Du ser ikke kopisperren lenger – den er blitt en del av nettleseren din

Kopisperren er nå blitt en integrert og offisiell del av internettets rammeverk. Hvordan skjedde det? Og hva betyr det egentlig?

Innholdsprodusentene mener kopisperrer, såkalt digital rights management (DRM), er et nødvendig onde for å sikre at de kan tjene penger på produktene sine. Samtidig har vi en lang historie med sperrer som har gjort de samme produktene tungvinte eller umulige å bruke.

En mulig måte å se diskusjonen om kopisperrer på, er at de har blitt mindre fremtredende. Derfor har også konfliktnivået blitt lavere. Det er rett og slett blitt færre helt urimelige tilfeller der kopisperrer har nektet forbrukere å lovlig konsumere innholdet de har kjøpt.

Men det er ikke slik at de har blitt borte. Ikke på noen måte. Strømmetjenester er bare en ny måte å distribuere innhold, og forretningsmodellen deres er bygget på sperrer for ting som:

• Antall brukere
• Antall visninger
• Antall timer
• Hvor du befinner deg

Sperrene er nå inn i nettleseren din

Den 18. september 2017 høstet en gruppe selskaper fruktene av et fire år langt arbeid med å gjøre kopisperrer for video til en del av nettets grunnleggende standarder. Det skjedde under en omstridt avstemning i World Wide Web Consortium (W3C) – standardiseringsorganet for internett.

Det har vært kopisperrer i alle store nettleserne siden 2014, men de har vært mindre synlige og irriterende enn for eksempel programtillegg som Microsoft Silverlight.

Gisle Hannemyr, forsker ved Universitetet i Oslo, sier følgende om at DRM er tatt inn i nettleserne:

Det har tidligere vært don’t ask don’t tell når det gjelder kopibeskyttelse i nettleseren. Med W3C sin velsignelse har det nå blitt stuerent.

Distribusjonen er endret

Da Napster startet opp i 1999 og gjorde fildeling til en del av ungdomskulturen var de fleste mediefiler lagret lokalt på datamaskiner verden rundt. På grunn av nedlastingshastighet og -kostnader var det mer beleilig å laste ned filmer og musikk for langtidslagring enn å strømme eller midlertidig lagre det.

I dag er båndbredden en annen, og spillportalen Steam fungerer for eksempel slik at man kan kjøpe tilgang til flere hundre spill gjennom deres portal, men kun behøve å lagre spillene man skal bruke akkurat nå.

Denne trenden utraderte de siste videoutleie-butikkene i Norge: nå strømmes videoinnhold fra aktører som Netflix, HBO, og iTunes.

En EU-rapport fra 2015 konkluderer med at det på generelt grunnlag ikke er vist en statistisk sammenheng mellom ulovlig nedlasting og tapt salg, bortsett fra for nye toppfilmer hvor den beregnede salgsreduksjonen var fem prosent.

For spill påpekes sågar en positiv sammenheng mellom ulovlig nedlasting og kjøp av lovlige kopier:

"Piracy is almost always a service problem and not a pricing problem."https://t.co/j0uNyNMXbz pic.twitter.com/4PMZmXe6qc

— SuperJoost 🎮☕️ (@joosterizer) September 28, 2017

Konflikter over lang tid

Electronic Frontier Foundation (EFF), en gruppe for elektroniske forbrukerrettigheter meldte seg inn i W3C i 2013 for å bekjempe nettopp kopibeskyttelse av videoer i web-standarden HTML5. Derfor var det også naturlig at de trakk seg ut av organisasjonen etter at encrypted media extentions (EME) ble vedtatt som en anbefalt del av den nyeste standarden.

EME gjør det mulig å kjøre et proprietært rettighetsprogram inni nettleseren via et API. Fordi dette ikke er åpen kildekode, mener EFF det blir som å ha en sikkerhetstrussel innebygget i nettleseren din.

Et sentralt problem oppstår når norsk, europeisk, og amerikansk lovverk åpner for å straffeforfølge dem som forbigår effektive digitale kopisperrer.

EFF foreslo derfor unntak for dette, blant annet for sikkerhetsforskere og i tilfeller hvor man omgår sperren med lovlige formål. Det siste kan eksempelvis handle om å tilgjengeliggjøre innhold for funksjonshemmede, eller å analysere om videoinnholdet kan frembringe eplepsi.

Det er ingenting som er mer farlig enn en konflikt som er kjedelig, komplisert, og viktig.
Cory Doctorow, representerte EFF under W3C-forhandlingene | Wired

Begge disse unntakene ble nedstemt. Av over 400 medlemmer stemte kun 185. 108 stemte for EME, 57 mot, og 20 stemte blankt.

Her kan det være greit å nevne at norsk lov har unntak for sikkerhetsforskning og det er lov å omgå en sperre for å tilegne seg verket på relevant avspillingsutstyr. Det er også særregler for funksjonshemmede.

Men selv om frontene er steile og det kan handle om internetts fremtid har endringen blitt lite diskutert utenfor teknologimiljøet.

Debatten EFF reiser handler om hvordan teknologien kan misbrukes.
Torgeir Waterhouse, IKT Norge

EFF mener W3C, som selv hevder de er en nøytral organisasjon, har tatt side med de store selskapene. Det forsterkes av at W3C la ved lovord fra selskaper som Microsoft, Netflix, og NBCUniversal i pressemeldingen som erklærte EME som en del av webstandarden.

DVD-Jon

Noen husker kanskje Jon Lech Johansen som gikk to rettsrunder på tidlig 2000-tallet for å ha brutt kopisperren på DVD-er. Ifølge ham selv var formålet å kunne «se på DVD-filmer på operativsystemet Linux». Han ble i 2003 frikjent i Borgarting lagmannsrett. I dommen trekkes det fram at Johansen ikke hadde til hensikt å piratkopiere og at beskyttelsesmekanismen var svak.

Og det er her frontene er virkelig steile, da rettighetshaverne er kjent for å gå hardt til verks i saker som Lech Johansen.

EFF og andre er bekymret for at selv omgåelse av kopisperrer til sikkerhetsforskning kan føre til fengselsstraffer og at sikkerhetshull vil gå uoppdaget.

Encrypted Media Extention (EME)

Mozilla Firefox som tradisjonelt er en forkjemper for åpen kildekode ønsket ikke å ta inn EME i nettleseren, men implementerte kopisperren av frykt for at brukere ville forlate dem for å kunne se innhold fra Netflix og Amazon.

Nå har alle de store nettleserne EME innebygget, og derfor er W3Cs beslutning så viktig og uviktig.

Forretningsmodellen til strømningstjenester er basert på å selge tilgang til innhold. Uten gode nok kopisperrer vil ikke forretningsmodellen til Netflix fungere.

Dette så vi blant annet med Smartflix, et program som fjernet alle geografiske restriksjoner på Netflix ved bruk av VPN. Programmet måtte legges ned, ellers ville Netflix brutt sine avtaler til innholdsprodusentene.

Slaget var allerede tapt, men nå er det blitt en del av internetts rammeverk.

Slik hadde det ikke trengt å være, men det spekuleres i om trusler fra de store selskapene gjorde at W3C til slutt tok kopisperren inn i varmen.

Men er det bare negativt for deg som forbruker?

Jeg tror dette på noen måter kan være bra for bransjen. Om selskaper har en sunn måte å håndheve rettighetene sine kan det unngås at strikken tøyes på andre områder, for eksempel overvåkning.
Gisle Hannemyr

Og det er også innpå forklaringen til hvorfor leder for W3C Tim Berners-Lee mener EME er den minst dårlige løsningen for internett. Ved å legge til rette for rettighetsstyring i webstandarden vil selskaper ha mindre intensiver for å flytte brukere på helt proprietære løsninger med mer overvåkning som apper og spillkonsoller.

Han støttes av teknologiredaktør i Ars Technica, Peter Bright, som mener dette vil være med på å sikre nettets framtid og relevans:

For de store aktørene er ikke alternativet til kopisperrer i et programtillegg å droppe kopisperren. Det er å droppe hele det åpne nettet.
Peter Bright | DRM in HTML5 is a victory for the open Web, not a defeat

Slik er EME forvarselet på en større debatt om hvordan plattformselskaper som lisensierer ut innhold skal få lov til å operere, men kanskje enda skumlere er det symptom på at internetts frie natur er under stadig kraftigere press.

Vi har skrevet en rekke saker om kopibeskyttelse gjennom årene, og vi vet at det er sterke følelser om temaet. Her finner du et lite utdrag av sakene vi har laget: