I det siste har vi brukt endel energi på å finne bedre og raskere måter å formidle nyheter på. Nettartikler og Dagsrevyen står fortsatt som klipper i nyhetslandskapet, men vi tror også på noe som er raskere. Som treffer dere mindre redigert og ferdigstriglet.

Maskineriet er langt fra ferdig-ferdig. Likevel tenker vi å dele det med dere i en uke. Da kan vi – før vi maler oss inn i feil hjørne – se om vi har tenkt riktig.

Du kan teste nyskapningen her: nrk.no/alfa og fylle ut tilbakemeldingsskjemaet her.

Fra venstre på desken: Martin, Øystein, Odd Vegard, Mari, Sun (med ryggen til) og Øyvind

Hva er det?

Nå renner vi selvfølgelig over av lyst til å fortelle dere ALT – hva vi har tenkt, hva vi har gjort, hvordan vi har gjort det og hvorfor. Men det må vente litt, for vi vil at dere skal teste uten for mye forkunnskaper – da lærer vi mer om hvordan det er å møte dette uten bruksanvisning.

Sandkasse

Noe vi kan fortelle uten at det surrer til læringen, er at vi tester dette på siden av vår vanlige drift. Dels for å skape rom til å finne den redaksjonelle formen uavhengig av hvordan vi pleier å gjøre ting, dels så problemer som oppstår ikke skal ramme NRKs normale nyhetsproduksjon på TV, radio eller nett. For problemer vil det sikkert bli.

Den tekniske siden er bare noen uker gammel og inneholder endel nye løsninger som skal virke sammen for første gang. Og det samme gjelder på menneskesiden: Dette er nesten like nytt for dem bak spakene som det er for dere. Testredaksjonen (som er sammensatt av folk fra rundt omkring i NRK) brukte verktøyet for første gang mandag morgen og det vil utvilsomt skje blundere i ny og ne. Men det er også litt av vitsen – å ha rom for å prøve og feile i læringsfasen gjør at man lærer fortere.

Kun denne uke! Løp og kjøp!

Og læringen må vi skynde oss å gjøre, for vi holder bare åpent mandag til fredag i denne uken. For å lære så mye som mulig har vi bestemt oss for å bruke 80% av kreftene våre på å formidle nyheter og å holde igjen 20% av kreftene til å teste noen scenarier, sjekke våre interne systemer osv. Det betyr ikke at vi skal finne på nyheter, men det kan hende at vi i løpet av uken vil dekke en punktering i Sinsenkrysset bredere og grundigere enn vi ellers ville gjort.

Åpningstider

En grunnpillar i nyhetsformidling på nett, er å være døgnåpen. Ettersom dette er en test har vi likevel bestemt oss for at det er overkill å ha nattevakt i testuken. Så nyheter som skjer mellom 2130 og 0600 vil ikke komme på før 0600. Vi håper dere kan bære over med dette, og heller benytte sjansen til å få litt ekstra skjønnhetssøvn i novembermørket. Når dere våkner om morgenen skal vi dog være uforskammet våkne med det viktigste og det nyeste.

Tekniske forutsetninger

I denne tidlige utviklingsfasen har vi lagt mest vekt på at dette skal kunne brukes OK fra mobil. Det vil si at vi ikke har brukt krefter på spesialtilpasninger for eldre PC-nettlesere (Microsoft Internet Explorer 8 og eldre versjoner). Har du en slik må du oppgradere til en nyere versjon av Internet Explorer eller bruke en av de andre nettleserne som er støttet, f.eks. Chrome, Firefox eller Opera.

Det kommer mer

Hva som skiller det dere skal teste nå fra vår vanlige presentasjonsform på nett skal vi fortelle dere om i slutten av uken. Da skal dere få vite mer både om prosessen frem til hit, hvordan det ser ut under panseret og hvordan redaksjonen jobber denne uken. Men først vil vi dere skal teste dette uten forkunnskaper under ulike forhold: Hvordan er det å våkne opp til dette nyhetstilbudet på mobilen om morgenen, hvordan funker det fra PC på jobben – dere kan sikkert se for dere situasjonene vi har lyst til at dere tester bedre enn vi kan beskrive dem. Jo mer variert og grundig dere tester, jo kjappere kan vi skru dette til noe som kan bli supert for dere når testuken er over – og vi skal som sagt fortelle mer om noen dager.

Men først må dere hjelpe oss litt

Vi vil at der skal gå inn på nrk.no/alfa og oppdatere dere på nyhetene. Har dere gamle foreldre som ikke pleier å lese NRKbeta, men som er hunder etter nyheter, send dem gjerne en lenke til denne artikkelen! Vi ønsker oss nemlig testere av flest mulige typer.

På smarttelefonene deres er det flott om dere legger til lenken på startsiden / Hjem-skjerm (metoden er nærmere beskrevet i artikkelen Lag din egen app på 23 sekunder), slik at det er enkelt for dere å teste når dere har et minutt i løpet av dagen. Legger dere ikonet ved siden av de Sinte Grisene, Twitter- eller Facebook-ikonet, kan dere kanskje til og med bruke det som et knaskerøtter-sunt alternativ til vegetering i pausene

Når dere har testet vil vi gjerne at dere fyller ut dette tilbakemeldingsskjemaet – det burde ikke ta mer enn 5 minutter og er grenseløst verdifullt for oss. Dere kan selvsagt bruke kommentarfeltet under denne artikkelen også, men fordelen med skjemaet er at vi får strukturerte svar på det vi trenger å vite for å kunne forbedre oss.

Dette er veldig snilt av dere, på forhånd takk og alt sånt – husk at vi avslutter testuken fredag 30. november, så det gjelder å hive seg rundt om du vil rekke å prøve dette ordentlig, adressen i testuken er altså nrk.no/alfa – lykke på reisen.

tilbakemeldingsskjema

Det svenskutviklede dataspillet Minecraft har på få år blitt et stort fenomen. I helgen var 7000 Minecraft-fans samlet i Disneyland i Paris. Billettene til konferansen ble lagt ut i september og forsvant på under to timer.

Jeg dro dit sammen med sønnen min på 16 år. Det ble et spennende møte med hans arena og en voksende kultur blant barn og unge. Minecon 2012 ble for meg et innblikk i en verden av kreativitet, fantasi, nye venner, sosial aksept og helter.

La meg begynne med heltene. Den største helten av alle er Marcus Persson fra Sverige, eller Notch som han heter i spillet. Notch er en 33 år gammel spillutvikler og designer og skapte Minecraft. Hans autograf var den aller gjeveste på Minecon. Vi så ham aldri uten en bodygard som gikk foran og banet vei i mengden av entusiastiske tilhengere. Uten slik hjelp ville han blitt stående hele dagen og skrive autografer.

Notch var på scenen flere ganger, alltid åpen for spørsmål fra salen. Gutter i alle aldre spratt opp og stilte seg i kø når muligheten til å snakke med Notch dukket opp. Mange filmet seg selv mens de stilte spørsmål. Noen rødmet og glemte spørsmålet. Andre ville bare takke ham for at han hadde laget Minecraft. De lurte på hvilken favorittsnus han hadde. Og om suksessen hadde forandret ham. En gutt fra Canada ville bare si en ting; «I don’t belive in God. I belive in Notch». Noen snakket så utydelig eller så lavt at det var vanskelig å forstå hva de sa. Men hovedpersonen satt smilende på scenen med sin karakteristiske svarte hatt og svarte like tålmodig på alle spørsmål.

Midt i denne mengden står Jens Bergensten, kjent som Jeb, og skriver autografer. Han tok over jobben som sjefsutvikler av Minecraft etter at Notch trådte tilbake fra stillingen i desember 2010.

Åpenheten er noe av det som slo meg på Minecon. En raushet for at folk er forskjellige, og en delekultur både blant brukerne og eierne. Selskapet Mojang som Markus Persson etablerte sammen med Jakob Porser og Carl Manneh i 2010 har utviklet et åpent grensesnitt mot spillet slik at både profesjonelle aktører og brukerne selv kan lage ny funksjonalitet og modifikasjoner (mods). Flere av foredragsholderne på konferansen var fra andre selskaper som hadde brukt Minecraft i forskjellige sammenhenger.

«Hvilken mod synes dere er best i undervisning?» spurte en 12 år gammel gutt fra London som satt ved siden av meg på sesjonen «Minecraft in Education». Lærere og elever fra Skottland, Sverige og USA satt på podiet og snakket om hvordan Minecraft kan brukes i fysikk- og matteundervisning, eller som et verktøy for kreativitet og samarbeid.

Minecon ligner på andre internasjonale mediekonferanser jeg har vært på, med forskjellige foredragsholdere og parallelle sesjoner. Den store forskjellen var alle barna og ungdommene i salen. «Det er rart å bli satt så fullstendig på sidelinjen», sa en mamma jeg ble kjent med. «Som regel er det vi som organiserer og ordner fotballturneringer, korpsturer og klasseturer. På Minecon er barna og de unge så til de grader i førersetet». Gjennomsnittsalderen på Minecon-deltakeren var over 30 år, noe som ble forklart med det høye antallet påmeldte foreldre.

Noe av suksessen til Minecraft handler om et aktivt «community», blant annet på Youtube. En av de mest kjente på Youtube er Jordan Maron, som går under navnet Captainsparklez. Han er mest kjent for sine musikkvideoer der handlingen er lagt til Minecraft-universet. Den siste er «Minecraft style», som er en parodi på Gangnam Style.

Videoen er sett 27 millioner ganger på Youtube, og den var en av åpningsvideoene som ble vist på fire gigantskjermer i konferansehallen. Jordan har aldri reist utenfor Amerika før. I helgen satt han på scenen i Paris med tusenvis av tilhengere i salen. Da hans sesjon gikk mot slutten «reiste halve salen seg» og presset seg fram mot scenen i håp om å få autografen hans, mens vi foreldrene satt måpende igjen.

Det kan være lett å undervurdere en slik «convention» som Minecon, som dreier seg om et lite og tilsynelatende enkelt spill bestående av digitale blokker. På Minecon møtte jeg imidlertid folk som har fått utvidet sin verden, mestringsfølelse og språkkompetanse på grunn av Minecraft. Her møttes barn og voksne i alle aldre, med ulik kultur, språk og hudfarge. Mange fikk nye venner som de vil treffe på Skype når de kommer hjem. Andre traff spillevenner fra Minecraft i den virkelige verden for første gang. Når jeg ser hvor mye spillet betyr for mange, hvor inkluderende og usnobbete det er og hvordan Mojang-eierne lytter til og møter brukerne sine, så tenker jeg mange kan lære av det.

Er det kjedelig å vente på julaften? 24 lange dager før du kan begynne å tenke på å åpne noe som ligner på pakker. Det er lenge, det. Men frykt ikke. Det finnes hjelp å få!

For å gjøre ventetiden litt kortere, skal nemlig vi i NRK gi deg årets beste julekalender: hver dag frem mot jul deler vi ut biter av Nordlandsbanen minutt for minutt, både fra vår, sommer, høst og vinter. 24. desember får du siste del, i tillegg til GPS-logger og annet snacks.

Vi har filmet Nordlandsbanen gjennom fire årstider. Nå kan du få laste ned råmaterialet, en bit for hver dag frem mot julaften. Foto: Sindre Skrede

Etter å ha filmet Nordlandsbanen minutt for minutt gjennom fire årstider, var det bare nå nylig at prosjektleder Thomas Hellum i NRK Hordaland fikk vite at produktet kommer til å bli sendt på TV en gang i desember.

— Vi vet ikke hva vi får, eller helt hvordan vi skal bruke dette opptaket – jeg tror kanskje det enkleste er å si at vi er ute for å eksperimentere litt, sa Hellum i mars da prosjektet startet.

Filmingen er avsluttet, og nå er ønsket å dele materialet med dere, bit for bit. Dette både for å gi dere hele Nordlandsbanen i fire årstider, men også for å se hva dere kan gjøre med materialet. Alt vi legger ut deles under Creative Commons BY-SA 3.0.

TV-sendingen kommer først 29. desember, så nå har du muligheten til å skaffe deg råmaterialet allerede før du får se Nordlandsbanen på TV!

Hva kan vi lage med fire like videospor av fire forskjellige årstider? Vel - blant annet slike bilder som dette... Foto: NRK

… eller videoer som dette:

Hver dag frem til julaften kan du besøke denne siden, og finne en torrent-fil som lar deg laste ned ca 100 minutter med Nordlandsbane. Linkene blir lagt inn nederst i denne artikkelen. Den første kommer i morgen, 1. desember. Alternativt kan du abonere på denne RSS-feeden i torrent-klienten din. Vi begynner med opptakene fra våren, og hver 6. dag vil årstiden skifte.

Konkurranse

Vi er også spente på hva dere der ute kan gjøre med disse unike opptakene. Redigere det på spennende måter. Lage nettløsninger. Rendre ut stills. Hva som helst. Lek dere med materialet når dere har lastet ned alt. På julaften kommer også GPS-loggen, som gjør det lettere for dere å for eksempel synkronisere filene eller bare vise hvor toget er til enhver tid. Frist for innsendelse (via kommentarfeltet i denne artikkelen) blir 24. januar.

Premien er et reisegavekort på 1 krone per kilometer jernbane ganget med fire årstider. Det blir 729 km x 4 årstider = 2916 kr. I tillegg får du en eksklusiv t-skjorte.

Vi gleder oss til å se hva dere kan lage!

God jul!

Luke 1   Luke 2   Luke 3   Luke 4   Luke 5 Luke 6

Luke 7   Luke 8 Luke 9 Luke 10 Luke 11 Luke 12

Luke 13 Luke 14 Luke 15 Luke 16

Oppdatering:

Da vi i dag forsøkte å tilgjengligjøre den første filen via trackeren vår, viser det seg at den har gått ned, antagligvis pga. hardwarefeil. Vi jobber med saken, og oppdaterer dere igjen så snart vi vet noe mer.
Da er maskinen oppe igjen, og vi holder på å få trackeren i gang igjen.

Jobbe i NRK?

Vi trenger redaksjonell utvikler til NRK.no

Vil du være med på å gjøre NRK.no, et av Norges største nyhetsdrevne nettsteder, enda mer spennende for våre lesere?

NRKs avdeling for nye medier søker en dyktig grensesnittutvikler med utpreget sans for nyhetsformidling på nett. Du blir en del av gruppen i nettredaksjonen som jobber med utvikling av nyhetsrelaterte tjenester og verktøy i den daglige produksjonen, og vil også bli trukket inn i arbeidet med større satsinger som NRK.no har.

Som grensesnittutvikler sitter du tett på frontdesken og nyhetsdesken, redaksjoner som forvalter forsiden og journalistisk innhold hos NRK.no. Du er fysisk plassert i NRKs nyhetsavdeling på Marienlyst, Oslo. Du kommer til å jobbe tett sammen med disse redaksjonene med digital historiefortelling og skape spennende og interessante opplevelser for NRK.nos lesere.

Vi søker etter en medarbeider som er genuint interessert i grensesnittutvikling, datavisualisering og nyhetsjournalistikk på nett. Du må ha spisskompetanse innen frontend-teknologiene HTML5, CSS og Javascript (gjerne biblioteker). Har du erfaring med backendscripting som php eller .NET samt kjennskap til MySQL eller MSSQL er det en fordel.

Du må være faglig sterk, og ha genuin interesse for nettet og dets muligheter. Du må ha engasjement og evne til å sette deg inn i nye problemstillinger og utfordringer. Du bør derfor være interessert i nyhetsjournalistikk og gjerne ha relevant utdannelse også innen dette feltet.

Du må være samarbeidsvillig, selvstendig, kreativ og initiativrik, ha stå-på-vilje og kunne holde mange baller i luften på en gang i et hektisk nyhetsmiljø. Vi vektlegger også ansvarsfølelse, nøyaktighet og gjennomføringskraft.

Vi kan love en utfordrende og spennende arbeidshverdag i et av Norges beste fagmiljø innen nye medier, et uttalt satsingsområde for NRK. Avdelingen for Nye medier teller over 100 medarbeidere og har et ungt, godt og sosialt arbeidsmiljø preget av en kollegial delekultur.
En jobb i Nye medier i NRK gir gode sjanser for personlig utvikling, stor takhøyde for eksperimentering og nyutvikling i det største mediehuset i Norge.

Søk her: Redaksjonell utvikler til NRK.no

Har du spørsmål om stillingen, ta kontakt med redaksjonssjef Tone Libråten 958 53 524 eller digital historieforteller Glen Imrie, 918 57 772.

Søknadsfrist: 9. desember 2012.

For et par år siden var det en del snakk om hvordan tilsynelatende gratis spill fort kunne bli svært kostbare. Spesielt spillet Smurf Village fikk mye oppmerksomhet. Problemet er der ennå og en av NRKbetas juniorkorrespondenter har oppdaget at det fort kan bli veldig dyrt om barn kjøper oppgraderinger til spill inne i apper. Otto (12) skriver til NRKbeta:

Faksimile fra iPhonespillet RacingPenguin

I dag så jeg at det var veldig dyrt med in app-kjøp på iPhone. Det gjelder f. eks: RacingPenguin, InfinityBlade 1 og 2, Clash of Clans, Angry Gran, Asphalt 7 og mange andre spill. Jeg fant ut at noen apper hadde mulighet til å betale opp mot 700 kr for noe inne i spillet.

Racing Penguin

Større barn tenker før de kjøper noe, men små barn tenker fort ikke så mye over det før de kjøper det. De er mer lettlurt og kan komme borti, eller kan begynne å hyle hvis de ikke får det de vil ha.

I tillegg er av og til knappen der du kan velge å kjøpe noe og avbryt byttet om i forhold til slik det pleier å være:

Forlokkende tilbud

Mange av spillene er gratis eller billige for at man skal kjøpe dem, bli avhengig og til slutt kjøpe in app-ting for å gjøre det lettere. Mange av spillene har lav aldersgrense og er laget for å passe til mange forskjellige. Spillutviklerne gjør sannsynligvis dette fordi at de vil tjene mest mulig penger. Noen ganger setter de ned prisen eller lignende midlertidig for å få folk til å kjøpe det.

Det er et problem til, hvis man f. eks kjøper noe for 7 kr, så gjelder de samme reglene in app som på App Store. Regelen bestemmer om du trenger å skrive inn passordet ditt hver gang du kjøper noe eller bare må gjøre det hvis det er over 15 min siden sist du skrev det inn. Det kan gjøre at du først med vilje kjøper noe for 7 kroner, og så ved en feil kjøper noe for f. eks. 700 etterpå. Derfor er det anbefalt å ha det på umiddelbart.

Det er nok heller ikke tilfeldig at det er akkurat 700 og ikke 600 eller 800 som er den høyeste prisen, siden det fort kan ligne på den vanlige laveste prisen som ofte er kr. 7,00.

Hvordan forhindre dette

På innstillinger kan man endre reglene hvis man gjør dette:
1) gå inn på generelt.
2) trykk på restriksjoner.
3) skriv inn koden for restriksjoner.
4) trykk på krev passord, og så enten umiddelbart eller 15 min.

Tenk deg at en liten baby er på besøk etter at noen har kjøpt noe for 7 kr. Så trykker den lille babyen på kjøp for 700, og du er fattig. Stakkars deg og stakkars barn.

Faksimile fra iPhonespillet Clash of Clans

Dette er veldig dårlig gjort av de som lager spillene, fordi man lett kan bli lurt.

……….

Så langt perspektivet til en tolv år gammel gutt. Men er det noen av våre lesere som har opplevd problemer med in app-kjøp?

Hvorfor betale flere tusen dersom du kan komme unna med noen hundrelapper? NRKbeta gambler på superbillige nettbrett, så slipper du.

“Onda Tablet” til kr. 800,- til venstre, iPad Mini til kr 2500,- til høyre, “Tablet PC” til kr. 500,- nederst

I høst lanserte Apple sitt “billig-nettbrett”, iPad Mini. Jeg har testet iPad mini en stund og er mer fornøyd enn jeg hadde trodd. Jeg var av dem som tenkte at dette ville falle mellom de berømte to stolene og bli en lite brukbar mellomting mellom en telefon og et større nettbrett.

Men jeg merker at det er halve vekten og lettere å dra frem en storebroren sin. Likevel gir det sammenlignet med en mobiltelefon en bedre opplevelse for både nettsurfing, spill og ikke minst skriving på det skjermbaserte tastaturet.

I androidverden er det Nexus 7 som for tiden er et av de beste brettene i denne størrelsen.

Men til henholdsvis 2500,- for iPad Mini og 1600,- for Nexus 7 er dette fremdeles ganske kostbare dingser. Så da må vi jo ta en titt på noen av de enda billigere androidbaserte nettbrettene som vi har bladd forbi på leting etter andre fascinerende duppeditter når vi surfer rundt i de kinesiske nettbutikkene.

Det aller billigste vi har funnet er et brett til ca 67 dollar hos dealextreme. Vi gikk litt opp i pris og bestillte to brett fra GoodLuckBuy. Et til omtrent 500,- kroner og et til rundt 800,- kroner.

Litt avhengig av om du bestiller flere ting sammen og hvilken frakt du velger må du regne med å legge på en hundrelapp eller to i avgifter og porto.

Hva får du for femhundre kroner?

Det billigste brettet kommer i en eske som enkelt og greit slår fast at den inneholder en “Tablet PC” og at det har “android in me”.

Og brettet inni bærer absolutt preg av prisen. Byggekvaliteten er fascinerende lav.

Ikke akkurat mikropresisjon i byggingen av dette nettbrettet

Alt er av plast og det knirker når du tar hardt i det. Det følger med en liten bruksanvisning som er skrevet på klassisk “kina-google translate-engelsk”. Og det kan være direkte ugunstig å følge den til punkt og prikke. For eksempel foreslår de “Pls touch option “delete SD card”, so that can safety to romeve SD card”…

Det kjører Android versjon 4.0.4 og fungerer helt greit når vi starter det. Engelsk er satt som startspråk, så vi kommer raskt igang. Du merker fort at vi ikke snakker om den råeste maskinvaren. Ting går litt seigt. Men det går greit å navigere seg rundt. Brettet kjører i følge GoodLuckBuy en Allwinner A13-prosessor på 1.5 GHz. Geekbench melder om ARM7 på 1.01 GHz…. Det har 512 MB RAM og 8 GB flashminne.

Vi åpner noen websider, innstallerer noen apper, spiller litt Angry Birds og lar oss overraske av at brettet spiller av Full-HD video fra GoPro med 25 bilder pr. sekund.

Skjermen har en oppløsning på 800×480 punkter og er etter dagens standard usedvanlig dårlig når det gjelder innsynsvinkel. Du får følelsen av å bli satt ca 10 år tilbake i tid til den gangen LCD-skjermene krevde at du satt rett foran dem for å gi skikkelig bilde.

Dette er omtrent som forventet av et så billig brett. Alle komponenter er tatt ned til laveste kvalitet.

Men det virker. Så langt er vi faktisk ganske imponert, prisen tatt i betraktning. Med det enorme utvalget billige apper og spill er dette mye moro for 500 kroner.

Men så begynner problemene. Skjermen oppfører seg plutselig veldig rart. Når du trykker og tegner på den responderer den mer eller mindre tilfeldig. Det virker som at den lave byggekvaliteten setter noen sensorer i klem ved kanten og gir uventede effekter når du prøver å navigere. Disse problemene kommer og går. Når de er der er brettet ubrukelig.

Vi plukker det selvfølgelig da umiddelbart fra hverandre for å se om vi kan fikse det. Men vi finner ikke noen åpenbare feil. Og brettet fortsetter med sin ganske uforutsigbare oppførsel. Forhåpentligvis er ikke alle brettene i denne serien slik, men det er vel en pekepinn i retning den relativt labre byggekvaliteten.

Så konklusjonen vår blir til slutt at et nettbrett til femhundre kroner ikke duger. Du kan sikkert være heldig å få et som varer lengre, men vi tviler på at et brett som dette vil holde spesielt lenge i vanlig bruk. Og om skjermen hadde fungert litt lengre ville vi uansett fort blitt lei av tregheten i systemet. Det blir akkurat litt for svakt til daglig bruk. Nettsider stopper, apper tar lang tid å starte og 8GB blir litt fort fullt om du putter inn litt bilder, video og musikk.

Men hva med 800 kroner?

Det neste brettet heter ONDA V801 og kommer i en eske som er tydelig inspirert av et amerikansk selskap med et eple i logoen. Når vi åpner esken ser vi at det samme gjelder selve nettbrettet.

Når vi tar brettet ut er det tydelig at de 300 ekstra kronene har gitt veldig mye ekstra. Her snakker vi en byggekvalitet i en helt annen klasse enn det billigere brettet. Baksiden er av aluminium, skjermen er større og klarere og det føles vesentlig mer solid.

Men dette brettet kommer med kinesisk bruksanvisning og standardinnstillingen i operativsystemet er også kinesisk. Her hjelper google oss gjennom menyene for å få språket over på engelsk.

GoodLuckBuy sier 1.5 GHz Cortex A9, 1 GB RAM og 16GB flashminne. Geekbench sier ARMv7 @ 1.51 GHz, dual core. Brettet kommer med Android 4.0.3.

Vi innstallerer, surfer og spiller. Alt glir vesentlig bedre enn på femhundrekronersbrettet. Vi slenger det i sekken og bruker det en ukes tid. Til mail, nettsurfing, video og en del spill er det helt fint.

Det har også en HDMI-utgang og spiller helt greit full-HD på flatskjermen på veggen, samt at videoene glir fint på den interne skjermen.

Skjermen er på 1024×768 billedpunkter og er bedre enn femhundrekronersbrettet når det gjelder innsynsvinkel. På det punktet havner dette midt mellom det elendige billigbrettet og de likevel langt bedre skjermene på for eksempel Nexus 7 og iPad Mini.

Men, det er langt fra det raskeste og mest responsive brettet vi har prøvd. Og det er strippet for det meste av ekstrafunksjonalitet som du får på dyrere brett. Ingen bluetooth, ingen GPS og ikke noe frontkamera. Det kameraet du får er rettet mot deg og fungerer under tvil til videokonferanse og lignende i godt lys.

For å utvide potensielle bruksområder prøver vi å koble til en ekstern GPS-enhet via USB. Men det må vi til slutt gi opp. Om noen der ute har en løsning for dette tar vi gjerne imot tips. Med en ekstern GPS kunne denne enheten blitt et strålende og rimelig navigeringssystem.

I tillegg til fraværende ekstrafunksjonalitet er også batterikapasiteten et problem. Ved vanlig nettsurfing fikk vi ikke mer enn ca 2,5 timer ut av dette brettet. Det er litt lite om du er mye ute og reiser. Men som et ekstra lite vindu til internett som ligger fast og slenger på stuebordet er det helt greit.

Oppgradering

Vi tok en liten runde og sjekket om det var mulig å oppgradere brettene til Android 4.2. Det klarte vi ikke, men tar forbehold om at ikke alle muligheter ble testet. Det vi kan slå fast er at oppgradering eventuelt er for de spesielt interesserte når det gjelder disse billigste brettene.

Her tar vi også gjerne imot deres erfaringer og tips.

Oppdatering:
Da har en av våre kloke lesere funnet link til en kinesisk side med oppdatering til Onda (se kommentarene). Android 4.1.1 i følge nettsiden. Vi kommer tilbake med mer her om vi klarer å oppdatere.

Hvordan er ytelsen?

Geekbench på fire mobile enheter. ONDA V801 oppe til venstre, iPad Mini oppe til høyre, “Tablet PC” nede til venstre og en iPhone 5 nede til høyre for å sammenligne.

Geekbench er et program som kjører gjennom en del tester for å se hvor raskt en datamaskin fungerer. Det er ikke en endelig konklusjon på opplevd ytelse, men en indikasjon på ren maskinvarekapasitet.

Konklusjon

Som dere har skjønt har vi lagt vekk brettet til femhundre kroner. Men det til åttehundre kan absolutt brukes. Om du vil ha rask tilgang til nett, noen spill, mail og diverse apper kan det anbefales. Det virker til og med solid nok til at de minste i husstanden vil kunne more seg med det en stund.

Men, dette er kun om prisen er svært avgjørende. Et Nexus 7 nettbrett med Android 4.1 koster som nevnt ganske nøyaktig dobbelt så mye som ONDA. Men vi vil også si at Nexus 7 er mer en dobbelt så bra. Du får vesentlig bedre ytelse (geekbench-score er ca 1600), vesentlig bedre skjerm, vesentlig bedre batterilevetid og både bluetooth og GPS.

Nexus 7 vs. ONDA V801

Så har du penger til det og bruker brettet mye på reise ville jeg fremdeles satset på iPad Mini eller Nexus 7. Hva du velger der kommer hovedsakling an på preferanser angående operativsystem og om du trenger et godt frontkamera. Det som er sikkert er at Apple nå møter verdig konkurranse og et vesentlig bedre utvalg om du vil ned i pris og kan tåle lavere ytelse og kortere batterilevetid. Vi holder øynene åpne og konkluderer med at 2013 kommer til å bli spennende hva flate datamaskiner i alle prisklasser angår.

Første betaversjon av Android-spilleren er klar til utprøving, og nå trenger vi hjelp fra dere Android-brukere til å teste spilleren mer omfattende.

Spilleren er laget som et alternativ til Flash-avspiller for at Android-enheter som kan spille av video fra oss direkte i spilleren. Spilleren er derfor ment i hovedsak å fungere på Android-versjoner lavere enn 4.0.

Begrensinger i spilleren

Det er noen elementer i spilleren vi ikke klarer å gjøre noe med, uansett hvor sterkt vi ønsker det.

Oppstartstid
Ved oppstart av videoavspilling, skifte av bitrate og spoling tar det ca 10 sekunder før videoen starter å spille. Det er ikke på grunn av feil i spilleren, men henger sammen med hvordan HLS-distribusjonen leverer video

Video i opptak i lave kvaliteter
Noen Android-dingser kan ikke spille av video som er kodet med B-frames bra. Derfor vil ikke programmer i opptak kodet med høyere kvalitet enn 410 kbps spille av godt noen telefoner. Dette fordi de høyere kvalitetene er kodet i høyere H.264-profiler som ikke alle Android-dingser støtter. Grunnen til at vi har tatt i bruk B-frames enkoding på videostrømmene våre er for kunne tilby dere best mulig videokvalitet på PC-plattformen.

Kjente feil

Selv om vi har brukt tid på å utvikle spilleren og testet den på de telefonene vi har tilgjengelig her på huset ser vi fortsatt at den ikke fungerer helt optimalt for alle telefoner. Jeg har tidligere beskrevet utfordringene vi har møtt når det gjelder video på Android-telefoner og Android-testingen dere hjalp oss med rundt avspilling i mobilens egen telefon viser også at det er en imponerende mengde ulike Android-dingser der ute.

Så langt har vi selv observert noen feil. Vi ønsker nå å kartlegge omfanget av dem, og om noen av dem går igjen på de samme telefonene. Man får opp litt debug-info ved å swipe. Det kan være greit å sjekke “measured bandwidth” før dere rapporterer dårlig kvalitet. Prøver man å spille av høyere kvalitet enn det nettet klarer så vil det naturlig nok bli en dårlig videoopplevelse. Dette er feilene vi kjenner til så langt:

• Spilleren re-bufrer (enten på grunn av nettverk eller fordi det er gjort manuell bitrate endring) og begynner aldri å spille igjen.
• Programmer i opptak kan ikke spilles av over 410k bitrate på en del telefoner på grunn av manglende B-frames støtte.
• Det er rapportert at enkelte mobiler ikke klarer høy kvalitet på live strømmer selv om de sitter på god wifi.
• Noen få mobiler klarer ikke å detektere at app’en er installert og man kommer hele tiden til siden der app’en skal lastes ned. Vi ønsker å kartlegge omfanget av dette.

Hva må du gjøre for å få spilleren?

Når man laster ned en vanlig applikasjon fra Google Play så lastes denne ned og installerer automatisk på mobilen. Spilleren som vi har laget sammen med vår videodistributør ligger i betaversjon på våre egne servere. Siden betatestingen blir gjort utenfor Google Play må telefonen settes opp til å godta applikasjoner fra ukjente kilder. Når du laster ned spilleren fra tv.nrk.no så blir den bare lastet ned og ikke automatisk installert på telefonen din. Gå inn i toppmenyen og klikk på NrkBetaAndroid.apk for å installere spilleren på telefonen din.

1. Gå til http://tv.nrk.no/innstillinger og velg «Android beta app
   

2. Rull litt ned på siden og trykk på lagre endringen
   

3. Gå tilbake til http://tv.nrk.no og velg ett program eller live kanal. Du kommer da til en side som ber deg om å laste ned spilleren
   

4. Trykk på «Last ned spilleren» og legg merke til nedlastningssymbolet i toppstripen på mobilen din.

5. Dra ned statusmenyen og klikk på «NRKBetaAndroid.apk» for å installere denne. Denne blir nå installert
   

6. Trykk på «Åpne» og du kommer direkte til http://tv.nrk.no

7. Velg et program eller en live kanal og du får beskjed om å spille av strømmen enten i nettleser eller NRKTVspiller. Velg «NRKTVspiller».
   

Spiller video bra på din mobil, opplever du en eller flere av de nevnte feilene, eller ser du andre feil vi ikke har oppdaget vil vi gjerne vite om det. Fyll ut tilbakemeldingsskjemaet vårt. Testingen dere gjør for oss vil bidra sterkt til at vi kan lage en enda bedre spiller.

Takk for hjelpen!

Nei vi snakker ikke om 3D-printing. Denne bilen kan du lage på din egen helt vanlige printer.

Foldify er en app som lar deg designe, printe ut og så brette forskjellige figurer. Vi testet den sammen med niåringen. Og vips hadde vi en fin liten bil med eget design. Vi har gjort noe lignende før, ved hjelp av ferdige mønster som vi har funnet på nettet. For eksempel noen kjente fugler.

Men Foldify har tatt det hele et hakk videre med en fin 3D-simulering av figuren mens du tegner, legger på ferdige mønster og bestemmer deg for de siste detaljene.

Appen ble lansert i dag og krasjet desverre et par ganger mens vi testet den, så den er litt ustabil i sin første versjon. Men absolutt nok moro for de 14,- kronene vi måtte ut med.

Kjenner dere til androidapper eller gode tjenester på nettet for tilsvarende moro?

Home Box Office lanserer i neste uke sin streaming-tjeneste i de nordiske landene. Vi har tatt en titt. 

HBO står bak mange populære serier og filmer, så som Broadwalk Empire. Skjermdump: HBOnordic.com

Noen skikkelig test har vi naturligvis ikke fått tid til, men vi har surfet litt rundt og gjort oss kjent med tjenesten — er den verdt å betale for?

Vi kan i alle fall si at den er enkel å bruke. Her er ingen overflødige knapper og kompliserte menyer. Velg mellom serier og filmer, og velg deretter det du vil se på. Etter å ha installert en plugin for avspilling (widevine media) kan du begynne å se det du måtte ønske.

Det vi stusser over er manglende søkefunksjon, og vi finner heller ingen steder hvor du kan velge kvalitet selv. I stedet velges kvaliteten basert på tilkoblingshastigheten din, og det later til å fungere bra. Likevel skulle vi ønske det fantes en funksjon lignende tv.nrk.no/innstillinger, der man kan sette hvilken kvalitet man vil ha. Så kunne vi heller tålt å vente en stund til filmen fikk bygget opp stor nok buffer. Har du god nok hastighet, tilbyr HBO full HD, og har du en Samsung smart-TV kan du også nyte 5.1 surround-lyd.

Søkefunksjonen er det ingen som vet når  — eller til og med om — kommer, i følge HBO kundeservice.

Innholdet du får servert er både filmer og serier fra HBO — alt fra gamle klassikere til de nyeste seriene og episodene. Her er med andre ord mye god film å grave seg ned i. Til ett abonnement kan du knytte maks fem enheter. Disse enhetene kan dog ikke se på film samtidig.

Fra serien "Rome", HBO. Skjermdump: HBOnordic.com

Sunn konkurranse?

HBOs innhold er så definitivt verdt pengene, og det at tjenesten nå blir tilgjengelig i Norge er positivt. Et abonnement koster 79 kroner i måneden; problemet oppstår om du allerede bruker tjenester som Netflix: vil du betale for både Netflix (som har serier og filmer fra flere forskjellige produsenter) og HBO, eller vil du holde deg til én av delene?

Hva tror du? Kommer du til å tegne abonnement hos HBO? 

I høst lanserte GoPro sin tredje versjon av sitt etter hvert så populære HD-kamera — i intet mindre enn tre utgaver. Samtidig kom Sony med et nytt actionkamera — men hvilket skal du egentlig kjøpe (til deg selv) i julegave? Vi har testet begge.

Sony HDR-AS15 og GoPro 3 Black edition.

Førsteinntrykk: GoPro 3

Versjon 3 av GoPro kommer i tre forskjellige utgaver: white, silver og black edition. White edition bruker samme sensor som Hero 1 (fra januar 2010), mens silver edition bruker samme sensor som Hero 2 (fra oktober 2011). Black edition har derimot en nyutviklet sensor, og kan også ta film i høyere kvalitet enn HD — både 2,7k og 4k. Du kan også sette hvitbalanse manuelt, slik at du slipper fargerot når du skal redigere filmen senere. Black edition kan også skilte med bedre optikk enn white og silver. Du kan se en oversikt over de forskjellige versjonene hos GoPro.

Det er black edition vi har fått tak i til våre tester, men vi har også sammenlignet med GoPro 1 og 2, som vi likevel hadde tilgjengelig.

Med LCD-skjerm på er GoPro Hero 3 like tykk som GoPro hero 2 uten LCD-skjerm. Her er begge kameraene, med skjerm montert.

Alle utgavene av GoPro Hero 3 har blitt 20 % lettere og vesentlig smalere. Kamerahusene kommer med flat linse, slik at bildene dine faktisk blir skarpe under vann. De tidligere versjonene var ubrukelige under vann med mindre man limte på sin egen, flate linse, eller kjøpte et ferdig ombygget hus fra en tredjepart.

Kameraet kommer nå med innebygget wifi, som du kan bruke til å fjernstyre alle funksjonene på kameraet — det betyr at du både kan bytte innstillinger og starte og stoppe opptak ved hjelp av enten telefonen din eller GoPros egen fjernkontroll. Da kan du også overvåke at kameraet faktisk gjør opptak dersom du har montert det på et utilgjengelig sted.

Du kan montere på diverse ekstrautstyr på kameraet, så som LCD-skjerm eller en ekstra batteripakke, i tillegg til et vell av forskjellig monteringsutstyr som gjør det enkelt å feste kameraet akkurat der du vil.

GoPro 3-kameraets linse har en større diameter enn GoPro 2 og 1. Det betyr at tidligere hus du eventuelt måtte ha ikke vil passe til denne nye versjonen.

Førsteinntrykk: Sony HDR-AS15

Sonys nye actionkamera kommer også i et vanntett hus, som lover å tåle det meste. I likhet med GoPro kan du ta det med deg ned til 60 meters dyp om du vil det. Linsen er imidlertid buet, som gjør at undervannsbilder blir uskarpe og uten definisjon (se for eksempel denne videoen på youtube). Du kan heldigvis kjøpe et undervannshus med flat linse, slik at kameraet blir mulig å bruke også under vann.

Kameraet har også innebygget elektronisk stabilisering. Det krever at du bruker 120 graders vidvinkel heller enn 170, men for et actionkamera virker stabilisering som en attraktiv egenskap.

I motsetning til GoPro, hvor du tar av bakdøren for å komme til kameraet, er det fronten som løsnes på Sony-kameraet. På utsiden av huset finnes det kun én knapp, som skrur på kameraet, og starter og stopper opptaket. Denne knappen kan også låses, for å hindre utilsiktede opptak i lommer og lignende. Kameraet har også standard stativskruehull innebygget under huset. Det liker vi.

Kameraet kommer med innebygget wifi, men vær obs: Sony lager også en modell uten wifi. Via wifi kan du endre innstillinger, starte og stoppe opptak og sjekke bildeutsnitt. Kameraet har ingen skjerm eller mulighet til å koble på noen ekstern skjerm, slik GoPro har, så om utsnittet er viktig for deg, må du skaffe modellen med wifi.

Praktisk bruk

GoPro 1, 2 og 3 sammen med Sony HDR-AS15 utendørs for skumringstesten.

Vi har tatt en titt på kameraene under forskjellige lysforhold, og hatt dem med på en flytur med modellhelikopter og i et Cessna 172.

Lystest

Vi satte opp GoPro 1, 2 og 3 sammen med Sony HDR AS-15 og 5D mark III både på dagtid og i skumringstimen. Nedenfor ser du en video som sammenligner de forskjellige kameraene:

Vi mener Sonys kamera ligger nærmere GoPro 2 enn 3 rent bildemessig. Både skarphet, definisjon og ISO-støy er her nokså likt. På dagtid later det til at GoPro 3 eksponerer noe mørkere enn de andre kameraene, muligens for å forhindre at for store deler av bildet brenner ut på grunn av all snøen.

GoPro 3 imponerer oss. Hverken på dagtid eller kveldstid i videoen over står GoPro 3 så mye tilbake for klippene fra 5D mark III. GoPro 3 leverer både skarpe, tydelige og detaljrike bilder vi knapt kunne tro kom fra et så lite kamera.

Alle kameraene var satt til 1080p, 25 bilder per sekund, og med en vidvinkel så lik hverandre som mulig.

Flytest

Når underlaget beveger seg kommer stabiliseringen til Sonys actionkamera til sin rett. Her er Sony HDR-AS15 montert i cockpit på en Cessna 172.

For å ikke bare teste statiske bilder måtte vi nesten ut på en flytur. Her hadde vi med oss GoPro 2 og 3, samt Sony-kameraet. Merkelig nok streiket GoPro 3-kameraet etter drøye tre minutter, så noen bilder fra luften ble det ikke med det kameraet. Her hadde det utvilsomt vært en fordel å ha med seg wifi-fjernkontrollen: da kunne vi ha overvåket kameraet, som var montert på vingen, og sett at det faktisk tok opp. Nøyaktig hva som gikk galt vet vi ikke, men kulden (-15º C) har nok hatt sitt å si.

Av en eller annen grunn sviktet GoPro 3 — plassert under babord vinge — før flyet tok av. Fulladet batteri var tydeligvis ikke nok i kulden.

Siden vi ikke hadde fullt sett med festeanordninger til Sonys HDR-AS15, fikk dette kameraet sitte på dashbordet i cockpit, og tok opp hele veien. GoPro 2, plassert under styrbord vinge, virket også gjennom hele flyturen. Siden de to kameraene har omtrent lik bildekvalitet har vi dermed likevel noe å sammenligne med.

Se flyturen:

I dette miljøet kommer Sonys bildestabilisering til sin rett — i alle fall nesten. Den klarer ikke nøytralisere de mest høyfrekvente vibrasjonene, men bildene er vesentlig penere enn de hadde blitt uten stabilisering. GoPro 2 viser tendenser til vel mye rolling shutter, men bildene bør karakteriseres som fullt brukbare og detaljerte. Selv om forskjellen ikke er enorm, synes vi detaljnivået og skarpheten i bildene fra GoPro 2 er hakket bedre enn Sony-kameraet. Hadde GoPro 3 faktisk tatt opp noe, er vi redd de to andre kameraene hadde blitt totalt utklasset rent kvalitetsmessig.

Quadkopter

Vi fløy også en tur med Hero 2 og HDR-AS15 montert på et quadkopter. Du kan se filmen og dømme selv, men vi synes ikke bildene fra Sonys kamera er spesielt imponerende sett opp mot det litt eldre GoPro Hero 2.

Betjening

En kan ikke sammenligne GoPro og Sonys actionkamera uten å si litt om betjeningen av kameraene. Sony-kameraet leverer helt OK-bilder, har en helt grei pris og har en stabilisator-funksjon GoPro burde kopiere. Betjeningsmessig er dog kameraet en katastrofe.

Der GoPro har fire knapper utenpå det vanntette kamerahuset, har Sony én. Det kunne vært helt greit, dersom Sonys meny-løsning var gjennomtenkt, smart og betjenbar med én knapp. Det er den ikke.

Knappene "prev" og "next" lar deg navigere i menyene på Sony HDR-AS15. Av en eller annen obskur grunn er knappene umulig å betjene med mindre du tar kameraet ut av det beskyttende plasthuset.

For å endre innstillinger på — eller til og med skru av — HDR-AS15, må du bruke de to knappene “prev” og “next”, som er plassert på siden av kameraet. Det er helt greit, og menyen i seg selv er ikke så vanskelig å forstå. Det som er vanskelig å forstå er hvorfor Sony har bestemt seg for at du må ta ut kameraet fra sitt beskyttende hus for å få trykke på disse knappene. Står du utendørs i regn har du ikke lyst til det. Har du på deg hansker og fryser på fingrene har du hvertfall ikke lyst til det, og om du mot formodning skulle gjøre det likevel, kan du være sikker på at lokket til kamerahuset faller av, ned i snøen og sølen rundt deg, eller at du mister det ned i en fjellsprekk.

Skal du ta kameraet ut av huset, åpner du frontdekselet. Dekselet henger fast ved hjelp av et plastbånd, som kun er festet til selve huset ved hjelp av to små mothaker. Det fører til at dekselet faller av nesten hver gang du skal åpne kamerahuset.

Du kan endre innstillingene på kameraet trådløst via mobiltelefonen din, men om det regner, snør, du er kald på fingrene eller er under vann har du ikke lyst til å dra frem mobilen heller. Dermed er valgene dine redusert til å ta opp hva du enn skal ta opp med de innstillingene du har satt på forhånd. Du bør i så fall huske å stille inn den automatiske av-funksjonen, for du får ikke skrudd av kameraet ved hjelp av knappen på utsiden av kamerahuset heller.

Når du først tar deg bryet med å betjene kameraet ved hjelp av knappene, lager det lyd. Det piper og spiller når det slås på, det piper når du trykker på knappene og det spiller en liten trudelutt når du slår det av. Lydene er ikke mulig å dempe, så du er nødt til å høre på dem. Vi skal la dem som liker slike lyder få lov til å beholde dem, men gi oss i alle fall en mulighet til å skru dem av!

For oss fremstår kameraet som betjeningsmessig svært frustrerende (for å si det pent), sammenlignet med GoPro.

Selv med hansker på er det ikke noe problem å betjene alle funksjonene til GoPro-kameraet, også når kameraet er inne i sitt beskyttende hus.

GoPro later til å ha skjønt dette med enkle menyer og enkel betjening. På tross av at GoPro Hero 3 har fått en ny knapp (wifi av/på), er det lett å sette seg inn i hva de forskjellige knottene gjør. Nytt er også en touchskjerm du kan kjøpe som ekstrautstyr, som svært enkelt lar deg få betjene kameraets funksjoner. Selv med touchskjermen, og det medfølgende touch-sensitive bakdekselet på, er kameraet vanntett ned til tre meter. Med vanlig bakdør kan du ikke betjene touchskjermen, men kameraet er da vanntett til 60 meters dyp.

Knappene på GoPro er mulig å betjene selv med tykke votter på, og også under vann om du skulle trenge det.

Konklusjon

GoPro Hero 3 Black Edition

GoPro Hero 3 Black Edition tar GoPro er en kraftig oppgradering av de etter hvert svært populære kameraene fra Woodman Labs.

Med GoPro Hero 3 Black Edition har GoPro kommet imponerende langt i å utvikle et bittelite kamera som fungerer utrolig godt. På tross av sterkt redusert vekt og størrelse, leverer kameraet bedre bilder enn noen gang — i flere tilfeller bilder som ikke står tilbake for film fra Canons 5D mark III.

Sony HDR AS-15

Helt greit — men ikke noe mer. Betjeningsmessig er Sony HDR-AS15 en stor skuffelse.

Det er ingen tvil om at Sony HDR-AS15 er et helt greit kamera. Sony skal ha applaus for å gi kameraet bildestabilisering, noe som absolutt burde vært med på langt flere actionkameraer.

Bildekvaliteten er dog ikke spesielt imponerende for et så nytt kamera. Prismessig er kameraet attraktivt, men betjeningsmessig er det et av de minst attraktive kameraene vi har testet. Da står vi igjen med stabiliseringen som den eneste virkelig nyttige og spesielle egenskapen ved dette kameraet. Det er ikke nok til at vi vil anbefale det; elektronisk stabilisering er noe du enkelt kan fikse i ettertid. Tar du i tillegg opp 2,7k-film med en GoPro, har du mye bilde å ta av om du må kutte litt i kantene for å få filmen stabil.

Med andre ord: skal du ha deg et nytt actionkamera, kjøp en GoPro Hero 3 Black Edition. 

Hvis budsjettet ditt ikke tillater den dyreste versjonen av GoPro 3, bør du heller vurdere et GoPro Hero 2, eller en av de billigste modellene av GoPro Hero 3, fremfor Sonys HDR-AS15.

Det nytter, faktisk. Debatt på nett blir bedre om man jobber hardt og gjør kloke grep. Etter den første høsten med Ytring ser vi ut til å være på rett vei.

Foto: Anatoliy Babiy

Det har snart gått et halvt år siden vi lanserte NRK.no/ytring, og mange lurer på hvordan det går. Ifølge forfatterne bak en ny bok fra den liberale tankesmia Civita, går det så bra at vi ødelegger for debattsatsingene i kommersielle nettmedier. «Det må være utrolig frustrerende,» skriver de. «Med et knips er NRK plutselig Norges største debattredaksjon på nett.»

Nå har vi gjort en del mer enn å knipse, men det er ikke hovedpoenget. Saken er at nettdebatt i Norge sliter med et elendig rykte. Som jeg skrev da vi starta, finnes det et uforløst potensial i digital debatt. De tradisjonelle arenaene i trykte medier mister betydning, mens den digitale meningsoffentligheten ikke har kommet over barnesykdommene.

Vi har selvfølgelig ikke funnet mirakelkuren. Til det er Internett for stort, Ytring-redaksjonen for liten og nettdebatten for mangfoldig. Men vi har noen muligheter andre ikke har, fordi vi ikke trenger å tenke like hardt på klikktall og annonsekroner. Vi kan prøve ut noen grep for å motvirke den gjensidige mistenksomheten i «debatten om nettdebatten», og bruke ressurser på et område som neppe vil bli en pengemaskin for noen i overskuelig framtid.

Et av hovedproblemene med norsk nettdebatt har vært at skribenteliten alt for ofte får bekreftet at det er snakk om et gjørmehav. Så de skygger banen og blir enda tausere. Andre opplever at ingen lytter. Derfor roper de enda høyere. Å gjøre noe med dette er å ta samfunnsansvar.

Behov for en bedre nettdebatt

Vi jobber intenst med å få skribentene våre til å engasjere seg i kommentarfeltet. Og for at brukerne våre skal oppleve samtalen på Ytring som meningsfull. At nettmedier vil bli dominerende i framtida betyr jo ikke at behovet for samfunnsdebatt forsvinner. Men snarere at vi må prøve å lage digitale debattarenaer som virker bedre enn dagens. Hvis ikke engang dette er «smalt» og «samfunnsnyttig» nok for Civita-forfatterne, blir det ganske utydelig hva de egentlig mener at NRKs oppdrag består i.

Vi har faktisk kommet et stykke på vei med dette. Siden august har vi publisert cirka 350 artikler. 25 prosent av dem har vært kommentarer fra NRK-ansatte. 75 prosent har vært kronikker skrevet av folk utenfra. Vi gjorde en opptelling for en stund siden (7. oktober), der vi så nærmere på kronikkene. 71 prosent hadde vi tatt initiativet til selv. Resten var innsendte tekstforslag eller blogginnlegg vi hadde fått tillatelse til å re-publisere.

Kvinner og unge folk

Vi lagde også litt statistikk på skribentene våre. De er, viser det seg, yngre enn debattdeltakerne i Debatten og Aktuelt (gjennomsnittsalderen hos oss er 43,4 år). Det er også flere kvinner som ytrer seg hos oss enn i disse programmene og i Dagsnytt 18 (kvinneandelen vår er på 39 prosent). Dette gjenspeiles blant brukerne. Ifølge de første tallene fra Norsk Internettpanel (NIP) er kvinneandelen i Ytring-publikummet 38 prosent – og 69 prosent er under 40 år. Det siste gjør faktisk Ytring betydelig yngre enn nrk.no totalt.

Da vi startet var målet å nå 100.000 unike brukere før jul. Det hadde vi tidlig i høst. Ifølge NIP-tallene har vi nå en ukentlig dekning på mellom 130.000 og 140.000. En av hovedkildene for trafikk er henvisninger fra NRK.no-forsiden, som med stoff fra Ytring kan skille seg noe ut fra andre nettaviser, for eksempel slik:

Stemningsskifte

Vi har også skapt en ganske god tone i kommentarfeltene våre. Det skyldes nok først og fremst at vi har brukt ressurser på oppfølging. Men vi ser også tegn til et stemningsskifte. Stadig flere skjønner at den digitale meningsoffentligheten bare vil bli viktigere. Derfor blir det enklere å få folk til å bidra. Flere og flere skjønner også at sjansen for å bli hørt er større når man dropper bannskap og hets. Derfor fungerer kommentarfeltene våre  bedre og bedre.

Vi har helt bevisst forsøkt å forsterke slike tendenser til endring i synet på nettdebatt, for eksempel ved å velge bort ordninger der man belønnes for å skrike og for usaklige provokasjoner. Enkelte steder fungerer Like-knappene og sorteringen av kommentarfeltene dessverre slik. Vi har tatt dem helt bort. Ytring skulle heller ikke bli en hjemme alene-fest. Derfor stenger vi trådene om natta. Og et eksternt firma hjelper oss med modereringen. De sletter innlegg som bryter med retningslinjene.

Bygge kultur

Det vi forsøker å gjøre er å bygge diskusjonskultur rundt ytringene våre. Derfor følger redaksjonen kommentarfeltene tett, legger til rette for at artikkelskribentene deltar i tråden, og uthever brukerkommentarer etter en redaksjonell vurdering.

Baktanken er at gulrot kan virke sterkere enn pisk, og at det ikke er knapphet på plass på Internett, men knappet på oppmerksomhet.

Vi tror redaksjonell utheving motiverer, og at det over tid blir interessant å ytre seg meningsfullt i et kommentarfelt der du faktisk blir lyttet til og tatt på alvor.

Vi krever også fullt navn. Det var selvfølgelig kontroversielt da vi begynte, men når vi nå går gjennom det vi har slettet, ser vi at det meste av det foraktfulle og sjikanøse sprøytet vi vil unngå stammer fra forfattere som ikke står fram. Derfor vil vi nok holde fast ved beslutningen. Det er også interessant at få har kommet med forespørsler om anonym publisering, slik vi åpner for etter en redaksjonell vurdering når det er snakk om varsling eller viktige perspektiver som det kan være belastende å stå fram med. Kanskje oppfattes det som fånyttes å prøve. Men kanskje er årsak også at behovet for anonymitet gjerne overdrives en smule i debattene om kommentarfeltpolicy.

Uheldig klasseskille

Foreløpig har vi valgt å kjøre Disqus, i en versjon som vi har skrudd litt på, først og fremst fordi systemet er robust under panseret. Men det er også en del begrensninger her, og det vil sikkert bli diskutert både en og to ganger framover om vi skal bytte eller bygge noe eget.

Vi skulle for eksempel gjerne gjort forskjellen mellom artikkel og kommentarfelt mindre. Gitt ambisjonen vår om å få den digitale debattoffentligheten til å henge bedre sammen, er det jo uheldig med et klasseskille mellom brukere og skribenter. Det ideelle hadde vært om svar fra politikere, akademikere, organisasjonsfolk og så videre kunne havne sammen med brukerkommentarene under en artikkel. Jeg ser for meg at sammenhengen mellom tekster som i dag blir publisert enkeltvis ville blitt tydeligere da, og at diskusjonene ville foregått mer på likefot. Det forutsetter imidlertid at innlegg i kommentarfeltet kan utstyres mer som en artikkel (med tittel og ingress, for eksempel). Da ville det gitt mer mening å lenke direkte til bidragene i tråden fra NRK.no-forsiden, sosiale medier og andre steder.

Veien videre

Så langt har vi ikke kommet. Likevel synes vi av at vi er på rett vei. Framover vil vi også koble samtalen på sosiale medier til streaming av NRKs debattprogrammer på tv, og vi ser på muligheter for andre typer brukermedvirkning enn kommentarfeltskriblerier.

Dessuten leter vi hele tiden etter måter å gjøre Ytring bedre på. Så hva bør vi satse på framover? Hvilke grep kan løfte nettdebatten og skape mer engasjement? Det vil vi veldig gjerne ha innspill om.

Norges mest innovative nettmiljø søker deg som vil være med på å forbedre NRKs nett-tilbud på alle skjermer!

Vi leter etter deg som brenner for å lage nyskapende tjenester og som har lyst til å prege publikums opplevelse av NRK på alle flater. Vi har i dag et spennende nett- og mobiltilbud og jobber kontinuerlig med å fornye oss og gjøre tjenestene enda bedre.

Nå trenger vi:
• Interaksjonsdesigner
• Grafisk nettdesigner
• Grensesnittutvikler
• Javautvikler
• Sosiale medier-rådgiver

Interaksjonsdesigner til NRK.no

Du vil jobbe med interaksjonsdesign i NRK fordi:
• du synes utvikling av dialog- og navigasjonskonsepter er spennende
• du har lyst til å gjøre det enklere for publikum å finne fram i store informasjonsmengder
• du ønsker å bryne deg på responsiv design for ulike skjermstørrelser
• du forstår kraften i tilrettelagt interaksjon for mobiltelefoner, nettbrett og pc
• du ønsker å jobbe tett med nettdesigner, produkteier og utviklingsteam for å knekke faglige nøtter
• du behersker å lande luftige konsepter i tverrfaglige team og med andre eksperter i NRK
• du liker å formidle med penn og papir, tavle eller elektroniske skisser og prototyper
• du snakker flytende «wireframesk»
• du har kunnskap om designprosess og evne til å planlegge og gjennomføre større og mindre designoppgaver
• du er genuint opptatt av å lage løsninger for brukerne og kunne balansere det med interne målsetninger/behov
• du har erfaring med ulike former for brukerinvolvering (intervjuer, brukertesting, spørreundersøkelser, osv)
• du tror på måling for å forenkle og forbedre

Søk på stillingen her.

Kontaktperson: prosjektleder Vegard Storstad
Epost: vegard.storstad(på)nrk.no, tel: 950 58 777

Grafisk nettdesigner til NRK.no

Du vil jobbe med nettdesign i NRK fordi:
• du ønsker å styrke den visuelle identiteten til NRK på nett
• du mener fremragende nettdesign styrker en enkel, estetisk og konsistent brukeropplevelse for publikum
• du ønsker å bryne deg på responsivt design for alle skjermstørrelser
• du ønsker å jobbe tett med interaksjonsdesigner, produkteier og utviklingsteamet for å knekke faglige nøtter
• du behersker å jobbe langsiktig med å bygge profil og merkevare, men har også evne til å bidra med kjappere leveranser hos en medieaktør der nyhetsbildet setter agendaen
• du lar deg inspirere av andre nasjonale og internasjonale nyhetsformidlere, og følger med på uttrykk og strømninger i UX-miljøer, ressurser på nett og lokale meetups
• du snakker naturligvis flytende Photoshop og behersker kanskje HTML5 og CSS3
• du er samarbeidsvillig og dyktig til å finne løsninger på problemer

Søk på stillingen her!

Kontaktpersoner: prosjektleder Marte Radmann
Epost: marte.radmann(på)nrk.no, tel: 984 24 026

Og fagleder Øyvind Johannessen
E-post: oyvind.johannessen(på)nrk.no, tel: 930 04 362

Grensesnittutvikler til NRK.no

Du vil jobbe som grensesnittutvikler i NRK fordi:
• du vil være med på å videreutvikle og fornye NRK.no
• du ønsker å bryne deg på responsivt design for ulike skjermstørrelser
• du vil lage nyskapende teknologiske nysatsinger for å romme godt journalistisk innhold
• du ønsker å jobbe testdrevet med frontend-kode
• du ønsker å lage universelt utformede nettløsninger som tilfredsstiller WCAG-kravene
• du ønsker å jobbe tett med nettdesigner, interaksjonsdesigner, produkteier og utviklingsteam for å knekke faglige nøtter
• du behersker å konvertere Photoshop-skisser til nettsider bestående av HTML5, CSS3 og Javascript
• du lar deg inspirere av andre nasjonale og internasjonale nyhetsformidlere
• du følger med på uttrykk og strømninger i UX-miljøer, ressurser på nett og lokale meetups

Søk på stillingen her!

Kontaktperson: prosjektleder Vegard Storstad
Epost: vegard.storstad(på)nrk.no, tel: 950 58 777

Javautvikler til NRK.no

Du vil jobbe med backend-utvikling i NRK fordi:
• du har god erfaring med Javautvikling og ønsker å bidra til å videreutvikle Norges viktigste nettsted
• du brenner for kode med høy kvalitet og ønsker å jobbe etter TDD-prinsipper
• du har SOLID, designpatterns etc. i ryggmargen
• du er trygg på Linux-scripting
• du har god kunnskap om Maven, Hibernate, Struts, Spring og MySQL
• du liker å jobbe med HTML5, CSS og Javascript
• du kjenner verdien av å jobbe tett med profesjonelle driftere, arkitekter og frontend-utviklere

Søk på stillingen her!

Kontaktperson: prosjektleder Vegard Storstad
Epost: vegard.storstad(på)nrk.no, tel: 950 58 777

Sosiale Medier-spesialrådgiver

NRK ønsker å utvikle sin tilstedeværelse på sosiale medier og søker en person som kan ivareta strategi, koordinering og kunnskapsoverføring mellom NRKs ulike redaksjoner, slik at NRK fremstår konsistent, ryddig og positivt i sosiale medier.

Blant oppgavene er å ivareta og videreutvikle NRKs deltagelse i sosiale medier i et langsiktig og oppdatert perspektiv, å bidra til å utvikle strategi for hvordan NRKs kjerneinnhold og tjenester skal møte brukerne, samt å rådgi redaksjonelle miljøer.

Stillingen er plassert i NRKs Kringkasterdivisjon, avdeling for nye medier, med strategisk ansvar for NRKs nett og mobiltilbud, og du vil jobbe tett med NRKbeta og NRKs øvrige utviklingsmiljøer.

Du kommer til å ha tett kontakt med redaksjonelle miljøer i alle NRKs divisjoner og vil være en naturlig bidragsyter i alle produksjonsfaser. Ansvaret for redaksjonell bruk av sosiale medier ligger i den enkelte redaksjon og den redaksjonelle linjen. Spesialrådgiveren skal være en ressursperson og bidra aktivt til god bruk av sosiale medier.

Arbeidsoppgaver:
• Bidra til utviklings- og strategiarbeid i NRK
• Ha en rådgivende rolle for programredaksjoner, publikumsservice og redaktører
• Ha strategisk og koordinerende ansvar for sosiale medier i NRK
• Bidra til rasjonell ressursbruk på sosiale medier
• Holde seg oppdatert på vilkår, bruk, regler, trender og muligheter – og spre dette i NRK
• Dele kompetanse om krisehåndtering i sosiale medier
• Forvalte og kommunisere NRKs retningslinjer
• Overordnet evaluering av kvaliteten på deltagelse i sosiale medier

Søk på stillingen her!

Kontaktperson: Nettsjef Sindre Østgård
E-post: Sindre.ostgard(på)nrk.no, tel: 992 77 030

Vi kan naturligvis ikke lage minutt for minutt uten at vi også deler materialet i ettertid. I denne artikkelen finner du lenker til torrent-filer med alt materiale vi kan dele fra Nordlandsbanen.

Vi legger ut alt materialet fra Nordlandsbanen, samlet og sortert. Her bilde fra Saltfjellet, like før Polarsirkelmonumentene. Foto: Sindre Skrede/NRK

Det har vært en lang vei frem til TV-sendingen, og mye arbeid for å få det til, men nå sendes endelig Nordlandsbanen på TV. I tillegg minner vi om konkurransen om hvem som kan utnytte materialet på best mulig måte.

Du har kanskje lastet ned Nordlandsbanen i vår julekalender allerede, men her får du alle fire årstidene synkronisert.

Hvis du vil kan du lese mer om produksjonen av Nordlandsbanen minutt for minutt, årstid for årstid i denne artikkelen.

De synkroniserte filene

Filene kan lastes ned via bittorrent, og deles under Creative Commons BY-SA 3.0. Du finner en forklaring på hva bittorrent er i denne artikkelen.

Konkurranse

Vi har tidligere delt orginalfilene til de fire årstidene, GPS-dataene, samt utlyst en konkurranse, med reisegavekort på 2916 kr og eksklusiv T-skjorte i premie.

Du kan lese mer om konkurransen og hvordan du deltar i vår julekalender-artikkel.

Å synkronisere fire årstider er vanskeligere enn man skulle tro. Med fire ganger ti timer råmateriale, GPS-logger, Microsoft Excel og Adobe After Effects  gikk vi løs på oppgaven. Resultatet kan du se på NRK2 akkurat nå, eller på nettsidene til Nordlandsbanen: minutt for minutt, årstid for årstid.

Med Nordlandsbanen tar vi minutt for minutt-konseptet tilbake til Bergensbane-røttene, men med en vri: opplev alle de fire årstidene langs en svært variert jernbanestrekning. Foto: NRK

Veien til det ferdige produktet har dog vært lang. Bak ligger utallige timer med videokoding, og før det igjen mange timers arbeid for å sortere, filtrere og synkronisere åtte GPS-spor fra de fire togturene. Vi har søkt tips og hjelp utenfor NRK, men siden det later til å være få som har gjort et lignende arbeid før, tenkte vi å dele våre erfaringer med verden der ute.

Kamera på skinner

Oppsettet om bord i toget er forklart i denne artikkelen, men vi tar en kort oppsummering: Nordlandsbanen ble filmet med Sony XDcam, med GoPro Hero 2 og et Sony Handycam for effektbilder. For øvrig brukte vi et Canon XF305 til intervjuer og en del utsiktsbilder.

Fontkameraet var plassert på en spesialbygget kasse foran i lokomotivet. Ved å dytte kassen så langt fram på “dashbordet” i lokomotivet hver gang, og med et bilde av utsnittet fra forrige tur for hånden, kunne vi få noenlunde samme utsnitt på hvert opptak. Linsen som ble benyttet er en Canon HJ15ex8.5B KRSE-V, som demper vibrasjoner og bevegelser. Det trengtes, for NSB Di. 4 er en svært vibrerende kameraplattform.

Thomas Hellum og Jon Ståle Carlsen monterer frontkameraet i førerhytten på Di 4-lokomotivet. Foto: Sindre Skrede / NRKbeta

Hver tur ble logget av to separate GPS-systemer. Én hjemmesnekret versjon, bygget av NRKbetas egen Jon Ståle Carlsen, samt, som backup, en iPhone tilkoblet en BadElf GPS modifisert for bruk med ekstern antenne, og appen MobileLogger. Disse systemene logget lokomotivets posisjon èn gang hvert sekund.

Postproduksjon

27. september ble høsten på Nordlandsbanen filmet, og vi satt igjen med fire filmfiler, hver på nærmere ti timer. I tillegg hadde vi altså to GPS-spor for hver tur. Utfordringen var nå å synkronisere alt sammen: toget måtte være på samme sted til samme tid i hver av de fire filmfilene. I utgangspunktet høres det jo ikke så vanskelig ut: startpunktet kan man finne ganske enkelt, og det er ikke vanskelig å finne punktet hvor toget ruller inn på stasjonen i Bodø. Men, selv om NSB var flinke og holdt ruten på de fire turene vi gjorde, ligger opptakene ofte flere kilometer fra hverandre; problemene oppstår når toget kjører 2-3 km/t saktere i en sving, stopper to minutter lenger på en stasjon, eller må vente på et kryssende tog på vinteren der det ikke trengte å gjøre det om sommeren.

Hadde vi bare startet alle de fire videostrømmene samtidig, ville toget vært på vidt forskjellig sted etter få minutter. Det ville gjort det både vanskelig og unaturlig å klippe mellom årstidene, både for dem som skulle klippe TV-sendingen, og for dere som på nettsiden får klippe mellom årstidene selv.

NRKbetas Jon Ståle Carlsen er mannen som har logget GPS-spor, kodet programmer og hatt ansvaret for rendring av opptakene på Nordlandsbanen minutt for minutt.

For å klare å synkronisere klippene, måtte først GPS-dataene samkjøres og filtreres. Tunneler er for eksempel steder hvor GPS-signalene ikke kommer frem, og hvor posisjonsloggene har svært sprikende posisjonsdata. Siden filmen vi har tatt opp har 25 bilder per sekund, måtte vi også interpolere data mellom hver posisjon i dokumentene våre. Slik kunne hvert bilde i filmstrømmen få tildelt sin egen posisjon.

Med 25 bilder per sekund og omtrent 10 timer i fire videoer, skulle det bli noe sånt som 3.6 millioner bilder som skulle samkjøres. Vi valgte å la sommer-klippet bli hovedklippet, og la de tre andre videostrømmene synkroniseres mot dette.

Synkronisering

Di. 4 655 klar til avgang fra Trondheim. Foto: Martin Steinholt/NRK

Ved hjelp av Microsoft Excel beregnet vi et gjennomsitt av GPS-dataene fra sommerturen lineært opp fra 1 Hz til 25 Hz, for å ha togets posisjon for hvert eneste av de nær en million bildene sommerturen består av.

Disse dataene ble så skrevet til en PostgreSQL-database, i tillegg til 1 Hz-loggene fra de tre andre årstidene. Vi skrev deretter et script som for hver av 1 Hz-posisjonene til vinter-, vår- og høstfilm spurte databasen om hva som var nærmeste posisjon for sommerturen. Ut fikk vi tidspunktet for når vinter-, vår og høstfilmene var på samme sted som sommeropptaket. Slik satt vi igjen med en tabell for hver av turene, som bestod av to tidspunkt: det første var klokkeslettet turen var på et gitt sted, og det andre var tidspunktet sommerturen var på det samme stedet. Helt nøyaktig ble det naturligvis ikke, siden GPS-signalene hadde en nøyaktighet på omtrent ti meter i fart, og noe dårligere når toget gikk sakte.

Listene over tidskoder kunne vi så bruke til å kontinuerlig styre hastigheten på vinter-, vår- og høstvideofilene slik at de kom i synk med sommervideoen. Den jobben ble gjort med Adobe After Effetcs, som har en funksjon som heter “time remapping”. I tillegg til å trinnløst kunne regulere hastigheten på videoene via keyframes, lar programmet oss også kopiere verdiene av alle keyframes som ren tekst via clipboardet.

Bildet viser høstopptaket før vi tilpasser det til sommeropptaket. Vi ser at tiden er lineær, altså at èn rute inn = èn rute ut. Det er også kun to keyframes, i begynnelsen og slutten av opptaket. Keyframes er steder hvor visse parametere er endret, så som hastighet, størrelse på filmruten og lignende. Jo flere keyframes, jo flere endringer i råfilen.

Om vi kopierer ut keyframedataene fra denne som tekst, vil det se slik ut:

Adobe After Effects 8.0 Keyframe Data

Units Per Second 90
Source Width 1920
Source Height 1080
Source Pixel Aspect Ratio 1
Comp Pixel Aspect Ratio 1

Time Remap
Frame seconds
0 0
892026 9911.4

End of Keyframe Data

Det vi er ute etter her er verdiene under frame og seconds. Frame er hvilken rute i tidslinjen keyframen ligger på, og seconds er hvilken tid i videofilen som skal vises der.

Den observante leser har sikkert allerede lagt merke til at vi opererer med 90 bilder per sekund i After Effects-prosjektet. Grunnen til det er enkel: programmet støtter ikke tidslinjer på mer enn tre timer. Til gjengjeld støtter det opp til 99.99 bilder per sekund. Vi klarte derfor å lure det til, ved å la programmet tolke våre 25 fps-filer som 90 fps. Da ble sekvensene på rundt to timer og tre kvarter, som lot oss holde filene i en tidslinje.

Når vi så genererte nye keyframes basert på de PostgreSQL-beregnede GPS-dataene, blir det seende slik ut:

Adobe After Effects 8.0 Keyframe Data

Units Per Second 90
Source Width 1920
Source Height 1080
Source Pixel Aspect Ratio 1
Comp Pixel Aspect Ratio 1

Time Remap
Frame seconds
990 0.0
990 1.0
—– —–
3600 82.0
3675 83.0
3761 84.0
3841 85.0
3927 86.0
4010 87.0
4089 88.0
4176 89.0
4251 90.0
4341 91.0
4420 92.0
—– —–
3201886 35380.0
3201886 35381.0

End of Keyframe Data

(det er over 32.000 rader, så listen er forkortet en god del)

Når vi så limer inn de over 32.000 radene som keyframes via clipboardet blir det seende slik ut:

Tiden går fortsatt fremover, men som man ser er det nå trettito tusen keyframes i stedet for to. Noen steder kan man også se at tiden står stille (horisontale linjer), eller hopper (vertikale linjer).

Programmet har nå fått beskjed om hvilke biter av opptaket som skal gå saktere og hvilke som eventuelt skal gå fortere, og hvor opptaket skal stå i ro. Etter å ha fått disse beskjedene, må filmfilene rendres. Rendering vil si at programmet ‘skriver ut’ filmfilene med de endringene vi ønsker. Dette krever mye av datamaskinen som skal skrive ut filene, og jo lengre råklippene er og jo mer kompliserte effekter vi bruker, jo lenger tid tar det å rendre.

Etter å ha rendret i rundt 20 timer for hvert klipp, satt vi igjen med synkroniserte filer i ProRes 422. De spilte selvsagt av med 90 bilder per sekund fremdeles, men ved hjelp av Apples Cinema Tools kunne vi redusere dette tilbake til 25 bilder per sekund.

Resultatet er at vi kan kjøre de fire videosporene helt synkront — toget er på samme sted til samme tid:

TV-klipp og koding for web

Å klippe et så langt TV-program er ikke bare-bare, forteller redigerer i NRK Hordaland, Peter Goga.

— Det kan kanskje virke som om det er et helt standard TV-program, men et prosjekt som er nesten ti timer langt, ganget med fire, som skal settes sammen på fire uker, krever at man har en streng struktur for ikke å miste oversikten, sier han.

— Vi så først gjennom sommer-opptaket med sidekamera, for å finne ut hvor det kan være fint å se til siden. Når det var gjort måtte vi finne ut hva vi ville ha med fra de fire årstidene. Dogmet er at vi skal vise intervjuer der de er gjort på turen, og i rett sesong, så det la jo litt føringer på hvilken sesong som kan vises når, sier han.

Med musikk, arkivklipp, teksting, stedsnavn og skifte mellom årstider og kameravinker blir det fort et komplisert prosjekt å holde styr på. Og, på tross av alle forberedelser, var ikke utsnittet 100 % likt mellom alle opptakene:

— Når man må justere litt på utsnittet i hver eneste overgang man lager gjennom et ti timer langt program, tar det jo litt tid, sier Goga.

TV-versjonen av Nordlandsbanen under klipping. 21 videospor og 17 lydspor gjør at det har vært nok å holde styr på for redigerer Petter Goga i NRK Hordaland. Foto: Petter Goga

I tillegg til de fire årstids-filene vi kodet i NRKbeta laget vi også en fil bestående av alle de fire i en quad-split, samt at vi etter hvert fikk over det ferdige tv-programmet fra Bergen. Totalt ble det seks filer på nesten ti timer hver.

Alt dette skulle så kodes for web, noe som med den nye avspilleren til NRK vil si at alle filer kodes i fem ulike H.264-kvaliteter, fra 320×180 pixler på 141kb/s til 1280x720px på 2250 kb/s. Dette for at spilleren vår hele tiden kan gi dere den beste kvaliteten linjen og maskinen deres kan gjengi. I tillegg kodet vi de fire årstidskvalitetene i WebM, slik for at vår eksperimentelle videomikser skulle fungere i flest mulig nettlesere. Helt til slutt kodet vi også de fire årstidene i 1920×1080, for å la dere laste dem ned via bittorrent.

Totalt har vi da kodet ca 380 timer med web-video til dette prosjektet. Til alt av H.264-video benyttet vi det kommandolinjebaserte FFMBC med x264. FFMBC er en avart av den mer kjente FFMPEG, men som har en del spesialtilpasninger for diverse videokodecer etc. som brukes i kringkasting, og x264 er den desidert beste H.264-encoderen som finnes. Til WebM-encodingen benyttet vi Miro Video Converter.

Videospiller

forsiden av nrk.no/nordlandsbanen

Videospilleren på forsiden lar deg navigere i videoinnholdet via kartet, eller en tradisjonell tidslinje. Den lar deg også velge om du vil se tv-sendingen, en av de fire årstidene eller quadsplit-videoen ved å klikke på ikonene under videovinduet. I tillegg har vår egen Henrik Lied kodet en videomikser i HTML5. Med den får du mulighet til å mikse sammen årstidene selv, med forskjellige overgangseffekter. Mikseren er eksperimentell, og må betraktes som en tidlig betaversjon, som kun fungerer på desktop, og i topp moderne nettlesere, som siste versjon av enten Google Chrome, Safari, Firefox og Internet Explorer 10.

En eksperimentell versjon av NRKbetas videomikser.

Du kan se Nordlandsbanen minutt for minutt i dag på NRK2, eller på nrk.no/nordlandsbanen. Vi legger også ut filene for nedlasting via bittorrent, linker og forklaring finner du i denne saken.

BBC-serien Frozen Planet har vunnet BAFTA og Emmy for beste lydmiks og lyddesign — men det er nesten bare juks, fra ende til annen. På NRKs fagdag 24. november fortalte Graham Wild og Kate Hopkins hvordan lydsporet ble til.

BBC har nettopp fått kritikk for ikke å ha opplyst godt nok om at isbjørnbinnen med unger, som ble vist i en episode av Frozen Planet, var filmet i en dyrehage i Danmark. Som vi tidligere har avslørt på NRKbeta, skal du ikke stole på all lyd du hører på TV. Det skal du ikke i Frozen Planet heller, skal vi tro de to lydredigererne.

— All lyd du hører er så nært til virkeligheten som vi klarer å få det til, men problemet er at svært lite lyd blir tatt opp ute i felt, så da må vi lage alt i ettertid, forteller Kate Hopkins.

Under NRKs fagfag fortalte Graham Wild og Kate Hopkins om lyddesign på BBCs Frozen Planet-produksjon. Foto: Sindre Skrede

Hopkins har vært ansvarlig for lyddesign og lydeffekter på Frozen Planet-produksjonen, mens Graham Wild var ansvarlig for miksing. Det betyr at Hopkins har funnet alle lydene som må til for å lage et godt lydspor, mens Wild har justert lydnivået på alt for å få det komplette lydbildet til å høres bra ut.

Frustrerende

En lydredigerers hverdag er ofte lang og dels frustrerende:

— Vi har funnet frem til lyder som enten er identiske eller ligner veldig på lydene dyrene lager, men det er umulig å ta opp lyd samtidig med alle filmopptak. Ofte jobber fotografene uten mikrofon i det hele tatt, for å spare både plass, vekt og tid — men vi som lydfolk blir veldig glade når noen faktisk har kameramikrofonen på. Det er så uendelig mye bedre enn ingenting! sier Kate Hopkins.

I en serie som Frozen Planet baserer hun nesten hele lydproduksjonen på et enormt bibliotek av lyder som er samlet opp gjennom mange år.

— Mange lyder er så klart like, og kan brukes om igjen. Lyden av is som sprekker kan være grei å legge på i ettertid, og  en pingvin lager de samme lydene nå som den gjorde før, sier Hopkins.

Ofte er også kameraet plassert mange hundre meter unna det som filmes. Da er det komplett umulig å ta opp lyd av det som foregår, og den er nødt til å legges på i ettertid. Men hvordan velger man ut hvilken lyd som skal legges på?

— En av fotografene våknet en tidlig morgen på Grønland, og gikk ut av teltet. Like utenfor et gjerde som var satt opp for å beskytte leiren mot isbjørn, lå det en diger isbjørn og sov. Fotografen listet seg stille tilbake til teltet, fant en mikrofon og en opptager, og fikk tatt opp lyden av isbjørnen som pustet og sov. Jeg tror det er første gang jeg har kunnet bruke lyd av en ekte isbjørn, sier Hopkins.

Og nettopp her ligger litt av forklaringen på at det “jukses” så mye: det å skaffe gode bilder er ofte enklere enn god lyd. Dersom avstanden til det du filmer øker fra to til én meter, kan du med letthet zoome inn litt for å få et bedre bilde. Lyden, derimot, har blitt fire ganger svakere, og dertil vanskeligere å fange opp.

Den gode samtale

— Før man setter i gang en stor produksjon er det viktig at man snakker litt med oss som skal redigere lyd om produksjon av lyd, mener Graham Wild.

— Det er ikke alltid så mye vi trenger, og det er bedre å ta opp lyd med for eksempel en mikrofon på kameraet enn ingenting. Om ikke annet kan vi høre hvordan det du filmer hørtes ut som i virkeligheten, og så finne lyder som tilsvarer det, sier han.

De to lydredigererne forteller også at det er viktig å ta opp lange strekk med lyd om du først skal ta opp noe.

— Det holder ikke med et ti sekunders snapshot av lyden i området du er. Er du midt i en jungel kan du godt ta opp flere minutter med lyd, så har vi litt å ta av, sier Hopkins.

Kate Hopkins i samtale med Linda Eide. Foto: Sindre Skrede

Dårlig lyd skjules ofte med musikk. Det er ikke nødvendig å klippe et helt program til musikk, men det er ofte billigere enn å bygge et fullverdig lydbilde, slik man har gjort på Frozen Planet.

— I stedet for ti til tjue spor med forskjellige lyder, er det selvsagt lettere å ha et eller annet musikkspor som man klipper til, men det gjør ikke nødvendigvis filmen din så mye bedre, sier Hopkins.

Hun forteller videre at hun alltid begynner med atmosfærelydene. Det betyr egentlig lyden av “stillhet”; men, som man vet, det er aldri helt stille i naturen. Lyden av vind som blåser gjennom gress og lyng, snø som fyker bortover marken eller is som sprekker i bakgrunnen — det er alltid en eller annen lyd der ute.

Etter at atmosfæren er på plass, begynner arbeidet med effektene. Det kan være lyden av en pingvin som slår med vingene, isbjørnens fotspor eller en bølge som bryter. Disse lydene bygges ofte opp av flere lag som hver og ett jobber sammen for å skape en komplett følelse av realisme.

— Der vi kan bruker vi de originale lydene, dersom de ble tatt opp. Noen ganger er det for mye vind eller for stor avstand til at lyden kan brukes, men så langt vi klarer er det et poeng å bruke den originale lyden, sier Hopkins.

Når objektet er langt unna, som her, er det håpløst å ta opp lyd samtidig. Telelinser gjør det mulig å se, men mikrofoner som kan oppfatte detaljert lyd fra en isbjørn på fire hundre meters avstand er verre å få til. Foto: Sindre Skrede

En ting som er svært vanskelig å konstruere er lyden av plaskende vann. Her er det rett og slett enklere å lage plaskene i et basseng. Løsningen for Frozen Planet ble å hyre inn en foleyartist, som satt i et basseng utendørs med Frozen Planet på storskjerm. Hver gang det kom et bølgeskvulp eller noe som innehold plaskende vann, sørget foleyartisten for å lage lyder som kunne stemme overens med det bildene viste.

— Man må utendørs for å ta opp vannplask, ellers høres det bare falskt ut, mener de to lydredigererne.

Foleyartisten sørger også for å lage andre lyder som ikke kan konstrueres, eller som er lettere å lage som foley-lyd. Det kan for eksempel være fotspor, som ofte er meget vanskelig å lage overbevisende i postproduksjon.

— Hver gang en fot treffer bakken høres det litt annerledes ut, noe som kan være vanskelig å etterligne når man sitter i ettertid og ikke har noe original lyd i det hele tatt, sier Hopkins.

Miksing

— Det viktigste er at lydbildet høres realistisk ut, og at den som hører på ikke blir forvirret av for mange forskjellige lyder samtidig, forteller Graham Wild, som mikset lyden på BBC-serien Frozen Planet. Foto: Sindre Skrede

Når alle lyder er lagt på, gjenstår miksingen. Det betyr at noen ser over alle lydsporene og sørger for at volumet mellom dem er slik at ingenting drukner i hverandre.

— Ofte handler miksing vel så mye om å ta bort lyder, som å justere volum. Vi må hindre at lydsporet blir et sammensurium av lyder man ikke klarer å skille fra hverandre, sier Graham Wild.

I miksingen gjøres det også panning, det betyr at lyden justeres mellom å være til venstre eller høyre i et stereo-lydbilde, eventuelt defineres det hvor lyden skal komme fra i et surround-anlegg (5.1).

Lyd-etikk

Men er det rett å legge på “falske” lyder?

— Det er et vanskelig spørsmål, men vi prøver å balansere mellom det som publikum forventer, det som skjedde og den lyden som eventuelt er tatt opp, sier Hopkins.

— I mange tilfeller er det, som nevnt, umulig å ta opp lyd i det hele tatt. Skulle vi kjørt filmen uten lyd i det hele tatt, eller kan vi, basert på det vi vet om dyret eller forholdene vi filmer, legge på lyd som er mer eller mindre identisk med slik det ville hørtes ut om du var på stedet? Jeg mener det er greit, men vi diskuterer dette hele tiden, sier Graham Wild.

Hva tenker du? Er det greit å jukse med lyden på dokumentarfilmer?

Bokhylla.no skal gjøre all norsk litteratur (nokså) tilgjengelig for deg og meg. Vi tok turen til Mo i Rana for å finne ut hvordan det store digitaliseringsarbeidet foregår.

Nasjonalbiblioteket, Mo i Rana.

— Vi har valgt å ikke bruke tid på å velge ut hva vi skal digitalisere. Vi har like godt sagt at vi skal digitalisere alt, sier Svein Arne Solbakk, som er avdelingsdirektør for IKT og digitalisering ved Nasjonalbiblioteket.

Det er et ambisiøst mål, men ved hjelp av et storstilt, og i høy grad automatisert, digitaliseringsprosjekt ser det ut til at Nasjonalbiblioteket klarer oppgaven. Der man tidligere måtte møte opp på biblioteket, kanskje stå på venteliste eller ha tålmodighet til det man ville ha ble sendt fra et annet bibliotek, kan du nå gå til bokhylla.no og “låne” nesten akkurat hva du vil av norsk litteratur.

Men hvordan er det mulig?

NRKbeta ble med på omvisning i Nasjonalbiblotekets lokaler, for å se hvordan digitaliseringsprosessen av både bøker og annet materiale Nasjonalbiblioteket besitter foregår.

Forspranget ligger i teknikken, sier Audi. Det er nok også gjeldende for Nasjonalbiblioteket. Svein Arne Solbakk, avdelingsdirektør for IKT og digitalisering ved Nasjonalbiblioteket, står her ved siden av bøker som er plukket ut for å scannes. Foto: Sindre Skrede

Begynner med bøkene

Siden mesteparten av innholdet på bokhylla.no er bøker, begynner vi i bokavdelingen. Bøkene som skal digitaliseres hentes ut fra arkivet, som er et helautomatisk hyllesystem som vanligvis brukes i store varehus. I hyllene står det metallkasser med plass til rundt 15 bøker. Kassene er merket med en strekkode, og i hver kasse ligger bøkene i en bestemt kartotekmappe som også er merket med en strekkode. Når hver bok også har sin unike ID, er det lett for roboten å hente frem den bestemte kassen hvor den bestemte boken ligger.

En liten film som viser hvordan hylleroboten ser ut:

Nasjonalbiblioteket skal ha minst tre eksemplarer av hver bok på lager — ideelt sett.

— I de tilfellene hvor vi har mer enn tre eksemplarer, skjærer vi ryggen av bøkene, slik at vi til slutt får en stabel med enkeltark, som vi enkelt kan digitalisere, forteller Solbakk.

Den avskårne permen blir også digitalisert, og satt sammen med de scannede sidene når boken legges ut på bokhylla. Sidene i slike slaktede bøker scannes ved hjelp av en nokså standard tosidig scanner, som kan mates med en hel bok (eller: alle sidene i en bok) av gangen.

I tilfeller hvor Nasjonalbiblioteket ikke har mer enn tre eksemplarer av boken, kan ikke boken skjæres i stykker. Da må den digitaliseres slik den er, noe som kan være en langsom affære om man skal gjøre det manuelt.

— Heldigvis finnes det firmaer der ute som lager roboter for digitalisering av bøker og manuskripter. De er både skånsomme og effektive, og gjør også hele prosjektet mulig, sier Solbakk, mens han tar oss med inn til rommet hvor de spesielle bokscannerne, utviklet i Østerrike, befinner seg.

I dette rommet står Nasjonalbibliotekets scannere for skjøre eller sjeldne bøker og dokumenter. NB har to forskjellige scannere, som scanner på litt forskjellig måte. Foto: Sindre Skrede

Her scannes eldre dokumenter, bøker som kun finnes i få eksemplarer eller bøker som er for skjøre for de tosidige scannerne. Nasjonalbiblioteket har per i dag to forskjellige typer scannere. I begge tilfeller ligger boken med ryggen nedover, og er omtrent halvveis åpen. Den ene typen scanner har en mekanisk “finger” som blar i bøkene. Sidene scannes ved at to speilreflekskameraer tar bilder av hver side:

Den andre typen scanner tar tak i hver side ved hjelp av undertrykk, og løfter dokumentsiden opp samtidig som siden scannes:

Etter at bøkene er scannet, på enten den ene eller andre måten, skjer mye automatisk; de nå digitale bøkene settes sammen, og innholdet i boken indekseres. Posisjonen for hver bokstav og hvert ord blir logget, og i tillegg blir bokens indeks-sider registrert. Dersom programmene som utfører denne oppgaven opplever feil eller problemer blir dette loggført.

Når indekseringen og sammensetningen er fullført, blir resultatet gjennomgått for endelig “godkjenning”, før de digitale bøkene overføres til den digitale bokhylla. I tillegg påføres boken informasjon om forfatter, tittel, emne og diverse katalogiserigstagger.

De aller skjøreste dokumentene må digitaliseres for hånd, hvor dokumentet må håndteres av en person som forsiktig blar fra side til side og tar bilder ved hjelp av et fastmontert kamera.

Alt i alt digitaliserer Nasjonalbiblioteket 1000 bøker per uke.

Et av de siste prosjektene som er gjennomført, er digitalisering, indeksering og katalogisering av alle Stortingsmeldingene, som nå blir lettere tilgjengelige og lettere søkbare enn før, helt tilbake til Stortingets første år. Foto: Sindre Skrede

— Nasjonalbiblioteket har ikke fått tilført noen nye midler for å gjennomføre dette digitaliseringsprosjektet. Det vi har gjort er å omdisponere midlene våre, for å satse digitalt, sier Solbakk.

Digitaliserer hele kulturarven

Det er ikke bare bøker som blir digitalisert hos Nasjonalbiblioteket. Fotografier, aviser, blader, lyd og film — alt Nasjonalbiblioteket tar vare på skal etter planen digitaliseres. Hver dag digitaliseres for eksempel en stor mengde ferske aviser, som Nasjonalbiblioteket får inn.

— Egentlig ønsker vi å få den digitale utgaven fra avisutgiverne, for eksempel den versjonen de sender til trykkeriet likevel, men det er ikke alle som gir oss det. Da må vi digitalisere en papirutgave selv, her hos oss, sier Solbakk.

Se video av en av Nasjonalbibliotekets avisscannere her:

Ståltråd med musikk — en innretning oppfunnet av dansken Valdemar Poulsen i 1898. Avspilleren i bakgrunnen er til magnetbånd. Foto: Sindre Skrede

Selv om mye kan gjøres ved hjelp av nåtidens teknologi, er det mange av de gamle formatene, for eksempel på musikkfronten, som ikke kan spilles av på annet enn originalt utstyr.

Han viser frem en snelle med syltynn ståltråd.

— Dette var en dansk oppfinnelse, og er i grunnen et slags magnetbånd. Jeg tror ikke produktet tok helt av, men vi har noen spoler i arkivet vårt som vi måtte digitalisere. Til slutt fikk vi tak i en original avspiller, så nå er innholdet reddet, forteller Solbakk.

Nasjonalbibliotekets lydavdeling er i det hele tatt en stor samling med dels underlige avspillingsmaskiner, som enten er kjøpt i fungerende stand eller satt sammen av deler man har klart å få tak i.

— Vi sitter mye på ebay, for å si det sånn – det er stort sett der vi får tak i gammelt avspillingsutstyr, sier Solbakk.

Kristian Granheim digitaliserer musikk, og holder for tiden på med 78-plater. Som tidligere lydtekniker i NRK, mener han å ha funnet drømmejobben mellom vinyl, stift og digital teknikk. Foto: Sindre Skrede

Film er også noe Nasjonalbiblioteket digitaliserer. Her finnes det, som på musikkfronten, mange forskjellige formater, og originalene kan være i svært forskjellig stand. På filmrommet fortelles det om gammel nitratfilm som spontant kan ta fyr, om film som krymper eller strekker seg, eller om gamle oppbevaringsbokser som ruster og ødelegger filmen.

Slik bør det helst ikke se ut. Her har esken filmen har ligget i rustet, og ødelagt deler av "Thor Solbergs flyvning over Atlanterhavet" fra 1930-årene. Foto: Sindre Skrede

Likevel renses og lappes filmene så godt det lar seg gjøre, før de kjøres gjennom en filmscanner som scanner filmene i 4k-oppløsning. Nasjonalbiliotekets scanner kan digitalisere film i sanntid (som ennå ikke er så vanlig i 4k-verden), og kan ta opp lyd samtidig. Etter scanning blir filmene behandlet digitalt for å fjerne fargestikk, riper og lignende.

Plass

Den store digitaliseringsjobben krever naturligvis lagringsplass. Foreløpig har Nasjonalbiblioteket digitalisert materiale nok til å fylle 10 petabyte — eller ti millioner gigabyte. Det genereres foreløpig omtrent 3-5000 gigabyte per dag.

Når filmdigitaliseringen for alvor kommer i gang, beregnes det at dette vil generere omtrent 1 gigabyte per sekund, som vil stille enda større krav til filhåndtering og lagringskapasitet.

— Vi lagrer data på et nokså standard serveroppsett inne i fjellhallen vår, sier Solbakk.

— I tillegg har vi to backuper på tape, eller magnetbånd. Èn tapemaskin står i fjellhallen, den andre i kjelleren i hovedbygget. Vi ønsker oss også en off-site backup, og jobber med å få det til, sier han.

I Nasjonalbibliotekets fjellhall finner vi også meter på meter med det analoge materialet — alt det som enten har blitt eller skal scannes.

I fjellhallene finner vi, foruten datalagring i form av servere og en taperobot, arkivene hvor alt av papir oppbevares. Her fra tidsskrifthallen. Foto: Sindre Skrede

Rettigheter og fremtiden

Når det gjelder bokhylla.no, tilgjengelighet og tilrettelegging forteller han at strikken nok er tøyet så langt det er mulig.

— Jeg deltok ikke i forhandlingene selv, men forstår på dem som var med at vi neppe hadde fått i stand en bedre avtale, rettighetsmessig, enn den vi har nå, sier Solbakk.

Han forteller likevel at det jobbes med Norges Blindeforbund for å få i stand en løsning som gjør bokhylla bedre å bruke for blinde og svaksynte, for eksempel.

— Grunnen til at vi kan digitalisere materialet i det omfanget vi gjør, er egentlig at Norge er et veldig lite land. Andre land, hvor samlingene er mye større, har nok neppe mulighet til å digitalisere absolutt alt, slik vi tenker, forteller Solbakk.

Digitaliseringsarbeidet er en stor jobb, og Solbakk forteller om et langsiktig perspektiv.

— Vi har nå holdt på med digitaliseringsarbeidet i seks år, og planlegger å holde på i 25 til. Det er ennå mye materiale som skal digitaliseres, sier Solbakk.

Den nye nettradioen vår er snart ferdig – hjelp oss å teste den allerede nå!

Vi har lenge ønsket å lage en bedre radiotjeneste som kan erstatte vår gamle dampdrevne nettradio. Mye av grunnarbeidet ble gjort parallelt med at vi laget ny nett-TV. Vi har imidlertid ikke hatt rettigheter til å publisere mesteparten av programmene våre til arkivavspilling pga. musikkrettigheter – vi har stått uten avtale en god stund. Men nå har vi forhandlet ferdig en avtale med IFPI, og vi kommer til å kunne begynne å legge ut alle radioprogrammene vi sender for reprise litt senere utover våren. Så vi er i mål om ikke alt for lenge. Og nå ønsker vi å begynne å teste tjenesten, selv om ikke alt er ferdig ennå.

Alle radiokanalene

For øyeblikket kan du være med å teste direktelytting av kanalene våre – via PC, Linux, Mac, Mobil (vi har noen av de samme utfordringene på Android-mobiler som på tv.nrk.no) – men hoveddelen av programmene som sendes idag vil det foreløpig ikke være mulig å høre i reprise, med unntak av noen rene taleprogram som Dagsnytt 18. Live-bufferet (som har blitt en populær venn av våre nett-TVbrukere) er heller ikke ferdig ennå.

Podkast for reprise

Men. Du kan høre musikkfrie podkaster av populære program som Radioresepsjonen, Ekko osv. allerede nå. Podkastene er ikke 100 % innebygd i denne nettradioen. Når du klikker på et program som ikke går på direkten, vil du få episoden presentert med lenke til “Last ned podkast + programnavn”. Under bildet av programmet vil hele innholdet av podkastene vises, og her velger du hvilken sending du vil høre på. Avhengig av hvilken nettleser du bruker, vil episoden spilles av i en egen avspiller eller i en egen fane. Det tar fra null til noen få sekunder før du hører lyden.

Alle plattformer

Lydstrømmene i den nye nettradioen tilpasses automatisk til den avspiller du bruker. På Mac, Linux og vanlig PC spiller radio i Flash-avspiller med HDS-strømmer. På de fleste nettbrett og mobiler spiller HLS-strømmer direkte i nettsiden via HTML5 audio tag. Og på noen nettbrett og mobiler leveres radio direkte som rene mp3-strømmer.

Strømming av lyd på Androidenheter deler dessverre utfordringer med video til Android.

Vi jobber fortsatt med å med å forbedre opplevelse for Androidbrukere, i øyeblikket har vi dette oppsettet:

- for direktesendinger sendes mp3-strøm til innebygd medieavspiller
- for opptak (ikke podkast) benyttes HLS mot innebygd medieavspiller dersom du har Android 4.1 eller nyere. Dersom du har en tidligere Androidversjon benytter vi Adobe Flash klient.
Dersom du ønsker å endre disse innstillingene, kan du gjøre det her: radio.nrk.no/innstillinger

Windows Phone

Windows-telefoner får mp3-strømmer for direktekanalene, men siden Windowstelefoner hverken har støtte for Flash eller HLS vil ikke programmer i opptak la seg spille av på disse telefonene. Podkastfiler vil la seg spille av på telefonen.

Slik tester du

Hvis du har lyst til å være med og teste radiospilleren mens vi fortsetter å utvikle den, kan du trykke her: radio.nrk.no

Og gi gjerne tilbakemeldinger i vårt TILBAKEMELDINGSSKJEMA, så er det lettere for oss å behandle dem strukturert.

Prosjektleder Frøydis Frostmo forteller om fjernstyring av OL-studio i London, hvis forberedelser begynte tre år før OL. Foto: Sindre Skrede

I mars fortalte vi at NRK var i gang med å teste fjernproduksjon i forkant av OL-sendingene i sommer.

OL er over, og på NRKs fagdag 24. november fortalte de involverte om erfaringene med denne måten å lage TV på. 

— Grunnen til at vi ønsket å teste fjernproduksjon var både å redusere antall mennesker som måtte reise til England, og fordi STV har gjort det — vi kunne jo ikke være noe dårligere, vi! sier prosjektleder Frøydis Frostmo.

Ved å plassere hovedtyngden av produksjonsteamet i Oslo, kunne NRK redusere både antall reisedøgn for medarbeiderne og HD-bussene, som NRK kun har to av. Det ble med andre ord mulig å benytte eksisterende infrastruktur for å produsere en TV-sending som i utgangspunktet foregår i et annet land. Begrenset antall akkrediteringer til OL-området var også en motivasjon for å plassere hovedtyngden av medarbeiderne i Oslo.

NRKs OL-studio i London lå på toppen av et 15 meter høyt stillas. Kameraer, lys og lyd ble styrt fra Oslo. Foto: Kay Sundberg

Forskjellene

— Hovedforskjellen mellom fjernproduksjon og en vanlig studio-produksjon er egentlig bare at avstanden mellom kontrollrommet og studio er forlenget. Ved fjernproduksjon samler vi alle signaler vi ønsker å sende i èn kabel; hvor lang denne kabelen er spiller i utgangspunktet ikke noen rolle, sier teknisk ansvarlig for prosjektet, Erik Hansen.

— Vi jobbet fra januar 2011 med å få på plass et studio i London med utsikt mot hovedstadion. Bygget vi til slutt ble lovet rom i ble plutselig revet i mai samme år, og da var vi tilbake til scratch, forteller Frostmo.

Det endte til slutt med at NRK fant en egnet tomt, hvor et midlertidig bygg — eller stillas — ble satt opp, og studio bygget på toppen av en nesten 15 meter høy forbygning.

Til å betjene de to kameraene i studio og ha kontroll på teknikk og lignende ble det sendt over to fotografer, i tillegg til en såkalt “programlederstøtte” som kunne fungere til “alt mulig”.

"Kontrollrommet" i OL-studioet hadde begrenset mulighet til å styre noe som helst: her stod derimot utstyret som sendte signalene fra kameraene videre, i tillegg til at en hadde kommunikasjon med det virkelige kontrollrommet i Oslo. Foto: Kay Sundberg

— De funksjonene som skal og må være til stede i et fjernstyrt studio, tror jeg må defineres fra gang til gang: denne gang hadde vi bruk for disse menneskene, mens vi neste gang kanskje vil ha flere — eller færre, sier Frostmo.

— Gikk overraskende bra

Pål Gordon Nilsen var, sammen med Anne Rimmen, programleder under OL-sendingene i London. Foto: Sindre Skrede

For en erfaren programleder som er vant til at det alltid er folk i studio som kan hjelpe, var det med en viss skepsis at Pål Gordon Nilsen kom til London.

— Men det gikk overraskende bra, egentlig — men man er jo vant til at noen ordner det dersom noe er galt, sier Nilsen.

En gang fikk jeg for eksempel en forferdelig høy retur-lyd fra meg selv inn i studio. Jeg stod foran kamera, på sending, og spurte om noen kunne skru ned lyden, helt til jeg innså at det ikke var noen i studio som kunne skru ned lyden, siden de to fotografene var opptatt. Så jeg endte opp med  å gjøre det selv, forteller Nilsen.

Nærhet

For å skape nærhet til produksjonsteamet i Oslo og studio i London ble det satt opp flere skjermer som viste videobilder fra studio og produksjonslokaler. Flere PCer med Lync, som NRK bruker i det daglige, ble også satt opp, slik at kommunikasjon mellom enhetene skulle være enkel.

Det viste seg å være viktig, spesielt siden omtrent alt av teknikk ble fjernstyrt fra Oslo.

— For å få på lyset måtte vi spørre dem i Oslo, vi hadde ikke muligheter til å skru det på selv. Det føltes litt surrealistisk, forteller Nilsen.

Likevel anser Nilsen de få menneskene i studio som en fordel:

— Det er definitivt det kuleste prosjektet jeg har vært med på, og det at det var så få mennesker i studio og rundt oss gjorde det hele veldig rolig og avslappet, så fort man vennet seg til det, sier han.

I dette racket står, blant annet, kamerakontroll-enheter og nettverksswitcher (venstre), i tillegg til NIMBRA-kontrolleren (høyre), som "slår sammen" alle signalene fra kameraer og mikrofoner, og sender dem til en tilsvarende boks i kontrollrommet i Oslo. Under OL skjedde dette via internett, men det kan også skje via en fiberkabel. I bakgrunnen sitter Pål Andersen. Foto: Kay Sundberg

Forsinkelse

Prosjektleder for fjernstyring, Erik Hansen. Foto: Sindre Skrede

Da NRK testet fjernproduksjon fortalte teknisk prosjektleder Erik Hansen oss at smertegrensen for forsinkelser i signalet mellom studio og produksjonslokale gikk på rundt 200 millisekunder.

— Da vi målte forsinkelsen til London fant vi at denne var på 600 millisekunder, altså langt høyere enn det vi trodde vi kunne jobbe med. Av en eller annen grunn gikk det helt fint, sier Hansen.

For å få signalet over Nordsjøen leiet NRK en vanlig dataforbindelse fra London til Marienlyst.

— Hadde vi leiet fiber i stedet, hadde nok forsinkelsen kommet ned mot 0, men leie av fiber er ganske dyrt, så det gikk vi ikke inn på denne gangen, sier han.

Hva som blir neste fjernproduksjons-prosjekt er usikkert, men nå eier NRK utstyret, og kommer nok til å benytte lignende produksjonsmetoder i fremtiden.

En telefonrevolusjon startet for seks år siden. Hvor har det bragt oss?

For 6 år (og en dag) siden, ble iPhone lansert på måten Apple-produkter gjerne ble lansert; Steve Jobs sto på en scene en times tid og prediket for en gispende menighet som sa oooh og aaaaah på de riktige stedene. Når man har sett noen sånne Apple-events, blir man litt … mett – eventene ble etterhvert betydelig større enn nyhetene de bragte. Men den gangen – i januar 2007 – innvarslet eventet faktisk en ny æra. Det er lettere å se det klart idag.

Visst hadde vi hatt smarte telefoner før 2007. Visst har det kommet telefoner som kan langt mer enn Apple’s første iPhone fikk til i 2007. Men det var i januar 2007 sneballen begynte å trille. Da 3G-modellen dukket opp et drøyt år senere (tre NRKbetaere med stjerner i øynene utveksler erfaringer i 2008) og de første Android-telefonene kom høsten 2008, fikk ballen for alvor fart. Det er såvidt over 5 år siden. En evighet i teknologiperspektiv, men i menneskenes verden bare litt over et stortingsvalg siden.

Vi falt for fristelsen til å se videoen fra lanseringseventet om igjen da Mashable minnet oss på denne 6årsdagen – det er underholdende og lærerikt å se slike ting på ny med masse etterpåklokskap i lommen.

Jeg satt og småfniste litt gjennom videoen, nikket annerkjennende til et retorisk grep her, undret meg over hvor håpløst gammeldagse konkurrentenes toppmodeller så ut med 2013-øyne der. Men så fikk jeg en wow-opplevelse 21 minutter uti videoen; et regigrep His Steveness ikke kunne brukt selv, for han visste ikke hvordan verden ville bli.

Se på dette bildet fra salen:

Ser dere noe spesielt?

Legger dere merke til hvor mørkt det er i salen?

At det bare er tre laptoper der til å kaste sitt spøkelsesaktige lys over publikums ansikter?

De fleste som har sittet litt bak i en sal de siste årene, som har sittet på en overfylt morgenbuss, som har vært på en konsert, har sett mengden mobiler som lyser opp hverdagen vår. Enten de lyser fordi det er noe morsommere der enn det som foregår i øyeblikket, venner som oppdaterer eller oppdateres, det skapes en vertikal video, jobbes…

Telefonen har blitt en forlengelse av vår egen hjerne på seks år, og vi har knapt merket det – antagelig fordi vi har vært for opptatt med telefonene våre. Hvorfor kaller vi dem telefon, forresten? Det er vel bare telefonselgere som ringer i 2013?

Er det mest godt? Er det mest dårlig? Er det bare sånn det er?

Hva tenker dere?

Mitt og ditt har nok alltid vært viktig for mennesket, og krangling om opphavsrett er vi veldig gode på: noen ganger dukker det opp saker som er mer håpløse enn andre. Saker hvor du blir sittende med ansiktet i hendene og tenker: “det er ikke mulig”. 

Saken om Jonathan og Youtube-filmen “Buffy vs. Edward” er en slik sak. 

Video has been removed. Bilde fra original artikkel på rebelliouspixels.com

Saken

Kort fortalt handler saken om Jonathan, som har laget en remix av to vampyr-serier, Buffy og Twilight, for å sammenligne karakterene Buffy og Edward med hverandre og sette søkelys på det ubehagelige fenomenet “stalking”. Remixen er på rundt 6 minutter. Videoen ble lagt ut på Youtube i 2009, og har siden den tid fått over 4 millioner visninger, og blitt tekstet på rundt 30 språk. Den har blitt brukt i undervisningssammenheng og har blitt omtalt i en rekke medier, og skal også ha blitt fremhevet av “US Copyright Office” som et eksempel på “fair use“. Den har, med andre ord, fått godt med oppmerksomhet. Likevel krever rettighetshaverne at filmen blir slettet.

“Fair use” er en bestemmelse vi ikke har i Norge; det nærmeste vi kommer er sitatretten. Begges hensikt er å avgrense opphavsretten, og ivareta muligheten for en åpen samfunnsdebatt.

I 2012 overtok firmaet Lionsgate rettighetene til Twilight-filmene. De var ikke sene med å gjøre krav på innholdet i Jonathans video, og sørget i første omgang for at det dukket opp reklamebannere på filmen. Jonathan på sin side mener filmen går under “fair use”, og at Lionsgate derfor ikke har noe krav på å få vise reklame over videoen hans.

Etter å ha klaget inn via Youtubes disputt-system, fastholdt Lionsgate kravet sitt og mente det “audiovisuelle innholdet” var opphavsbeskyttet, og dermed deres eiendom. Ved hjelp av en advokat fikk Jonathan argumentert for hvorfor han mente videoen ble dekket av “fair use”-bestemmelsene, og klaget igjen — og faktisk gav Lionsgate seg. I alle fall nesten.

24 timer senere ble det lagt inn et nytt krav på filmen. Denne gangen gjorde Lionsgate krav på det “visuelle innholdet”, og ville fortsette med reklamene sine. Jonathan prøvde seg på samme runde igjen, men tapte, og måtte finne seg i at filmen hans ble slettet fra Youtube.

Som Jonathan skriver:

This is what a broken copyright enforcement system looks like.

Ved å klage på vekselvis det audiovisuelle innholdet og det visuelle, kunne Lionsgate kreve filmen fjernet flere ganger, også etter at disputt nummer 1 var løst i Jonathans favør. Bilde fra original artikkel på rebelliouspixels.com.

Vi spurte Jon Bing hva han mente om saken, og hva som er forskjellene mellom den norske sitatretten og den amerikanske “fair use”. Han skriver:

Eksempelet du nevner [Buffy versus Edward] er ikke spesielt enkelt.

For det første synes det som om det gjelder en bearbeidelse av et verk, noe som tradisjonelt krever rettighetshaverens samtykke – f.eks. bearbeidelse av en roman til en film. I dette tilfellet påberopes «fair use»-doktrinen som grunnlag for å tillate bearbeidelse og offentlig fremføring av bearbeidelsen. Hvorvidt dette holder vann etter amerikansk rett, tør jeg ikke si noe om.

Mens man i Amerika har en henvisning til «fair use» uten fast presisering av hva dette innebærer (med det finnes tommelfingerregler og rettspraksis som gjør det mindre vagt), har man etter europeisk rett definerte avgrensninger av eneretten. Disse er rammet inn av opphavsrettsdirektivet, så det enkelte land (også Norge) kan ikke gjøre avvik i nasjonal lovgiving. Og det finnes ikke noen bestemmelse som vil tillate denne formen for bearbeidelse og offentlig fremføring uten samtykke av rettighetshaver. Dette kan synes stivbent, men det er mange stive ben på dette rettslige området.

Misforstått

Saken er neppe unik, men den viser hvor strategisk klønete det går an å bli. Ingen av ekspertene vi har snakket med tør si noe bastant om hvem — Jonathan eller Lionsgate — som har rett i dette tilfellet, men det er like fullt en kommersiell og PR-messig blunder fra Lionsgate. Lionsgate har klart å vri positiv oppmerksomhet (en svært populær video-remix) til noe hårreisende negativt (“det store selskapet som ikke liker fansen sin”-negativt).

Jonathans video, som fremdeles kan sees her, kan neppe sies å krenke eller skape negativ oppmerksomhet rundt hverken Buffy eller Twilight, og et direkte alternativ til å se hele serien eller filmen er den vel heller ikke. En video som kunne (og har) blitt sett av millioner av brukere er fjernet, en video som genererer både interesse og oppmerksomhet rundt et produkt Lionsgate tjener penger på å selge. Avgjørelsen virker å være basert på en misforstått oppfatning om at internett er farlig — en oppfatning bransjen synes å ha grodd fast i.

Jonathan delte ikke hele Buffy-serien, og heller ikke hele Twilight-filmen. Han klippet små biter sammen på en kreativ måte for å sammenligne to karakterer. Jonathan tjener ikke penger på filmen, og det er vanskelig å hevde at noen av seriene krenkes i filmen: snarere tvert i mot. De øker interessen og bidrar til en allerede stor mengde “fan art” der ute på internettet. Det faktum at filmen har vært nominert til 2010 Webby Award for beste remix taler også til filmens fordel. At Lionsgate krever en så populær film fjernet, taler derimot ikke akkurat til deres fordel — selv om de nå kanskje skulle ha retten på sin side.

Vi har sett lignende saker før, for eksempel alle parodiene på “Der Untergang” som ble forsøkt fjernet. Der var til og med regissøren for filmen enig i at parodiene var morsomme, og at han ikke så det store problemet i å la dem ligge der. Små snutter av en film, kanskje klippet til en parodi eller biter av et TV-program ute på nettet er vel så egnet til å skape interesse for produktet, heller enn negativ oppmerksomhet og dalende inntekter.

Det kommer an på hvordan du håndterer det faktum at folk faktisk liker produktet ditt.

Youtube-problemet

Youtube er avhengig av brukerne sine, men de er også avhengig av å holde seg inne med de store film- og lydselskapene som sitter på alle rettighetene. Youtube drives jo tross alt av et enormt selskap selv. Ingen har rett til å laste opp og lagre videoer på Youtube, det er Youtube som bestemmer hva de vil ha og hva de ikke vil ha. Terskelen er nok lav for hva man får laste opp, men den er også tilsvarende lav for hva som blir slettet basert på krav om opphavsrettighter.

Hva kan man gjøre? Du kan selvsagt legge filmen din på en egen server, og si klart i fra at du mener den går under “fair use” når filmselskapets advokater banker på døren. Problemet ditt med en slik løsning er at du ikke når ut til de millioner av brukere Youtube kan skilte med. I så måte har Youtube makt — de har gått fra å være et garasjeforetak til å bli en institusjon. Vi kan laste opp våre videoer, men er pent nødt til å følge Youtubes retningslinjer, i bytte mot et enormt publikum. Så lenge vi ikke betaler, kan vi heller ikke forvente stort mer.

Vi er, med andre ord, avhengig av at vi holder oss innenfor lovens rammer og nettstedets regler når vi laster opp videoer til Youtube. Om vi trakker ut i det minefeltet opphavsrett og åndsverkslovgivning er, er vi avhengige av at vi har gjort alt rett — og at selskapet som sitter på rettighetene kjenner igjen god PR når de ser det.

I alt for mange tilfeller gjør de tydeligvis ikke det. 

Youtube er en gratis tjeneste vi forventer skal være der for oss, og som skal være på vår side. Litt som instagram-bråket for en tid tilbake, herlig oppsummert i denne xkcd-stripen.

Skadelig?

Det er klart at selskapene som skaper og lager nye filmer, eller andre åndsverk, skal få tjene penger på det de driver med. Det er litt vanskeligere å forstå hvorfor de bruker så mye tid og krefter på å kjeppjage sine egne fans. Slik skaper man en merkevare med et helt annet omdømme enn det man sannsynligvis ønsker å sammenligne seg med. 

Skjønt, bransjens forsøk på å stoppe de store fildelingsaktørene, som piratebay, har feilet gang på gang. Da er det lettere å gå etter de små, og, som vi ser, gjerne dem som ikke engang bryter loven.

Hva synes du om Jonathans film? Er det rett av Lionsgate å kreve videoen fjernet fra Youtube?