Elias Bakken lanserte sin første Kickstarter-kampanje i 2015. Siden har han hentet inn 1,2 millioner kroner på tre ulike kampanjer for komponenter til 3D-printing.
– Det hele startet med at jeg naivt gikk i gang med å lage et kontrollkort for å styre en 3D-printer, sier Bakken, som har kontor på makerspacet Bitraf i Oslo.
Nå utvikler han den tredje generasjonen av et kontrollkort for 3D-printere. En annen komponent, en liten LCD-skjerm som er tilpasset elektronikk-prosjekter, produseres nå i Kina.
Disse to komponentene kan sammen være hjernen og ansiktet til en 3D-printer basert på åpen kildekode, eller noe helt annet om du har kreativitet og skapervilje nok.
En 3D-printer med Bakkens LCD-skjerm og kontrollkortet Replicape:
Kickstarter-prosjektene har så langt ikke vært spesielt lønnsomme, men de har vist at han leverer produkter av god kvalitet. Det kan nå gjøre at større distributører tar inn produktene til Bakken.
– For meg er Kickstarter alternativet til en investor. Og plattformen er god til to ting: skaffe kapital og hjelpe med markedsføring. Jeg vet ikke om en stor investor ville sett potensialet i et så lite firma, drevet av en enkeltperson, sier Bakken.
For å vise hva produktene kan brukes til har Bakken delt en rekke større og mindre prosjekter på sosiale medier:
Et annet litt spesielt prosjekt er kaffetrakteren som heller kaffe i en rolig sirkelbevegelse slik at du selv slipper:
Danmark og Sverige er langt foran Norge
Folkefinansiering er en av flere måter innovative og små bedrifter å hente inn kapital. Norge ligger et stykke bak Sverige og Danmark i utnyttelsen av folkefinansiering, noe du kan lese mer om i dette dypdykket.
Bakken har ikke noen umiddelbar plan om å skalere opp driften eller hente inn større summer fra enkeltinvestorer, men han har noen venner som har spyttet inn litt kapital og jevnlig kommer med råd.
De siste årene har flere oppstartselskaper innen kategorien forbrukerelektronikk tatt i bruk ulike folkefinansieringsplattformer:
- Flowmotion skal få slutt på ustøe mobilbilder. De har hentet inn 12 millioner i forhåndssalg på Kickstarter og Indiegogo, samt 1,1 million kroner ved å selge aksjer på plattformen Folkeinvest.
- Moviemask lager skjermbriller som gir deg «kinofølelsen». De har hentet inn nesten tre millioner kroner på forhåndssalg via Kickstarter, Indiegogo, og Startskudd.
- Wiral lar deg sende kameraet ditt langs en line. De har hentet inn over ni millioner i forhåndssalg på Kickstarter og Indiegogo.
Selskapene har til felles at de jobber med produkter som må testes og produseres lenge før de eventuelt kan selges. Forhåndssalgskampanjer har slik vist seg å være en snedig måte å betale for produksjonen.
– Av erfaring ser jeg at det fort må investeres 400 000 kroner for å få i gang produksjon i Kina, sier Bakken.
Etter hver kampanje har han endt opp med et varelager som han så har videresolgt med bedre fortjeneste. Det er slik det haer gått rundt de siste årene.
Nå håper han å få distribusjonsavtaler med større leverandører for å selge flere enheter.
Åpen kildekode
Kontrollkortet kalt Replicape er basert på Beaglebone, en liten linux-pc. Den bruker egenutviklet programvare kalt Redeem sammen med et web-grensesnitt for 3D-printing kalt Octoprint.
Både programvaren og elektronikken er basert på åpen kildekode, og for videreutvikling av Redeem har Bakken hjelp av fem andre som bidrar med jevnlige oppdateringer og feilsøking.
Der de fleste kontrollkort for 3D-printing har lite maskinkraft og minne, har Replicape mer enn nok.
Det vanligste i dag er å styre 3D-printere med 8-bits prosessorer, men disse har lite regnekraft og minne til å gjøre beregninger. Spesielt for en type 3D-printere kalt deltaprintere kreves det mer regnekraft fordi printerhodet ikke følger en rett linje, men en bue. Det gjør at veibanen må deles opp i mange deler, ofte ned til én tiendedels millimeter for å sikre et godt resultat.
Elias Bakken er bare en av mange som har hatt en god idé som er blitt til et fysisk produkt. I en gjennomgang av folkefinansering kom vi over 70 kampanjer med norske skapere som har samlet inn mer enn 200 000 kroner. Vi har bare omtalt noen av de vi fant, og det flere av de små vi ikke oversikt over.
Kjenner du til en innovativ idé eller en kul kampanje som flere burde vite om? Gi dem i det minste ei litta shoutout i kommnentarfeltet.