På sin årlige utvikler-konferanse F8 presenterte Facebook-sjef Mark Zuckerberg selskapets planer. De går rett i strupen på Snapchat.

Det er ingen hemmelighet at Facebook har kopiert og stjålet rått fra Snapchat. Stadig flere funksjoner har funnet veien fra Snapchat og til svært like funksjoner i stort sett alle Facebooks apper, som Messenger, Instagram, Whatsapp og Facebook.

I påsken skrev vi om hvordan Facebook først var relativt åpne om at de hentet inspirasjon fra Snapchat. En app de tidligere hadde forsøkt å kjøpe for tre milliarder dollar uten å lykkes.

Facebook prøvde først å lage egne varianter av Snapchat, som appen Poke, men ingen av disse forsøkene lykkes. Derfor begynte Facebook å ta stadig flere funksjoner fra Snapchat direkte inn i de eksisterende appene sine. Som Instagram Stories. Men like etter dette sluttet de å skryte av Snapchat som inspirasjon. Nå går de stadig lenger for å kalle innovasjonene sine egne.

Facebook i hælene

Mashable skriver at Snapchats strategi-sjef Imran Khan omdøpte selskapet til et kamera-selskap i september i fjor:

Den største misforståelsen jeg hører om Snapchat er at vi bare er nok et sosiale medier-selskap. Faktisk er Snap et kameraselskap. Vi tror at å gjenoppfinne kameraet vil by på den største sjansen til å forbedre hvordan folk lever og kommuniserer.

Imran Khan under Advertising Week i New York

Kort tid etter rykket Mark Zuckerberg ut og proklamerte at «Snart vil vi i hovedsak dele ting ved hjelp av kameraet«.

Tirsdag morgen lanserte Snapchat sine nye «augmented reality» filtre – altså interaktiv grafikk du kan legge over omgivelsene du ser på mobilskjermen når du har Snapchat-appen åpen. Augmented reality, eller utvidet virkelighet, brukes blant annet i Pokémon Go.

Svaret fra Zuckerberg kom etter få timer.

På Facebooks årlige konferanse F8 lanserte Zuckerberg en rekke lignende filter. Facebooks mål er å bli ledende innen AR-teknologi, og utkonkurrere Snapchat på veien. Som vanlig er språket sirlig pakket inn.

Deres mål er ifølge Zuckerberg å gjøre «kameraet til den første plattformen for utvidet virkelighet«.

Utviklere får nå tilgang til nye verktøy for å blant annet lage nye ansiktsmasker du kan ta selfies med – kalt AR Studio.

Facebook skriver på sine utvikler-sider at «Det oppstår magi når kunst møter data» og henviser til at du eksempelvis kan få opp data fra en nylig treningsøkt interaktivt i selfien din:

Etter hvert vil nok stadig mer avanserte AR-funksjoner dukke opp – både i og utenfor Facebooks apper.

Del mer

I sin presentasjon i går kveld sa Zuckerberg at «kameraet må være mer sentral enn tekstboksen i alle appene våre«.

Han sikter til at der du vanligvis har kunnet skrive inn hva du «føler nå» i en statusoppdatering, kan du med kameraet vise det.

For flere år siden viste Facebook-sjefen fram hvordan deling av innhold på sosiale medier ville utvikle seg, med et eksempel fra en tur til Italia.

Hvilken type innhold deler man fra turen? Før var det tekst og blogging som gjaldt, men etter hvert ville bildene bli mer sentrale og allerede i 2014 var vi på det punktet at video var populært. I framtiden ville vi kunne dele VR og AR-opplevelser, slik at vennene våre kunne ta del i opplevelsen på en helt annen måte.

Fram til nå har Facebooks satsning mot virtuell virkelighet dreid seg om det separate VR-headsettet, økosystemet og selskapet Oculus. I tillegg til deres partnerskap med Samsung om utvikling av enklere briller. Nå er det klart at Facebooks eksisterende apper vil spille en langt større og annerledes rolle i selskapets framtidige strategi for AR.

Kjedelig

Et ofte brukt munnhell her i NRKbeta er at teknologi ikke blir interessant før den har blitt kjedelig. Det er nemlig først når en teknologi er blitt så utbredt og dagligdags at store endringer kan begynne å skje.

Mobilen – og kameraet ombord – som har banet vei for både Snapchat og Facebooks planer er et godt eksempel på dette. Det brukes nå som en inngangsport for å gi mobilen langt større muligheter, blant annet ved hjelp av VR-teknologi.

Et nærliggende eksempel er hvordan en kan kombinere kameraet med noen flere av mobilens sensorer, og du får et kraftig verktøy for å kartlegge og digitalt manipulere omgivelsene dine. Dette jobber Google aktivt med, under navnet «Tango». Kanskje vil Facebook følge etter?

Store visjoner

Om Facebooks ønske om å «eie» augmented reality på kameraplattformen (hva enn dét betyr) kommer til å bli noe av gjenstår å se, men selskapet har åpenbart ressursene til å satse tungt. BuzzFeed intervjuet Zuckerberg i forkant av konferansen om hans ambisjoner for AR, og mener alt handler om å knytte den virkelige verden sammen med det digitale. Her er det også gode muligheter for Facebook å tjene penger på blant annet nye former for annonser. Dette skriver Alex Kantrowitz og Mat Honan:

Kameraplattformen, som selskapet kaller det, er en tung satsning mot at kameraet ikke bare er et verktøy for å ta bilder. Det er dét også, men også når du vil ha et digitalt lag over omgivelsene dine. Du kan se kunst på veggen, spille et spill på bordflaten, legge igjen et objekt i rommet som noen andre kan finne senere – kanskje framtidige generasjoner? Se for deg at du tar et 2D-bilde med telefonen, og gjør det om til et tre dimensjonalt rom. Du kan manipulere venners ansiktsuttrykk slik at de smiler, rynker på nesa eller hva som helst. Se for deg å gjøre om hjemmet ditt til Galtvort, for barnet ditt som digger Harry Potter. Det er dette Facebook gjør.

Here’s What Mark Zuckerberg Told Us About The Wild Things Facebook’s New Camera Will Do | BuzzFeed

Der Facebooks apper – som Snapchat – har gjort det lettere å legge på tekst og effekter på bilder, er nå turen kommet til utvidet virkelighet. Dermed vil teksten ta en helt annen form i omgivelsene:

Med en lang rekke feilslåtte satsninger i bagasjen øker stadig fallhøyden for Facebook. Nå er målet for Facebook nok en gang å få deg til å dele stadig mer gjennom deres apper.

Det er på mange måter et dårlig tegn når store selskaper, som Facebook eller Apple, lar seg diktere for mye av konkurransen i stedet for å lansere originale løsninger. Slik oppstår ofte floppene hos de store selskapene. For å legge grunnsteinen for egen AR-utvikling har Facebook tydd til åpenbar plagiering for senere å kalle det nyskapning.

Det er neppe en oppskrift på varig suksess.

Uten eksisterende mobil- og satellittdekning skal NRK sende reinflytting direkte. Teknologien må vi ha med oss på snøscooter og beltevogn.

Det er hektisk aktivitet på den vesle gårdsplassen ved Suossjavri fjellstue. Midt på tunet står en merkelig tilhenger på meier, proppet full av teknisk utstyr og med minst førti rare antenner på taket. Rundt på tunet haster tjue mennesker med kabler, kameraer og annet teknisk utstyr mellom et virvar av sleder, snøscootere og store tilhengere. Det rigges og mekkes, skrus og pakkes: forberedelsene er i gang til en av de mest vanvittige minutt for minutt-sendingene NRK noensinne har prøvd seg på.

Riggingen er til forveksling lik mange andre produksjoner NRK gjennomfører utendørs, for eksempel store sportsarrangementer. Men i det en lastebil begynner å lesse av en diger beltevogn på tunet, og man tar «gompien» — den store tilhengeren med antennene på — nærmere i øyensyn, skjønner man at dette er en produksjon utenom det vanlige.

Sammen med flere andre avdelinger i NRK har NRK Sápmi planlagt «Reinsdyrflytting minutt for minutt» i vel tre år. Hvert år flyttes reinsdyrflokkene i Finnmark fra vinterbeitene på Finnmarksvidda til sommerbeitene ved kysten. Ferden går gjennom naturskjønne områder, og er en stor operasjon for reindriftssamene. Nå er målet å følge en reinsdyrflokk fra vinterbeite til sommerbeite direkte, minutt for minutt.

Regigompien er fire meter lang og 1,7 meter bred — men det er trangt om plassen, både innvendig og utvendig. På taket er det rundt 40 antenner som tar i mot og sender diverse signaler til og fra kameraer og mikrofoner — og naturligvis videre til kontrollrommet i Karasjok.

Utfordringene for prosjektet har stått i kø — men hele tiden med det samme utgangspunktet: hvordan er dette mulig? Hvordan skal vi klare å sende direkte fra en reinsdyrflokk som stadig er i bevegelse, midt inne på Finnmarksvidda, uten strøm, uten mobildekning og uten tilgang til NRKs vanlige sendenett?

Mange års planlegging begynner endelig å materialisere seg. Men mens kabler kommer på plass, kameraer skrus på og mikrofoner henges opp dukker det stadig opp nye problemer. Utstyr går i stykker, slutter å virke eller virker ikke som tenkt. Kassen med reservedeler begynner å bli skummelt lett, loddebolten går tom for gass og våre to tekniske ledere Ivar Sundal og Trygve Dahl må stadig pønske ut nye løsninger for å komme rundt problemene som oppstår.

Som om ikke prosjektet i seg selv var utfordrende nok.

Teknikk i miniformat

Ambisjonene er det ingenting å si på. Med 16 kamera og minst like mange mikrofoner skal flokkens bevegelser og historien om trekket ned til kysten følges døgnet rundt.

Lange og omfattende produksjoner har NRK lang erfaring med: store sportsarrangementer involverer mange personer, mengder av teknisk utstyr og er ofte planlagt lang tid i forveien. Men en semitrailer med kontrollrom, en lastebil eller to med teknisk utstyr og store, tunge kameraer med enorme telelinser er det ikke mulig å ta med seg på snøen over Finnmarksvidda. NRK har, med andre ord, måttet krympe det meste og finne nye løsninger for å få sendingen til.

Alt utstyr vi skal ha med oss må vi feste på sleder og trekke med snøscootere. Regikontrollen er krympet fra en semitrailer ned til en såkalt «gompi» som er fire meter lang, en komma syv meter bred og én åtti høy. For å trekke regikontrollen har vi leid en beltevogn — et kraftig kjøretøy som Forsvaret bruker, som har god trekkraft og som kommer seg fram nesten overalt.

Mobile basestasjoner

På tunet i Suossjavri kobles beltevognen og gompien sammen. Fremme i beltevognen sitter link-operaørene, som skal sørge for at sendingen kommer fra der reinflokken befinner seg og frem til Karasjok, hvor sendingen overvåkes og sendes videre til Oslo for videre distribusjon.

Å få sendingen ut fra Finnmarksvidda direkte er en krevende oppgave. Alle fotografene som er ute rundt reinsdyrflokken sender bilde og lyd til regigompien. I gompien sitter tre mennesker: en kamerakontrollør og teknisk ansvarlig, en lydansvarlig og en produsent.

Det er produsenten som velger hvilket kamera som skal på luften, og mens lydansvarlig sørger for riktig lyd til riktig bilde, sørger kamerakontrolløren for at bildene har samme eksponering og at fargene på de ulike kameraene ser like ut. I tilknytning til NRKs studioer er det ganske god plass i kontrollrommet. I NRKs spesialbygde sendebusser som brukes når vi er ute på tur kan det tidvis bli trangt.

Sammenlignet med den hypermobile kamerakontrollen som nå skal i bruk på vidda, er de enorme.

Inne i gompien ser kontrollpanelet slik ut.

På skjermene sees alle kameraene som sender signal inn til gompien. Til venstre sitter kamerakontrolløren som styrer eksponering og farger på kameraene, i midten sitter lydansvarlig og til høyre regissøren som velger hvilke bilder som skal på luften. På bildet ser vi Ivar Sundal, Jan Benkholt, Trygve Dahl og Bengt Roger Kvåven, under oppriggen og testene før sending.

Bildet og lyden produsenten velger skal så sendes til en mottager på Stifjell i Alta kommune, og så videre til Karasjok. Men Stifjell ligger langt unna områdene hvor reinflokken skal vandre, og vi er derfor avhengige av å sende signalet via reléstasjoner langs ruten.

Slike reléstasjoner finnes ikke: derfor er totalt tre link-team i sving for å kjøre fra den ene fjelltoppen til den andre underveis langs ruten for å fungere som mobile basestasjoner for å få signalet gjennom.

Linkteamene har med seg en gompi hver, hvor de har både teknisk utstyr og skal overnatte underveis i produksjonen.

Innredningen i regigompien, bak beltevognen, er altså til forveksling lik andre regikontroller — bare langt mindre. På taket stikker det opp over førti antenner: de to største er senderantenner som sender TV-produksjonen videre til Karasjok. Alle de andre antennene er mottagere for trådløse kameralinker og mikrofoner, sendere for statuslys til fotografene og lignende. Det er trangt om plassen, men forhåpentligvis vil alt fungere som det skal, uten interferens og forstyrrelser systemene i mellom.

Bak regikontrollen henger enda en gompi. Den er fylt med batteriladere, reserveutstyr og aggregater: det er her vi henter strøm til kontrollrommet og alle senderne.

Cineflex på snøscooter

Riggingen går sin gang, og det meste begynner å komme på plass. NRKs spesialfotograf Jan Benkholt kommer kjørende inn på tunet med sin sterkt modifiserte snøscooter: med en såkalt cineflex foran og en bak på scooteren kan han kjøre scooter og filme reinsdyrflokken samtidig.

Cineflex er et gyrostabilisert kamera med ekstrem zoom, kjent fra både Hurtigruten minutt for minutt og andre, lignende sendinger.

Jan Benkholt sees over på snøscooteren han har modifisert selv. Foran står et cineflex-kamera, og et annet står på sleden bak snøscooteren. Benkholt klipper selv mellom kameraene, og sender bildene videre til regigompien.

På en slede like ved rigger Runar Gimre seg til med fotoutstyret sitt. Han skal kjøre snøscooter i området rundt flokken, og har med seg aggregat, batteripakker og to kamera som raskt og enkelt kan settes opp på nye steder der han finner en fornuftig plass. Ved hjelp av en trådløs link kan han sende bilder inn til regigompien på flere kilometers avstand.

En tredje scooter klargjøres som base for dronefoto, atter en annen som base for et gyrostabilisert, håndholdt kamera.

Det kan virke voldsomt med så mange snøscootere, men reinsdyrene er vant til å bli passet på av folk på scooter. Det er langt verre med folk på ski: en del reinsdyr blir rett og slett redde om man kommer labbende med et par lange pinner på bena.

— Det mest absurde jeg har vært med på

Med en lettere nervøs beltevognsjåfør legger vi ut på den første prøveturen. NRKs egen John Terje Balto kjørte beltevogn i førstegangstjenesten — «for lenge siden» — men har nok aldri kjørt med denne typen last før.

Det merkelige «toget» setter seg forsiktig i bevegelse: meiene glir over den myke snøen, men turen er langt fra behagelig for dem som sitter på: Thomas Hellum, mannen bak de fleste av NRKs tidligere minutt for minutt-sendinger, omtaler det hele som den mest absurde regikontrollen han noensinne har sittet i:

Det humper og rister, knaker og knirker. Du følger med på skjermen på et kamera som filmer noe som er «der ute» et sted, og som viser helt andre bevegelser enn dem du selv oppfatter. Hjernen går helt bananas.

Thomas Hellum

Der de som jobber i regien ellers er vant til å sitte med hendene på spakene, klare til å skifte kamera, justere blenderåpninger eller lydnivå umiddelbart, må man her holde fingrene av fatet: alle bevegelsene gjør det vanskelig å unngå at lyden plutselig blir himmelhøy, feil kamera går på luften eller bildet plutselig blir helt svart fordi hånden du har på spaken plutselig blir kastet fremover av en uventet bevegelse.

Veien blir til mens vi går

Selv om prøveturene går sånn noenlunde greit, viser det seg at de tekniske utfordringene er langt fra løst. Aggregatene vi har med bråker for mye, backup-batteriet lader ikke som det skal, noen av kamerasenderne virker ikke og link-teamet har problemer med å få bilde gjennom til Karasjok.

Til alt overmål slutter videorouteren, en helt essensiell del av regikontrollen, å virke.

De siste dagene har NRK-teamet jobbet hver dag med finpuss av detaljer, fiksing av utstyr og store og små ombygginger for å få alt til å virke slik vi tror det bør fungere. Hvordan sendingen blir, hvordan teknikken bør fungere og hvordan vi skal jobbe var ved avreise ennå ikke helt klart.

Det er det reinsdyrene som bestemmer.

Bildegalleri fra kulissene

Alle foto: Sindre Skrede

Se sendingen her.

As we approach a new problem we look for strategies to decompose that problem. The primary axis we choose for decomposition is fundamental to the architecture of the system we build. Technological boundaries are easy to identify in the codebase, and as such it is a tempting decomposition strategy. Strategies such as domain-driven design argue for boundaries that require more thinking and design. I will illustrate the harmful strategy of partitioning by technological boundaries by using static analysis on a real life system. I will show that a simpler design was achieved using a domain-based decomposition strategy.

As an example I will use the system I have been working on for the last couple of years, the API for NRK TV, NRK Super and NRK Radio. It serves web-sites, smart TVs and mobile phones with information about programs, recommendations, electronic program guides, personalized content, search etc. It has developed from primarily being the the backend code for a website, to become an API serving multiple clients. A lot of functionality has been added over the years. More than ten backend developers have been involved, half of which are not currently on the team.

A while back we started to reimplement parts of the system using a different decomposition strategy, and new functionality has been implemented in the new system. The playback functionality is among the most complicated parts of the system, and as it was reimplemented in the new API, it serves as a good basis for comparing the two strategies and their resulting complexity.

Our legacy partitioning strategy: Technology oriented decomposition

The signs of this strategy are easy to spot when you approach a new codebase: you will not find domain concepts before you look deeper into the code. It is like the developer wanted to hide the domain from you and present the problem from a clean, technical perspective.

At a code-level everything looks neat. You can be sure you will not get any of that yucky domain on your hands by browsing this codebase!

Assembly and namespace dependencies in legacy codebase

At assembly level, everything still looks tidy. Your primary axis of decomposition is almost always possible to get right. Adding new concepts to these boxes is easy, it is so generic almost anything fits inside. We must go deeper to see what the negative effects are.

Now, let us look one level below the assemblies. Let us open up all the namespaces and their dependencies. It turns out everything is just utter chaos. Technological layers implies that every piece of functionality is connected through shared assemblies and common namespaces. This is why I argue decomposing a problem by technology leads to the well known ball-of-mud architecture. In C#, due to the possibility of mutually dependent namespaces, the results are horrifying. It is only through well-disciplined testing and adding small pieces of functionality at a time, we are actually able to ship this as a running system.

Focusing on a domain concept

If we focus on only one domain concept, playback of given program, it is really hard to spot where in the codebase only playback is involved. Since the playback controllers lives with all the other controllers, it becomes harder to separate which dependencies belong to only playback controllers from the other controller’s dependencies. I plot all the namespaces that the controllers depend on. A little bit of reduction in complexity is observed, but still not something you can wrap your head around.

Technical debt

Out-of-the box ndepend rules indicate that we pay an annual interest of 54 days each year due to this complexity. More information on the calculations can be found here, we have currently not looked much into these numbers. Even if we do not use the numbers directly, I find them interesting to use when comparing technincal quality.

Matrix view of namespaces

Due to the fact that the graph is cyclic, it is slightly unfair to present it as a graph. Graph-visualization tools tend to give up making a neat layout. The matrix shown below gives a slightly more accurate description of where cycles between namespaces exists in the codebase. For more information on how to read the matrix see the NDepend docs.

Our new partitioning strategy: Functional oriented decomposition

Boundaries are not as clear when it comes to a functional oriented decomposition. Strategies such as Domain Driven Design can help us, but ultimately it requires domain knowledge and thinking to define suitable boundaries.

Strategies for decomposition is nothing new in software design, On the Criteria To Be Used in Decomposing Systems into Modules, D.L. Parnas, from 1972 is discussing the same challenges. They reach the conclusion “(…) it is almost always incorrect to begin the decomposition of a system into modules on the basis of a flowchart. We propose instead that one begins with a list of difficult design decisions or design decisions which are likely to change. Each module is then designed to hide such a decision from the others.“

With what-changes-together-lives-together in the back of the head, the parts of the system we have moved to the new API is recommendations, playback (avspilling), radio-specific views and a catalog of programs/series. I would argue many strategies leads to similar results. In Domain Driven Design this would typically be a set of bounded contexts. Uncle Bob calls this Screaming Architecture. Jimmy Bogard has a presentation onArchitecture in slices, not layers. I would argue these are all quite similar concepts, and that this is a good sign. If many approaches leads to similar partitioning strategies, this strengthen my trust in the chosen strategy.

There are still concepts in the codebase that are not domain-concepts. No architecture is perfect, and our is far from it. Still, if you want to do changes to recommendations, you probably have an idea of where to start looking.

Assembly and namespace dependencies new codebase

At an assembly level everything seems to look ok, just as with the technological strategy. It is seldom here, at the highest level, you will see the results of the wrong abstraction. The assemblies marked with red boxes are separate, functional units (Playback, recommendations, the program catalog etc). There are definitely still challenges with naming and structuring of the code base, but at least domain concepts can be recognized at our first level of modularization.

By showing all namespaces and their dependencies, the real complexity of the solutions materializes. By building the new solution with defined NDepend’s rules disallowing mutually dependent namespaces from the beginning, we have been able to make a directed graph. To be fair, there is less functionality in this new API than in the previous one, but this still gives some indication that complexity is lower.

Focusing on a domain concept in the new solution

Now, if we do the same exercise as before, trying to find the namespaces used by the playback (avspilling in Norwegian) module, the picture is much more clear. This is actually a graph we could print and have discussions around. There are no shared “Controller”, “Manager”, “Services”, “Interfaces”, “Repository” modules that tie playback to the other parts of the system!

Techincal debt in new solution

Again the standard NDepend rules for technical debt indicates that we are at a much better place with the new architecture.

Summing up

To me, the answers are clear. I will never again use technical layers as a primary strategy of decomposition (technical layers inside functional boundaries are still ok). Continuously refactoring to separate functional modules is still hard work, but the horror image of our big ball of mud should help us stay strong and steer in the right direction.

Bjarne

Her står kollega Bjarne og filosoferer.

For tre år siden investerte han i den virtuelle valutaen Bitcoin, dengang kursen lå rundt svimlende 2 700 norske kroner.

I skrivende stund står Bitcoinen han kjøpte rett over 15 000 kroner.

Så nå står Bjarne og angrer litt på at han ikke kjøpte mer enn én Bitcoin den gangen.

Henrik

Bak Bjarne ser du kollega Henrik.

Den 24. april 2013 publiserte Henrik en lang artikkel på NRKbeta:

Bitcoin – den nye verdensvalutaen?

Dagen Henrik publiserte saken, sto Bitcoin i 112,90 US Dollar.

Idag står den rett under 1 800 US Dollar.

Verdien har med andre ord 16-doblet seg på rett over 4 år.

Hvor mange bitcoins kjøpte Henrik den aprildagen i 2013?

Null.

Hvor mye er de verdt idag?

0,-

Anders

Selv nevnte jeg første gang Bitcoin i den presist navngitte artikkelserien Søkkrik i en fei i september 2012.

Da sto Bitcoin’en i rundt 12 US Dollar; ca 1/10 av hva den sto i 7 måneder senere, på tidspunktet hvor Henrik ikke kjøpte.

Gjett hvor mange Bitcoins jeg kjøpte 11. september 2012?

Riktig.

Null.

Kjetil

Men vi som jobber her var ikke de første som nevnte Bitcoin på NRKbeta.

Den æren har NRKbetaleser Kjetil Kjernsmo, i kommentarfeltet på saken Peter Sunde: En moderne Robin Hood?

Så jeg må nesten stille ham det klassiske hva føler du nå-spørsmålet via Twitter:

* Om konseptet mining er uklart for deg, forklares det godt i Henriks sak fra 2013.
** det viser seg etterpå at summen er såpass ellevill at jeg bommer med faktor 10 mens jeg twitrer med Kjetil på vei ned trappen fra jobb.

Med andre ord eier Bjarne, Henrik, jeg og Kjetil tilsammen én skarve Bitcoin.

Så; hvor mye penger ville vi sittet med idag, om vi på de ulike punktene hadde kjøpt Bitcoins for samme sum som vår risikovennlige kollega Bjarne satset den maidagen i 2014?

Jo, grafisk fremstilt kunne vi sittet igjen med følgende summer:

Det ville gitt en pen avkastning for flere av oss.

Selv om vi kanskje ville irritert oss litt i skyggen av søylene til dem som hadde hoppet på toget før oss.

Men vi måtte nok også gått inn og ut på riktige tidspunkt, for det går brutalt opp og ned med Bitcoin-kursen; i skrivende stund ser kursutviklingen slik ut de siste 5 årene:

Hvorfor har det gått så bratt oppover den siste tiden?

En teori vi har hørt nevnt, er faktorer som at det kinesiske markedet har fått opp øynene for Bitcoin, og at Bitcoin-betaling for porno brer om seg som en egnet måte for å sikre anonymitet. Det skal visstnok gi enslags perfect storm.

Og når noe går bratt oppover, er det flusst med folk som gjerne er med på oppturen.

OK, betyr alt dette at undertegnede nå skal løpe ut og kjøpe Bitcoin, og råder NRKbetas lesere til å gjøre det samme?

Njæh.

Jeg er usikker på om jeg ville klart å sette tilside en tilstrekkelig chunk av pengene mine for så lang tid at det ville vært verdt strevet og oppbindingen av sårt trengte penger.

For egen del velger jeg faktisk å heller ha det romsligere i hverdagen.

Og da overlater jeg gevinsten (og tapene) til dem som enten har råd til det, eller som synes drømmen om gullfuglen smaker bedre enn godt pålegg på matpakken.

Men selvsagt betyr ikke det at jeg ikke gjerne ville gjort som en venn foreslår med én gang han hører 2011->2017-regnestykket:

Aaaah! Burde reist tilbake i tid med noen tusenlapper…

via GIPHY

Har du en hype du angrer på at du ikke ble med på? Eller en du angrer på at du ble med på? Eller for den del; en hype du er sjeleglad for at du styrte klar av?

Del historien i kommentarfeltet, da vel!

Helgens angrep fra dataormen «WannaCry» er et av de mest alvorlige i nyere tid. Vi forklarer hva som skjer.

Extraordinary: Microsoft officially confirms @NSAGov developed the flaw that brought down hospitals this weekend. https://t.co/zQ6785YpFf

— Edward Snowden (@Snowden) May 14, 2017

Past 24 hours #WannaCry infection map. What a bloodbath. pic.twitter.com/7hVdocObPg

— Matthieu Suiche (@msuiche) May 14, 2017

The release of the patch probably isn't going to help that £15m MRI machine that runs XP embedded whose maker went bankrupt 10 years ago.

— Barry Dorrans (@blowdart) May 13, 2017

• Ikke betal løsepenger
• Installer sikkerhetsoppdateringer
• Husk jevnlig sikkerhetskopiering

Svenske myndigheter

In Frankfurt hat die @DB_Info Tafel und Kreide rausgeholt. <3 pic.twitter.com/t2ZtAWL9gL

— Jörgen Camrath (@uniwave) May 14, 2017

Warning for Monday: If you turn on a system without the MS17-010 patch and TCP port 445 open, your system can be ransomwared.

— MalwareTech (@MalwareTechBlog) May 15, 2017

The three bitcoin wallets tied to #wcry ransomware have received 122 payments totaling $34,902.53 USD.

— actual ransom (@actual_ransom) May 14, 2017

• Kjør programmet «Windows Update» eller last ned siste oppdatering her
• Skaff deg eller oppdater et antivirusprogram
• Ta regelmessig sikkerhetskopi av maskinen din
• Gjenta denne listen jevnlig

Edit: I tillegg bør du slå av fildeling fra internett (port 445), en funksjon WannaCry utnytter.

Virksomhetens brannmurer bør konfigureres slik at de i størst mulig grad hindrer spredning av skadevaren. Kommunikasjon fra porter som benyttes av SMB-tjenesten (137/138 UDP og 139/445 TCP) bør bare tillates internt i virksomhetens nettverk og ikke eksponeres fra Internett.

Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM)

Er du interessert kan du også høre den fascinerende historien fra Radiolab om hva som skjedde da Inna Simone prøvde å betale løsepengene for å få frigitt filene sine fra en lignende orm:

Har du tips eller forslag som kan gjøre denne saken bedre? Legg igjen en kommentar!

24. april tok vi i bruk algoritme-drevne anbefalinger på web-versjonen av NRK TV. Det har allerede gitt gode resultater.

Om du scroller til bunnen av en programside vil du finne et knippe forslag til programmer å se. Listene var tidligere redaksjonelt satt sammen, men nå er det vår rykende ferske anbefalingsmotor som plukker ut programmene fra vårt enorme programarkiv.

Redaksjonen har ikke kapasitet til å plukke ut program-anbefalinger for hvert program, så tidligere brukte vi kategori-lister som anbefalinger. Under alle dokumentarer fant du lenker til de samme dokumentarene. Under alle underholdningsprogrammer fant du lenker til de samme underholdningsprogrammene. Men fra 24. april var det slutt. Anbefalingsmotoren ble tatt i bruk.

Anbefalingsmotoren fungerer ved å bruke et program som inndata for å finne andre programmer. På jakt etter relevante TV-programmer å anbefale finkjemmer den katalogen etter innhold med lignende bruksmønster og tematikk. Hvordan dette funker i praksis gikk vi nøye igjennom i denne saken fra januar, så fokuset i denne omgang vil være på effekten det har hatt.

Bevæpnet med møysommelig måling gjennom Google Enchanced Ecommerce har vi fulgt spent med på om vår nye anbefalingsmotor ville føre til større engasjement i listene.

Så hva sier tallene? Virker det?

Det korte svaret er ja. Engasjementet for listene har økt. Folk klikker mer, folk ser i høyere grad ferdig, og de ser mer forskjellig innhold. Men ikke bare ta vårt ord på det, la oss vise deg noen tall.

Klikkrate

En måte å undersøke om listene skaper mer engasjement er å se på klikkraten. Blir listene klikket på mer enn før? Grafen under viser hvor stor andel av visningene som fører til et klikk:

Tallenes tale er klare. De som ser på, klikker mer. Fra å klikke på et program i lista ved ca. 12 % av visningene, klikker seerne nå ca. 20 % av tiden. Dette tilsvarer en solid økning på om lag 66 %. Godkjent!

Vi tolker dette til at vi viser frem mer spennende innhold. Programmene som blir anbefalt er i høyere grad relevante. Men klikk er ikke nok. Vi ønsker at folk skal se TV-programmene de klikker på.

(Merk at uke 15 og 16 er fjernet fra alle figurer i denne saken. Vi lanserte i uke 16, så tallene ville inneholdt data fra både før og etter lansering. I uke 15 hadde vi trøbbel med målekoden, så målingene ble ubrukelige).

Fullføringsgrad

Som lisensfinansiert allmennkringkaster har ikke et klikk på en anbefaling noen egenverdi. Vi har ingen annonsevisninger å maksimere. Det viktige for oss er at vi gir publikum godt og variert innhold. For oss som bygger tjenestene kan vi ikke i så stor grad påvirke selve innholdet, så da handler det om å sørge for at seerne våre finner det innholdet som passer for dem.

For å forsøke å måle dette har vi definert fullføringsgrad. Fullføringsgraden er prosentandelen av visningene av en anbefalingsliste som fører til klikk på en anbefaling, start av programmet, og fullføring av programmet. Alle stegene må fullføres for å gi utslag på fullføringsgraden. Slik har fullføringsgraden utviklet seg etter at vi gikk live med anbefalingsmotoren:

Økningen for fullføringsgraden ser ikke like markant ut som for klikkraten, men den er fortsatt stor. At vi har forbedret fullføringsgraden med ~1 prosentpoeng tilsvarer faktisk en økning på ~58 %. Seerne våre ser oftere ferdig programmer fra en anbefalingsliste etter at de ble algoritme-drevne.

Spredning i anbefalinger

Vi vet at NRK TV har mye godt innhold som ikke blir sett. Katalogen har for lengst runda 100.000 programmer, men svært få av disse blir eksponert til seeren fra dag til dag. En av motivasjonsfaktorene for å bygge en anbefalingsmotor var å få vise frem en større del av katalogen slik at folk skulle oppdage innhold de ikke visste de ville se.

Men hvor mye mer innhold kan vi vise frem med en anbefalingsmotor kontra redaksjonelle lister? Grafen under viser hvor mye unikt innhold som blir anbefalt, klikket på og fullført som følge av en anbefaling.

Veksten er eksepsjonell. Fra å anbefale rundt 230 unike programmer daglig, eksponerer vi nå opp mot 14.000 unike programmer til seerne våre per dag. Det er en betydelig del av katalogen som nå blir dratt frem i lyset for første gang.

Av disse 14.000 anbefalte programmene blir hele 3500 klikket på. Vi tolker det som at anbefalingene vi presenterer er relevante. Ikke bare klikker de som ser på mer enn før, men de klikker også på mer variert innhold.

Folk oppdager nye ting!

Før lansering ble ca. 100 unike programmer fullført etter et klikk i en anbefalingsliste. Nå er det rundt 600 unike programmer som blir fullført daglig. Vi har altså fått til noe av det vi ønsket, å vise frem innhold vi vet publikum ønsker å se, men som de ikke vet hvor de finner.

Hva nå?

Vi er ikke på langt nær ferdige. I høst kommer vi til å utvide eksperimenteringen med dette i NRK, og styrker derfor anbefalings-teamet som jobber med dette (søknadsfrist neste søndag!).

Neste steg for NRK TV er å få ut algoritme-drevne anbefalinger på flere plattformer. Android-appen er førstemann ut, så følger vi på med Apple TV. I dag er anbefalingslista gjemt ganske langt ned på program-siden, men den vil nok få en mer prominent plassering nå som vi er trygge på at den fungerer bra.

En ting vi nå virkelig ønsker å få på plass er A/B-testing av forskjellige anbefalingsmodeller. Med A/B-testing kan vi justere på algoritmene og sette dem opp mot den gamle versjonen i sanntid, samtidig som vi unngår sesong- (ukedag vs. helg, sommer vs. vinter) og innholdsmessige (en ny episode av Skam har alltid stor effekt på alt vi måler i tjenesten) svingninger.

Her kan du lese mer om hvordan algoritmene fungerer.

Har du litt kunstig intelligens du trenger å lære opp? Google tilbyr nå tegninger den kan bryne seg på.

Vi ble umiddelbart fascinert av Googles tegneprogram «Quick, Draw!». Her ble du bedt om å tegne noe, og datamaskinen skulle gjette hva det var.

Treffprosenten var sånn noenlunde, men det ble fort gøy å prøve en del ganger for å se hvor flink du måtte være for at datamaskina skulle «skjønne tegninga».

Det er nå tydelig at flere følte det på samme måte. Google skriver at over 15 millioner brukere har tegnet millioner av tegninger på tjenesten.

Alle disse tegningene er et unikt datasett som utviklere kan bruke for å trene opp kunstig intelligens. Google brukte opprinnelig eksperimentet for å lære opp sine systemer til å forstå hva som ble tegnet. Etter hvert som den ble servert flere tegninger ble den flinkere til å skjønne hva de inneholdt.

Med så mye data mener Google at datasettet tegningene utgjør kan lære forskere å se nye mønster i hvordan folk tegner eller gi kunstnere muligheten til å skape nye ting – for å nevne noe.

Derfor publiseres de nå med å kildekoden og fri lisens.

Det er snakk om 50 millioner tegninger innenfor 340 kategorier som:

• aircraft carrier
• airplane
• alarm clock
• ambulance
• angel
• animal migration

Google lagret tegningene som tidskodede vektorfiler, så man kan gjengi hvordan de ble tegnet. De inkluderer også metadata som hva vedkommende ble bedt om å tegne og hvilket land det ble gjort.

Dataene finner du her.

Illustrasjonshjelp

Som vi skrev i saken fra da vi først prøvde dette er vi ikke spesielt begavede tegnere her i NRKbeta.

Vi har, som enkelte i kommentarfeltet fra vår opprinnelige sak – og sikkert mange andre – sjekket om Google kan gjenkjenne en skrible-klassiker. Før du prøver kan vi derfor avsløre Rolfinators tese fortsatt gjelder:

Tegnet en penis, dette klarte den ALDRI å gjette

Rolfinator, 18. november

Google varsler derfor om at dataene kan inneholde «upassende innhold».

Nyttig verktøy

Men er det noe nyttig for alle oss som ikke a) er gode til å tegne eller b) skal trene opp kunstig intelligens?

Heldigvis. Google har nemlig også lansert en tjeneste kalt «AutoDraw» som bruker noe av den samme teknologien som «Quick, Draw!».

Her kan du kan tegne inn noe på frihånd, og kan omgjøre filen til en pen vektorfil.

Om du trenger ikoner til en prosjekt du jobber med er dette gull.

Det samme gode innholdet, presentert på en ny måte. Forsiden til NRK.no er blitt ny, og nå er vi spent på å høre hva du synes.

Du som besøker forsiden til NRK.no i dag ser kanskje at du får en litt annen opplevelse enn du gjorde i går. Etter åtte år i samme drakt har vi laget et nytt utseende for forsiden.

Hvorfor? Grunnene er mange, men kanskje viktigst: Fordi vi vil nå deg enda bedre med innholdet vårt.

Det samme innholdet

Bruker du NRK.no regelmessig vil du se at selve innholdet fremdeles er det samme. Vi skal fortsatt presentere nyheter raskt, på en korrekt og presis måte. Vi skal gi deg oversikt over hva som skjer, hjelpe deg forstå kompliserte saker, vi skal underholde og engasjere deg.

Det brede tilbudet vårt er her fortsatt, fra hele landet til hele landet. Men med endringene vi nå gjør, er målet at når du skriver NRK.no i nettleseren, får du en tydeligere presentasjon av det vi har å tilby.

Hva er nytt?

For det første gjør vi noen endringer i selve oppsettet. På den gamle forsiden hadde vi en høyrespalte som var synlig dersom man besøkte forsiden fra datamaskinen eller andre større skjermer. Denne har vi nå fjernet, blant annet fordi vi ser at innholdet som ligger her brukes vesentlig mindre enn innhold andre steder på siden. Når vi vet at stadig flere også bruker mobilen, finner vi derfor bedre løsninger i nytt design for å gi deg dette innholdet.

Oversikt på nye måter

Når det i perioder er mye som skjer i nyhetsbildet, kan det være vanskelig å få oversikten. Dere vil derfor også se et nytt element på forsiden som heter “Kort oppsummert”.

I denne boksen gir vi deg en kjapp oppsummering og beskrivelse av det viktigste som har skjedd, slik at om du bare har litt tid til overs, så får du likevel med deg de viktigste nyhetene.

Tydeligere merking

På forsiden til NRK.no finner man til vanlig det vi på nettdesken kaller en “miks”. Rett og slett blandingen av nyheter fra inn- og utland, kultur og underholdning, forbrukerstoff, matoppskrifter, sportsnyheter, videoklipp, samt radio- og TV-programmer. Målet er at alle skal finne noe de liker ved å besøke oss.

Men en utfordring med den gamle forsiden var at det ikke alltid var like lett å vite hva som var hva. En timeslang dokumentar og en kort nyhetsartikkel kunne fort se ganske like ut. Om du ikke er innstilt på å se en lang dokumentar men blir vist inn til det likevel, kan sånt være irriterende. Nå gjør vi noe med det, for å unngå at du som bruker føler deg lurt av hva som venter deg bak klikket.

Vi vil være tydeligere med hva du klikker på. Derfor har vi laget et mer konsistent merkesystem med ikoner, fonter og farger som vi tror du vil bli vant med når du bruker oss over litt tid.

TV-designet inn på forsiden

Når vi nå fjerner høyrespalten, blir også den faste TV-boksen øverst til høyre borte. Men når du vil se TV kan du selvfølgelig fremdeles klikke på “TV” i den svarte horisontale stripen øverst – akkurat som før.

I tillegg vil du finne det mest aktuelle og spennende TV-innholdet vårt i “miksen” på forsiden, slik du er vant til. Men nå vil TV-stoffet ha samme design som du kjenner igjen fra TV-spilleren vår. Dermed blir det lettere å finne frem til det programmet som passer deg, når du har tid til å se det.

Enten du vil se siste episode av Skam på sofaen fredag kveld, eller en fersk dokumentar om Donald Trump etter middag.

Tilpasser seg skjermen din

Vi har også gjort den nye forsiden bredere enn tidligere når den vises på større skjermer, slik at vi får mer plass til aktuelt innhold i hvert skjermbilde.

Den gamle forsiden skalerte ned det samme utseendet fra desktop til mobilversjonen, noe som gjorde at tekst og bilder ofte kunne bli for små på mobilen eller for store på datamaskinen. Nå har vi i stedet gjort forsiden det man kaller responsiv, altså at den automatisk justerer elementene slik at bilder, titler og øvrig tekst passer bedre både på store og små skjermer.

Flere muligheter med ny forside

Åtte år er lang tid, spesielt på internett. Den gamle forsiden ble lansert i 2009. Den er bygget på en løsning som fungerte utmerket da, men som i dag gir oss litt for mange tekniske begrensninger i arbeidet vi har lyst til å gjøre med forsiden fremover.

For å kunne fortelle nyheter og historier på spennende og innovative måter. For å forstå mer om brukervanene deres. For å lage en bedre og mer relevant nettside for deg som bruker.

Din mening teller!

Noen av dere har allerede sett varianter av det vi ruller ut i dag. Vi har til nå hatt tre perioder hvor vi har latt dere prøve ut den nye forsiden slik at vi kunne høre deres meninger.

Og vi blir utrolig glade, stolte og ydmyke av hvor mye dere bryr dere om NRK.no. Vi har nemlig fått enorme mengder tilbakemeldinger og har lest hver eneste én.

Vi ser at flesteparten av de som har gitt tilbakemeldinger er positive det nye designet, men at en del også opplever det uvant og har spørsmål til valgene som blir tatt. Disse tilbakemeldingene tar vi på alvor og etter testperioden har vi allerede gjort en rekke endringer for å svare på behovene deres.

Enkelte har reagert på at den nye forsiden oppleves som “tettere på”, eller at bildene er større enn tidligere. Som en bruker skriver:

Kjenner en umiddelbar trang til å «zoome ut» eller skyve skjermen lengre unna for å få overblikk over siden.

Vi har derfor strammet inn breddene av forsiden noe og tilpasset det slik at din skjermstørrelse skalerer forsiden på en bedre måte.

Vi fikk også tilbakemeldinger på at det var vanskelig å forstår hvorfor det vi internt kaller en “sistestripe” skulle være smalere enn oppslaget. En del av dere syntes dette så rotete ut, så vi har nå laget en ny løsning vi tror vil fungere bedre.

Dette er bare begynnelsen

Når vi i dag skifter til et nytt utseende, betyr ikke dette at jobben med det nye designet er ferdig. Tvert imot er dette første steg i å justere forsiden til å bli en så god opplevelse for deg som bruker som overhodet mulig.

Vi er derfor fortsatt avhengige av å høre hva du mener om endringene vi gjør og håper dere vil fortsette å gi oss tilbakemeldinger i tiden som kommer.

Gi oss gjerne din mening via en lenke vi om kort tid legger på den nye forsiden, eller i kommentarfeltet under

PS! Denne artikkelen handler om nettleserversjonen av NRK.no. Appen vår er et annet produkt, som du kan lese mer om her.

I 90 dager kan du teste NRKs nyheter på din Alexa-høyttaler.

Jeg jobber med brukeropplevelse i NRK, og et av våre viktigste mantra er «du er ikke brukeren». Vi skal lage de beste mulige tjenestene for hele folket, og alltid finne innsikt og behov som ikke bare er våre egne.

Men noen ganger er det godt å kunne bruke litt fritid, og litt erfaring fra NRK, til å løse egne behov også.

I tillegg til å jobbe med brukeropplevelse, så er jeg ganske skikkelig nerd. Det betyr at jeg f.eks. har en Amazon Echo Dot 2 hjemme, importert fra USA. (Jeg er så faglig interessert i stemmestyring at jeg også har en Google Home, men det får bli en annen artikkel.)

Min Echo står på kjøkkenet, og er verdens fineste lille tidtaker når jeg koker egg. Den er også fin til å spille radio via TuneIn. Men den er ikke lansert i Norge, og dermed er den begrenset i hva den faktisk kan gjøre her til lands.

En av tingene jeg liker å bruke kjøkkenradioen til, er å få en nyhetsoppdatering. Supereffektivt når jeg uansett gjør noe annet.

Mitt behov var rett og slett å få NRK Dagsnytt fra P1 på min Alexa. Jeg er ikke proff utvikler, men bruker ofte kode for å kunne jobbe med brukeropplevelse. Så utstyrt med PHP og en utviklerkonto hos Amazon, snekret jeg sammen en liten snutt som henter siste tilgjengelige Dagsnytt-sending fra vår database.

Det viste seg at jeg ikke var alene om å være nerd (heldigvis), og jeg har derfor lyst til å dele betaen med dere andre nerder som har en Echo.

Har du lyst til å få norske nyheter som endel av din flash news briefing?

Fyll ut dette skjemaet.

Betaen er tilgjengelig i ca 90 dager. Vi er usikker på om vi får lov til å publisere norske nyheter som en del av Amazon sin katalog, men Sveriges Radio ser ut til å ha fått det til.

Dette er altså en test, og dessverre har vi noen tekniske utfordringer hos oss som gjør at den helt ferskeste Dagsnytt-sendinga ikke alltid er tilgjengelig på Alexa med en gang. Da blir du servert den fra forrige time.

Uansett deler vi nå testen med dere, men det kan altså være at dette kun forblir er et eksklusivt lite eksperiment over disse 90 dagene.

Gi gjerne tilbakemeldinger her i kommentarfeltet på hvordan du opplever bruken.

Vår kjære kollega Ståle skal til det store utland og spise seg kunnskapsfet i et år, og vi søker derfor en vikar i hans fravær.

Rollen som journalist i NRKbeta kan med andre ord bli din i et år fra september 2017 til september 2018.

Du kan søke på stillingen før 4. juni 2017, og den formelle stillingsutlysningen ser slik ut:

Ett års vikariat som journalist i NRKbeta – Medieutvikling

NRKbeta er NRKs sandkasse for å forstå moderne tider. Vi driver nettstedet nrkbeta.no, der vi har en løpende dialog med publikum om det vi holder på med og tenker på. Samtidig er vi et utviklings-, rådgivnings- og innsiktsmiljø som virker på tvers av NRK. Teamet består av fem fast ansatte i full stilling, i tillegg til en sverm av gode kolleger som bidrar og holder oss à jour.

Organisatorisk er vi en del av Medieutviklingsavdelingen i Mediedivisjonen, der NRKs digitale tjenester utvikles – NRK.no, tv- og radiotjenester på nett og mobiltjenester. I NRKbeta sitter vi tett på de strategiske prosessene i NRK. Dette er et sted hvor du har mulighet til å lære mye og være med å påvirke veien vi tar inn i framtiden.

JOBBEN

Elsker du internett og den digitale kulturen rundt oss? Da er kanskje denne jobben noe for deg. Vi har et ledig ettårs vikariat for en journalist på NRKbeta.no – en blogg som dekker digital kultur, media og teknologi i NRK, Norge og verden. Du får ansvar for å skrive artikler og delta i kommentarfeltet. Du skal også bidra til å sikre publiseringstakten, og vedlikeholde og utvikle det redaksjonelle produktet i samarbeid med NRKbetas redaktør. Å rekruttere og coache skribenter fra egen avdeling og andre deler av NRK blir en viktig oppgave, i tillegg til å koordinere leveranser til NRK.no.

HVEM ER DU?

Vi trives i selskap med folk som er kunnskapsrike, krevende, uhøytidelige, lekende, morsomme og glade i å stille spørsmål. Sannsynligvis har du noen års fartstid som teknologijournalist eller liknende – du kjenner i alle fall fagfeltene teknologi, media og digitalkultur godt.

Du er i stand til å skrive korte nyhetssaker kjapt, men er heller ikke redd for å gi deg i kast med en feature-sak. Du vet hvordan et speilreflekskamera fungerer og tar like gode stillbilder som video. Vel hjemme på kontoret er du istand til å redigere stillbilder, video, og du vet hva en DIV er for noe. Du har også en viss sans for struktur og planlegging.

Du er glad i å eksperimentere med nye publiseringsformater, plattformer og historiefortelling, og ser på kommentarfeltet som en ressurs, ikke en belastning. Siden mye av arbeidet vil skje mens resten av redaksjonen er opptatt med rådgivning eller utvikling internt eller eksternt, er du en som jobber selvstendig. Du bør også være av den litt uhøytidelige typen som tåler å ha en drone svevende rundt deg i kontorlandskapet med ujevne mellomrom.

Du trives i dialog med publikum, kaster deg uti på dypt vann og liker å prøve nye ting. Vi regner med at du har lest NRKbeta fra før og vet hva vi står for. Med litt flaks vet du til og med hvordan vi kan bli bedre..

Arbeidsoppgaver

• Være godt orientert og løfte aktuelle tema innen teknologi og digital kultur – i NRK, i Norge og verden
• Fange opp aktuelle tema i NRK, skrive om dem, eller inspirere andre som sitter tettere på til å skrive
• Prioritere og få skapt rett innhold – skrive selv eller sette ut til andre
• Redigere og coache kolleger som ikke skriver i det daglige
• Rekruttere og utvikle gjesteskribenter
• Jobbe selvstendig og raskt, med både nyhetssaker og lengre dybdesaker
• Løpende leserkontakt i kommentarfelt, på sosiale medier og epost
• Koordinere publisering med NRK.no-forsiden

Kvalifikasjoner

• Genuint opptatt av, og masse kjærlighet for, Internettet som det fantastiske stedet det er
• Erfaring fra fagområdene teknologi, digital kultur, media, sosiale medier og/eller medieutvikling
• Bred og dokumentert erfaring med publikumsdialog
• Godt nettverk innen media, teknologi og tilliggende områder
• Språksikker
• God kjennskap til presseetikk
• Produktiv
• Morsom å være sammen med; vi er et lite miljø
• Behersker følgende systemer/software eller tilsvarende:

○ WordPress
○ Adobe Photoshop
○ Adobe Premiere og eller Final Cut Pro X
○ Enkel HTML-redigering

• Er stødig som både stillsfotograf og videofotograf

Erfaring med arbeidsledelse vil være en fordel, men er ikke en betingelse.

Vi tilbyr

• Enestående faglige utfordringer i et av Norges mest nyskapende mediehus. Hos oss kan du bidra til å prege NRK for framtida og du kommer tett på strategiske prosesser
• Motiverte og faglig dyktige kolleger og fleksible arbeidsforhold
• Et uformelt arbeidsmiljø med stor takhøyde
• Gode utviklingsmuligheter i et spennende og innovativt team
• Gode pensjons- og forsikringsordninger og gode velferdstilbud

For deg som allerede har skjønt at dette er drømmejobben, søk ivei!

Er du usikker, kontakter du oss med de spørsmålene du måtte ha. Spørsmål om stillingen kan rettes til NRKbeta-redaktør Marius Arnesen (Mobil: 98230516).

Savner du en hobby? Hvorfor ikke gjenskape en klassisk film ved hjelp av et spill?

«I need your clothes, your boots and your motorcycle»

I filmer der det gyldne paret skyting og kjøring er vesentlige komponenter i handlingen, er Grand Theft Auto V neppe den dummeste plattformen å velge for en remake.

Russiske atro_one (som, om vi forstår nett-researchen vår rett, heter Mikhail Kramer og er en 21 år gammel fotograf fra Moskva) har brukt et sett modifikasjoner for spillet Grand Theft Auto V som lar ham gjenskape filmklassikeren Terminator 2: Judgment Day.

Og så har han rett og slett jobbet seg gjennom scene for scene.

Resultatet er en timeslang film.

James Camerons originale klassiker er 2:17 lang, så det er muligens ting som er blitt borte underveis, men vi kan knapt forsvare å bruke arbeidstiden på å finne ut hva 😉

Men sånn ser ihvertfall Terminator 2 ut i GTA-versjon:

What an age to live in

Dataspillmotorer er kraftige greier. I realtid spytter de ut høyoppløselig video av karakterer som beveges rundt i omgivelsene sine og gjør ting.

Og selv om spilling i seg selv er gøy, blir det selvsagt også fristende å se om man kan finne på historier og tvinge spillet til å dytte ut handlingen som video.

Å bruke de grafiske motorene i spill til å generere film kalles Machinima (satt sammen av Machine og Cinema).

Kunstformen har historie helt tilbake til 1980-årene, og i takt med at spillene har blitt mer avanserte, har også historiene blitt mer avanserte.

Xbox-spillserien Halo gjorde det lett å spille multiplayer-scener og å filme dem, og etterhvert vokste det frem avanserte, scriptede historier, der spillere sammen gjennomførte et manuskript. Og i 2007 endret Microsoft brukerbetingelsene for Halo 3, slik at det ble tillatt å distribuere filmer laget i spillet ikke-kommersielt.

Serien Red vs. Blue ble laget i Halo i 2003, og er nå kommet til sesong 15:

Oooo! Kanskje dette er noe for meg?

Om du kjeder deg og skulle ha lyst til å begynne med Machinima, men synes det blir litt mye å lage en helt egen serie eller film, så virker det utifra Terminatorfilmens YouTube-beskrivelse som dette ikke er den ferdige versjonen, og at Mikhail ønsker seg hjelp med å lage flere modeller til filmen:

Så hva venter du på? Børst støvet av russisken din og bidra her.

Jeg vet ikke om fiklespinner er et norsk ord en gang. Trendene sprer seg nå fortere enn språket. «Fidget spinners» er vårens store farsott. En liten dings med et kulelager i midten og noen vekter rundt. Den spinner. Folk himler med øynene og synes det er galskap å ha en dings som bare gjør den ene tingen. Så spør jeg dem om de en eller annen gang i livet har eid en snurrebass. En sånn som du gir fart og så setter på bordet. Der den snurrer. Og så ser man på den.

Snurre, bare snurre

Vel, fidget spinners gjør akkurat det samme. De snurrer og du ser på dem. Så har selvfølgelig barn utviklet konkurranser og triks. Hvem spinner lengst? Hvem klarer å kaste den fra den ene hånden til den andre mens den spinner? Osv.

Problemet er bare at trender anno 2017 sprer seg ekstremt fort takket være internett. Så da blir verden utsolgt for spinners.

Selvgjort er velgjort

Det er det selvfølgelig en råd med. For du kan lage den selv. Du trenger bare et kulelager, en eller annen symetrisk ting du kan bore hull i og noen vekter i form av muttre, mynter eller flere kulelager. Har du en 3D-printer kan du ta den enda lengre og lage en personalisert spinner med modellen jeg laget og som jeg linker til lengre ned her. Men først den enkle:

Jeg brukte et klassisk skateboard-kulelager. De er som oftest 22 mm i diameter. Så til dette trengte jeg da et 22 mm bredt bor. Tre er et fint materiale å jobbe i, så jeg fant en passende trebit. Her kan du finne noe av plast eller til og med metall også (men da må du ha kraftig bor).

Seks råd til en perfekt spinner

1. Se om du får tak i et skikkelig godt kulelager. Gjerne med keramiske kuler eller et 100% keramisk lager
2. Har lageret plast-beskyttelse på sidene vipper du de av, da ruller det bedre
3. Høyere vekt gir som oftes bedre spinnetid
4. Sørg for symmetri og lag gjerne en spinner med mer enn to eller tre vekter. For eksempel 6 stykk balansert plassert i en sirkel rundt kulelageret
5. Tenk eventuelt også på luftmotstand, rund av hjørner og kanter
6. Rens kulelageret med sprit og/eller sitrusspray

Et hakk videre

Men jeg ga meg ikke med trespinneren. Jeg har en 3D-printer og Thingiverse er full av modeller for fidget spinners. Og du trenger ikke engang å ha egen printer. Det finnes etter hvert en god del steder der du kan bestille ferdige print av modellen din. For eksempel 3D-Hubs eller Shapeways. Men først må man altså ha en modell og jeg fant ikke den perfekte modellen. Jeg ville ha en som er fleksibel nok til å kunne støtte masse forskjellige typer kulelager og forskjellige typer vekter. Dessuten hadde det vært kult med en personalisert tekst på spinneren og en boks til å ha den i.

Et fint verktøy for å lage fleksible 3D-modeller er OpenSCAD. Da programmerer du modellen og når den er ferdig kan du enkelt justere den ved å erstatte noen tall.

Justerbart og fleksibelt

Etter noen timer med programmering endte jeg opp med den perfekte modellen. Du kan velge størrelse og tykkelse på både kulelager og vekter. Du kan velge hvor mange du vil ha og du kan velge en unik tekst å ha på spinneren. Når du har gjort dine valg genereres også den tilpassede boksen til å ha spinneren din i.

For å lage den perfekte spinner trykker du på «Open in customizer» på siden for 3D-modellen: Customizable fidget spinner with text and perfect storage box

Vær kreativ, modellen er gratis og delbar

Så her er det bare å skaffe seg noen kulelager, måle, leke og printe eller bestille utskrift gjennom en av tjenestene som kan printe for deg.

Koden for 3D-modellen er delt med en creative commons-lisens og kan også lastes ned fra siden på Thingiverse. Er du eventyrlysten kan du laste ned og få full fleksibilitet om du åpner den i OpenSCAD.

Du har sikkert vært vitne til følgende situasjon på TV og radio:

Noen intervjues … og så svarer de på noe helt annet enn spørsmålet.

Gjerne flere ganger på rad.

Men de kommer helskinnet fra det.

Hvordan i alle dager gjør de det?

Vel, i et intervju er selvsagt ikke journalisten den eneste rundt bordet som vet hvordan ting virker. Om det å opptre i media er en viktig del av hverdagen din, er det ikke unaturlig at du lærer deg hvordan media fungerer.

Ekstremversjonen er vel det CNN-anker Jake Tapper nevnte under årets SXSW-konferanse. Han henviste til noe den britiske politikeren Boris Johnson har beskrevet som å legge en død katt på bordet:

Du er i ferd med å tape en diskusjon. Faktaene er ikke på din side, og jo mer folk fokuserer på sakens realiteter, jo dårligere står du. Det smarteste du gjør da, er å «legge en død katt på bordet».

Folk vil selvfølgelig bli støtt, skremt, opprørte. Men det er ikke viktig. Hovedpoenget er at alle plutselig er mye mer opptatt av at det er en død katt på spisebordet enn av temaet du vil styre unna.

Tapper mente Donald Trump er en mester i å legge døde katter på bordet.

Men det er en rekke andre ting man kan gjøre som er litt mindre spektakulære, men som likevel fungerer på sitt vis.

Se for eksempel på disse klippene fra norsk offentlighet som NRKs researchavdeling har hjulpet oss å finne:

Når Fremskrittspartiets Per-Willy Amundsen ikke vil snakke om sine tidligere uttalelser etter at han er blitt justisminister.

Eller når Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg ikke vil fortelle når og hvorfor partiet snudde i spørsmålet om etterlønn:

Og det er jo ikke bare politikere. Idrettspresident Tom Tvedt ville for eksempel ikke fortelle Ingerid Stenvold hvorfor han ikke ville ta intitativ til å offentliggjøre reiseregninger.

Det vi ser i disse klippene er ganske lett identifiserbart som forsvarsspill nær eget mål, snarere enn en umerkelig dreining av tema over til noe intervjuobjektene heller vil snakke om. Men de klarer da ihvertfall å holde fortet.

Politiske partier gir sine unge lovende medietrening, og det er også såpass mange som opptrer i media gjennom en dag at det også er et marked for å lære bort strategier til andre grupper som gjerne vil komme best mulig ut av sine møter med media.

Her om dagen lekket noen et opplegg for medietrening til oss. I 7 punkter skisses det opp hvordan du kan underbygge ditt budskap, skape sympati og forsterke troverdighet på TV. Det er langt fra blodferskt, det stammer fra engang på 2000-tallet. Men selv om det nå har noen år på nakken, er nok flere av grunnprinsippene relativt robuste og i slekt med hvordan ting fungerer idag.

Vi tenkte det kunne ha verdi for allmennheten å få se det:

Så…

Så. Dette er kanskje ikke rakettforskning. Likevel fikk vi selv noen «aaah, DET forklarer…»-øyeblikk når vi leste rådene. Forhåpentligvis står du som leser dette nå bittelitt bedre rustet til å forstå hvordan spillet fungerer. Om du er interessert i å bore dypere i emnet, kan vi anbefale masteroppgaven ”Jøss, det var et ærlig svar!” En analyse av unnvikelsesstrategier i direkteintervju med politikere..

…og om du selv en dag blir intervjuet, og journalisten ikke gir seg selv om du har prøvd alle tricksene i B.I.F.I.L.A., er det alltid mulig å falle tilbake på Ernas legendariske jeg kan ikke høre deg-tricks fra 2013:

Bli med på et dypdykk i neste generasjons luftfoto.

De siste årene har vi sett en eventyrlig utvikling av små kameradroner, noe videoprodusenter allerede vet å benytte seg av. Nå banes det vei for neste generasjon kameradroner. Stikkordene er raskere, enda tettere på og episk spektakulært.

NRKs luftfoto-avdeling var i fjor ute på 360 opptaksdager med sine droner. Sannsynligheten er dermed stor for at du har sett dronebilder i et NRK-program nylig.

Arbeidsverktøyene deres er alt fra proffe, som løfter avansert kamerautstyr på flere kilo, til de mer enkle som alle kan kjøpe over disk i Norge.

– Det som driver innovasjonen i markedet nå er de mindre og masseproduserte dronene, sier Gregard Pallotta som blant annet er dronepilot i NRK Luftfoto.

– Vi må stoppe opp og tenke litt på hva som skjer akkurat nå. AR Parrot var en av de første dronene jeg prøvde tilbake i 2010. Kameraet som fulgte med var utrolig dårlig, men når du tok bort all den beskyttende isoporen og ekstrautstyret kunne den bære vekten av et GoPro-kamera, sier Pallotta.

– Å se videoen etterpå føltes som en hadde sendt et romskip ut i atmosfæren og fikk se noe ingen hadde sett før. Bildene var fantastiske – og det er snart ti år siden, sier Pallotta entusiastisk.

De profesjonelle dronene har ofte programvare som har mye feil og er krevende å manøvrere. Når det gjelder de små dronene du kjøper i butikk er historien en ganske annen.

– På «folkedroner» som Phantom 4 er det sensorer i alle ledd som gjør dem mye enklere å manøvrere, følger kollega Petter Olden opp. Også han er dronepilot i NRK Luftfoto.

Nå kan du ta en presis maskin opp til 120 meter høyde, få stabiliserte 4K-bilder og programmere kamerakjøring via waypoints.

– Vi er kommet dit at bildene nå er mulige å få tak i, det neste blir at størrelsen og prisen vil la alle kunne gjøre dette, sier Pallotta.

For få dager siden lanserte DJI sin drone «Spark» med smart teknologi og avanserte sensorer ombord er den i stand til å fly i opptil et kvarter på egen hånd uten å styres av en kontroll-enhet.

Spark er bare 50 gram unna å havne i Luftfartstilsynets kategori «nanodroner» på 250 gram. Selv avanserte droner med 3 HD kameraer ombord med en totalvekt på bare 18 gram produseres i dag i Norge, men disse er i utgangspunktet beregnet for militære formål.

Slike nanodroner kan flys uten de begrensningene og regelverket som omfatter de større og tyngre dronene. NRK Luftfoto følger et strengt sikkerhetsregime når de er ute med sine droner på oppdrag.

For deg som er bekymret: Fullstendig frislipp er det likevel ikke. Privatlivets fred og reglene for bruk av sensorsystemer som kamera og mikrofon gjelder fortsatt.

Rask utvikling

I NRKbeta har vi lenge drevet med droner i ulike former. For få år siden la vi «to pinner i kryss» og satte på propeller.

Siden den gang har droner blitt en del av standard-utrusningen til en moderne TV-produksjon, og NRK luftfoto er ute etter å teste grensene.

Det skulle ikke være så vanskelig når det altså finnes avanserte droner som skyter 4K-video, flyr nærmest av seg selv i en halvtime og såvidt får plass i bukselomma.

Men det stopper selvfølgelig ikke der.

Sporten «drone racing» er allerede godt på vei til å bli en etablert idrettsgren. Her går man back to basics, og kobler ut alt av automatiske system. Nå flys det helt manuelt, akkurat som da vi i NRKbeta bygget våre første droner.

Forskjellen er at en racingdrone er langt kraftigere og skreddersydd for å kjøre presist og raskt. Droner ned i 4-500 gram har nå så mye løftekraft, og etter hvert så dyktige piloter, at de kan gjøre unike akrobatiske manøvre i lufta.

– Det ble avholdt verdensmesterskap i Dubai i 2016, og det begynner å dukke opp arrangementer i Norge også – som FPV race i Trondheim mot slutten av august, forteller Olden.

Fra lek til proff

Videoer som denne, fra 15-åringen Luke Bannister, gir følelsen av å sitte på innsiden av en sprettball. Bannister stakk av med seieren i det tidligere nevnte verdensmesterskapet i droneracing.

På den andre siden av Atlanteren har 21-årige Johnny Schaer gått i sin pilot-fars fotspor, på en litt alternativ måte. Etter å tidligere ha trent på dronekjøring i en park ved huset sitt har han nylig flyttet nylig til Atlanta og jobber nå fulltid med å fly droner.

Hans lek utenfor vinduet til sin nye hybel er spektakulær, og viser godt fram løftekraften disse dronene har. På et øyeblikk kommer dronen seg opp en hel heisekran eller boligblokks. 3D-rommet man plutselig får tilgang til å filme i er ganske utrolig, og kunne aldri blitt kopiert av en kran eller et helikopter.

Nøkkelen er brillene

Grunnen til at pilotene kan fly på denne måten er at de i sanntid ser videofeeden fra kameraet ombord på dronen i briller de har på seg. I stedet for å stå på bakken og se på dronen, ser du det den ser. Dette kalles FPV: first person view. Altså førstepersonsflyvning.

Drone Racing League har laget en egen simulator som kan kjøres på egen maskin og kontrolleres med en spillkontroller eller radiosender for modellfly.

– Vanligvis er du plassert på bakken i slike simulatorer, men her får du FPV-perspektivet som gjør det enklere å få følelsen av hvordan det er å fly droner på denne måte, sier Pallotta.

I Atlanta i USA har også en racing drone-scene begynt å ta form. Brukere som Mr. Steele og Charpu publiserer jevnlig spektakulære videoer på Youtube. De er del av en gruppe som lager programmet Rotor Riot – det de beskriver som «et Top Gear for droner«.

TV-produksjon?

Et av de første eksemplene vi så på at dette også kunne være mat for videoproduksjon var en video fra Gabo707, som vi også skrev om i januar.

Her flyr han raskt og tett på noen klipper i Ibiza. Videoen er stabilisert med programvare i etterkant. Teknikken er utviklet av en ivrig dronepilot og spesialeffekt-maker. Resultatet ligner en spektakulær spesialeffekt-video, men den er altså filmet på en liten racingdrone:

NRK neste?

– Vi ser tegn på konvergering av TV-produksjon og droneracing. Men det er stor forskjell på det å fly og det å filme med en drone, sier Pallotta.

– Fine bilder dreier seg om å flytte kameraet på en måte som hører til historien – uten å kræsje, fortsetter han.

Det er dermed ingen automatikk i at man blir en flink TV-fotograf av å være en god FPV-racer.

– Men når vi viser videoer av folk som virkelig kan dette, gjør producerne store øyne og blir nysgjerrige, sier Olden.

Et ferskt eksempel kommer fra ski, snowboard og medie-eventet Nine Royals. De hanket inn tidligere nevnte Luke Bannister for å filme vinterøvelser i skibakken. 15-åringen kommer tett på utøverne og fanger bilder vi aldri før har sett fra et vintersportsarrangement (moroa begynner ca 0:25 ut i videoen).

I dag er man vant til at noen på slalomski følger utøveren med kameraet og kjører på siden av hoppet. Men når dronene blir så små som racingdronene er, blir mulighetene større.

For NRKs del vil man måtte ta hensyn til sikkerheten først. Pallotta og Olden minnes med skrekk dronen som falt ned på dramatisk vis under et slalåmrenn i Madonna. Marcel Hirscher var centimetere unna å få dronen i hodet. Da hadde NRK Luftfoto allerede flydd med droner i slalåmbakken i over et år – uten ulykker. De legger seg nemlig bak utøveren, og ikke over eller i «field of play» som var tilfelle i Madonna.

– Med dagens droner klarer vi ikke kjøre fort nok og styre kjapt nok når vi filmer alpint. Med racingdroner går dette bedre og da kan vi få bildene vi er ute etter, forteller Olden.

Resultatet med racingdroner blir tredjepersons-visning ute på TV-skjermen, en vinkel mange sikkert kjenner fra ulike bilspill.

– Når dronene blir så små og manøvrerbare krever det mye mer av piloten. I tillegg til at man skal kjøre farkosten må man også være fotograf. Du må kombinere fangst av gode bilder med oppmerksomhet på hva som skjer rundt dronen, sier Olden.

I framtiden vil kanskje dronene få så pålitelige automatiske funksjoner at det blir langt enklere å fly og fange de gode TV-bildene samtidig.

Enn så lenge kommer man ikke utenom at store krav stilles til piloten.

Men når resultatet ser ut som dette, er det vanskelig å ikke la seg rive med:

Nysgjerrig på mer om droner? Les vår sak fra innsiden av en norsk dronefabrikk eller vår definitive guide til alt om droner.

Nå er reklamen nemlig overalt. Og på norsk.

Om du har sett på historier fra dine venner de to siste ukene, har du sikkert lagt merke til at det har sneket seg inn norske reklamer mellom dem.

Bare de siste dagene har vi sett annonser fra BI, MacDonalds, Warner Music Norge og Rema 1000, for å nevne noen.

Det er ikke lenge siden Facebook rått kopierte Snapchats historie-funksjonalitet i alle sine apper. Det er disse som nå begynner å fylles med norske reklamer. Vi omtalte sjefredaktøren i The Verge sin relativt enkle analyse av bevegelsen for et par måneder siden:

Stories lar Facebook dytte inn videoreklame i meldings-appene sine. Så enkelt er det.

Nilay Patel i The Verge

Bakgrunnen var at alle de store sosiale medier-appene, som Facebook eier mange av, fikk historie-funksjonalitet nærmest over natten.

Funksjoner tilknyttet «stories»-formatet, som ulike ansiktsfilter, har vist seg å være svært god butikk for Snapchat som var først ute.

Kopiene kom raskt, hos både Facebook, Instagram og Whatsapp. Instagrams toppsjef innrømte plagiat, men Facebook prøver hardt å distansere seg fra Snapchat stories, når de snakker om funksjonen. Det er likevel liten tvil om at Facebook prøver å knuse konkurransen fra Snapchat, og at begge har store ambisjoner for mobilkameraets framtid.

Reklamen kommer først på engelsk

Når nye funksjoner som «stories» lanseres er reklamen ofte umiddelbart tilstede i USA. Internasjonalt tar det gjerne litt tid før den dukker opp. Her til lands tar det gjerne ekstra lang tid før vi ser norsk reklame på nye sosiale medier. Dette har to årsaker.

For det første er en ny tjeneste tilbakeholden med å introdusere reklame for å lokke til seg flere brukere. Forsøk på reklamefrie sosiale medier er gjennomført, men på et eller annet punkt åpner de fleste for reklame. Den andre grunnen er at det tar lengre tid å skalere reklametilbudet internasjonalt, slik at norske annonsører får mulighet til å kjøpe annonser.

Foruten den globale lanseringen av serien «Orange is the new black» i Snapchats Discover-seksjon, har vi ikke sett noen norsk reklame i historieformatet før nå nylig. I løpet av kort tid har det blitt helt vanlig med norske annonser også blant dine venners «stories» på både Snapchat og Instagram.

Selv om Norge er et lite land, er det ingen tvil om at sosiale medier-gigantene er interesserte i det norske publikum og norske annonsører. Facebook og Snapchat har lenge vært de to største sosiale mediene i Norge.

På denne tiden i fjor åpnet Erna Solberg Facebooks norske kontor og 25. mai omtalte DN at Snapchat har etablert et norgeskontor i det stille. Facebook og Instagram har lang erfaring med annonsesalg og Snapchat kommer nå etter. Innsamlede data brukes til å spore dine bevegelser også andre steder enn i appen.

Hittil har det norske Snapchat-publikummet kun blitt utsatt for reklame fra globale merkevarer. Nå har de – og Instagram – nylig åpnet muligheten for norske merkevarer.

Videreutvikling av stories

Historieformatet er fortsatt under utvikling, både hos Snapchat og Instagram.

Fra å utelukkende kunne dele et bilde tatt i appen, kan du nå laste opp egne bilder og legge på en rekke filtre på Instagram. De tilbyr også interaktiv tagging av brukere, steder og emneknagger.

Snapchats stories-funksjon er relativt begrenset, og NRKbeta måtte ty til eksperimentell hacking av appen for å få noen av funksjonene Instagram nå tilbyr som standard. Men utviklingen står ikke helt stille hos Snapchat.

I slutten av mai lanserte de «felles stories». Det gir mulighet for å tilpasse hvem som kan legge til og se bilder og video i en story.

På samme tid åpnet Instagram for interaktive annonser, hvor du kan sveipe opp for å gå videre til en nettside eller installere en app.

De har også nylig lansert «live stories», hvor du får se enkeltbrukeres stories tilknyttet steder og emneknagger. Denne funksjonen hadde tilsynelatende stor suksess hos Snapchat, før de la den ned i august i fjor.

Reklamene du nå ser mellom dine venners historier i Facebooks apper og Snapchat er nok bare begynnelsen på stories og selskapenes norske annonse-eventyr.

Du trenger bare like Facebooks LGBTQ-side for å aktivere funksjonen.

Etter Facebook lanserte flere reaksjoner enn tommelen opp, har noen spesialreaksjoner funnet veien til nettstedet.

I forbindelse med morsdagen hadde du mulighet til å legge igjen en blomst på andres statusoppdateringer, og i juni – «pride month» – kan du også reagere med en regnbue.

På Facebook må du like siden LGBTQ@Facebook, og når det er gjort vil regnbuen dukke opp på alle innlegg. Om du er logget inn på Facebook kan du trykke på denne knappen:

Ikke bare Facebook

Mange teknologiselskaper markerer pride i større eller mindre grad. Søker du på «pride month» i Google, dukker regnbuen opp på begge sider av søket.

Også Instagram tilbyr klistremerker, tusj og virtuelle regnbuer du kan legge på bildene dine.

ht BuzzFeed

Med flere tilkoblede dingser og smartere assistenter senkes terskelen for smartere hjem i år. Men hvem gir du egentlig kontrollen?

I løpet av sommeren kommer IKEAs smartbelysning til å støtte styringssystemene til noen av de største teknologiselskapene: Amazons Alexa, Google Home og Apples Homekit.

Vi har lenge eksperimentert med smart-produkter for hjemme-publikummet hos NRKbeta, men det er ikke til å stikke under stol at dette foreløpig har hatt størst oppslutning blant de spesielt interesserte. De eksisterende produktene er gjerne kostbare, og ikke nødvendigvis enkle å koble sammen med andre smarte-tjenester til bruk i hjemmet.

Men ved hjelp av teknologi-gigantenes apper og IKEAs pærer kan det nå se ut som automatisert belysning i hjemmet vil bli langt billigere og mer tilgjengelig enn tidligere.

Høyttaler-bølgen

Da Apples lanserte «Homepod» for et par uker siden og Microsoft nylig begynte samarbeid med flere høyttaler-produsenter, ble en ny trend tydelig. Alle de største teknologiselskapene er nå representert i et nytt produktmarked: Høyttalere.

Skjønt, det er egentlig ikke dét som er hovedsaken, selv om de presenteres som det. Disse dingsene er snarere fysiske hjem for de smarte assistentene Alexa, Siri og Googles «assistant».

Disse smarte assistentene er altså første steg på veien til å styre alle de tilkoblede dingsene du har hjemme. Ved hjelp av kunstig intelligens forstår de hva du sier og kan hjelpe deg med å organisere handlelista di, svare på spørsmål du måtte ha, eller altså styre lyset hjemme. Foreløpig.

Med syv mikrofoner innabords er Amazons Echo svært god til å oppfatte hva vi sier. Selv på tvers av stua.

Nøkkelen er det du ikke ser

Og det er stua, hjertet av hjemmet, disse selskapene nok en gang ønsker innpass i. Med bare en høyttaler i stua blir dingsene som en allstedsnærverende maskin du alltid kan spørre, ikke ulikt science fiction variantene vi har sett på film – bare hjemme hos deg.

Selv om teknologi er med på å endre normene våre, er det fortsatt ikke alle som er komfortable med å prate med mobilen på gata. Hjemme er terskelen lavere.

Sophia Yeres i markedsførings-selskapet Huge, fortalte på SXSW-konferansen i mars at hjemmet kanskje er det stedet denne teknologien gir mest mening.

– Kjøleskapet ditt, lyspærene og andre dingser du har hjemme begynner etter hvert å bli smarte nok til å kunne fjernstyres. Men få av dem har skjerm eller egne knapper for betjening. Dermed passer stemmestyring godt inn, sa Yeres.

Det er praktisk når mobilen din kan søke, svare på enkle spørsmål eller lage en avtale bare ved hjelp av stemmen. I hjemmet er det i ferd med å åpne seg et hav av muligheter.

Og når aktører som Amazon først er på plass, vil de ta over mer av hjemmet ditt. Det kan på sikt føre til utfordringer både for deg, og de som leverer tjenester til plattformen.

Baksiden av medaljen

I sin ferskeste bok «Radical Technologies: The Design of Everyday Life», skriver Adam Greenfield om de framvoksende teknologiene som er i ferd med å endre livene våre. Stemmestyring er selvfølgelig på lista.

Han trekker fram deres «alltid på»-modus som et potensielt faremoment i framtiden. For å skjønne når du snakker til enheten er mikrofonene alltid aktivert. Allerede da Samsung innførte ny personvern-policy på sine Smart TVer satt sammenligningen til George Orwells beskrivelse av overvåkingssamfunnet i boken 1984 løst:

Vær klar over det du snakker om, inkludert personlig og annen sensitiv informasjon, vil bli registrert og sendt til en tredjepart om du bruker stemmegjenkjenning.

Samsungs brukermanual

Altså burde du være forsiktig med hva du snakket om i din egen stue, for det kan bli delt med en tredjepart – hvem nå enn det er.

Informasjon om hva du snakker om hjemme vil utvilsomt være nyttig for både markedsføring og andre mindre hederlige formål. Og Samsung har som ambisjon om at alle produktene de lager skal være tilkoblet internett innen 2020. Sikkerheten rundt alle de tilkoblede dingsene og dataene de samler inn, er stadig et uløst og tilbakevendende tema.

På den andre siden skriver Greenfield om det som kunne vært komisk, hadde det ikke vært for at det også er urovekkende eksempel på hvor sammenkoblet alt nå er. Et eksempel var da en radio-reportasje fra den amerikanske allmennkringkasteren NPR fikk Amazon-høyttalere over hele USA til å reagere – og det i minst ett tilfelle ble rapportert om at den også endret termostaten.

Hvem styrer egentlig innholdet?

En annen potensiell utfordring er hva du faktisk får servert. Å skru på lyspærer og musikk er en relativt harmløs affære, men etterhvert som kjøp og salg gjennom den nærmest usynlige teknologien blir dagligdags, vil det åpne for nye utfordringer.

Greenfield skriver at det vil bli vanskeligere å vurdere informasjonen du får. Er søketreffene resultat av en sponset plassering? I dagens søkemotorer har du visuelle indikatorer på dette, men med usynlige menyer mener Greenfield vi kan bli langt mindre kritiske til informasjonen vi blir servert.

Professor Scott Galloway ved NYU Stern mener teknologien potensielt vil kunne ta livet av merkevarer. Han har bedt Amazons Alexa om å legge til batterier til handlelista si og demonstrerer hvordan han da kun får presentert Amazons egne batterier og ingen andres. Da må han inn på mobilen for å se mer.

Når du ikke fysisk ser et prisskilt eller sammenlignbare priser, benytter Amazon også muligheten til å øke prisen litt når du bestiller varer via stemmen.

Utberedelsen

Det ventes at 30 millioner «voice first-devices» vil være solgt i USA ved utgangen av året. Tall fra den britiske radiobransjeorganisasjonen viser at de fleste er svært fornøyd med produktet, og nærmere 80% av de spurte kunne tenke seg å ha det samme systemet installert i bilen.

Foreløpig er ingen av enhetene i salg i Norge, men flere har allerede funnet veien inn i landet. Vi har lansert en liten test med hvordan NRKs nyheter kan passe inn på stemmestyrte-plattformer. Ingen lanseringsdato for Norge er klar, men Apple ventes å lansere sin Homepod her til lands i 2018. Den er foreløpig den eneste som snakker norsk via smart assistenten Siri.

Hør om lyspærer og ringeklokker som blinker med taklyset når noen står utenfor inngangsdøra di i vår podcast om «home automation».

Én butikk i Oslo har solgt mobilgrep for en halv million kroner i 2017.

Du har kanskje sett dem på enkelte mobiler her i Norge, eller i utlandet?

Det er en liten dings festet bak på mobiltelefonen, som gjør at du får litt bedre tak i den. Den fungerer også som et slags stativ til telefonen, eller kan kombineres med to for å feste hodetelefoner eller gi bedre grep på nettbrettet.

Med denne dingsen trenger mobilen aldri å forlate håndflaten. Mobilgrep – gjerne kalt «popsockets» – har vært på markedet lenge, men virker nå å ha blitt mer populære i Norge.

Finansavisen kunne 27. mai melde at en klesbutikk på Vindern i Oslo har solgt Popsockets for en halv million kroner siden starten av året. De selges for en hundrelapp. Vårt overslag sier derfor at denne butikken alene har solgt flere tusen slike grep så langt i 2017. Elkjøp antar at de vil selge rundt 25.000 Popsockets i Norge før året er omme – og 100.000 totalt i Norden.

Nye trender på nye måter

Fiklespinnerne var et nærmest unikt eksempel på en trend som rammer hele verden samtidig. Rimelig postgang fra fabrikker i Kina, snartenkte gründere og global underholdning på Youtube var faktorer i suksessen som tok verden med storm.

Det førte blant annet til forsøk på å smugle inn spinnere i Norge for å selge dem videre.

Vi laget våre egne spinnere, men støtte på problemer når flere nettbutikker begynte å bli tomme for kulelager. Siste nytt er at Five Thirty Eight mener fiklespinner-trenden nå er over.

Mobilgrepenes utbredelse følger en mal for trender vi kjenner godt fra før. Først blir en dings eller et fenomen populært i utlandet – og kommer til Norge etter hvert. Litt tregere enn da fiklespinnerne som traff hele verden på en gang.

Lang historie

Popsockets ble lansert med en Kickstarter-kampanje i 2012, og har siden da solgt jevnt og trutt. I januar i fjor rundet de en million solgte mobilgrep.

I følge New York Magazines julegave-guide samme år, mente 10-årige Aoibhe at popsockets var en perfekt gave. Selv brukte hun den til å lage Musical.ly-videoer.

Og akkurat selfie-videoer er et av stedene vi har sett mobilgrep figurere ofte. Spesielt på Vine, appen som utfordret kreative sjeler ved å kun tillate videosnutter på 6 sekunder. Appen ble lagt ned i oktober 2016, men det populærkulturelle fotavtrykket er formidabelt.

Med kun seks sekunder til rådighet måtte man ofte gjøre raske manøvre med mobilkameraet. For å beholde kontrollen var slike mobilgrep perfekte, og Vine delte ut grep med sin egen logo til noen av de største stjernene på plattformen. Mobilgrep har også dukket opp hos andre kjendiser, som modellen Gigi Hadid:

Et innlegg delt av Gigi Hadid (@gigihadid) lørdag 16. April. 2016 PDT

Norge for tur?

Etter å ha sett fiklespinnernes enorme popularitet og hørt de nye salgstallene, lurer vi på om slike mobilgrep blir det neste store i Norge.

Vi i redaksjonen har derfor testet grepene over noen dager, og synes de fungerer bra. Det åpner for å holde telefonen på nye og gjerne mer behagelige måter. I tillegg fungerer det altså som stativ for å se video, eller for de som jobber på telefonen med eksternt tastatur.

Det overraskende sterke limet har på et tidspunkt gitt slipp på en telefonen vår. Det er ikke en god følelse å miste kontrollen på en mobil til flere tusen kroner, og se den lande på bakken. Det kan derfor være greit å passe på litt ekstra når man bruker grepet. Heldigvis forble vår skjerm like hel.

Har du prøvd slike mobilgrep selv? Hva synes du?

På iPhones 10-årsdag ser vi nærmere på Apples neste store satsning: Augmented reality

I et ferskt intervju med Bloomberg deler Apples toppsjef Tim Cook sin entusiasme for en ny teknologi, AR. Dette er en variant av virtuell virkelighet-teknologien. I stedet for å bytte ut hele synsfeltet ditt, legger den kun et digitalt informasjonslag over omgivelsene dine. Google har eksperimentert med dette lenge, med sine Google Glass.

Kanskje har du et display i bilen som viser fart eller andre data direkte på frontruta? Om ikke har du kanskje fått opp en skapning i omgivelsene dine, når du har brukt Pokémon Go-appen. Alt dette er AR.

En verktøykasse for AR

Alle de store teknologiselskapene satser nå på AR på en eller annen måte. Snapchat, Microsoft, Google og Facebook er alle godt i gang med å utvikle teknologien og tilhørende produkter.

Et eksempel på utviklingen du kanskje selv har opplevd, er at de sosiale mediene legger opp til å bruke kameraet i langt høyere grad. Facebook satser nå på å gjøre mobilkameraet til en plattform for AR-teknologi. Men det forutsetter at du må inn i Facebooks app.

Det utfordrer nå Apple.

Det er nemlig bare noen få uker siden Apple lanserte sitt eget verktøy for AR-utvikling, ARkit. Dermed får du tilgang til AR-teknologien direkte i telefonen, i stedet for å gå via eksempelvis Facebook sin app. Dermed sikter åpenbart Apple mot å knuse konkurrentenes forsøk på å bli AR-kjemper, før de har kommer ordentlig i gang.

Da den første iPhonen ble lansert i 2007 kunne du spille musikk, surfe på nettet, bruke kalkulatoren og finne aksjekurser. Det var først da utviklerne fikk tilgang til å lage egne apper, og en butikk å selge dem i, at potensialet i smarttelefonene virkelig ble forløst. Og nå er det i ferd med å skje igjen.

Dette er noen av de første eksperimentene som har blitt presentert av uavhengige utviklere.

1. Elon Musks rakett med rampe kan plutselig lande i hagen din

Nå kan du få live-demonstrasjoner av en rakett som lander vertikalt i hagen. Eller kanskje du foretrekker å få se månelandingen på kjøkkenet?

Utvikler: Tomás Garcia

2. (Historiske) modeller i ekte størrelse

Ar kan ikke kun vise aktuelle modeller, men selvfølgelig også historiske. Vi har sett mange eksempler på dette i Microsofts HoloLens, men her er et eksempel med Titanic på en iPhone:

Utvikler: Glen Rhodes

3. Endelig en kul måte å vise fram kart på

Med data fra treningsappen Strava og kart fra Mapbox kan du få et bedre bilde av terrenget du har beveget deg i – midt på stuebordet. Det ser ut til å gi en ganske annen opplevelse enn å se bare se ruten og høydekurven for turen du har vært på eller skal begi deg ut på.

My bike ride in AR. (Unity + ARKit + Mapbox + Strava) pic.twitter.com/g2uVwVlM3h

— Adam Debreczeni (@heyadam) June 7, 2017

Utvikler: Adam Debreczeni

4. Kart-appens nye funksjon

Også Apples innebygde kart-app får en ny funksjon kalt «flyover». Der kan du kan se rundt deg og få opp stedsdata og bygninger. Du kan også bevege deg rundt i en modell av byen ved å flytte telefonen. Foreløpig er funksjonen kun tilgjengelig over byer som New York og San Francisco.

WOW There is an VR mode in Apple maps on iOS 11! It seems to use ARKit for positioning! pic.twitter.com/IdXiGoed26

— Stijn (@StijnDV) 24. juni 2017

5. Virtuell tegning

Tegneprogrammer er ofte svært enkle, men de gir en god indikasjon på hva plattformen kan brukes til. Dette tegneprogrammet ser svært enkelt ut, men også lovende:

Having some fun drawing in 3d with ARKit. The tracking is impressive. pic.twitter.com/sVDdbETLEM

— Laan Labs (@laanlabs) 24. juni 2017

Utvikler: Laan Labs

Du må ha en relativt ny Apple-dings med A9-chip – fra og med iPhone 6S og oppover, for å kunne bruke funksjonen som er tilgjengelig i høstens oppdatering av iOS. For å se flere eksempler på bruk av AR i iOS11, følg bloggen MadeWithARkit. Eksperimentene og teknologien bærer tydelig preg av å være i tidlig fase, men vi ser fram til utviklernes AR-eksperimenter på alle plattformer.

Ser du noen smarte bruksområder for AR?

For ti år siden idag kom den første iPhonen i salg i USA. Det gir oss en fin anledning for å stoppe opp et øyeblikk og observere hvordan teknologiske endringer påvirker livene våre.

iPhone var ikke den første smarttelefonen, det var ikke engang den første telefonen med touch-tastatur. Spesielt teknologisk overveldende var den heller ikke.

Det nye lå snarere i at den var veldesignet, intuitiv, og attraktiv for flere enn de spesielt interesserte.

For ikke å snakke om designgrepet med å fjerne det innfløkte menysystemet samtidige telefoner hadde, og heller legge én og én funksjon opp i dagen, med apper med én oppgave hver.

Da App Store åpnet sommeren 2008, og alle kunne utvikle apper, aksellererte innovasjonstakten voldsomt. En periode var det en real app-bonanza:

Disse tingene (og sikkert flere) bragte en bølge som førte til at de aller fleste av oss 10 år senere tilbringer masse tid daglig med telefoner.

Men kanskje uten å faktisk ringe noe særlig.

Disse telefonene henter fortsatt mesteparten av sitt grunnleggende tenkesett fra denne lille tiåringen – enten vi bruker Androider, iPhoner eller andre ting.

Og etterhvert som utviklingen stadig har tatt disse telefonene og deres apper videre, har de spist seg inn i dingsesamlingen vår, medievanene, selve de sosiale vanene våre.

Dette ser vi kanskje ikke alltid i hverdagen.

Så la oss forsøke å gjøre en liten vareopptelling sammen ved tiårsmerket.

Skjønt ti år; i norsk perspektiv blir det litt feil å snakke om dette som et tiårsjubileum.

Den første tiden var iPhone operatørlåst i USA. De første modellene var ikke allment tilgjengelige i Norge. Kun de mest hardcore apple-nerdene som hadde dem.

Den reelle debuten kom først et år senere, da iPhone 3G ble lansert – låst til NetCom-avtaler.

Og denne alliansen mellom operatør og produsent gjorde det mulig å seriøst melke folk. Den enkleste modellen kostet 6-13 000 kr inkl 12 måneder med NetCom.

I helgen var jeg gjest hos noen som ved et nær magisk lykketreff hadde VG fra torsdag 10. juli 2008 liggende.

Magisk fordi akkurat denne avisen innehold en test av den første iPhonemodellen i regulært salg i Norge.

Slik så testen ut:

Nettversjon: Vi har testet Norges iPhone | VG Teknologi

Det er interessant å lese denne anmeldelsen med 2017-øyne. Telefonen omtales f.eks. som stor, klumpete og relativt tung.

Og i landskapet den ble vurdert gir det kanskje mening; her ligger en ur-iPhone omkranset av vanlige telefoner fra ca samme periode:

Den er jo litt… annerledes.

Men stor og klumpete?

Til sammenlikning: Her er en iPhone 3GS ved siden av telefonen jeg selv drasser rundt i bukselommen i hverdagen:

Utviklingen i hva jeg uten protester bærer rundt i bukselommen henger antagelig tett sammen med hvor mye jeg bruker telefonen til både jobb og moro.

Idag finner jeg stadig vekk meg selv sittende og gjøre etellerannet på telefonen mens jeg sitter ved macen og jobber. Underlig nok føles det ofte enklere.

Den forrige telefonen jeg hadde før jeg til slutt lot meg sluke av iPhone-universet i 2009, var en Nokia N95. Den så slik ut:

Den var en kraftpakke som var bra til masse. Men det var betydelig mer klums og kløn.

Lurte jeg på om det ble regn før jeg skulle hjem igjen fra jobb, måtte jeg værsågod trykke «61999777166-666 OK» på tastaturet.

På min første iPhone var det etpar trykk i Safari.

Idag trenger jeg bare swipe til siden for å få opp værutsiktene:

Jeg husker noen sånne ting som dette, men har antagelig glemt vel så mye.

Det er lett å miste av syne hvordan de prosaiske hverdagssmåtingene faktisk var før gjennom historiens tåkeslør.

Men kanskje kan vi få et glimt av det om vi ser på hvilke ting VG-testen lister opp at telefonen gjør og kan. Dette er antagelig representativt for folks forventninger og forståelsesramme for en mobil den gang.

Vekkerklokke, notatblokk, kalkulator. Funksjoner som minner om alle de tingene som lå gjemt sammen med Snake II i dypet på ulike steder inne i menystrukturen, og som man aldri ble helt ekspert på.

Google Maps og YouTube er der faktisk. Men hvor er alle de tingene som er helt sentrale i mobilbruken min idag? Messenger? Spotify? Mindnode? Vipps? Kindle? Facebook, Twitter og Reddit? #Ruter-appen?

Det er interessant å tenke på hvor lite vi i 2008 visste om hvordan ting skulle bli bare noen år fremover i tid.

Selv om vi i de nærmeste årene ikke nødvendigvis skal gjennomgå like grunnleggende endringer som mobilens inntog i livet, er det en OK påminner om at vi ikke har noe særlig apparat til å forstå ting som ligger rett rundt svingen.

Uansett. Nå er vi her.

Selv husker jeg sånne ting som at jeg ikke lenger går rundt med både telefon, kamera, musikkspiller, og en bok, at jeg sparkler igjen mange flere øyeblikk med sosiale medier eller at jeg i mange situasjoner synes det er vanskelig å kommunisere skriftlig med folk uten å legge på en emoji eller en GIF for å nyansere hva jeg mener. Men det er sikkert vel så mange detaljer som er glemt.

Når du prøver å se tilbake, og huske hvordan du levde livet for rundt 10 år siden, hva er det samme, hva er forskjellig etter smarttelefonen?

Hvilke ting ser du?