Kommentar: Etter årevis som ren nettbutikk åpner Amazon flere tradisjonelle og fysiske butikker. Var ikke nettet fremtiden likevel?

Amazon.com er et av de tydeligste symbolene på netthandel. Nettgiganten står alene for nesten 50 prosent av all netthandel i USA og er et av verdens mest verdifulle selskaper.

Jeff Bezos har med sin internettbokhandel fått skylden for å fremskynde tradisjonelle bokhandleres død og har utvidet til å selge nesten hva som helst. Nå også via flere fysiske butikker.

Et av de siste konseptene er Amazon 4-star. Idéen høres genial ut. En butikk som bare fører varer som:

• Har fått fire stjerner eller mer som tilbakemelding fra kunder på Amazon.com
• Er bestselgere
• Er nye og med økende salg

Image may be NSFW.
Clik here to view.

En butikk full av gullprodukter med andre ord. Da jeg var i New York tidligere i høst gledet jeg meg til å stikke innom.

Butikken ser ganske vanlig ut både utenfor og på innsiden. Jeg går rundt og ser en del kjente produkt.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Amazon har benyttet data fra nettbutikken for å lage utstillingene. De har et eget hjørne med produkter som selger bra akkurat i New York. Og de viser produkter som ofte selges sammen på Amazon.com også som par i butikken.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

I nettbutikken kan man også legge ting til ønskelisten sin. Noe de så benytter seg av i den fysiske butikken. Der har de egne utstillinger med produktene som flest ønsker seg.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Men selv om Amazon bruker all verdens kunnskap fra klodens største nettbutikk blir jeg forvirret av det hele. Det blir mange små utstillinger med få varer i hver kategori.

Millioner av mennesker har silt ut de beste produktene. Likevel finner jeg ikke noe som passer meg. Kanskje det å organisere en fysisk butikk som en nettbutikk ikke var så lurt?

Og selv om jeg ikke nødvendigvis vil kjøpe de teite produktene som bare har to eller tre stjerner, så er det kanskje nødvendig å ha dem i butikken slik at jeg kan sammenligne og dermed klarer å ta et valg?

Jeg får ikke lyst til å kjøpe noe, og etter en stund går jeg tomhendt ut.

Jeg er ikke alene om å lure litt på det konseptet. Richard Kestenbaum har en fin oppsummering i Financial Times der han peker på noe av det samme som jeg konkluderte med.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Sammenliknet med Amazons andre satsninger innen fysiske butikker fremstår dette som en firestjerners handletur til besvær.

For hos butikkonseptet Amazon Go, hvor det ikke er kasser, finnes det i hvert fall en visjon om å gjøre den verste delen av handleturen overkommelig.

Der bruker man en app på telefonen og diverse sensorer til å vite hva du har handlet for og sikre betaling på vei ut.

Det er enkelt og smertefritt, noe man ikke kan beskylde den litt underlige samlingen varer man finner hos Amazon 4-star. Grunnen er nok enkel: man kan ikke organisere et fysisk rom som en nettside

Det snakkes stadig mer om «smarthus» og «tingenes internet» i et dingse-sultent og kanskje noe hype-drevet teknologi-Norge. En av tingene som skjuler seg bak disse begrepene, og som vi i NRKbeta kanskje liker aller best, er muligheten til å leke med billige dingser fra Kina, og skylde på at man «utbedrer hjemmet».

Spørsmålet om «En terning kan styre hjemmet?», ble da derfor også plutselig mer aktuelt enn hva jeg kanskje hadde sett for meg, da jeg i min iver etter det perfekte smarthuset, ramla over disse små klossene fra kinesiske Xiaomi.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Terningen var – i tillegg til å koste en slikk og ingenting – kompatibel med Homey, min hushjerne, og kunne derfor enkelt settes opp til å styre hva jeg måtte ønske.

I tilleg var WOW-effekten også ganske formidabel blant venner og bekjente da jeg viste fram herligheten, og anerkjennelse er jo som kjent 2018s beste valuta.

Slik fungerer det

Så hva kan man styre med en terning? Det er jo en ganske utradisjonell fjernkontroll, og usikkerheten på om dette er spesielt egnet til formålet kommer sakte men sikkert snikende på meg. Det som imidertid er sikkert er at både lys og lyd lar seg styre – rent teknisk.

Terningen fra Xiaomi er skrudd sammen slik at den merke når du snur den fra en side til en annen, og sier da ifra hvilken side som ligger opp.

Med litt tape og en sprittusj merket er jeg sidene på «Lydterningen» med ulike radiokanaler og podcaster. Når terningen så flippes over til en side, spilles den aktuelle lyden fra den kilden. Ganske enkelt og greit.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Eller du kan se hele videoklippet her:

Terningen er i utgangspunktet beregnet på bruk opp mot Mi Home (iOS/Android), som er appen hvor man kan styre alt av Xiaomis dingser.

(For nerdene må det også nevnes at den bruker Zigbee-standarden, og dermed kan den brukes mot alt av dingser som støttet denne.)

Så hvor praktisk er dette egentlig?

La oss trekke en slags konklusjon først som sist: En terning er ikke en veldig egnet fjernkontroll. Den har sine øyeblikk, men det mangler desto flere.

Den største problemet med terningen som fjernkontroll er – wait for it – at det er en terning.

Med seks sider, hvor den som ligger oppe bestemmer hva som skjer, skal du holde tungen litt beint i munnen når du driver å flipper terningen fram og tilbake, for å unngå et ganske spennende sirkus av både lys og lyd.

Xiaomis terninger er også skrudd sammen slik at den ikke reagerer på at du snur den, men at den «blir snudd». Det vil si at hvis du snur terningen i luften skjer det ingen ting, men i det du «flipper» den rundt mens den ligger på et bord, reagerer den.

Alt i alt er dette en ganske morsom, og svært instagram-vennlig, dings. Men den helt store praktiske nytten, den er der dessverre ikke.

Har du drømt om å lage egne synstester? «Optician Sans» er redningen.

Nylig ble bokstavene som brukes av optikere over hele verden satt sammen til en fullverdig font som kan lastes ned gratis og brukes fritt. Vi gjør en test i neste avsnitt.

Basert på en gammel test

I 1959 lagde øyelegen Louise Sloan ti bokstaver som de fleste nok vil dra kjensel på. De brukes i «LogMAR» avstandstavler, en standard som er utbredt i Norge. Sloan tok utgangspunkt i Herman Snellens klassiske «Snellen-tavle» fra 1862.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Nå er Sloans alfabet komplettert i form av fonten «Optician Sans». Alle bokstaver, spesialtegn og tall er utformet av designer Simen Schikulski hos norske Anti.

Alternative tegn

Bokstavene er laget innenfor et rutenett på 5×5 ruter, med noen små tilpasninger.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

I arbeidet med fonten ble det også utviklet alternative glyfer for flere av bokstavene. Dermed kan du velge ulike varianter av enkelte bokstaver, om du eksempelvis i likhet med designer Daryl Woods ikke er begeistret for C-bokstaven som er standard.

Noe for NRK?

I anledningen kan vi mimre tilbake til en glipp hos NRK fra desember 2011.

I Dagsrevyen ble en synstest-aktig plakat, som inneholdt forkortelser som OMG, WTF og STFU, brukt under innledningen til en sak om øyehelse.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Bildet ble så smått en sensasjon, med oppslag i utenlandske medier, sosiale medier og norske medier.

Med denne fonten har nå alle muligheten til å lage egne synstester – også vi i NRK.

Fonten kan du laste ned på nettsiden optician-sans.com.

Hjelp NRKbeta å ta temperaturen på teknologiåret som gikk.

Enten det er kolleger eller venner som lurer på hva som beveger seg, blir vi i NRKbeta stadig spurt «hva er de nyeste / største / viktigste teknologitrendene for tiden».

Og vi har jo våre meninger om det, men vi skulle gjerne visst mer om hva vanlige mennesker tenker er årets viktigste teknologitrend, så vi kan kalibrere kompassene våre.

Dugnad virker

Tidligere har vi fått inn titusenvis av svar på ting som hvordan året ser ut, så nå som 2018 går inn på oppløpssiden tar vi sjansen på å be vårt storartede publikum om dugnadshjelp igjen.

Hvis dere kan hjelpe oss å fylle ut dette korte spørreskjemaet blir vi kjempeglade:

Vi kommer tilbake med en oppsummering når vi har gått gjennom alle svarene. Tusen takk!

(PS: Ingen spoilers i kommentarfeltet under artikkelen, er dere snille…)

Valgdirektoratet lovet full åpenhet etter 2017-valget, men så langt kan kommunikasjonsstrategien deres best beskrives som radiostillhet, mener Torgeir Waterhouse i IKT-Norge.

I oppkjøringen til stortingsvalget 2017 oppsto det en debatt om sikkerheten i Norges valgsystemer.

Patricia Aas, en programvareutvikler med interesse for IT-sikkerhet, startet å stille spørsmål på Twitter og i en kronikk i VG.

Den «letteste» måten å manipulere et valg er å gå etter datamaskinene, programvaren og utviklerne som lager dem.
Patricia Aas i VG, 29. juni 2017

Hun mente at Valgdirektoratet (som ble etablert i 2016) ikke viste nok åpenhet i hvordan valget ble gjennomført. Spesielt reagerte hun på at noen stemmer kun ville bli talt av maskiner, som i verste fall kunne utnyttes av ondsinnede aktører til å vippe valget.

Frem mot valgdagen ble ulike potensielle sårbarheter omtalt av NRK og andre medier. Til slutt bestemte Kommunal- og moderniseringsdepartementet at alle stemmer skulle telles av et menneske i hvert fall én gang.

NRKbeta har på forespørsel fått tall fra Valgdirektoratet som viser at:

• Omtrent 950 000 stemmer i kommunevalget 2015 ble kun talt av maskiner. Dette er 40% av stemmene ved valget.
• Omtrent én million stemmer i stortingsvalget 2017 kunne kun blitt talt av maskiner, noe som tilsvarer hver tredje stemme.

Direktør for direktoratet, Bjørn Berg, sier til NRKbeta at de har «ingen indikasjon eller grunnlag for å si at det har vært forsøk på eller vellykkede angrep» i 2017-valget eller tidligere.

Kritisk til kun maskintelling

Ved gjennomføring av valg regnes det som god praksis å håndtere stemmer på papir og å gjøre kontrolltellinger mot fysiske stemmesedler sjekket av mennesker minst én gang.

I Norge har man regler for å telle stemmer i to omganger for å sikre at alle stemmer telles korrekt.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Torgeir Waterhouse i IKT-Norge forklarer problemet med å telle to ganger med maskiner slik:

– Det fine med en datamaskin er at om den først gjør en feil, gjør den gjerne samme feil på nytt.

Slik kan en feil, tilfeldig eller ikke, i verste fall føre til en systematisk skjevhet i enkeltpersoners eller partiers favør.

Ifølge Waterhouse er «ikke problemet at man bruker en maskin, men hvilke kontrollmekanismer man har», og før stortingsvalget i 2017 var han bekymret for at de ikke var gode nok.

– Utilsiktet praksis

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har nå ute på høring en endring av valgforskriften. Der foreslår departementet at det i fremtidige valg skal kreves at alle stemmer skal telles av et menneske minst én gang.

– Det er en vurdering fra oss og departementet at det er en utilsiktet praksis som vi ønsker å korrigere gjennom en forskriftsendring, sier Berg.

Er du overrasket over at det var et så høyt tall som kun skulle telles maskinelt, siden du beskriver det som en utilsiktet praksis?

– Altså, forskriften har ikke tatt høyde for det. Det har ikke blitt fokusert på som en potensiell risiko. Vi fjerner nå en sårbarhet som vi anser det er lite sannsynlig at man skal bli utsatt for, men det er likevel viktig å korrigere den for å opprettholde tillit.

Valgdirektoratet oppgir at de ikke var kjent med at et betydelig andel stemmer kun ble talt av maskiner før forberedelsesfasen til valget i 2017.

«Radiostillhet» fra Valgdirektoratet

Torgeir Waterhouse beskriver Valgdirektoratets kommunikasjon i etterkant av 2017-valget med ordet «radiostillhet».

– Jeg hadde forventet mer åpenhet fra dem. Gitt det som skjedde i 2017 og det som ble sagt om åpenhet, er det bemerkelsesverdig.

Patricia Aas sier i dag at:

– Det går ikke an å få dem i prat om de ikke står på TV.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Hun sikter til en debatt hun hadde med Bjørn Berg 28. august. Der sier Berg blant annet:

– Du kan gjerne komme og se kildekoden på hele denne softwaren. Den er fullt åpen og tilgjengelig. Ved tidligere valg er kildekoden på disse systemene offentlig tilgjengeliggjort.

Kildekode er reglene en datamaskin jobber etter, og noe senere følger han opp:
– Dette er ikke noe hemmelighold rundt denne koden. Det er full åpenhet rundt det. Alle kan få det.

Valgdirektoratet har så langt ikke publisert den omtalte kildekoden, noe de har fått kritikk for av uavhengige valgobservatører.

Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) påpeker i sin rapport om det norske valget at:

«Motstridende med internasjonale standarder og god praksis, var kildekoder ikke tilgjengelig for offentlig granskning før dette valget.»

Hva er deres kommentar til valgobservatør-rapporten der det påpekes at dere bryter med anbefalinger fra FN og Europarådet?

– Norge har helt siden 2009 invitert OSSE til å sende observatører til Norge. Rapportene blir behandlet grundig og ved flere anledninger har regelverket blitt endret som en del av dette. Anbefalingen om kildekoden følges opp nå, sier Berg.

Valgdirektoratet opplyser at systemet skal publiseres i tre faser, den første allerede i januar. I andre kvartal 2019 skal valgsystemet i sin helhet testes av uavhengige eksperter, og ifølge Berg skal det offentliggjøres en rapport fra testen.

I kjølvannet av valget har direktoratet også fått et eksternt selskap til å gjennomføre en full revisjon av kildekoden i valgsystemet. Berg ønsker på nåværende tidspunkt å ikke gå i detalj om funnene for å unngå å skape «unødvendig usikkerhet»:

– Hovedkonklusjonen er at vi har veldig sikre og gode systemer. Så er det avdekket enkelte områder hvor vi har et forbedringspotensial som vi nå ivaretar gjennom ulike tiltak. Det er ingen kritiske eller alvorlige forhold som vi mener kan ha påvirket resultatet i tidligere valg.

Berg sier også at de vil vurdere å publisere kildekoden fra 2017-valget samtidig med tilhørende kode for 2019-valget.

Det ringer på og jeg åpner døren. Der står det et komplett japansk TV-team som vil inn. Hva skjedde? Dette er historien om hvordan katten min ble en kjendis og min mors 17. mai-bilde tok fullstendig av på nettet.

Jeg har i flere år jobbet på NRK.no-desken, hvor vi deler innhold og tenker frem løsninger for å fange folks oppmerksomhet. Like lenge har jeg tatt del i delingskulturen på nettet – og nådd ut til millioner.

La oss ta det fra starten.

Året er 1987. Det er 17. mai og jeg står i hagen utenfor barndomshjemmet mitt i Sandnes. Min far har ambisjoner om å ta et fint 17. mai-bilde, men med to pottesure sønner lar det seg ikke gjøre. Min mor foreviger øyeblikket, og bildet havner i et album. Bortgjemt og glemt.

Ett kvart århundre senere er jeg blitt 30 år. Min søster har sørget for at albumene er digitalisert og familieøyeblikket har gjenoppstått på Facebook. Responsen er langt over det jeg vanligvis får, så jeg får lyst til å teste det på reddit.

Med over 200 millioner unike brukere i måneden er reddit et av de beste utstillingsvinduene for innhold på nettet, og kaller seg selv «forsiden av internett». Her deler brukere enorme mengder innhold til en enhver tid; i hovedsak bilder, videoer, diskusjoner og historier.

Å havne på forsiden er ensbetydende med å nå hundretusener – ofte millioner. Og det er her mange artige historier og trender først dukker opp før de plukkes opp av alskens medier.

Men nåløyet er veldig trangt. At 17. mai-bildet skulle toppe reddit kunne jeg aldri ha sett for meg. Likevel skulle det skje. Med god (og viktig) hjelp av en da aktuell mem kalt «I had fun once, it was awful», skjøt bildet til mamma fart:

This is me, my father and brother celebrating Norway’s National day as a kid. We had fun once

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Totalt får bildet nærmere én million visninger og over 500 kommentarer. Blant de mest populære tilbakemeldingene: «Norwegians don’t believe in life before death» og «This looks like a family that eats sugar free cookies and wraps the couches in plastic».

Jeg er i ekstase.

Min mor, som tok bildet, forstår ingenting.

Hvordan skjedde det, egentlig?

Etter flere lignende erfaringer på Reddit har jeg ofte blitt spurt om å hjelpe kollegaer i NRK om å få ting til å bli populært på internett. Som regel kan jeg ikke si annet enn «prøv!», og kanskje noen tips til hvor de bør gjøre det.

I mitt tilfelle med 17.mai-bildet oppsummerte en Twitter-bruker det til å treffe en nerve ved å være: Godt timet, gjenkjennelig, og det spilte videre på et aktuelt mem.

@AlexanderOslo It was well timed, attached to a meme, different but relatable and honest. All the components for viral success. Congrats!

— Jeff Barrett (@BarrettAll) 21. februar 2013

Ved en senere anledning har jeg prøvd å dele bildet igjen med en ny bildetekst, med det har hatt lite for seg. Det fungerte under en spesifikk kontekst. «I had fun once, it was awful» er et sitat fra en web-tegneserie som smittet over og trendet i nettkulturen.

Memet går ut på man ikke setter pris på øyeblikket, og helst er en person som ikke klarer å ha det artig.

Slike memer dukker opp og forsvinner i forrykkende tempo. Med 17.mai-bildet traff jeg blink, og det kan sammenliknes med å være en populær vri på Antonio Guillems byråbilde om den distraherte kjæresten som glaner på en ny jente samtidig som han holder dama i hånden.

pic.twitter.com/AAwMIs9mgz

— effectivegrapes (@effectivegrapes) 19. august 2017

Know Your Meme beskriver hvordan bildet som etter hvert ble kjent under navnet Distracted Boyfriend, og hvordan den ble plukket opp av en tyrkisk Facebook-side. Fra der ble den til en av 2017s mest kjente nettfenomener.

Mitt firbente internettfenomen

I 2015 skulle delingen min på reddit ta en ny vending.

Da samboeren min og jeg flyttet sammen for fire år siden var katten Nala en del av pakken. Det var lett å se at hun var noe utenom det vanlige; hun elsket snø, spiste som en romersk keiser (liggende med labben i fatet), og kastet seg uredd ned i armkroken når hun søkte kos. Jeg er glad i å ta bilder og video, så jeg fanget flere av disse øyeblikkene.

De skulle jeg etter hvert også dele med omverdenen, med stor suksess. Dette stillbildet av Nala og jeg som leker i snøen kom først ut på reddit:

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Katter i snøen er ikke så unikt for oss nordmenn, men i andre deler av verden kan det være et usedvanlig syn. Responsen på Nala i snøen ble derfor ganske stor. Flere så gjerne at jeg delte mer og etterlyste en Instagram-konto.

Så da laget vi en.

Instagram-kontoen @living_with_nala ble opprettet i januar 2015 med mål om å overføre en eventuell viralitet fra reddit til en nyoppretta konto. Hvis et bilde av Nala i snøen kan bli populært, hva da med en video av henne i samme setting?

Da jeg publiserte og delte en samlingsvideo av Nala tenkte jeg at jeg ville være fornøyd om den klarte å nå minst 20.000 dyreglade mennesker i verden.

Den blir sett over 200.000 ganger bare i løpet av det første døgnet.

Etter fire uker har videoen over en million visninger og Nala har 10.000 følgere.

Noen måneder senere gjentar det hele seg – bare i en enda større skala:

Her spiller jeg på klisjeen om at katter bare er noen irriterende vesener som misliker mennesker; I dette tilfellet at Nala kommer i veien for PS4-spillingen min. Men den har en vri som får internett til å eksplodere:

«Is that cat doing the trust fall? XD». «The flop to armpit move is awesome».

Via nyhetsbyrået Reuters deles denne videoen til 180 mediehus over hele verden. Den blir også delt av VG, People, Huffington Post, Mashable og flere andre.

Millioner av visninger renner inn på YouTube, og etter hvert får vi også besøk av et japansk TV-team. De vil hjem til oss i Oslo og lage en dokumentar om nordiske katteraser.

De trengte noen kjente eksempler, og forteller oss at min katt – Nala – er «big in Japan». Surrealistisk.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Snø og dataspill var de to tingene som skilte Nala ut fra resten av katte-internett, og etter de to videoene gikk jeg tom for originale ideer. Så spørsmålet ble da om det kunne gå an å lage en ny snøvideo som bygger videre på de beste elementene fra den første? Ja, det går helt fint. Video nummer tre av Nala gikk også viralt, og ingen vet eller bryr seg om at videoen er en «kopi».

Det siste året har det vært krevende å bruke tid på annet enn å være nybakt pappa, men vi har fått utforsket dynamikken mellom katt og baby. Heldigvis har det gått veldig bra, noe som ikke alltid er tilfellet.

På Instagram følges Nala nå av 26.000. Det er ikke spesielt mange sammenlignet med Grumpy Cat og norske Tussetroll og Tingeling. Men Nala er trolig unik ved at hun har hatt flere populære videoer på YouTube og innlegg på reddit.

At katter har en unik status på internett har nok de fleste fått med seg: Grumpy Cat og de mest populære kattene har flere millioner følgere i sosiale medier. YouTube-databasen består av over to millioner kattevideoer med totalt 25 milliarder visninger (tallene er fra 2014 så det er trolig enda høyere i dag). I tillegg skal dyrevideoer ha en positiv effekt på oss.

At katter er internettmagneter kan jeg i hvert fall skriver under på.

Hvordan nå ut med innholdet

Jeg har ingen fasit, men en forenklet huskeliste om hva som skal til for å treffe blink på reddit. De kommer fra de gangene jeg har lykkes med eget og andres innhold, og de gangene det har falt flatt.

Tre ingredienser:

• Innholdet må være gull: Det vil si at «bra» ofte ikke når opp. Det må treffe en nerve. Aller helst begeistre eller sjokkere, pirre nysgjerrigheten eller overraske, være morsomt eller rørende.
• Innholdet må selges med en god tittel: Den skal huke tak i oppmerksomheten.
• God timing: Innholdet må treffe en nerve i kaoset av trender, aktuelle saker og eksisterende memer på en måte som gjør det til et friskt pust. Her er det også mye flaks og tilfeldigheter, og det kan være lurt å publisere når amerikanerne er våkne.

Det er vanskelig å treffe klokkerent på alle tre, men om man først gjør det vil mange ha glede av det samme innholdet.

For min egen del merker jeg at mange etterlyser oppløftende og lystbetont innhold, og for dem har Nala vært et deilig avbrekk. Så lenge Nala kan ha en slik funksjon vil jeg fortsette å dele så langt det lar seg gjøre.

Om det så virkelig treffer er det en hyggelig bonus.

Den siste nyvinningen innenfor maskinlæring er å lage falske portrettbilder.

Montasjen ovenfor er satt sammen av to portrettbilder. Det ene avbilder en venn av noen i redaksjonen. Det andre er laget av en algoritme utviklet hos et stort amerikansk teknologiforetak.

Svaret på hvilket bilde som er falsk finner du nederst i artikkelen.

En av de store snakkisene i medie- og teknologisfæren de siste årene har vært demokratiseringen av verktøy for lyd-, video- og bildemanipulasjon.

Fra systemer som Adobe Voco, som gjør det mulig å forfalske stemmen til vilkårlige mennesker; til FakeApp, som kan plassere hvem som helst inn i en pornofilm (eller NRK-serien Side om side) – det skjer mye på denne fronten.

VIDEO: Tidligere i år testet vi ut FakeApp, hvor vi flytta Bjarte Tjøstheim inn i TV-serien Side om side.

Nvidia la forrige uke fram en oppsiktsvekkende forskningsartikkel som viser deres nyeste gjennombrudd. Ved å trene en datamaskin på tusenvis av høykvalitetsportretter fra bildesamfunnet Flickr, har forskerne skapt et system som kan lage svært fotorealistiske portretter av mennesker.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Nettsamfunn som Facebook og Instagram har i årevis slitt med falske svindelprofiler, og det er sannsynlig at denne teknologien nå vil bli brukt for å gjøre disse profilene enda vanskeligere å avsløre.

Systemet er også selvlærende. Det betyr at forskerne ikke har forklart systemet hva som kjennetegner et ansikt, men at systemet selv har analysert såpass mange bilder av ansikter at det til slutt klarer å skille ut de ulike aspektene som til sammen utgjør et fjes.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

En av grunnene til at disse fotorealistiske systemene nå dukker opp er at maskinvaren som kreves for å trene maskinlæringssystemene har blitt langt rimeligere. For bare få år siden behøvde man tilgang på skjermkort og datamaskiner til flerfoldige hundre tusen kroner for å gjennomføre en lignende treningsprosess.

Nå kan tilsvarende systemer trenes på spill-skjermkort til under 10.000 kroner, så fremt man aksepterer at treningen tar noe lengre tid. Systemet forskerne har brukt koster i overkant av en million kroner, og kunne gjøre unna hele treningsprosessen på en uke.

Et annet aspekt som forklarer hvorfor dette systemet er i stand til å generere så gode portretter, er at bildematerialet som systemet er trent på er av høy kvalitet. Etter at forskerne hadde lastet ned titusenvis av gode portrettbilder fra Flickr bearbeidet de hvert eneste bilde slik at utsnitt, fargebalanse og vinkel på bildene stemte med hverandre.

Nvidia har tidligere publisert lignende arbeider, da basert på portrettbilder fra filmdatabasen IMDb.

Resultatene ble ikke like overbevisende:

Image may be NSFW.
Clik here to view.

I forskningsartikkelen står det at både kildekoden og datasettet som systemet er trent opp på skal offentliggjøres. Det gjør at andre forskningsmiljøer kan videreutvikle teknologien.

Nedenfor kan du se en 6 minutter lang video som forklarer teknologien i detalj:

Og, til spørsmålet i tittel: Portrettet til venstre i toppbildet er ekte, og er tatt av Elisabeth Lien. Det til høyre er skapt av NVIDIAs datamaskiner.

Torsdag ble over hundre tusen reisende sittende fast på Gatwick utenfor London fordi en drone ble oppdaget nær flyplassen. Slike hendelser kommer vi til å se mer av fremover.

NRKbeta har fulgt utviklingen av droneteknologi nøye de siste ti årene. Dette er et område som har utviklet seg meget raskt. Dronene har blitt mer avanserte og lettere å bruke samtidig som salgstallene har økt og økt.

Gode hensikter

Bruksområdene er mange og bransjen har blitt profesjonalisert ganske raskt. Nå brukes droner til alt fra luftfoto, søk etter savnede, overvåking av kraftlinjer, spredning av ugressmiddel, frakting av medisiner og levering av varer.

Men som med de aller fleste teknologier kan droner også skape trøbbel. Noe situasjonen på Gatwick viste tydelig der en drone lammet flytrafikken i timesvis.

Vi har hatt tilsvarende hendelser før, også i Norge. Grunnen til at det å fly er en av de tryggeste transportmetodene som finnes er den ekstreme fokusen på sikkerhet. En kollisjon mellom et fly og en drone kan ende fatalt. Spesielt under avgang og landing. Derfor tar de ingen sjanser og stenger en flyplass umiddelbart om droner blir observert for nært.

Hvorfor er det så vanskelig å få dronen på bakken?

Dersom en drone flys ved at operatøren følger den med øynene fra bakken må naturligvis personen som styrer befinne seg i nærheten. Men droner kan også styres basert på videosignal. Da kan operatøren befinne seg flere kilometer unna. Dronen kan også forhåndsprogrammeres til å fly inn i et område basert på GPS-koordinater. Da trenger heller ikke operatøren å være i nærheten.

For noen av hendelsene ved flyplasser har det vist seg at det var uvitenhet som var årsaken til den problematiske flygingen. I Norge er det forbudt å fly droner nærmere enn fem kilometer fra en flyplass. Og enkelte droner har innebygde begrensninger som gjør at du ikke får ta av om du er nær en flyplass. Men noen er uvitende om regelverket og automatisk begrensning gjelder ikke alle droner.

I London vet de ikke ennå, men spekulerer på om det kan ha vært miljøaktivister som bevisst har flydd nær flyplassen for å skape trøbbel. Da bryr man seg ikke om regler, og det er teknisk ikke så vanskelig å omgå funksjonaliteten som hindrer dronen å fly nær en flyplass.

Interpol og det enda mørkere bildet

Tidligere i høst stod Christopher Church fra Interpol på scenen under en stor dronekonferanse i Oslo. Han snakket om akkurat denne problemstillingen: Kriminell bruk av droner.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Jeg fikk en prat med ham da han gikk av scenen og et av temaene vi snakket om var metoder for å få uønskede droner på bakken.

Motangrep

Noen metoder kan nesten virke som de er hentet ut av en tegneserie.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Det har blant annet blitt gjort vellykkede forsøk med spesialtrente ørner. Og større droner som kaster ut nett som så vikler seg inn i dronen de vil ta ut.

Andre metoder er mer høyteknologiske. Blant annet radiobølge-gevær som kan se ut som de er hentet fra en eller annen science fiction-film. Det er et verktøy som sender ut enorme mengder signalstøy på så og si alle frekvenser som dronen trenger for å ha kontroll.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Med den kan de klare å sette enkelte droner ut av spill og få dem til å nødlande eller rett og slett deaktivere og falle ned.

Det Church selv mener er det mest effektive er et system der du skyter ut spesielle kuler som deler seg og har et nylonsnøre mellom delene. Om man treffer dronen vikler snøret seg inn i propellene og får den til å dette ned.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Noen av disse metodene kan være aktuelle ved en hendelse som den vi så ved Gatwick denne uken. Ved flyplasser vil også økt overvåking være en del av løsningen. Da også med stadig skarpere blikk ut av selve flyplassen og til områdene rundt. Men det å bli sittende dronefast før ferien er altså ikke det verste som kan skje.

Ekspertens største frykt

Church var innom mange former for kriminell bruk av droner da vi pratet sammen. Smugling av ulovlige varer, spionasje før innbrudd, forstyrrelse av flytrafikk og ombygde droner som kan slippe granater. Jeg spurte ham om hva som var det mest alvorlige scenariet med dagens teknologi.

– Det må være et koordinert angrep med droner som er laget for å spre ugressmiddel over jordbruksareal. Om noen fyller slike med dødelig gift og flyr dem over et folketett område som en arena eller en festival vil det kunne ta tusenvis av menneskeliv.

50 000 mennesker på en fotballarena og så et par droner fylt med nervegift. Jeg får ubehagelige bilder i hodet og må spørre om Church selv går rundt og er konstant redd?

– Nei, det hjelper ingen. Det har alltid vært muligheter for å angripe folkemengder, ta liv og spre frykt. Dette er bare noen nye metoder. Vi har gode internasjonale samarbeid og må som vi alltid har gjort satse på at dem som har gode hensikter kan ligge i forkant.

Forsåvidt betryggende fra en av verdens fremste på dette området.

Når datamaskinen skal gjenkjenne mønster i data kan det gi uheldige utslag. Her i NRK påstår for eksempel en klassifiseringsmodell at en artikkel om den såkalte «Analplugg-gnomen» handler om jul og høytid.

I løpet av det siste året har vi i NRK jobbet med å lage en metode for å automatisk plassere alle nye artikler i en gitt kategori. Det gir oss en ny måte å holde oversikt over hvilket innhold vi publiserer og en fin mulighet til å anbefale deg artikler som likner den du leser.

Vi gjør dette med en teknikk som kalles maskinlæring. I maskinlæring bruker man algoritmer til å la datamaskinen lære seg mønster i data, slik at den automatisk kan utføre oppgaver for oss. I dette tilfellet ønsket vi at maskinen skulle lære seg hva som kjennetegner artikler om ulike tema.

I vårt tilfelle matet vi klassifiseringsmodellen med 10.000 ulike eksempler, og plasserte dem i 81 kategorier. En av kategoriene var «høytid», og det var rundt her det går galt.

Omstridt gnom i julegrøten

Modellen bruker en statistisk metode som her regner ut hvilke grupper av ord og vendinger som typisk hører sammen. For de mer innvidde kalles metoden multinomial logistisk regresjon.

For selv om noen ord er veldig typiske for en kategori, kan de også være veldig tilstedeværende i enkeltsaker i andre kategorier. For eksempel kan juleordene: nisse, gave, julebrus, nisselue, julaften, juletre og julepresang plutselig brukes i en og samme sak om et kunstverk.

Som i denne saken om avdukingen av den omstridte skulpturen «Santa» som er plassert i en rundkjøring rett nedenfor Ekebergparken i Oslo.

Verket er laget av den amerikanske kunstneren Paul McCarthy, og som du ser har journalisten gjort sitt for å krydre artikkelen med juleord:

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Da går det som det må gå: Modellen kan med stor sikkerhet plassere saken om Analplugg-gnomen i kategorien om jul og høytid. God jul!

Lyspunkt i mørketida

Likevel er vi veldig fornøyde med at modellen stort sett klarer å velge rett kategori: Med våre metoder treffer datamaskinen rett for 90 prosent av artiklene.

Selv om vi elsker statistikk er det noen nedsider med metoden. Det er vanskelig å lage unntaksregler, så selv om vi vet at skulpturen «Santa» ikke er julenissen er det lite vi får gjort.

Antall «juleord» i artikkelen overskygger rett og slett «kunstordene», og ordet «juletre» er viktigere for julekategorien enn ordet «kunst» er for kunst-kategorien.

Vi mennesker er heller ikke perfekte. Vi lot nemlig to NRK-ansatte kategorisere 450 artikler med de 81 kategoriene vi har definert. De valgte kun samme kategori for 93 prosent av artiklene, altså var det hele 32 tilfeller hvor de var uenige om hvilken kategori en artikkel tilhørte.

Det er visst ikke så lett å putte en merkelapp på ting når det kommer til stykket. En ting var de faktisk enige om: saken om Analplugg-gnomen handler om kunst.

Om det er god kunst eller ikke kan dere eventuelt diskutere i kommentarfeltet.

Smarthøyttalere og smart hjemmeteknologi (ofte kalt Internet of Things eller IoT) kom ut på topp da vi stilte NRKbeta-leserne spørsmål om teknologiåret 2018. Hakk i hæl følger såkalt kunstig intelligens og personvern …og noen er SKIKKELIG misfornøyde med DAB og FM-slukkingen.

Før vi starter; bittelitt om hva du får her

Midt i desember publiserte vi en artikkel med et kort spørreskjema om teknologitrender. Tilsammen samlet vi inn 158 svar om hva folk tenker.

Her får du dermed vite hva over 100 teknologiinteresserte mennesker er opptatt av. Men de har selv bestemt seg for å delta, så ta dette som en tå i vannet snarere enn en presis analyse av et bredt publikums perspektiver på teknologi – også fordi de som kommer til NRKbeta-forsiden / følger oss i sosiale medier muligens kan sies å være bittelitt over gjennomsnittet teknisk interessert:

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Men la oss gå rett på resultatene:

Det smarte hjemmet

via GIPHY

Teknologitrendene flest fremhever er smarthøyttalere og smarte hjem.

Disse trendene kommer ut på topp også hver for seg, men i realiteten er det glidende overganger her, og teknologier som lener seg på hverandre. Sammen endrer de hvordan vi samhandler med maskinene rundt oss.

– Flere og flere produkter har en kanal for kommunikasjon som lar brukeren automatisere, effektivisere eller øke bekvemmeligheten til produktet, pluss at man får organisert ‘tingene’ sine, skriver en av de som har svart.

Både smarthøyttalere og IoT (Internet of Things) har vært med oss en tid. At disse tingene trekkes frem nå skyldes antagelig noen teknologiske småbyks som har gjort norske hjem ørlite smartere i det siste:

Smartbelysning blir vanligere

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Philips HUE bragte WiFi-koblet belysning i begynnelsen av dette tiåret. Etterhvert har også interiørgiganten IKEA med Trådfri-serien gjort det Philips startet akkurat litt mer mainstream. Utpå nyåret utvides serien med wifi-styrte gardiner, så det skal bli enda lettere for oss å bli værende i sofaen og la kjernemuskulaturen gå til grunne.

Første norsktalende smarthøyttaler

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Det er flere år siden Amazon Alexa dukket opp og gjorde at man kunne styre hjemmet eller høre podcast, musikk og radio rett fra nett til høyttaleren uten å trykke på noe. Senere har Google Home dukket opp, og etablert seg som første norsktalende enhet. Som faktisk utgjør en forskjell, fordi selv om man er vant til engelsk, så er det vanskelig å be om f.eks. «En-Arr-Kay Pee Too» på akkurat riktig måte.

Hva tenker publikum om smart-teknologi?

Smarthus: Selv om ikke alle har et styringssystem, var det mange som fikk seg enkeltkomponenter. Var 2018 året det tok av?
Mann i 30-årene fra Østlandet

Stemmestyring handler tydeligvis tildels om komfort:

– Stemmestyring er et effektivt verktøy for folk på farten, og i sofakroken eller kjøkkenbenken (han som skriver dette sier han ønsker seg «Smarthus som fungerer, uten all verdens buzz» til jul).

– Mitt inntrykk er at disse stemmestyrte assistentene fikk mye mer «traction» i 2018, men det er godt mulig at jeg er veldig påvirket av at de også kom på norsk. Men det er også flere ting som spiller inn, bl.a. at det er et format som fungerer mye bedre enn på mobil, det er blitt vanligere å ha flere smarte «dingser» hjemme, og samtidig har de en basisfunksjon som allerede var populær – trådløs høyttaler.

Flere er inne på at det er én ting å ha enkelt-tingene, en annen ting å koble dem sammen i mer sinnrike system:

– IoT og Smart Home for meg som bruker, deep learning og bruk av AI generelt: Robotstøvsugeren, air-condition appen, gressklipperen og lyspærene begynner endelig å bli enkle å bruke, – nå er det (nesten) tid for å få det til å henge sammen.

Jeg som skriver denne artikkelen du leser er en av dem som kommer langt med å la IoT-ting leve hver sine halvsmarte liv enn så lenge. Kollega Marius har derimot tatt en for laget og prøver å få hele orkesteret til å spille på lag med en egen hus-hjerne.

via GIPHY

De aller fleste som har svart i undersøkelsen vår er positive til smarthjem-teknologi selv om den er umoden, men – som en påpeker – så er det dette med sikkerheten:

– Stadige avsløringer om åpne webkamera og diverse dingser som deltar i botnet. IOT kan oppsummeres med sitatet «Your scientists were so preoccupied with whether or not they could, they didn’t stop to think if they should».

De stemmestyrte smarthøyttalerne er heller ikke noe som bare virker ennå, tydeligvis. En av svarerne våre begynner positivt:

– Smarthøyttalere: Fordi det har endret måten livet hjemme fungerer på. Med automatisering av varme og lys, og hvordan vi finner og bruker radio og tv og podkast.

Likevel fortsetter han med at smarthøyttalere også er årets skuffelse, fordi:

– Når du kauker HEY GOOGLE for ørtende gang i et desperat forsøk på å stoppe neste episode av Nailed It! på Netflix og smarthøyttaleren ikke enser eller hører deg. Og du resignert aksepterer; «oook da, én episode til», selv om fjernkontrollen ligger rett foran deg.

Andre svakheter som påpekes:

– Alt går litt for sakte, hele tiden.

– Prating til maskiner fungerer kun når man er alene. Ellers er det veldig forstyrrende for omgivelsene.

Men folk er ikke bare opptatt av fysisk teknologi. De snakker også om teknologien som omslutter livene våre men som ikke vi ikke kan ta og føle på:

Personvern opptar mange

via GIPHY

Personvernoppvask – fordi det er på tide.
mann i 30-årene fra Sørlandet

– Vi klager over Cambridge Analytica-skandalen samtidig som vi gir kortnumrene våre til Facebook, skriver sørlandsmannen videre.

Personvern opptar NRKbeta-publikum, og grunnene er tydelige nok:

– Vi stuper inn i en fremtid hvor store krefter utnytter data innhentet via overvåkning til å utøve makt over mennesker.

– GDPR, i kombinasjon med at folk begynner å innse at datainnsamling har konsekvenser vi ikke helt har full kontroll på. Samtidig kommer taleassistenter for fullt, og krever innsyn i stadig større deler av livene våre. Samtalene vi har med disse understreker både hvor langt AI har kommet, og hvor uendelig langt unna vi er den fremtiden som ble lovet av sci-fi-filmer for 10-20 år siden.

En annen trekker frem begrepet surveillance capitalism – det ledet meg til en av de mørkere Wikipedia-artiklene jeg har lest i år.

Samtidig virker det som personvern også kan oppleves som et tveegget sverd for noen i et teknologikjært publikum. En skriver om GDPR:

– Begrensing av datagrunnlag fjerner deler av fordelene med teknologi.

Facebook

via GIPHY

Facebooks personvernblundere. De er faktisk enda ondere enn jeg trodde.
mann i 40-årene fra Østlandet

Facebook fortjener et eget avsnitt under temaet personvern.

Det flytende forholdet til personvern som er blitt rullet opp hos Facebook, særlig det siste året har ikke gått upåaktet hen hos NRKbeta-publikummet: Facebook ligger på 2.plass blant årets skuffelser på teknologifronten.

En av de som svarer skriver at «Motstand og motgang for sosiale medier» er årets viktigste trend, og begrunner det slik: Verktøy som tidligere har hjulpet de svakere har i stor grad blitt redusert til en del av verktøykassen til sterkere parter innen næringsliv og stater.

– Facebook og YouTube har blitt enda mer algoritmefokusert og bidrar til en innsnevring heller enn å utvide horisonter. Det fører til at folk blir dummere og mer smalsynt, skriver en mann i 20-årene.

En tredje skriver han vil huske 2018 som året han sluttet å bruke sosiale medier.

Enighet om at Facebook og Google er BAD GUYS. Det blir umulig å ikke forholde seg til at Facebook lyver og Google lager sensurert søkemotor i Kina.kvinne i 30-årene fra Østlandet

«Kunstig intelligens»

via GIPHY

– Kunstig intelligens gikk fra å være noe vi snakket om som science fiction til noe vi bevisst måtte forholde oss til.

I NRKbeta er vi egentlig ganske strenge med når det faktisk er lov å si Kunstig intelligens / AI, fordi mesteparten av tingene folk gir disse merkelappene ikke reelt er intelligente, men baserer seg på maskinlæring og menneskestyrt opptrening. Men det betyr ikke at det ikke finnes mange implikasjoner og etiske spørsmål rundt teknologi som tilrettelegger for automatiserte prosesser og beslutninger på basis av datamengder og ulik grad av menneskelig kontroll.

– Første AI-sjakkspiller som slår et menneske, en AI (Google) som kan bestille et bord på en restaurant, og flere andre eksempler. Vi vet ikke potensialet for AI, men 2018 vil bli sett tilbake på som et gjennombruddsår, fordi flere underliggende teknologier endelig var på plass og vi kunne begynne på en utforskende reise.

Som igjen bringer oss til:

– Etikkdebatten rundt AI på grunn av implikasjonene rundt personvern og privatliv.

Årets største teknologi-nedtur

En av tingene vi spurte publikum om i skjemaet, er årets største skuffelse på teknologifronten. Det er nødt til å bli en liten forklarende omvei før vi kommer til kjernen i dette. Hvis du vil rett til poenget kan du hoppe forbi denne boksen.

Menn som hater DAB

Det tilsynelatende uskyldige spørsmålet om hva som var årets teknologi-nedtur ga en god del ekstraarbeid, viste det seg. Muligheten for publisitet rundt en hjertesak inspirerte nemlig følgende post i en anti-DAB-gruppe på Facebook:

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Den førte til at det strømmet det på med en liten kampanje av folk som ville si sin hjertens mening om DAB og FM-slukking.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Flere fra denne gruppen trosset også oppfordringen vår om å ikke spoile i kommentarfeltet for å unngå såkalt «priming» i svarene. Dermed måtte vi gå til det i NRKbeta-sammenheng ekstremt sjeldne skrittet å stenge kommentarfeltet for å redde stumpene av brukbarhet i undersøkelsen vår.

Dette vakte forståelig nok reaksjoner.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Jeg forsøkte å forklare hvorfor kommentarene ble fjernet:

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Men det hjalp tydeligvis ikke:

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Men én ting skal de ha, de i denne gruppen. De forstår ganske godt hva jeg synes om at folk prøver å påvirke utfallet av en spørreundersøkelse:

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Hvorfor er en kampanje et problem, og hva har vi gjort med det?

Skal man bruke en undersøkelse til å prøve å trekke konklusjoner om hvor stort / viktig noe er, bør man gjøre mest mulig for å passe på at de som svarer er mest mulig representative.

Med god metode i utvalget av hvem som svarer på en undersøkelse kan man få representative svar for hele befolkningen ved å spøre et ganske lite utvalg. I en partibarometerundersøkelse kan 30 mennesker gi et relativt godt bilde av hvordan et småparti vil gjøre det nasjonalt i et valg – dersom de er del av en gruppe med 1000 metodisk utvalgte mennesker.

I motsatt ende av skalaen: Om en gruppe har stått i regnet i 25 minutter og ventet på en forsinket buss, og så bestemmer seg for å oppsøke en undersøkelse om kollektivtrafikk og på veien snakker med hverandre om hva de skal svare, skal du være mer forsiktig med hvor stor vekt du tillegger svarene deres. Antagelig bør du også ta vekk plakatene de henger opp utenfor stedet du gjør undersøkelsen din, hvis du skal bruke resten av svarene, så du vet at folk ikke bare svarer det som sto på plakaten, istedenfor å tenke seg om.

Vår spørreundersøkelse har ikke tilfeldig uttrukne respondenter og slikt, men i utgangspunktet var det ihvertfall ikke avtalt på forhånd hva folk skulle svare.

Men idet denne kampanjen var igang hadde egentlig denne lille aksjonsgruppen allerede ødelagt undersøkelsens etterrettelighet. Jeg har likevel gjort etslags forsøk på å redde stumpene og ikke bruke altfor mye plass de mest åpenbare kampanjesvarene som sannsynligvis er av begrenset interesse for dem som er opptatt av 2018s teknologitrender.

Dette er trekk ved flere av svarene jeg har tatt med en klype salt:

• Svarer ikke på hva som er årets teknologitrend, men prioriterer «årets nedtur»-feltet
• Skriver om FM og DAB i flere av svarfeltene
• Oppgir en podcasttittel det er blitt oppfordret til å stemme på – i det øvrige materialet er spredningen i svarene fullstendig annerledes
• Svarene skiller seg strukturmessig fra andre svar ved å være relativt, lange og argumenterende, utstrakt bruk av utropstegn, og lavere interesse for å svare på noe annet enn å flagge egen irritasjon over FM-slukking og DAB. Sannsynligheten for at denne typen svar skal komme uhjulpet allerede fra første svarfelt er antagelig ikke veldig høy

Svarer kun for og uttrykke min misnøye med det elendige radiotilbudet/DAB+
Mann i 40-årene, Nordnorge

I en undersøkelse som dette er det vanskelig å vite akkurat hvor overgangen mellom «normal misnøye med DAB» og «har kommet p.g.a. organisert kampanje» går, men etter å kastet bort altfor lang tid på å prøve å finklassifisere svarene har jeg lagt tilside 41 svar (og et blankt svar), mao 27 % av svarene vi har fått. Fordi det er vanskelig å vite hvor representativ denne gruppen er, blir det vanskelig å tillegge dem stor vekt; det kan rote til forståelsen av hva som faktisk er de mest aktuelle teknologitrendene for NRKbetas publikum.

Men selv om vi behandler svarene fra denne gruppen separat skal vi ikke sensurere dem vekk. Vi skal bare være oppmerksomme på at vi ikke kan vite om det er mange eller «mange» som står bak.

Noen av tingene som fremheves i disse svarene, er:

– Podcast tar radioandeler, spesielt i Norge, hvor radio er tatt fra folket.

– Stengingen av FM !!!!! DAB er helt ubrukelig, forferdelig lyd, dårlig eller ingen dekning, er utopi å tro at alle tidligere lyttere kommer til å erstatte alle FM radioer med DAB dritt !!!! Hva med miljøaspektet i dette? Nei, få på igjen FM, VI VET at der er mulig, over 90% av FM utstyret er fortsatt her !!! Inntil FM kommer på luften igjen hører jeg ikke på NRK, tenk dere om: hvem er dere for ?? Oss lyttere som ALDRI har blitt spurt eller ønsket å få stengt ned FM sendingene ??

Men også de litt mer neddempede som:

– FM båndet skulle aldri blitt lagt ned. Savner å høre på radio.

Demografisk kan vi si at andelen som ser ut som de har deltatt i kampanjen er eldre enn de øvrige respondentene, og i all hovedsak (93%) menn:

Image may be NSFW.
Clik here to view.

De som virker å ha kommet inn som et resultat av denne kampanjen er som sagt opptatt av FM-slukking og misfornøyd med DAB. Men selv om de ikke hadde blitt behandlet for seg selv, ville resultatet av undersøkelsen vært relativt likt. For også denne gruppen nominerer flere ulike teknologier som 2018s viktigste, og de 9 som har foreslått FM-slukking som «den viktigste teknologitrenden 2018» havner bak smarthøyttalere, IoT, AI og personvern.

Så kanskje kan vi konkludere med at det ikke lønner seg å prøve å kuppe undersøkelser…

Tilbake til årets største teknologi-nedtur

Men selv om «kuppmakerne» er filtrert vekk, betyr ikke det at DAB er noen populær teknologi blant våre «vanlige» stemmegivere. Et av spørsmålene vi stilte handlet om hva som var årets største teknologi-nedtur. Og også blant svarerne som ser ut som de er dukket opp for å hjelpe oss å identifisere 2018s teknologitrender topper DAB og FM-slukkingen, og det kommer kommentarer som:

• Bytte ut noe som funker greit nok med noe dårligere, når internett begynner å bli like standard som strøm. Det blir for dumt. Selv biler er på nett nå.
• Dårlig dekning, dårlig lyd, mange lavbudsjettstasjoner, lite mangfold, miljøfiendtlig batterisluker…..stor nedtur!
• Gammel teknologi, dårlig dekning dårlig lyd, dyrt utstyr og dyr montering.
• Det er kommet 30 ekstra kanaler uten fornuftig innhold. Etter at NRK flagget ut fra radioen fyller jeg ut tidligere radiolyttetid med podkaster istedenfor. Jeg har ikke sett behovet for DAB fordi jeg har funnet noe mer interessant.

…det ser altså ut til at DAB er vesentlig mer upopulært enn selveste Facebook blant publikum som har svart (med forbehold om svakhetene som ligger i de menneskelige algoritmene for å sortere mellom kampanjesvar og vanlige svar).

Diskusjonen om FM VS DAB ser heller ikke ut som den har beveget seg så noe særlig siden diskusjonen gikk høyt her på NRKbeta i 2011 om mulige risikoer ved FM-slukking og om hvorvidt DAB var fremtiden.

Dette er 2018s største teknologi-nedturer ifølge NRKbeta-publikummet:

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Det er noen aldersforskjeller her. De som ser Facebook som årets nedtur er i hovedsak i 30-årene, mens de som svarer DAB/FM-slukking er i 40-50-årene.

Svarene om Facebook og smarthøyttalere har vi allerede vært inne på tidligere. Ser vi på Bitcoin, kryptovaluta og blockchain, ser vi at 2017s største hype har beveget seg samme vei som kryptovalutakursene gjorde etter at boblen sprakk: Nedoverbakke.

Noen av grunnene som kommer opp er:

• Bitcoin er ikke lenger verdt strømmen det tar å utvinne eller bruke det.
• Blockchain: I stor grad irrelevant for alle, begrensede bruksområder. Bitcoin: Full krasj, spekulasjonsobjekt fremfor praktisk valuta
• Blockchain: Har enda til gode å se det brukt til noe gøy

Men nok om skuffelser – la oss løfte blikket og kose oss med hva NRKbeta-leserne ønsket seg til jul – det er også en indikator på hvor teknologien står i folks bevissthet.

«Hvilken ene ting ønsker du deg mest til jul?»

Når vi ser på hva folk sier de ønsker seg, er det en salig blanding av jordnære tradisjonelle ting og sykt nerdete ting – som man vel kan forvente av NRKbetas publikum.

Slår man sammen de ulike IoT-tingene folk ønsker seg, kommer de øverst; her står ting som Philips HUE, Google Home og ulike styringsenheter. Og, El-langrennski …er det en greie?!?

Trådløse hodetelefoner / øreplugger kommer også høyt opp. Og folk ønsker seg større TV og ulikt kamerautstyr.

Premien for mest nerdete juleønske skal deles mellom en gutt i aldersgruppen 16-19 år som ønsker seg en Dell R230 server, og to menn i 40-årene som henholdsvis ønsker seg Loupedeck (som jeg måtte google for å skjønne hva det var – morsom dings!), og Tid alene med min Rasperry PI.

I utopi-avdelingen finner vi «En mobil/PC/nettbrett av typen du ser på sci-fi-film, som alltid bare gjør det den skal uten at du må forholde deg til hvilke teknologier/tjenester/produsenter som snakker sammen og ikke». (og «FM-sendinger på rikskanaler.»).

Videre teller vi fire stk. «Fred på jord», to «Snø» og én «Snille barn. Seriøst.»

Nå ser jeg at det også er en som ønsker seg «1 milliard mindre til NRK i statsbudsjettet». Hun nevner DAB tre ganger i andre felt; så nå lurer jeg på om kampanjefiltreringen min muligens har vært for slakk. Men ikkeno’ knussel. Håper din jul også har vært fin 🙂

Og så finner vi selvsagt de mer tradisjonelle ønskene; Bestikk. Stekepanne. Fileteringskniv til fisk. Og:

– Jerngryte til å bake surdeigsbrød i. Enkelte ting i livet skal være back to basic og ta tid også. Det tar cirka et døgn å lage et surdeigsbrød 🙂

For egen del ønsket jeg meg verdens beste lesere i 2019 også.

From all of us to all of you:

Det var de viktigste funnene i vår lille undersøkelse, takk til alle som har svart – både kjernepublikummet og andre besøkende. Godt nyttår fra NRKbeta 🙂

Kronikk: Bare 65 av 1248 kroner jeg har betalt til Spotify det siste året har gått til de som lager musikken jeg har lyttet på. Er det på tide med en ny fordelingsmodell i strømmeverdenen?

I år har jeg betalt 1248 kroner til Spotify. Først 99 kroner i måneden, så 109 fra juli. Av dette er moms 250 kroner, mens omlag 300 har gått til Spotifys servicegebyr på 30 prosent. Dette betyr at det gjenstår rundt 700 kroner på min Spotify-konto som går til mastereier, altså til artist, opphaver og plateselskap.

Ifølge eposten jeg fikk fra Spotify torsdag 6. desember har jeg spilt 2240 sanger dette året. I en ideell verden skulle man tro at hvert spor jeg spilte genererte 31,25 øre til mastereier. Altså 700 kroner fordelt over 2240 sanger.

Virkeligheten er ganske annerledes. Ifølge Digital Music News betalte Spotify ut 0,0038 dollar per strømming i 2017. Etter dagens kurs utgjør dette 3,2 øre, noe som betyr at for hver eneste sang jeg spilte i 2018 subsidierte jeg noen andre med 28,05 øre.

Hvem er det jeg subsidierer? Jo, de aller mest spilte sangene på Spotify.

Subsidiering forbindes gjerne med å gi litt ekstra til de som har minst. Spotify og lignende strømmetjenester kjører imidlertid en annen variant; De som har mest, får enda litt til. I dagens «Pro Rata»-modell samles alle innbetalinger i én felles pott, og fordeles så ut etter antall strømminger.

Derfor subsidierer brukere som strømmer lite de som spiller mye, eller rettere sagt artistene til sistnevnte.

Jeg tror ikke jeg er en så veldig utypisk kunde hos Spotify. Og selv om jeg er veldig glad i popmusikk, blir det helt feil at 90 prosent av pengene jeg betaler inn går til andre artister og opphavere enn de jeg faktisk hører på.

«Alle» i bransjen synes offentlig å være enig i at en brukersentrert betalingsmodell, altså at pengene følger musikken man lytter til, hadde vært langt mer rettferdig. På kjøpet hadde vi også blitt kvitt rene svindler á la det vi så i Bulgaria sist vinter.

Samtidig er det åpenbart at det jobber mektige krefter imot, for det er veldig lite bevegelse på området. Jeg sliter med å skjønne hvorfor.

Jeg kan forstå at bransjen per i dag er satt opp for Pro Rata, men etter mitt skjønn vil det ikke være et stort problem for bransjen å omstille seg. Det har man gjort mange ganger før.

Det er ikke mange årene siden plateselskapene hadde 70 prosent av årsomsetningen de 5-6 siste ukene før jul.

I sjangeren «store-og-folkelige-balladeplater» kunne man selge hundretusenvis av eksemplarer på veldig kort tid. Da musikkinnkjøpet flyttet seg fra Coop til et strømmeabonnement endret dette seg brått, og ganske raskt var plateselskapene interessert i helt andre artister.

Det hele var ganske uproblematisk for andre enn «jule-artistene» (og meg som hadde produsert mange av disse platene), men det tror jeg den jevne musikk-konsument lever fint med.

Jeg mener akkurat det samme ville være tilfelle med en overgang til en brukersentrert betalingsmodell. Plateselskap som satser kommersielt ville da signert artister som et stort antall brukere hører på – uavhengig av om disse spiller 10 eller 500 sanger om dagen. Jeg tror det hadde vært bra for oss alle.

Dagens Pro Rata-modell er ikke bare urettferdig, den er også svært skadelig for mangfoldet i populærmusikken. Det gjør oss alle til tapere.

Derfor skulle jeg ønsket flere kunne være med å dra lasset sammen med organisasjoner som FONO, GramArt, Musikkforleggerne og NOPA – som ønsker en overgang til brukersentrert betalingsmodell.

Ukulturen som ble avdekket i 2018 har vært tilstede siden starten. Til tross for mange unnskyldninger.

2018 var tilsynelatende året alle skandalene hentet inn Facebook. Et av verdens rikeste og mektige selskap har måttet svare for en lang rekke anklager og avsløringer. De skal ha blåst opp tallene for hvor mange som har sett videoer på tjenesten, noe som førte til store omveltninger i mediebransjen.

Viktigere: Facebook skal ha spilt en sentral rolle i spredningen av hat mot rohingyaene i Myanmar i fjor uten å ha tilstrekkelige verktøy eller moderatorer.

De har også vært sentrale i spredning av en rekke tilfeller av misinformasjon i Fillipinene.

Selv Facebook-eide Whatsapp har havnet i tilsvarende problemer i blant annet India og Brasil.

Burde vi visst bedre?

Portrettet fra 2010

Filmen The Social Network fra 2010 gav oss kanskje en av de tidligste inngangene for å virkelig forstå Facebook og Mark Zuckerberg, selskapets grunnlegger.

Selv om han portretteres som kynisk av skuespiller Jesse Eisenberg, er det ikke til å komme fra at den virkelige Zuckerberg har hatt visittkort med tittelen «I’m CEO…bitch!», og omtalte Facebook-brukere som «dumb fucks» fordi de delte sine personlige data på tjenesten.

Et gjentagende mønster tegner seg i filmen, hvor Zuckerberg stadig må møte i disiplinærutvalg og forliksmøter.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

En av filmens scener viser Zuckerberg, flankert av advokat, i et middels stort møterom. De befinner seg i et forliksmøte, etter at Zuckerberg har gått bak ryggen på Winklevoss-brødrene, som opprinnelig gav han oppdraget om å lage en Facebook-lignende tjeneste.

Den gang gikk Zuckerberg fri – bortsett fra å betale en forlikssum.

Reprise, i stor skala

Det var som å se en oppskalert reprise av alle filmens forliksscener da Mark Zuckerberg i april møtte i USAs kongress for å forklare seg. Med flere milliarder brukere har konsekvensene av Zuckerbergs avgjørelser blitt langt større enn da Facebook var en tjeneste for studenter ved ulike universitet i USA.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Zuckerberg har bygget et verktøy som potensielt har åpnet for valgpåvirkning i stor skala, gjennom en blanding av store datamengder, vidstrakte nettverk og teknikker fra psykologien. Dette har selskap som Cambridge Analytica utnyttet, og lovet politisk påvirkning gjennom både stordata og mer lyssky metoder som utpressing.

Zuckerberg møtte dog ikke opp da kulturkomiteen i det britiske parlamentet i år holdt en høring om digital desinformasjon og falske nyheter, hvor han var spesielt invitert:

9 countries.
24 official representatives.
447 million people represented.

One question: where is Mark Zuckerberg? pic.twitter.com/BK3KrKvQf3

— Digital, Culture, Media and Sport Committee (@CommonsCMS) November 27, 2018

Russland og USA – forløperen til Fillippinene og Myanmar

Facebooks forretningsmodell belønner innhold som skaper mye engasjement. Dermed har splittende og usant innhold sørget for svært høye inntekter til alt fra tenåringer i Makedonia og flere vanlige amerikanere som har sluttet i jobben for å lage og spre misinformasjon på heltid.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Dette er en av grunnene til at Russland-saken har vist seg å være enorm i digital målestokk. Ved å ta i bruk Facebook på kløktig vis lyktes også det som beskrives som en russisk tollfabrikk, Internet Research Agency, å nå langt med sine splittende innlegg og reklamer rettet mot å påvirke velgere i USA.

Gjennom falske brukerkontoer lyktes de med å spre propaganda i stor skala. Propagandaen hadde som formål å drive opp spenningen gjennom fokus på betente samfunnsspørsmål som rasisme og innvandring.

President Donald Trumps kampanje fikk rådgivning og hjelp fra Cambridge Analytica, og Facebook selv, til å bruke plattformen best mulig. Slik rådgivning for å bruke tjenesten optimalt er noe Facebook tilbyr sine storkunder.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

– Vi har tre store stemmeundertrykkelses-operasjoner på vei. De er rettet mot målgrupper Hillary Clinton må vinne, sa Trumps digitalsjef Brad Parscale i et intervju med Bloomberg i 2016.

Selv kalte Zuckerberg det umiddelbart «galskap» at Facebook hadde påvirket det amerikanske presidentvalget, da anklagene begynte å melde seg. Det angret han i ettertid.

Forskeren Jonathan Albright klarte å samle inn håndfaste bevis på omfanget av propagandaen med kobling til Russland, før Facebook slettet alle data og la lokk på saken.

Albright konkluderte med at propagandaen sannsynligvis hadde fått hundrevis av millioner delinger. Ikke ti millioner, som Facebook selv hevdet.

Dette kommer i tillegg til en rekke saker hvor blant annet hackere og selskap som Cambridge Analytica urettmessig har fått tilgang til millioner av brukere sine personlige data.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Født i en ukultur

Et av Facebooks første motto var «Move fast and break things». Det har etterhvert blitt en kjent trope i teknologibransjen. Ideen er at en må holde utviklingstakten utenfor det alt av remmer og tøy kan holde for å overleve i et stadig mer konkurransedrevet marked.

Forfatter Franklin Foer skriver at Zuckerberg kommer fra et miljø med datautviklere hvor opprør og uforsvarlig atferd ble feiret.

Han beskriver Zuckerbergs ungdomshelter som de originale hackerne. I forskningslaboratoriene ved Massachusetts Institute of Technology på 60 og 70-tallet brøt de enhver regel som kom i veien for å bygge de tidligere datamaskinene

– De var ikke datatyver eller cyberterrorister, bare respektløse overfor autoriteter, skriver Foer.

Facebook har sammen med en håndfull andre amerikanske teknologiselskap som Uber og gjort denne uforsvarlige måten å drive forretning på både gjengs og bejublet. De har blitt belønnet med ufattelig rikdom.

Samtidig har de nytt godt av en tekno-populistisk vind som har blåst over hele verden og feiret teknologisk innovasjon. Teknologi-populistene heier fram all teknologiutvikling, uten kritisk refleksjon eller spørsmål.

Sorry, sorry, sorry

Selv om Facebook har ødelagt ting og ulike aktører gang på gang har fått urettmessig tilgang til brukernes data, har selskapet vært kjapt på banen med unnskyldninger. Igjen og igjen. Og igjen.

Hver eneste unnskyldning i år har blitt avløst av en ny og mer alvorlig avsløring. Dermed har Facebooks unnskyldninger mistet kredibiliteten.

Forsker Zeynep Tufekci skriver at Facebook har vært på en 14 år lang «apology tour». I 2018 var altså Facebook blitt så mektig, og konsekvensene så alvorlige, at unnskyldningene måtte framsettes i USAs kongress.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Når det er så tett mellom eksemplene, aner vi et mønster. Facebook rekker knapt å komme med sine unnskyldninger før en ny skandaløs praksis blir avslørt. Dette avdekker stadig nye biter av en ukultur som virker å gjennomsyre Facebook, Silicon Valley og ha en rekke forgreininger ut i verden.

Det harmonerer også med Facebooks PR-strategi, som New York Times beskrev i november.

Selskapets ledelse, som også hyret inn PR-byrå for å angripe Facebooks kritikere, skal har benyttet seg av tre taktikker for å stilne kritikk:

• Forsinke
• Benekte
• Avlede

Facebook svarer på dette nederst i saken.

Hva med konsekvensene?

Teknologi-kommentator Kara Swisher mener Facebooks toppsjefer Mark Zuckerberg og Sheryl Sandberg bør trekke seg etter alt som har kommet fram.

Professor Scott Galloway mener selskapet må deles opp av konkurransetilsynet. Om dette vil få noen konsekvens for Facebook i 2019 vil kun bli spekulasjoner, men selskapets aksjer har tapt seg markant på børsen i år.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

En ting som er ganske sikkert for 2019, er at Mark Zuckerberg vil gjenta sitt årlige nyttårsforsett – som å lære seg å snakke kinesisk eller starte bokklubb. Zuckerbergs nyttårsforsett i 2018 var å «fikse Facebook». Det har han åpenbart ikke klart.

For å slippe å benekte eller utsette dette, tror vi – i likhet med Guardians teknologi-kommentator Alex Hern – at Zuckerbergs nyttårsforsett i 2019 kommer til å dreie seg om en av Facebooks andre selskap – som Instagram.

Da passer det kanskje dårlig at en helt fersk rapport laget på bestilling av det amerikanske senatet beskriver Instagram som «kanskje den mest effektive plattformen for Internet Research Agency».

Da vi jobbet fram Gåten Orderud lot vi oss inspirere av fantomtegninger til å gjenskape scener som åpnet for tvil og usikkerhet. For den dag i dag, 19 år etter, er ingen dømt for å utføre selve trippeldrapet som er kjernen til Orderud-saken.

22. mai 1999 ble ekteparet Kristian Magnus og Marie Orderud og deres datter Anne Orderud Paust skutt og drept på gården Orderud.

Den påfølgende rettsaken er for mange brent inn i minnet. Andre undrer seg mer om hvorfor saken vekker så mye oppstyr, og kjenner knapt til noen av
detaljene i det omfattende sakskomplekset.

Da produksjonsselskapet Monster fikk i oppdrag å lage tv-dokumentaren Gåten Orderud for NRK, ble vi i animasjonsselskapet Animaskin bedt om å lage rekonstruksjoner av noen viktige nøkkelscener.

Det var ingen enkel oppgave, men det gjør det enda kjekkere å vise hvordan vi kom fram til resultatet.

Hvorfor brukte vi ikke skuespillere?

Monster ønsket å bruke animasjonssekvenser i serien istedenfor tradisjonelle rekonstruksjoner med skuespillere, og det tror jeg var et riktig valg: Det gjør det tydelig for seerne at dette er grafiske illustrasjoner, og ikke «sannheten».

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Et vanlig problem med å bruke skuespiller er at seere henger seg opp i detaljer og det kan gi illusjonen av å skulle fortelle nøyaktig hvordan det gikk for seg.

I et dokumentarprosjekt som Orderud er det spesielt viktig – det handler om levende personer og nøkkelscener som selv i dag er uavklarte.

Animasjon gjør det mulig å antyde hva som har hendt istedenfor å gi publikum en absolutt sannhet, noe som kan skje i såkalt realfilm hvor man bruker ekte skuespillere.

Siden animerte scener åpenbart ikke er hentet fra virkeligheten gir det publikum mer rom til å fylle inn informasjon som mangler. Nesten som å lese boken istedenfor å se filmen.

Unikt utgangspunkt

I Gåten Orderud ønsket vi et realistisk uttrykk, som skulle gi litt av følelsen av fantomtegninger og rettstegninger.

En stil som er realistisk, men likevel ikke altfor detaljert:

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Vi var så heldige at det fantes mange bilder av bevismateriale og åsted som politiet i sin tid tok:

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Samtidig har politiet og vi ulike behov, og vi fant flere ganger ut at vi trengte mer dokumentasjon.

For eksempel måtte vi gjenskape flere rom som 3D-modeller og vi måtte ta bilder av steder politiet ikke så det nødvendig å dokumentere:

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Vi kom fram til at vi skulle lage animasjon på toppen av dette materialet. Da ville vi få en autentisk følelse av nittitallet, da hendelsene utspilte seg, i tillegg til at det ville gi en «crime investigation»-look.

Gassangrepet mot ekteparet Paust

En av scenene vi animerte tar for seg gassangrepet mot leilighetskomplekset til ekteparet Paust. Per Paust, Annes ektemann, våkner 12. august 1998 av bensinlukt i trappeoppgangen ett år før trippeldrapet.

For å gjenskape noen scener, som denne, måtte vi ta nye bilder for å skape fullstendige rekonstruksjoner.

Gjennom en hyggelig type som nå bor i Per Pausts tidligere leilighet på Frogner fikk vi mulighet til å filme på det samme soverommet og i samme oppgang hvor gasstanken ble plassert.

Det gjorde vi i flere omganger, med og uten såkalte referanseskuespillere, for å fange alle detaljene vi senere skulle omgjøre til animerte scener.

Da vi filmet møtte vi naboer som husket dagen de ble evakuert av politiet for 20 år siden.

Jeg tenkte på hvor spesielt det måtte være for dem at et filmteam kommer tilbake så mange år senere for å rekonstruere en hendelse de selv opplevde.

Vår jobb er å imitere et av deres minner, og slike øyeblikk er en påminner om hvor viktig det er at detaljene blir riktige.

Hvorfor brukte vi referansepersoner?

Vi har nevnt flere ganger at vi har hatt «referansepersoner» med som en del av arbeidsprosessen. Ved å bruke referansepersoner i forarbeidet sparte vi mye tid når vi animerte scenene.

Dette er skuespillere som ideelt sett er helt like de virkelige personene: De har samme kjønn, høyde, og kroppsbygning, og gjerne lignende klær og hårfasong.

Faktisk er det veldig vanlig at man benytter seg av denne fremgangsmåten i animasjonsfilmer, spesielt i prosjekter hvor man ønsker å gjenskape naturtro bevegelser av mennesker.

Her ser du flere versjoner, med og uten referanseperson, som til slutt blir det ferdige klippet:

Verne om de virkelige menneskene

Et vanskelig spørsmål vi jobbet mye med var hvordan vi vise frem de drepte. De er naturligvis en vesentlig del av saken, men man må også ta hensyn til at de på ingen måte har bedt om å bli vist på denne måten i en stor tv-serie på NRK.

Det var dessuten viktig å få frem brutaliteten i dette, som er en del av historien. Vi hadde mange ulike forslag, fra helt tydelige ansikter til mørklagte, sladdede bilder. Jeg mener vi endte på en god mellomting, hvor de er ikke er for tydelige, men heller ikke åpenbart sladdet.

Dette endte vi opp med å gjøre:

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Generelt kan man med animasjon la menneskene være anonyme uten at du som publikum mister kontakten med dem – slik man fort gjør om man kun ser et sladdet ansikt med en fordreid «robotstemme».

Med animasjon kan du enkelt gå fra noe abstrakt tilbake til noe veldig konkret. Det kan du selvfølgelig også gjøre med realfilm, men da blir det på et vis et mye større grep.

Her kan du se en lengre video hvor vi bryter ned flere scener:

Jeg håper dere synes vi lykkes med den balansen i Gåten Orderud, og at dere har lærte noe om hvordan vi går frem for å lage rekonstruksjoner.

Slik havnet «det liberale USAs nye superstjerne» midt i en krangel om politikk, lekkasjer, opphavsrett og konspirasjonsteorier. Dette er en litt annerledes historie om remiks-kultur og politikk, takket være internett.

Er du ung nok til å vite hvem en av USAs nye politiske stjerner, Alexandria Ocasio-Cortez (29), er?

Vi skal komme tilbake til Ocasio-Cortez. Men først, et spørsmål til.

Er du gammel nok til å huske filmen Breakfast Club fra 1985?

Studentmagasinet Samviten skriver at:

Denne kultklassikeren setter spørsmålstegn ved stereotyper og identitet, smeltet sammen i en god gryte av vittig dialog og herlig 80-talls-estetikk.
Samvitens kulturtips om identitet

Uansett: I løpet av filmen frikedanser karakterene, i det som har blitt en ikonisk scene.

Spol fram 24 år, og bandet Phoenix slipper låten «Lisztomania» i 2009.

Den blir raskt en suksess, spesielt her i Norge:

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Ikke lenge etter lastet youtube-brukeren «avoidantconsumer» opp en video hvor Lisztomania-låta er lagt oppå scenene med frikedansing fra Breakfast Club.

Dette førte raskt til at en gruppe i New York samme år laget en «ekte» versjon, hvor de danset selv.

Dette igjen førte til en rekke andre varianter av videoen fra blant annet Brasil, Latvia, Colombia og Israel i 2009.

Og denne: et studentprosjekt fra universitetet i Boston i 2010. Husk den til senere.

Den opprinnelige gruppa beskrev videoen sin som:

en live-action tribute/remix video til denne tribute/remix videoen som opprinnelig ble publisert av avoidantconsumer.

Et meme var nå etablert.

Videoen fra gruppa i New York ble senere brukt som eksempel på en «remix» i en rekke foredrag av Harvard-professor Lawrence Lessig.

Lessig er ekspert på opphavsrett og lisensiering på nett.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Etter å ha publisert en video av sitt eget foredrag på nett i 2013, måtte Lessigs slette den.

Dette var fordi Phoenix sin musikk-utgiver i New Zealand mente det var brudd på opphavsretten.

Forbrukerrettighetsorganisasjonen EFF uttalte dengang følgende:

Kun basert på et par klipp som illustrerer kreativitet på internett har plateselskapet fjernet en forelesning fra en av verdens ledende eksperter på opphavsrett og «fair use». Denne typen misbruk må stoppes.Corynne McSherry | EFF

Lessig og organisasjonen EFF gikk derfor til sak.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

De vant fram med sitt krav og fikk støtte av Phoneix.

We support Fair Use of our music! @lessig http://t.co/bDDse1Z55y

— Phoenix (@wearephoenix) February 28, 2014

Detaljert dette, tenker du kanskje? Ja, men det må det være, skal vi tro Parker Higgins som tidligere jobbet i EFF. Higgins skriver at:

Det virker som disse fjollete mashupsene fra et tiår tilbake, og konteksten de vokste fram i, er ganske essensiell for å ha mediekunnskap og forstå de uoppriktige anklagene framsatt av rare folk som er besatt av Alexandria Ocasio-Cortez.
Parker Higgins

Og det er nå vi kommer tilbake til Alexandria Ocasio-Cortez fra toppen av saken.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Natt til i dag ble 29-årige Alexandria Ocasio-Cortez innsverget i USAs 116 kongress for det demokratiske parti, og er dermed en av tidenes yngste i kongressen.

VG omtaler Ocasio-Cortez som «det liberale USAs nye superstjerne».

Sworn in and ready to throwdown for the people ✊🏽#peopleshouse pic.twitter.com/cq7Bby1H2e

— Ilhan Omar (@IlhanMN) January 3, 2019

Ocasio-Cortez har fått svært mye oppmerksomhet etter å ha vunnet et valg i New York mot demokraten Joe Crowley.

Crowley var før dette gjenvalgt hele ti ganger, og hadde nesten sittet to tiår i kongressen.

This is the moment Alexandria Ocasio-Cortez, a 28-year-old Latina running her first campaign, discovered she had ousted 10-term incumbent Rep. Joe Crowley in New York's 14th congressional district https://t.co/Q7namRbcEk pic.twitter.com/D4lzJZo1z3

— CNN (@CNN) June 27, 2018

Ocasio-Cortez er født i bydelen Bronx, som huser noen av de «verste slumstrøk i New York City, med et stort innslag av narkomane og kriminelle» ifølge Store Norske Leksikon.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Ocasio-Cortez jobbet som bartender på Manhattan og stilte til valg samtidig. Nylig skrev New York Times at Ocasio-Cortez «kom til å slite med å få endene til å møtes økonomisk» fram til første lønning som kongressrepresentant kommer i slutten av januar.

This time a year ago, I was bartending while running a long-shot campaign for Congress.

That time felt so dark and yet so hopeful at the same time. Our odds were dismal + I was dismissed, but we felt that fighting hard for what’s right – even uphill – was worth it.

Keep going. pic.twitter.com/9SDGpAW9Kr

— Alexandria Ocasio-Cortez (@AOC) December 29, 2018

Aftenposten skriver at Ocasio-Cortez’s kritikere hevder arbeiderklassebakgrunnen og tilknytningen til Bronx overdrives.

Begge aspektene har hele tiden vært sentrale budskap fra Ocasio-Cortez.

🎶 Don’t be fooled by the plaques that we got, I’m still / I’m still Alex from the Bronx 🎶 pic.twitter.com/eO68AGxn2z

— Alexandria Ocasio-Cortez (@AOC) December 27, 2018

Andre mener dette trekkes fram av kritikerne, fordi de ikke ønsker å diskutere politikk, men heller ting som klær.

I politikken i USA de siste årene er det ikke en ny strategi å bygge posisjon ved å velge ut én motstander og diskreditere vedkommende, istedenfor å snakke om eget politisk prosjekt.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Ocasio-Cortez selv er svært aktiv på sosiale medier. Populære eksempler er en livestream av matlaging samtidig som publikum kunne stille spørsmål.

I am completely absorbed by @Ocasio2018's live story on Instagram right now. She's cooking dinner, answering questions, and talking policy. Something is happening here that we haven't quite seen before in politics…

— Adam B. Golub (@adamgolub) November 19, 2018

Og en videodagbok fra flere opphold i Washington i påvente av ny jobb.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

I går dukket det opp en video på Twitter som har fått svært mye oppmerksomhet. Den ble først delt av det vi med rimelighet antar er en grafisk designer som heter Dan Jordan fra USA.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Videoen består av klipp hvor Ocasio-Cortez frikedanser, med en liveleak-logo i hjørnet og en låt vi har identifisert som «Tom Tom Fever«.

Liveleak er et nettsted som ofte forbindes med mye kontroversielt innhold.

Dan svarer tvetydig på om han mener klippet stiller Ocasio-Cortez i dårlig lys, men han har blant annet publisert bilder av samme politiker i en kiste og andre videoer med Liveleaks logo.

Dermed går startskuddet for svertekampanjen mange internasjonale medier har omtalt videoen som.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

NRKbeta har kontaktet Dan for å få mer informasjon, uten å få svar. Samtidig har vi sporet videoens opprinnelse til 30. desember, på en youtube kanal kalt… «vakre kvinner».

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Youtube-videoen blir delt på nettsiden Liveleak på nyttårsaften.

Brukeren som deler den der har en forhistorie med konspiratorisk innhold mot det demokratiske partiet og Ocasio-Cortez.

Der gis videoen en beskrivelse som tilsier at Ocasio-Cortez er påvirket av narkotika.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Til nå har denne videoen rundt 3 000 visninger, men det er ikke før den redigeres og deles av Dan på Twitter at den når et bredt publikum. I skrivende stund har Twitter-versjonen 9 millioner Twitter-avspillinger.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Svertekampanje-anklagene begynner å hagle når en Twitter-konto assosiert med konspirasjonsteorien «qanon» deler videoen på twitter sammen med negative karakteristikker av Ocasio-Cortez og fikk tusenvis av retweets på kort tid.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Dermed framstår formålet å sette Ocasio-Cortez i dårlig lys gjennom en «lekket» video.

Kommentator John Herrman i New York Times har tidligere skrevet om hvordan lekkasjer kan få ufortjent sprengkraft, nettopp fordi de framstår som «lekkasjer»:

I politikken fremkaller ordet «lekkasje» assosiasjoner til en varsler og helt, eller skurk og et påskudd, avhengig av hvem du spør og vedkommendes posisjon til det som er publisert.

I begge tilfeller lover en lekkasje ny informasjon, uforfalsket og rett fra kilden. Lekkasjens fortelling får vesentlig tyngde: noen ville ha dette skjult, men noen andre ville ha det ut, og nå er det her.
John Herrman | The Media’s Risky Love Affair With Leaks

Det ble tydelig at «lekkasjen» ikke var en lekkasje, når lenken til den opprinnelige studentvideoen begynte å sirkulere.

Lufta lekket ut av «lekkasje-ballongen» og forsøket på å skandalisere USAs yngste kongressmedlem slo feil.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Uansett om dette hadde vært en lekkasje eller ikke, var majoriteten av tilsvar av typen «er dette et problem også?».

Og etter hvert begynte kjente fjes å melde seg på.

Star-Trek (og internett) sjerne George Takei ville ha dansetimer.

Skuespiller Patton Oswald vitset om at Ocasio-Cortez var «ferdig» etter dette.

Well, @AOC is officially done. She’ll never recover from the world seeing her…

(watches video)

…dancing adorably and having fun with her friends in high school? https://t.co/0zENCzBinA

— Patton Oswalt (@pattonoswalt) January 3, 2019

Russell Crowe mente det var fantastisk.

Selv en av skuespillerne fra Breakfast Club-filmen meldte om glede.

I typisk remix-stil kom det straks en Twitter-konto som la en rekke ulike sanger på klippet.

Den er også inspirert av et lignende meme og Twitter-konto, som tar utgangspunkt i en dansescene fra filmen «Call me by your name».

Wham! – Wake Me Up Before You Go Go pic.twitter.com/zrfjHLWJuj

— AOC Dances To Every Song (@aoc_dances) January 4, 2019

Oppdatering: Det ser heller ikke ut som Alexandria Ocasio-Cortez har tenkt å la seg mobbe på denne måten. Hun la nettopp ut denne:

I hear the GOP thinks women dancing are scandalous.

Wait till they find out Congresswomen dance too! 💃🏽

Have a great weekend everyone 🙂 pic.twitter.com/9y6ALOw4F6

— Alexandria Ocasio-Cortez (@AOC) January 4, 2019

Forskningssjef i Sintef er kritisk til hvordan Forsvarsdepartementet har kommet frem til høringsnotatet som kan tillate Etterretningstjenesten å overvåke digital kommunikasjon som går inn og ut av Norge.

– Spørsmålet som burde vært stilt, er «hvordan bør Etterretningstjenesten operere i det digitale rom». Med forslaget om digitalt grenseforsvar, har man hoppet bukk over behovsutredningen til flere aktører enn Etterretningstjenesten, sier Maria Bartnes.

Hun er forskningssjef i Sintef og sier prosessen med å vedta en ny lov for Etterretningstjenesten har startet i feil ende.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Hun mener man har startet for snevert og brukt et gammelt tankesett – at Etterretningstjenesten gjør akkurat det samme gamle, bare digitalt.

– Det blir som å gå fra å jobbe med papir til PDF-dokumenter, men uten å ta inn over seg hvilke muligheter som teknologien gir.

Enkelt forklart er stridens kjerne om den nye e-loven, som nå er på høring, det som kalles «digitalt grenseforsvar».

Det går ut på at Etterretningstjenesten etter godkjennelse fra en domstol kan overvåke metadata og innholdsdata som krysser landegrensen.

Hva vil det bety for deg?

Siden mye nettrafikk passerer landegrensen vil det bety at mye av dine nettvaner lagres i opptil 18 måneder. Det skjer fordi mange skytjenester og populære nettsider har servere i utlandet.

Kommentator i Adresseavisen, Morten Langfeldt Dahlback, mener «overvåkningssamfunnet banker på døren» og formann i FpU, Bjørn-Kristian Svendsrud, sier det minner om «sovjetiske tilstander».

Bartnes beskriver helhetsinntrykket fra høringsnotatet som «400 sider med gode intensjoner» med forbehold om at hun ikke har lest notatet i sin helhet.

– Det er et åpent spørsmål hvor godt dette vil fungere i praksis, over tid, og under skiftende politisk press, sier hun.

Deler ikke bekymringen

NRKbeta har forelagt Forsvarsdepartementet Bartnes innsigelser mot prosessen og høringsnotatet. Via en pressekontakt svarer forsvarsminister Frank Bakke-Jensen at regjeringen har brukt flere år på å få et nytt regelverk for Etterretningstjenesten.

Bakke-Jensen mener det er en utfordring at man ikke diskuterer selve loven, men løfter fram en generell bekymring for at Norge blir et overvåkingssamfunn.

Hva er deres kommentar til kritikken om at dere ikke har tatt innover dere mulighetene og begrensningene digitalisering gir?

– Bartnes sitt poeng illustrerer hvorfor det er behov for en ny lov innenfor dette feltet. Digitaliseringen går svært fort og tar stadig nye former. Denne utviklingen gir nye muligheter, men den gjør oss også mer sårbar.

Han deler derfor ikke bekymringene om at loven er sårbar for misbruk:
– Den nye loven har meget strenge grensedragninger og kontrollmekanismer. Det er derfor ingenting i selve loven som skulle bidra til en slik bekymring.

Et lite tilbakeblikk

For å forstå situasjonen i dag kan det være greit å spole tilbake noen år.

I 2016 ble Lysne II-utvalget satt ned for å «utrede sentrale problemstillinger knyttet til E-tjenestens mulige tilgang til elektronisk informasjon som kommuniseres i fiberoptiske kabler inn og ut av Norge». Altså ikke en overordnet utredning slik som Bartnes ønsker seg.

Utvalget kom enstemmig frem til at man anbefalte å innføre digitalt grenseforsvar, noe som førte til langvarig debatt.

Teknologer og jurister var bekymret for de rettslige sikkerhetsmekanismene og hvordan det teknisk skulle gjennomføres, noe NRKbeta i sin tid omtalte i detalj.

Datatilsynet mente da at digitalt grenseforsvar var i strid med menneskerettighetene og Grunnloven fordi det grep for mye inn i nordmenns privatliv.

Flere etterspurte da, og senere, en mer grundig utredning som også så på andre alternativer enn DGF. I høringsnotatet er det diskutert ulike alternativer, men det er ikke gjort en bredere utredning med utgangspunkt i andre parters behov enn Etterretningstjenesten.

Uheldig debatt

Tidligere i høst gikk direktør for Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, kraftig ut mot forsvarsministeren. Han mente ministeren forsuret debatten ved å argumentere for at en ny e-lov ville være bra for personvernet.

Bartnes mener på sin side at innspill og forslag ikke blir hørt:
– Forsvarsdepartementet sier det har vært en debatt, men motinnlegg har blitt møtt med en type argumentasjon som tyder på at de ikke ønsker debatten likevel, sier Bartnes, som mener man kunne vært mer ærlige om argumentene for DGF.

Ifølge Bartnes kan det se ut til at det har vært viktig for norske myndigheter «å være med på leken» etter hvert som andre nasjoner har innført lignende systemer.

– Om det er slike argumenter som ligger til grunn er det ikke sikkert at vi hadde trengt å ha den samme debatten. De fleste forstår at Norge har et behov for å delta i et militært etterretningsfellesskap, men det blir noe rart i hele prosessen om man argumenterer annerledes i offentligheten.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Forsvarsminister Bakke-Jensen mener på sin side de har vært svært opptatt av balansen mellom samfunnets behov for sikkerhet og nordmenns personvern.

– Regjeringen har sendt ut forslaget på bred høring, så jeg kan forsikre Bartnes om at vi ønsker synspunkter og forslag til enda bedre løsninger, sier Bakke-Jensen, som mener de har kommunisert «svært åpent om behovet for en ny lov».

– Jeg kan forsikre Bartnes om at behovet for lover og regler på dette feltet også i Norge er helt reelt, sier Bakke-Jensen, og sikter til at «nesten samtlige land det er naturlig å sammenlikne oss med har gjort dette for lenge siden».

I første episode av NRKs nye serie «Den ultimate agent» skal deltakerne sikre fingeravtrykk og DNA. Jeg tenkte da at fingeravtrykk må være en litt vel gammeldags metode og at det burde være nok å sikre DNA. Men etter en prat med den erfarne etterforskeren Per Angel skjønte jeg at det er langt fra sannheten.

– Fingeravtrykk er fremdeles svært viktige spor i kriminalsaker. DNA som bevis er også viktig, men har en del utfordringer som vi ikke har i like stor grad med fingeravtrykk. Problemet er at vi plukker med oss DNA fra andre mennesker når vi beveger oss rundt og det er også enklere å bevisst ta med seg DNA og plante på et sted. Et hårstrå eller hudavfall på et sted kan være fraktet dit, mens et fingeravtrykk på et vindu eller en dør er vanskeligere å forfalske.

Privatetterforsker Angel har blant annet lang fartstid fra Kripos og er klar på at gode fingeravtrykk er spor han prioriterer.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Hjelp av ny teknologi

Et fingeravtrykk er et avtrykk av de mønstrene man har på innsiden av fingrene. Disse er unike for alle mennesker, til og med hos eneggede tvillinger. Vi legger igjen slike avtrykk på nesten alt vi tar på og bruk av fingeravtrykk for å identifisere personer har altså blitt brukt siden slutten av attenhundretallet. Men har det skjedd en teknologisk utvikling her også?

– Avansert billedanalyse har gjort det mye enklere å sammenlikne og søke etter avtrykk i store databaser. Som oftest kommer datamaskinen opp med et knippe potensielle treff, så setter menneskelige eksperter seg ned for å avgjøre de siste detaljene.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Per Angel forklarer at metoden kalles AFIS, som er en forkortelse for Automated Fingerprint Identification System. De baserer seg på avansert billedanalyse og det finnes til og med flere gratis systemer for dette basert på åpen kildekode. SourceAFIS er et javabasert system. Vi gjorde noen raske tester med et annet system basert på Python.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

I Den Ultimate Agent får lagene i oppdrag å samle gjenstander med fingeravtrykk og DNA fra en gjest på en cafe. De får erfart at det kan være vanskelig og at det er viktig å ikke forsøple bevismaterialet med egne fingeravtrykk eller DNA.

Hva er den beste måten å unngå forurensing av bevismateriale?

– Det viktigste er det vi kaller åstedsdisiplin. Gjør en helhetsvurdering før noen som helst beveger seg inn på åstedet. Trenger man for eksempel fotavtrykk må gulvet analyseres før man går inn for å lete etter andre spor. Så må man bruke verneutstyr. Hansker, munnbind og eventuelt full drakt. Når man plukker opp gjenstander som man skal ta fingeravtrykk av er det viktig å unngå å ta på området der avtrykkene skal sikres. Bruk gjerne hansker. Det er også bra å begynne med å ta bilder. Og også vurdere hvilke områder man skal bruke for å samle fingeravtrykk og hvilke man skal bruke for å samle DNA. På et glass vil det være naturlig å samle DNA fra kanten der man drikker og fingeravtrykk fra utsiden av glasset.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Slik sikrer du fingeravtrykk

Som barn fikk jeg en gang et eget lite spionsett til jul. En del av det var utstyr for å kunne sikre fingeravtrykk. Men du kan faktisk gjøre dette med utstyr du allerede har hjemme selv.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Prinsippet er at du strør et fint pulver på gjenstanden du vil finne avtrykk på og blåser eller børster forsiktig av slik at det overskytende forsvinner, men det som har festet seg i fingeravtrykket blir værende. Skal du finne avtrykk på en lys gjenstand bruker du et mørkt pulver og omvendt for mørke gjenstander. Etterforsker Per Angel foreslår pulver laget av fin lys aske for mørke gjenstander og knust kull eller svart aske for lyse gjenstander. Jo finere pulveret er jo bedre blir resultatet. Bruk en fjær eller veldig fin sminkebørste for å børste av overskytende pulver.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

For så å få med deg fingeravtrykket bruker du tape eller kontaktpapir. Legg det forsiktig på avtrykket og dra forsiktig av igjen slik at pulveret følger med.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Per Angel har et godt råd om du vil ta vare på fingeravtrykkene som foto:

– Når du tar bilde av fingeravtrykket er det viktig å ha med en linjal i bildet. Både horisontalt og vertikalt. Da kan man gjenskape nøyaktige størrelser ved analyse senere.

Så da er det bare å samle inn gode avtrykk fra alle i familien. Så kan du også være agent og finne ut hvem det var som glemte å lukke dolokket eller om det faktisk var lillesøster som var inne og snek på rommet ditt når du ikke var hjemme.

Kommentar: Når myndighetene sladder dokumentasjon om selvmord, er de like opptatt av å skjule systemsvikt og egne feil som å verne personer som har begått selvmord. Hvis feil holdes skjult, er det større risiko for at de skjer om igjen – med samme tragiske utfall.

Regjeringen sier at åpenhet om helsetjenestene er viktig. For å lære av feil, og sørge for at de ikke skjer igjen. Men åpenheten var ikke stor da NRK ba om innsyn i selvmord i psykiatrien.

Vi har jobbet i over to år for å få innsyn i saker der pasienter i psykiatrien har tatt sitt eget liv. Dette resulterte blant annet i sakene 200 saker – bryter loven annenhver gang og Det de voksne ikke vet.

I arbeidet med selvmordssaker fant vi opplysninger om gamle bygninger, feil og systemsvikt i selvmordssaker. Informasjon som først var fjernet fra sakene.

Her vil vi vise noen eksempler på kritikkverdige forhold som først var sladdet.

Ba om innsyn

NRK har kartlagt 200 selvmord der pasienter tok sitt eget liv under eller rett etter behandling. Vi ba om innsyn i tilsynssaker om selvmord i psykiatrien. I slike saker vurderer fylkesmenn om pasientene har fått god nok behandling.

Det viste seg at fylkesmennene var svært uenige i hvor mye informasjon offentligheten skal få om selvmord i psykiatrien. Noen fylkesmenn ville unnta hele sakene. Andre sladdet store deler av vurderingene sine. Etter flere klagerunder fikk vi nok informasjon til å kunne vurdere sakene.

Da viste det seg at mye som var sladdet ikke var sensitive personopplysninger. Det var informasjon om dårlig tilsyn av pasienter, feil behandling og svakheter ved bygninger.

Massasjebehandling sladdet

Som i saken under. Fylkesmannen var kritisk til behandlingen. Men selve behandlingen var sladdet med henvisning til taushetsplikten. Bak sladden skjulte deg seg en meget utradisjonell behandlingsform:

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Behandlingen pasienten fikk var altså en såkalt «kroppsrelatert terapi», eller massasje – InnerLife-terapi av en ergoterapeut.

I teksten som var fjernet, viste fylkesmannen til omtale av behandlingen om at «Gud finnes i vårt eget indre» og «den spirituelle og tantriske prosess».

Fylkesmannen var kritisk. De skrev at metoden ikke er basert på forskning, og at pasienter med selvmordsrisiko bør motta kunnskapsbasert behandling.

Ifølge fylkesmannen hadde pasienten depresjon og selvmordstanker, og dette var den eneste behandlingsmetoden fikk. Hun tok sitt eget liv.

Hva kan sladdes?

Dokumenter skal sladdes for å beskytte identiteten til pasienter. De skal ikke utleveres, så dokumenter må anonymiseres.

Men bak sladden fant vi mye som ikke var taushetsbelagt.

I denne saken har sykehuset sjekket pasienten for dårlig. Pasienten var alvorlig syk og skulle ha tilsyn minst hvert femte minutt. Informasjon om dette var fjernet:

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Gamle bygninger og vinduer på sykehus er heller ikke informasjon som kan sladdes av personvernhensyn.

Likevel fant vi flere slike eksempler, blant annet dette:

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Når myndighetene sladder dokumenter er det sårbare pasienter som skal beskyttes, ikke institusjoner og helseforetak.

Vanskelig tabu

NRK er svært varsomme når vi omtaler omstendigheter rundt selvmord. Mange mener det er viktig å være åpne rundt et tema som fortsatt kan være et tabu.

Tilsynsmyndighetene har holdt tilbake informasjon som går langt ut over det som er nødvendig for å beskytte pasientene. Noen fylkesmenn sladdet alle ord som inneholder selve ordet selvmord. Også fra nasjonale retningslinjer, som ligger åpent ute på Helsedirektoratets nettsider.

I noen tilsynssaker om selvmord ble alt som handlet om selvmordsfare og risikovurdering sladdet:

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Med åpne kort

«For å verne pasienter er det ikke nok å sørge for taushet. Vi må sørge for åpenhet også.» Dette skrev helseminister Bent Høie i en kronikk etter VGs tvangsavsløringer. Han fortsetter: «Er det noen del av norsk helsetjeneste der det har vært for mye taushet og for liten åpenhet, så er det nettopp psykisk helsevern.»

Annenhver dag tar én pasient sitt eget liv i norsk psykiatri. Ingen har hatt oversikt over hva som har skjedd i disse tragiske sakene.

Vår kartlegging viste at myndighetene fant lovbrudd i 91 av 200 saker. I 52 av disse sakene fikk lovbruddene ingen konsekvenser: Institusjonene ble bedt om å lære av feilene, men de fikk ingen videre oppfølging.

Hvis ingen har oversikt over hvilke feil som skjer under behandling og hvor de skjer, er det vanskelig å lære av dem.

Uten åpenhet er det vanskelig å avdekke kritikkverdige forhold og belyse behandlingen av sårbare pasienter. Og feil kan skje igjen og igjen.

Svar fra Inner Life
NRK har vært i kontakt med Shalini Lind, grunnleggeren av Inner Life-akademiet, som det henvises til i fylkesmannens rapport. Hun sier at det er Inner Life-massasje som ble brukt på den aktuelle avdelingen.

– Da ble bruken vurdert av fagpersonale. Det ansees som en alternativ metode og har ikke vært underlagt forskning, selv om vi har forespurt om det, sier hun.

– Bakgrunnen for selvmordstanker vil være forskjellig. Hver pasient trenger forskjellig behandling, hvis man skal lykkes å hjelpe. Det er dessuten vanskelig å bedømme sikkert om et selvmord kommer av feil behandling, så fremt ikke den avdøde har etterlatt seg skriftlig materiale om det. Selv da kan man ikke være sikker.

– InnerLife-terapi har aldri vært rettet mot traumeterapi eller for mennesker med alvorlige lidelser. Det er en klar begrensning som ble satt av Helsedirektoratet, da man gikk inn for den nye loven om Alternativ behandling og som vårt fagforbund har sluttet seg til, sier Lind.

Mill opplyser at de har 50.000 tilkoblede smartovner, og at sårbarheten er fikset.

Sikkerhetseksperter har i en årrekke advart både publikum og produsenter om at internett-sikkerhet må være et fokusområde – hvis ikke vil liv gå tap.

Likevel ser det ut til å forbli en diffus drøm. Sikkerhetsforskere har blant annet tatt kontroll over bremsene til en Tesla, insulinpumper, og pacemakere.

De siste årene har smartprodukter i hjemmet blitt mer populært, og det har introdusert nye farer. Et slik tilfelle kom Roy Solberg over da han ble tipset om en feil i skyløsningen til den norske ovnprodusenten Mill.

Tester han gjorde på ovnene til en venn avslørte at han kunne styre Mills tilkoblede smartovner ved å manipulere en enkel kommando.

Han kunne ved å kjenne til ovnens unike ID, som tilsynelatende var en sekvensiell serie, lese ut informasjon om hvorvidt ovnen var av eller på og han kunne sende kommandoer for å endre ovnens temperatur.

Det var mulig fordi kommunikasjonen var ukryptert, altså at man ikke brukte teknologi for å gjøre kommunikasjonen vanskelig å avlese, og fordi de unike ID-numrene er lette å gjette seg til.

– Det hadde vært farlig å endre innstillingene på ovnen fra solsengen eller en kafe fordi alle beskjedene man sendte fra Mills app kunne ha blitt avlyttet, sier Solberg, som jobber som IT-utvikler.

I tillegg manglet Mill en måte å styre hvilke ovner en bruker fikk lov å kommunisere med. Slik kunne potensielt hvem som helst utnyttet Mills smartovnløsning etter å ha opprettet en falsk bruker.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Ble du overrasket?

– Eh … jeg blir alltid litt trist, men jeg kan ikke si at jeg blir overrasket lenger. Dette ser jeg såpass ofte, sier Solberg.

Han har publiserte sårbarheter i lignende løsninger siden høsten 2017, og ble omtalt i NRKbeta etter at han fant detaljer om sitt og opptil 1,5 millioner andres hotellopphold eksponert på nett.

Du kan også lese Solbergs tekniske gjennomgang av sårbarheten.

Sårbarheten er lukket

– All trafikk mellom app, server, og ovn er nå kryptert og sårbarheten er lukket. Man får et inntrykk av det skjedde nå nylig. Det er en sak som er gammel nå, sier Bashir Naimy, på vegne av Mill.

Sårbarheten ble meldt inn til Mill i oktober og fikset samme døgn, men den har tidligere ikke blitt omtalt offentlig.

– Hvis noen ville brukt sårbarheten og kjørt kommandoer mot skyløsningen ville vi nok fanget det opp ganske kjapt, sier Naimy, som legger vekt på at de har overvåkningsverktøy for å fange opp unormalt trafikk.

Videre kan en bruker kun sette ovnene til maksimalt 35 grader og de har innebygget temperaturbeskyttelse for å hindre overopphetning.

Rullet man ut denne løsningen før sikkerheten var god nok?

– Man skal alltid se tilbake å si at noe kunne vært gjort bedre, og det kunne vært mer fokus på sikkerhet. Men jeg vil ikke si det slik at man har pushet på å få det ut. Her har det vært en menneskelig glipp.

Men er det å mangle kryptering i 2018 en glipp?

– Da løsningen ble laget var ingen klar over at det var en svakhet som lå der, og det var først etter at vi ble gjort oppmerksom på sårbarheten av Roy Solberg at vi gjorde en større gjennomgang, sier Naimy, som legger til at den aktuelle appen ble laget noen år tidligere.

Ipsos kvartalsvise undersøkelse om sosiale medier viser for første gang et fall blant unge for Instagram og Snapchat i Norge.

Til NRKbeta opplyser Norgesansvarlig for Ipsos, Nathalie Eyde Warembourg, at tallene er signifikante. Spesielt ser de et fall blant unge menn.

Kan man beskriver tallene fra dere som en trend?
– Det er foreløpig vanskelig å bekrefte at det er en trend. Foreløpig er det bare tallene for det fjerde kvartalet i 2018 som viser et fall blant unge for Snapchat og Instagram, sier Warembourg.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

– Undersøkelsen tyder på at vi har nådd et metningspunkt, men det får vi bekreftet i neste undersøkelse.

Tallene viser at færre oppgir at de har en profil på ulike sosiale medier:

• Nedgang i Facebook alle aldersgrupper, noe Ipsos oppgir er en del av en større trend
• Nedgang i unge (18-29 år) på Instagram på 8 prosentpoeng, fra 82 til 74 prosent
• Nedgang i unge (18-29 år) på Snapchat på 6 prosentpoeng, fra 89 til 83 prosent

Du kan lese undersøkelsen i sin helhet her.

Marthine Meum i NRK Analyse forteller at de venter på en lignende for fjerdekvartal i 2018:

– Det blir spennende å se om vi ser det samme mønsteret i andre undersøkelser om bruk av sosiale medier. Tiden vil også vise om tallene tar seg opp igjen ved neste måling, eller om vi faktisk ser en nedadgående trend blant unge gutter for Snapchat og Instagram, sier Meum.

NRKbeta har tidligere skrevet at Snapchat globalt har mistet brukere, her kommenterer vi hvordan Instagram overtok «stories»-formatet.

– Slitsomt å hele tiden være på nett

Petter Bae Brandtzæg førsteamanuensis ved Universitet i Oslo, og har gjort intervjuer med unge om sosiale medier.
– En del unge opplever det som veldig slitsomt å svare og å være på nett hele tiden. Det blir tyngende å alltid være tilgjengelig, sier han.

Brændtzægs deler inntrykket av at vi har nådd et metningspunkt for sosiale medier i Norge.

Likevel understreker han at Instagram og Snapchat fortsatt er hovedkanalene for unge:
– Det er interessant i seg selv at de holder seg til disse kanalene fordi de er veldig uformelle. Det er for eksempel ikke mulig å spore hva du sender etterpå på Snapchat, sier han, og utdyper:

– Mange har jo brent seg på Facebook, og posta noe som kan spores tilbake til deg lenge etterpå.

I siste episode av Den Ultimate Agent får deltakerne opplæring i dirking av låser. De gir åpenbart inntrykk av at dette var meget spennende. Og jeg vet at de ikke er alene. Vi som henger mye med mennesker som er over middels nerdete vet at dette er en ganske vanlig hobby. Men hvorfor er det så spennende og er det egentlig så enkelt som det ser ut på film og nå i realityserien her i NRK?

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Programleder og låsdirker

Ryktene sier at programleder Jon Almaas er en dreven låsdirker, så da valgte jeg å ta en prat med ham. Og han kan bekrefte at han eier et dirkesett med eget skinnfuteral, som inneholder 40 deler. Først og fremst ville jeg vite hvorfor dette var noe han vurderte å begynne med.

– Det er flere ting ved låser og dirking som appellerer til meg. Jeg har alltid vært interessert i hva som er inni ting. Jeg var containerbarn og plukket fra hverandre brødristere, barbermaskiner og radioer som jeg fant. Både teknikk, metall, børstet messing, fjærer, presise deler og til og med klikkelyden i låsene appellerer. Jeg liker dreiet og børstet metall. Ting som er presist og godt laget og ligger bra i hånda. Jeg har en fidget spinner til 700 kr blant annet.

Som den nerden jeg er kan jeg ikke annet enn å si meg enig, jeg har forståelse for fascinasjonen over disse finmekaniske innretningene.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Så er det også den tydelige utfordringen, og så gleden ved å klare å åpne en lås uten hjelp av en nøkkel. Alle disse faktorene er nok grunnen til at det finnes en egen sport som kalles låssport. Den er ikke så utbredt i Norge, men engelske wikipedia har en fyldig artikkel om emnet. Begrepet brukes om konkurransedrevet låsdirking. Man kjemper om å klare å dirke opp låser fortest mulig uten å ødelegge dem eller etterlate spor.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Suspekt

Men når jeg forteller folk at jeg har dirkesett blir jeg fort sette på som litt i gråsonen. Folk tenker i retning innbrudd og dårlige hensikter. Når du er såpass profilert som Jon Almaas er kanskje det et enda større problem?

– Jeg ble først og fremst sjokkert da jeg ved en tilfeldighet fant ut at det gikk an å kjøpe dirkesett på nett. Jeg følte meg absolutt som en kriminell. I tillegg fins det flere dirkeforum hvor folk diskuterer låser osv. Jeg var først redd for å melde meg inn, av frykt for å bli arrestert, men tok sjansen.

Tydelige regler

Og nettopp på grunn av tankene om dårlige hensikter har de som driver med låssport regler for å gjøre det tydelig at aktiviteten de driver med er innenfor etiske rammer. Blant annet skal de aldri dirke låser som er i bruk, og kun dirke låser som de eier selv med mindre de har tillatelse fra eier.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Ikke så enkelt

Men er det så enkelt som det ser ut som for eksempel i Den Ultimate Agent? Jeg må innrømme at min egen karriere som låsdirker er begrenset. Til og med den gjennomsiktige hengelåsen som er laget for å trene på er til tider ganske vrien å få opp. Hvordan er det da med mekanikk-fascinerte Almaas?

– Jeg fant fort ut at dirking er vanskelig. Det er ikke sånn at har du dirkesett, kan du komme deg inn overalt. Man må trene veldig lenge for å bli god nok til å få opp låsen til en norsk inngangsdør, for eksempel. Jeg kan dirke opp enkle små hengelåser. Og de er det ingen som bruker lenger. Så som tyv er jeg verdiløs. Men jeg er veldig fornøyd med å ha dirkesett i skinnfutteral. Jeg har også saksofon. Kan ikke spille på den heller.

Du trenger med andre ord ikke å være redd for at hverken Almås eller NRKbeta-redaksjonen skal komme og dirke seg inn hos deg. Men vi vet jo at dere betalesere er teknisk kyndige og passe nerdete. Er det flere der ute som finner låsdirking spennende, og har dere noen artige historier å dele? Fyr løs i norges beste kommentarfelt.