Norge: En nordisk sinke innen folkefinansiering

De siste seks årene har norske selskaper og kampanjer samlet inn over 286 millioner kroner, men dette er mindre enn hva Danmark gjorde i bare 2016.

Remarkable lanserte høsten 2016 en forhåndskjøpskampanje som sprengte skalaen for folkefinansiering i Norge med å slå alle tidligere kampanjer med ti-gangeren. På 24 timer forhåndssolgte de «papirnettbrett» for halvannen million kroner, og innen de avsluttet kampanjen hadde de solgt for 137 millioner kroner.

Og Remarkabe illustrerer problemet med Norge, for selv med en komet som Remarkable i stallen ligger landet langt bak innen folkefinansiering, også kalt crowdfunding. Fenomenet går ut på at mange går sammen om å kjøpe aksjer, forhåndskjøper produkter, og låne ut eller donerer penger. Det gjøres ofte på digitale plattformer som Kickstarter, men det kan gjerne være i lukkede facebookgrupper og lokale norske plattformer som Folkeinvest og Bidra.

Folkefinansiering er mye brukt av små og mellomstore bedrifter til å hente inn kapital. Spesielt for grundere som har lite eiendeler er dette en måte å hente inn nok penger til å utvikle et produkt eller gjøre sine første salg. Samtidig er det en bekymring at privatpersoner kan bli lurt av gode idéer og lovnader om høy fortjeneste.

Langt bak

12. desember skal en større rapport om folkefinansiering i Europa legges fram. Det er på ingen måte forventet at dette vil være positiv lesning for Norge, et land som ligger langt bak våre naboland på alternative finansieringskilder.

Rapporten som gis ut av Universitetet i Cambridge i samarbeid med banken BBVA viser at Norge ligger på 20. plass i Europa i 2016. Målt per hode ligger vi på en 23. plass. Det er skarve ni kroner per nordmann. Til sammenlikning brukte hver brite 794 kroner i 2016 på ulike former for folkefinansiering.

Mange forbinder folkefinansiering med å forhåndskjøpe forbrukerelektronikk og klokker på plattformene Kickstarter og Indiegogo, og denne formen for folkefinansiering (kalt belønning) er den mest populære i Norge. Sammenliknet med de nordiske landene rundt oss er Norge et umodent marked der få aksjer kjøpes og lite lånes gjennom folkefinansiering.

Tallene for 2012 til 2016 er hentet fra førsteamanuensis Rotem Shneor ved Universitetet i Agder. Han er også styreleder for Nordic Crowdfunding Alliance og medforfatter i Cambridge-rapporten. Shneor mener det skal være mulig for Norge å komme på høyde med Finland selv vi ligger langt bak:

Det er ingen begrunnelse for at vi ikke skal klare 1,3 millarder kroner hvert år bare med mer vennlig regulering.Rotem Shneor

– Irrelevant og utilstrekkelig

Rotem Shneor mener Norge må samkjøre reglene med Finland, Storbritannia, og Danmark for å få mer fart på næringen. Her trekker han fram at reglene for folkefinansiering med aksjer, altså at en stor gruppe går sammen om å kjøpe en liten bit av et selskap, er «irrelevant og utilstrekkelig».

Det samme mener han gjelder for reglene om at flere går sammen om å låne penger til et selskap eller et prosjekt. De norske plattformene Monner og Fundingpartner venter for øyeblikket på en konsesjon fra Finanstilsynet, mens plattformen Kameo opererer i Norge under dansk lisens.

Norgeskontakten for den finske låne- og aksjeplattformen Invesdor, Peter Moore, er kritisk til norske myndigheter:

– I Norge har det vært vanskelig å få en klar tolkning av loven. […] Jeg vil ha klare retningslinjer fra regulatorene på hva vi kan gjøre og ikke.

Flere NRKbeta har snakket med er optimistiske på videre vekst, spesielt om lovverket løsnes mer opp for folkefinansiering innnen lån og aksjer. SparkUp leverer løsninger for selskaper som vil gjøre folkefinansiering basert på aksjer.

Jeg tror vi kan se en økning på flere tusen prosent i 2018, men det avhenger av om låneplattformene kommer skikkelig i gang.Camilla Andersson i SparkUp

Moore i Invesdor er mer tilbakeholden:
– Markedet er ennå underutviklet sammenliknet med landene rundt, derfor vil det kreves opplæring av investorer og bedrifter. Og reguleringene er ennå uklare.

– Ikke behov

Senior kommunikasjonsrådgiver Jo Singstad i Finanstilsynet skriver at Norge ikke har noen egen særlovgivning knyttet til folkefinansiering og at hvert konsept må vurderes opp mot nåværende lovgivning.

Han henviser til Finanstilsynets vurdering av behov for regulering av folkefinansiering fra februar.

Her konkluderer Finanstilsynet at det ikke er behov for særnorsk regulering av folkefinansiering i dag. Lånebaserte plattformer som gjør ren formidling og ikke råd, kan etter deres mening drives innenfor rammende av eksisterende lover med noen tilpasninger.

Det begrunnes med at «god investor- og forbrukerbeskyttelse (er) viktig uavhengig av hvilke plattformer tjenesteytere benytter».

Finanstilsynet publiserte også mandag en veiledning for å tydeliggjøre reglene for lånebasert folkefinansiering.
– All finansieringsvirksomhet er underlagt lik regulering, uavhengig av om virksomheten drives som såkalt folkefinansiering eller på en annen måte. Det betyr at folkefinansieringsplattformer som driver finansieringsvirksomhet, er underlagt de samme konsesjonskrav, herunder kapitalkrav, som andre finansforetak som tar imot midler fra investorer for å finansiere utlån, skriver Singstad.

Sterk vekst i plattformer

Det andre hovedproblemet er bevisstgjøring, ifølge Shneor. Stadig flere plattformer har de siste årene blitt opprettet i Norden, og flere tradisjonelle banker har nå startet sine egne folkefinansieringsportaler som de markedsfører mot et større publikum.

Disse belønningsbasert portalene har ikke de samme kravene som for aksjer og lån. Det gjør at man kan forvente at flere begynner å kjenne til fenomenet, spesielt etter at Remarkable hentet inn 137 millioner på forhåndssalg.

Hvem finansieres?

En grov gjennomgang av norske kampanjer som er vellykket og har samlet inn mer enn 200 000 kroner innen kategoriene aksjer, lån, og belønning viser en stor spredning på hva som lykkes i de ulike kategoriene:

• plattformen Kickstarter står alene for 30 av 80 kampanjer.
• 8 spillprosjekter eller -selskaper har blitt finansiert.
• Remarkable (137 mill) står alene for omtrent halvparten volumet de siste seks årene (286 mill).
• En rekke dokumentarfilmer og liveplater (ofte i sjangeren metal) har blitt til ved folkefinansiering.

Remarkable (137 mill) og Red Thread Games (12 mill) kan regnes som unike tilfeller, og fordi de er så store har vi ikke tatt dem med i grafen:

De ti selskapene som har hentet inn mest penger gjennom folkefinansiering:

Tar her kun med innhentede penger ved aksjer og belønning. *SparkUp leverer kun løsninger til selskaper, og har ikke en felles plattform.

Store forventninger til folkefinasierte lån

I Europa er ulike former for lån som er den største kategorien av folkefinansiering. Over 6,6 milliarder ble i 2016 lånt til enkeltpersoner, eiendomsprosjekter, og bedrifter i Europa.

Daglig leder i Vari Tre AS, Per Halvard Riseng, forteller at de har brukt låneplattformen Kameo istedenfor banklån til å finansiere en rekke utbyggingsprosjekter. Det har gjort selskapet har sluppet å forhåndselge deler av eiendomsprosjektene og slik sittet igjen med mer fortjeneste.

– Det er noen prosjekter som ikke er enkle å selge i forkant. For eksempel tilfeller hvor prosjekter kanskje ligger i nærheten av en vei, noe som gjør at mange er usikre på hvor mye det vil bråke, sier Riseng.

Henter inn mange aksjonærer

Fornybaroppstarten Kitemill, som har laget et autonomt fly som genererer elektrisitet, har den største aksjeemisjonen i Norge gjennom en folkefinansieringsportal. I 2016 hentet selskapet inn 6,3 millioner kroner gjennom den finske plattformen Invesdor.

Bergensbedriften Diggecard hentet inn 3 millioner gjennom SparkUp. De lager en løsning for digitale gavekort som butikker kan integrere i sine løsninger.

Selskapet Blueye Robotics lager en drone som filmer under vann. De hentet inn 2,3 millioner kroner på en akjseemisjon hvor over 230 personer deltok.

Administrerende direktør Erik Dyrkoren i Blueye Robotics forteller at de opprettet en lukket facebookgruppe som vokste til om lag 2 500 personer på et halvt år. Disse fikk mulighet til å kjøpe aksjer i selskapet for mellom 500 og 25 000 kroner.

– Alt i alt var folkefinansiering svært viktig for oss – ikke bare på grunn av pengene, men også fordi vi opparbeidet oss oppmersomhet blant våre fans og presse som vi nå videreforvalter.

Belønninger og forhåndssalg

Remarkable lanserte høsten 2016 en forhåndskjøpskampanje som sprengte skalaen for folkefinansiering i Norge, og de har nå solgt «papirnettbrett» for 137 millioner kroner.

*NRKbeta skrev tidligere i høst en produktanmeldelse av Remarkable.

En rekke andre oppstarter har gått sammen veien. Flere oppstartselskaper innen forbrukerelektronikk med utspring på NTNU har kastet seg på folkefinansiering. Blant annet har Flowmotion (13 mill), Wiral (9 mill), og Moviemask (3 mill) forhåndssolgt plattformene Kickstarter, Indiegogo, og Starskudd.

– Folkefinansiering har vært viktig fordi vi da kan vise til at folk ønsker produktet. Vi har hatt tre vellykkede kampanjer, og det har gjort det lettere å få støtte fra Innovasjon Norge og bli plukket opp av butikker, sier Harald Manheim, som er teknisk sjef i Moviemask.

En rekke bedrifter har også gjort seg et navn i luksussegmentet ved å bruke en folkefinansieringsrunde til markedsføring og de første salgene. Blant annet har det norske selskapet Linjer forhåndssolgt klokker og skinnvesker til 12 millioner. Berg har forhåndssolgt til nesten 900 000 kroner, og Van Doren har forhåndssolgt for omtrent 700 000 kroner over to kolleksjoner.

Videospill, som oppfølgeren «Drømmefall: Kapitler» av Red Thread Games, har blitt til blant annet ved hjelp av folkefinansiering. Selskapet hentet inn over 12 millioner kroner i 2013.

Senere har spill som Among the Sleep (1,9 mill), Earthlock: Festival of Magic (1,1 mill), og Through the Woods (0,3 mill) blitt realisert gjennom Kickstarter.

Den 12. desember vet vi mer om folkefinansieringens tilstand i Europa, men det som er sikkert er at Norge ligger et stykke bak våre naboland. Jeg vil gjerne høre hva dere mener om denne typen investeringer, bør Norge få opp dampen på denne fronten eller er det helt greit at vi er varsomme med å omfavne investeringsformer som kan brukes til å svindle privatpersoner?

Datagrunnlag:

I arbeidet med å komme fram til et konservativt estimat på totalt volum på folkefinansiering har vi kombinert innsamlede tall fra førsteamanuensis Rotem Shneor ved Universitetet i Agder og egne innhentede tall for 2017.

Shneor har hentet dataene ved selvrapportering fra plattformene Bidra, Funde, Invesdor, SparkUp, Sponsor, Startskudd, Ibelieveinyou; periodisk dataskraping fra Kickstarter og Indiegogo; og manuell datainnsamling fra FundedByMe og NewJelly (nå under Bidra).

Egne innsamlede data inkluderer selvrapportering fra plattformen Folkeinvest og skraping av plattformen Kameo. Kickstarter- og Indiegogo-kampanjer av norske oppstarter med geo-lokasjon utenfor Norge er også inkludert hvor disse er funnet (Wiral, Flowmotion). Oppstarter som har kjørt lukkede runder er også inkludert (Blueye Robotics, Remarkable).

Egne innsamlede tall tok ikke for seg donasjoner, og kampanjer under 200 000 NOK ble ikke regnet med.

Data samlet inn i annen valuta ble omgjort til norske kroner basert på gjennomsnittlig valutakurs det året kampanjen ble avsluttet.