mester i å legge døde katter på bordet.
Men det er en rekke andre ting man kan gjøre som er litt mindre spektakulære, men som likevel fungerer på sitt vis.
Se for eksempel på disse klippene fra norsk offentlighet som NRKs researchavdeling har hjulpet oss å finne:
Når Fremskrittspartiets Per-Willy Amundsen ikke vil snakke om sine tidligere uttalelser etter at han er blitt justisminister.
Eller når Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg ikke vil fortelle når og hvorfor partiet snudde i spørsmålet om etterlønn:
Og det er jo ikke bare politikere. Idrettspresident Tom Tvedt ville for eksempel ikke fortelle Ingerid Stenvold hvorfor han ikke ville ta intitativ til å offentliggjøre reiseregninger.
Det vi ser i disse klippene er ganske lett identifiserbart som forsvarsspill nær eget mål, snarere enn en umerkelig dreining av tema over til noe intervjuobjektene heller vil snakke om. Men de klarer da ihvertfall å holde fortet.
Politiske partier gir sine unge lovende medietrening, og det er også såpass mange som opptrer i media gjennom en dag at det også er et marked for å lære bort strategier til andre grupper som gjerne vil komme best mulig ut av sine møter med media.
Her om dagen lekket noen et opplegg for medietrening til oss. I 7 punkter skisses det opp hvordan du kan underbygge ditt budskap, skape sympati og forsterke troverdighet på TV. Det er langt fra blodferskt, det stammer fra engang på 2000-tallet. Men selv om det nå har noen år på nakken, er nok flere av grunnprinsippene relativt robuste og i slekt med hvordan ting fungerer idag.
Vi tenkte det kunne ha verdi for allmennheten å få se det:
B.I.F.I.L.A.
Verbal og non-verbal forsterkning med B.I.F.I.L.A.
TV gir flere muligheter enn trykte medier til å underbygge ditt budskap, skape sympati og forsterke troverdighet.
Budskap
Budskapet er det viktigste å formidle under intervjuet. Det er viktig at det på forhånd er godt planlagt, og at budskapet formidles godt. For å få til dette er det nødvendig å øve.
Et budskap må gjerne ha tre poenger: » .. vi vil granske saken» – » … vi er i mot slik praksis» – » … det er svært beklagelig dersom ryktene viser seg å være sanne»
Med budskap menes de tingene man mener det er viktig at målgruppene skal huske etter intervjuet.
Budskapet må være passe kort, klart, og ha et enkelt språk, være poengtert, og stå for seg selv, slik at publikum lett får det med seg og husker det. Dette øker også sjansen for at journalisten bruker ditt budskap både i sendingen og i eventuell «teaser». Det er viktig å unngå fagterminologi – snakk folkelig for å vinne sympati hos seerne.
Det må øves i kunsten å «bygge broer» vekk fra ubehagelige eller uønskede spørsmål. eks; » Ja dette er et interessant spørsmål, men det vi ser som viktig nå er … (budskap, budskap, budskap)
Det er viktig å få med hele, eller deler av budskapet i hvert svar, fordi journalisten kun kommer til å ta noen få spørsmål og svar i sin sending. Den beste forsikringen er altså «brobygging».
Ved å prøve, øve og teste intervjuet på forhånd, vil man bli tryggere i intervjusituasjonen. Dette vil øke sjansene for at intervjuet blir vellykket.
Interessevekkende
For å engasjere seerne er det viktig å selv vise engasjement.
Vis at du virkelig vil snakke med journalisten, og at du virkelig ønsker å informere målgruppene. Se på journalisten under hele intervjuet. Ved å være aktiv, åpen og lyttende, vil du virke mer ærlig og oppriktig.
» … om dette viser seg å være riktig, er jeg svært glad for at det er blitt slått alarm ( … ) sterkt imot all slags uetisk praksis ( … ) må i så fall ryddes opp i med en gang.
Fortette
Jo flere svar du avgir, desto mindre kontroll har du på resultatet som vises på TV.
Derfor er det viktig at du fortetter alt du skal si.
Unngå å si noe unødvendig. Si aldri mer enn du faktisk vet. Du må aldri spekulere offfentlig – dette vil kunne bli brukt mot deg senere.
Journalisten vil grave etter noe som kan brukes som en overskrift, få deg til å si noe du kanskje vil angre på eller ikke burde sagt. Avvis høflig og forsøk å «lukke» intervjuet.
Initiativ
Det er svært viktig at du holder deg til det du har planlagt å si.
Journalisten vil lete etter drama og konflikter. Journalisten ønsker å få deg til å avsløre konfidensiell informasjon, at du skal peke på skyld og ansvar.
Sier du noe journalisten finner uinteressant, vil denne sørge for å avbryte deg med et nytt spørsmål. Det er viktig å forsøke å holde deg til din sak med brobygging. Vær offensiv men ikke arrogant, som fort kan få både journalisten og målgruppene mot deg.
Hvis du intervjues stående, må du sørge for å ha god balanse med bena likt vektlagt. En god fysisk holdning gir en mer autoritær stilling.
Unngå å bytte stilling da dette kan tyde på usikkerhet. Alle bevegelser blir mer markante på TV, så om du må bevege deg bør dette skje kontrollert og sakte. Unngå gestikulering.
Bekledningen bør være en blanding av folkelig og forretningsstil, da dette gir inntrykk av menneskelighet, men samtidig med autoritet.
Lukke
Det verste du kan gjøre er å si «ingen kommentar».
Du kan «lukke» uønskede spørsmål uten at det virker som om du ønsker å unngå spørsmålet.
Du kan vise til at du ikke kan ta stilling til spørsmålet før det foreligger et resultat fra en undersøkelse, en granskning, men at du absolutt ikke vil godta ( … ) hvis påstandene er riktige.
Autoritet
På TV oppleves tid annerledes enn ellers. Du kan snakke svært sakte uten at det virker kunstig eller unaturlig. Ved å snakke sakte vil du dessuten virke mer autoritær.
Hvert svar bør ligge på mellom 12 og 20 sekunder – ikke for mye, men heler ikke for knapt.
Bruk styrken på stemmen for å vektlegge viktige poenger. Etter et viktig poeng kan du forsterke dette ved å ta en kort pause. Ved å snakke depet og rolig må alle konsentrere seg. Slik fanger du bedre alles oppmerksomhet.
Husk å se på journalisten når denne stiller spørsmål, og også når du svarer. Dette gir intrykk av å være interessert, fokusert, selvsikker og autoritær. Flakkende blikk gir intrykk av usikkerhet, og kan være tegn på at du lyver.
Så…
Så. Dette er kanskje ikke rakettforskning. Likevel fikk vi selv noen «aaah, DET forklarer…»-øyeblikk når vi leste rådene. Forhåpentligvis står du som leser dette nå bittelitt bedre rustet til å forstå hvordan spillet fungerer. Om du er interessert i å bore dypere i emnet, kan vi anbefale masteroppgaven ”Jøss, det var et ærlig svar!” En analyse av unnvikelsesstrategier i direkteintervju med politikere..
…og om du selv en dag blir intervjuet, og journalisten ikke gir seg selv om du har prøvd alle tricksene i B.I.F.I.L.A., er det alltid mulig å falle tilbake på Ernas legendariske jeg kan ikke høre deg-tricks fra 2013:
