Designere og ingeniører i Silicon Valley skjermer seg for teknologien de selv har laget. De er redd alle distraksjonene gjør oss avhengige og at de kan skade den psykiske helsen vår.
I 2007 utviklet Justin Rosenstein og fire andre den første prototypen for det som skulle bli likerknappen på Facebook. Ideen var da å hurtig fortelle folk at noe var kult.
I dag er han selv redd for teknologien han var med å skape.
Da Rosenstein kjøpte ny mobil i august satt han opp foreldrekontroll på mobilen slik han ikke kan installere noen apper. Han har nå blokkert seg fra Reddit og Snapchat, og satt strenge grenser for hvor mye tid han kan bruke Facebook, ifølge The Guardian.
Mennesker skaper ofte ting med de beste intensjoner, men finner så ut at de har negative konsekvenser vi ikke var klar over.
Justin Rosenstein | The Guardian
Rosenstein er i dag administrerende direktør for produktivitetsselskapet Asana, men har jobbet for Facebook og Google. Han mener problemet er at disse selskapene tjener sine penger på reklame, og at de ønsker å gjøre oss avhengige av å være på plattformene.
Han får støtte av Leah Pearlman som i sin tid laget de første skissene til likerknappen med en kollega. Det var også hun som annonserte knappen til omverdenen i 2009.
I dag har hun leid en person til å overvåke sosiale medier på hennes vegne fordi hun opplevde tjenestene som avhengighetsskapende, ifølge The Ringer.
Hun har også installert nettleserutvidelsen News Feed Eradicator (Chrome) som fjerner hele nyhetsstrømmen på Facebook.
Istedenfor statusoppdatering får Pearlman kun et inspirerende sitat. Da jeg selv prøvde utvidelsen var et av visdomsordene: 
– Et våpenkappløp
Tristan Harris jobbet i tre år som designetiker for Google før han startet en organisasjon mot det som kalles «oppmerksomhetøkonomien».
Teknologiindustrien bruker designteknikker for å holde folk hektet til skjermen
så lenge og ofte som mulig. Ikke fordi de er onde, men fordi det er et våpenkappløp om oppmerksomhet.Tidligere designetiker i Google, Tristan Harris, til Wired
Han lister på en rekke knep han hevder de bruker for å gjøre oss hektet:
- Youtubes autoplay-funksjon som hindrer oss fra å forlate siden.
- Instagram viser nye likerklikk én-etter-én, slik at vi oftere sjekker antallet.
- Facebook viser hva som helst for å få oss til å bla nedover nyhetsstrømmen.
- Nyhetsmedia gjør alle hendelser til «breaking news» for å holde på oppmerksomheten vår.
Her kan du se et foredrag hvor Harris går mer i detalj:
Hekta-modellen
I boken «Hooked» beskriver Nir Eyal hvordan man kan lage vanedannende produkter som får brukerne til å komme tilbake ved hjelp av små dytt. Denne modellen har blitt brukt av mange sosiale medier og kan oppsummeres litt forenklet slik:
Du får en påminnelse om å bruke tjenesten. Det kan være antall uleste hendelser og hvor mange likerklikk du fikk på det siste bildet.
Du gjør handlinger på plattformen som gir forskjellig gevinst. For noen statusoppdateringer får du over 100 likerklikk, andre får du kun to.
Dette gjør at du prøver å perfeksjonere oppdateringer og bilder for å få mer oppmerksomhet.
Fordi du ikke vet akkurat hva som skal til, prøver du litt ekstra hardt. Og når du lykkes – da blir du rusa på godfølelse.
Deretter gjentas syklusen enten fordi du ønsker å sjekke om du har fått likerklikk eller fordi en påminnelse får deg til å åpne tjenesten.
Motbevegelsen
De siste to årene har det kommet ut to bøker som kommer med løsninger mot sosiale medier-avhengighet.
Cal Newports bok «Deep Work» appelere sannsynligvis mest til dem som er opptatt av produktivitet, mens «Bored and Brilliant» av Manoush Zomorodi vil treffe et bredere publikum.
Newports bok kan leses som et argument for å jobbe intenst og isolert over visse tidsrom. Slik blir man mest produktivt i jobben, men også lykkeligere på sikt fordi man slipper å være dopet på sosiale medier.
Blant annet foreslår han å øve seg på å kun bruke mobilen i gitte tidsrom og å gjøre seg selv vanskeligere å nå over epost.
Kort oppsummert: Det er lov å være logget av, bare fortell folk at det er slik du lever.
Zomorodi foreslår på sin side en rekke konkrete tiltak og øvelser for å avvenne seg meg de verste uvanene i sosiale medier.
Blant annet å ha ta ferie fra sosiale medier, å ha en dag hvor du ikke tar noen bilder, og å slette akkurat den appen du er mest avhengig av.
Klarer du noen av disse øvelsene, kan du ifølge Zomorodi oppleve kjedsomhet. Noe Zomorodi mener vi må oppleve for å være kreative og skarpere i øyeblikkene som virkelig gjelder.
Selv sliter jeg med å legge fra meg mobilen. Appen Moment (kun iOS) målte at jeg i snitt bruker fire timer hver dag på mobilen. Så er da spørsmålet, gjør det egentlig noe eller er jeg en mobil-slave?