For ti år siden idag kom den første iPhonen i salg i USA. Det gir oss en fin anledning for å stoppe opp et øyeblikk og observere hvordan teknologiske endringer påvirker livene våre.
iPhone var ikke den første smarttelefonen, det var ikke engang den første telefonen med touch-tastatur. Spesielt teknologisk overveldende var den heller ikke.
Det nye lå snarere i at den var veldesignet, intuitiv, og attraktiv for flere enn de spesielt interesserte.
For ikke å snakke om designgrepet med å fjerne det innfløkte menysystemet samtidige telefoner hadde, og heller legge én og én funksjon opp i dagen, med apper med én oppgave hver.
Da App Store åpnet sommeren 2008, og alle kunne utvikle apper, aksellererte innovasjonstakten voldsomt. En periode var det en real app-bonanza:
Disse tingene (og sikkert flere) bragte en bølge som førte til at de aller fleste av oss 10 år senere tilbringer masse tid daglig med telefoner.
Men kanskje uten å faktisk ringe noe særlig.
Disse telefonene henter fortsatt mesteparten av sitt grunnleggende tenkesett fra denne lille tiåringen – enten vi bruker Androider, iPhoner eller andre ting.
Og etterhvert som utviklingen stadig har tatt disse telefonene og deres apper videre, har de spist seg inn i dingsesamlingen vår, medievanene, selve de sosiale vanene våre.
Dette ser vi kanskje ikke alltid i hverdagen.
Så la oss forsøke å gjøre en liten vareopptelling sammen ved tiårsmerket.
Skjønt ti år; i norsk perspektiv blir det litt feil å snakke om dette som et tiårsjubileum.
Den første tiden var iPhone operatørlåst i USA. De første modellene var ikke allment tilgjengelige i Norge. Kun de mest hardcore apple-nerdene som hadde dem.
Den reelle debuten kom først et år senere, da iPhone 3G ble lansert – låst til NetCom-avtaler.
Og denne alliansen mellom operatør og produsent gjorde det mulig å seriøst melke folk. Den enkleste modellen kostet 6-13 000 kr inkl 12 måneder med NetCom.
I helgen var jeg gjest hos noen som ved et nær magisk lykketreff hadde VG fra torsdag 10. juli 2008 liggende.
Magisk fordi akkurat denne avisen innehold en test av den første iPhonemodellen i regulært salg i Norge.
Slik så testen ut:
Nettversjon: Vi har testet Norges iPhone | VG Teknologi
Det er interessant å lese denne anmeldelsen med 2017-øyne. Telefonen omtales f.eks. som stor, klumpete og relativt tung.
Og i landskapet den ble vurdert gir det kanskje mening; her ligger en ur-iPhone omkranset av vanlige telefoner fra ca samme periode:
Den er jo litt… annerledes.
Men stor og klumpete?
Til sammenlikning: Her er en iPhone 3GS ved siden av telefonen jeg selv drasser rundt i bukselommen i hverdagen:
Utviklingen i hva jeg uten protester bærer rundt i bukselommen henger antagelig tett sammen med hvor mye jeg bruker telefonen til både jobb og moro.
Idag finner jeg stadig vekk meg selv sittende og gjøre etellerannet på telefonen mens jeg sitter ved macen og jobber. Underlig nok føles det ofte enklere.
Den forrige telefonen jeg hadde før jeg til slutt lot meg sluke av iPhone-universet i 2009, var en Nokia N95. Den så slik ut:
Den var en kraftpakke som var bra til masse. Men det var betydelig mer klums og kløn.
Lurte jeg på om det ble regn før jeg skulle hjem igjen fra jobb, måtte jeg værsågod trykke «61999777166-666 OK» på tastaturet.
På min første iPhone var det etpar trykk i Safari.
Idag trenger jeg bare swipe til siden for å få opp værutsiktene:
Jeg husker noen sånne ting som dette, men har antagelig glemt vel så mye.
Det er lett å miste av syne hvordan de prosaiske hverdagssmåtingene faktisk var før gjennom historiens tåkeslør.
Men kanskje kan vi få et glimt av det om vi ser på hvilke ting VG-testen lister opp at telefonen gjør og kan. Dette er antagelig representativt for folks forventninger og forståelsesramme for en mobil den gang.
Vekkerklokke, notatblokk, kalkulator. Funksjoner som minner om alle de tingene som lå gjemt sammen med Snake II i dypet på ulike steder inne i menystrukturen, og som man aldri ble helt ekspert på.
Google Maps og YouTube er der faktisk. Men hvor er alle de tingene som er helt sentrale i mobilbruken min idag? Messenger? Spotify? Mindnode? Vipps? Kindle? Facebook, Twitter og Reddit? #Ruter-appen?
Det er interessant å tenke på hvor lite vi i 2008 visste om hvordan ting skulle bli bare noen år fremover i tid.
Selv om vi i de nærmeste årene ikke nødvendigvis skal gjennomgå like grunnleggende endringer som mobilens inntog i livet, er det en OK påminner om at vi ikke har noe særlig apparat til å forstå ting som ligger rett rundt svingen.
Uansett. Nå er vi her.
Selv husker jeg sånne ting som at jeg ikke lenger går rundt med både telefon, kamera, musikkspiller, og en bok, at jeg sparkler igjen mange flere øyeblikk med sosiale medier eller at jeg i mange situasjoner synes det er vanskelig å kommunisere skriftlig med folk uten å legge på en emoji eller en GIF for å nyansere hva jeg mener. Men det er sikkert vel så mange detaljer som er glemt.
Når du prøver å se tilbake, og huske hvordan du levde livet for rundt 10 år siden, hva er det samme, hva er forskjellig etter smarttelefonen?
Hvilke ting ser du?