«Helt sykt», sier tiktoker og rullestolbruker Morten Skau.

Det tyske nyhetsnettstedet Netzpolitik skriver at TikTok, et svært populært sosialt medium for video, aktivt hindret brukere med funksjonshemninger å nå ut til mange. Det samme gjaldt overvektige, mennesker med autisme, og LGBT-brukere.

TikTok oppgir selv at reglene var ment for å beskytte sårbare brukere. Netzpolitik avdekket at reglene var aktive i hvert fall til september. TikTok har ikke svart på akkurat når reglene ble endret, men de oppgir at det nå er andre retningslinjer.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Flere britiske og tyske organisasjoner reagerer på TikToks fremgangsmåte, ifølge BBC og Netzpolitik.

– Sosiale medier må arbeide mot nettmobbing, men å skjule dem under påskudd av å beskytte dem er en helt feil fremgangsmåte, sier Ceri Smith ved Scope, en veldedighetsorganisasjon for funksjonshemmede.

Hindret brukere å gå viralt

På TikTok er det stor konkurranse om å komme på «For You». En evig videostrøm av anbefalt innhold.

Heldige brukere kan bli «TikTok famous» på enkeltvideoer, og det finnes norske brukere med millioner av følgere.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Denne muligheten fjernet TikTok for sårbare grupper. De ble nemlig markert som «auto R» av TikToks moderererings team i Berlin, Bejing, eller Barcelona etter 6000 til 10.000 visninger, ifølge Netzpolitik.

Det gjorde at videoene ikke lenger ble anbefalt, og skjult for de fleste som bruker plattformen.

Reagerer på avgjørelsen

30 år gamle Morten Skau beskriver TikToks retningslinjer som «helt sykt».

Han ble lam fra brystet og ned etter en trampolineulykke da han var 16 år gammel. I sosiale medier har han flere ganger fått oppmerksomhet for sine sprell, og siden slutten av oktober har han publisert videoer på TikTok.

– Jeg tror ikke dette er for å skåne oss. Det blir bare feil ende å ta det i. Jeg vet hva jeg går til, sier Skau.

– Det er dårlig å skjule mangfoldet. Vi finnes vi også, sånn er det, sier Skau.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Hva mener du er en god måte å beskytte sårbare grupper?

– Man må ta de som skriver stygge kommentarer. Vi vet hva vi går til. Ja, vi er kanskje mer utsatt for sånne kommentarer, men vi må få bestemme selv hva vi vil. TikTok må heller ta det i andre enden ved å fjerne de stygge kommentarene.

Skau er lærer på en barneskole i Oslo. Nylig kom elevene over profilen hans på TikTok:

– Det er ikke alt de skjønner, men de enkleste videoene lo de seg ihjel av. De synes det var helt topp, sier Skau, som har lagt ut humoristiske videoer og innlegg i sosiale medier over flere år.

Blant annet omtalte TV 2 en rekke ironiske Facebook-innlegg om fjernhealing i 2015.

Svært populær, men i hardt vær

NRKbeta har tidligere omtalt at TikTok etterforskes av komiteen for utenlandske investeringer i USA (CFIUS) for å kunne være en mulig trussel mot nasjonal sikkerhet.

TikTok avviser påstandene en rekke profilerte politikere har kommet med, men det siste året har det kommet stadig nye avsløringer om personvern og moderering på appen.

I september omtalte The Guardian at TikToks moderatorer hadde retningslinjer om å fjerne eller skjule videoer som brøt med kinesiske interesser. Andre medier har også omtalt hvor få videoer på TikTok som nevner demonstrasjonene i HongKong.

For to uker siden beklaget også selskapet hvordan de håndterte slettingen av en Kina-kritisk video. Ifølge selskapet handlet det om en annen video publisert fra samme mobil, men den amerikanske tenåringen som fikk videoen slettet oppgir til flere medier at hun ikke tror på TikToks forklaring.

Les mer om TikTok her:
> Slik erobrer Kina verden og Norge gjennom video-appen TikTok
> Hvordan ble «Old Town Road» med Lil Nas X tidenes hit? (Langleser)

Den siste dronen fra en av verdens største produsenter er spesialtilpasset regelverket. Den omgår en av de største hindrene for amatører som flyr droner. For med DJI Mavic Mini kan du fly over folk, hus og biler.

Tilsyn verden over har jobbet hardt med å få på plass regler for å gjøre luftrommet tryggere. Dette har vært nødvendig fordi bruk av droner kan være farlig. En drone kan falle ned og treffe folk og materiell. De kan også forville seg inn i innflyvningsbanen til passasjerfly eller treffe rotoren på helikoptre.

I verste fall kan en droneulykke ta liv, og selv om det ikke har vært tilfellet til nå har norske flyplasser blitt midlertidig stengt i flere omganger. NRK omtalte også et tilfelle hvor en drone ble observert på 50 meters hold, like før en innflyging i 2017.

Hold deg unna

For modellfly og droner i Norge gjelder en sikkerhetsavstand på 150 meter fra folk, bygninger og trafikk dersom du er hobbybruker. Dette betyr at om du skal fly i din egen hage eller utenfor din egen hytte må du avtale med alle naboer innenfor en radius på 150 meter før du kan lette.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Det gjør droneflyving til møysommelige greier i urbane strøk, og det er her DJIs nye modell er en liten revolusjon.

For til sommeren kommer det et nytt felles EU-regelverk. Da vil du kunne se bort fra sikkerhetsavstanden på 150 meter dersom dronen din veier mindre enn 250 gram.

Det spesielle med denne dronen er at den tross sin lave vekt har ytelser som gjør at den kan sammenlignes med langt større og mer avanserte farkoster.

Utviklingen innen droneteknologi de siste årene har vært imponerende. En enorm forbedring av brukervennlighet har gjort droner tilgjengelig for langt flere enn bare de spesielt interesserte. Og Mavic Mini er et kvantesprang for så små og lette droner. Den har fullstabilisert kamera, avansert automatikk og flytid opp mot en halv time.

Dette gjør at det er den første dronen i denne vektklassen som kan levere høykvalitetsbilder utendørs med den brukervennligheten, flytiden og rekkevidden som er nødvendig for et godt resultat.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Direkte svar på regelverket

I slutten av november stod Christian Struwe fra DJI på scenen under skandinavias største dronekonferanse og snakket om det nye regelverket og hva responsen deres er.

– Industrien liker en utfordring. Så vårt svar er Mavic Mini. Den veier 249 gram. Vi bygget den fordi den er trygg nok til å kunne fly den over andre mennesker.

NRKbeta har testet dronen som har imponert oss kraftig. Kvalitetsmessig når den ikke opp mot våre større og mer avanserte droner, men den er god nok til at den i noen situasjoner også kan være brukbar for profesjonelle.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Ønskes velkommen

Likevel er det nok i konsumentmarkedet den får størst betydning. Men er denne dronen laget for å omgå et regelverk som så må endres igjen?

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Line Stensby Bogan i seksjonen for ubemannet luftfart i Luftfartstilsynet ønsker den velkommen.

– Mindre og tryggere droner ser vi på som positivt. Regelverket har uansett tydelige formuleringer som gjør at forbrukerne må ta hensyn og likevel kan bli straffet om de viser uaktsomhet.

Luftfartstilsynets regler er der for å ivareta sikkerhet og handler hovedsaklig om potensielt skadeomfang. Det at kamerakvalitet, brukervennlighet og flytid blir bedre betyr ikke nødvendigvis økt fare.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Blir du fullstendig uten vern?

Men betyr dette at vi får tilstander med droner som flakser rundt oss helt uten mulighet for å kunne stoppes med loven i hånd?

Svaret er nei.

Det er krav om å vise hensyn og tenke sikkerhet selv om dronen er veldig lett. I tillegg gjelder regler for å skjerme andres personvern.

Vis hensyn

Dessuten er uaktsomhet uavhengig av hvilken dings du brukte da du var uaktsom. Det er fremdeles fullt mulig å skade både mennesker og materiell med en drone som veier under 250 gram. Har du utvist uaktsomhet må du uansett stå til rette for dine handlinger.

Dronesalget har steget jevnt de siste årene. Dette er spennende teknologi som også har slått an hos forbrukerne. Droner kan være både lærerike og nyttige. Og selv om de blir tryggere og tryggere så må vi som forbrukere fortsette å vise hensyn.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Der vi teknologer sitter og gjesper når nye mobiltelefoner blir lansert blir vi fremdeles mektig imponerte når droneteknologien gjør fremskritt. Mavic Mini er et stykke meget avansert teknologi som kommer til å finne veien ned under mange juletrær i år.

Så gjenstår det å se om vi som forbrukere kommer til å forvalte mulighetene fornuftig eller om regelverket må omskrives fordi teknologien ble for god.

NRKbeta avslører: Selskap som leverer kommentarfelt på en rekke anerkjente nettsteder innrømmer å ha brutt norske personvernlover. Begrunnelse? De kjente ikke til regelverket.

I november omtalte vi at seks norske nettsider har delt informasjon om sine besøkende. Det gjorde de via kommentarfelt drevet av det amerikanske selskapet Disqus.

Slik ble personlig informasjon om flere hundretusen nordmenn sendt til en rekke selskaper innen markedsføringsbransjen.

Det viser seg også at titalls millioner internettbrukere har blitt sporet av Disqus uten at de selv eller nettsidene de har besøkt, har kjent til selskapets andre inntektskilde.

For gjennom årene har Disqus bygget ut verktøy og forretningsforbindelser for å tjene penger på brukerne de er i kontakt med.

Ifølge Disqus er det globalt snakk om to milliarder månedlige brukere.

– De kan ikke drepe noen og så si at de ikke visste det var ulovlig

Med innføringen av nye europeiske personvernregler i 2018 måtte Disqus gjøre endringer for å være i tråd med et strengere lovverk.

Det var nemlig denne typen datainnsamling og -deling regelverket kalt personvernforordning (GDPR) skulle stoppe.

Blant annet må selskaper som samler informasjon om norske borgere ha en juridisk begrunnelse på hvorfor det er greit, et såkalt behandlingsgrunnlag.

Disqus løste det med å innføre «privacy mode» for alle brukere med IP-adresse fra et EU-land, ifølge et blogginnlegg.

Under kan du se at man må trykke på den nederste boksen for at dataene skulle deles videre:

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Det er bare et problem: Tre europeiske land innførte GDPR i 2018, men de er ikke med i EU.

«Fordi Norge ikke er et medlemsland i EU ble de ikke inkludert i vårt GDPR-oppsett», skriver Megan Rose i Zeta Global, morselskapet til Disqus. Rose oppgir at Norge, Island, og Liechtenstein nå er inkludert.

Det betyr at nordmenn ble behandlet som resten av verden utenfor Europa i 16 måneder, selv om vi hadde fått et nytt regelverk.

Det får Datatilsynet til å steile.

– De kan ikke drepe noen og så si at de ikke visste det var ulovlig, sier seksjonssjef Tobias Judin i Datatilsynet.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

At de ikke har hatt et gyldig behandlingsgrunnlag, hva betyr det?

– Å behandle personopplysninger uten behandlingsgrunnlag er automatisk et brudd på loven. Vi snakker om folk som har lest og kommentert nyheter. Det er virkelig i kjernen av ytringsfriheten og det å delta i samfunnsdebatten. Det er alvorlig og utrolig krenkende å dele slike data uten å følge GDPR, sier seksjonssjef Tobias Judin i Datatilsynet.

Konfrontert med Judins første uttalelse svarer Rose at: «Å sammenlikne deling av data med mord er skammelig og motbydelig.» Den andre uttalelsen om ytringsfrihet og å delta i samfunnsdebatten får stå for Judins egen regning, mener Rose.

– Vi skal slette data om nordmenn som var samlet inn med en feiltakelse. Det er en teknisk prosess som ikke kan gjennomføres med en gang, men det vil bli gjort snart. Fremover vil nordmenn ha den samme opplevelsen som innbyggere i andre EU-land, skriver Megan Rose.

Judin oppgir at denne typen lovbrudd kan føre til bøter, og at undersøker saken videre.

Et lovende teknologiselskap

I 2007 startet Daniel Ha og Jason Yan plattformen Disqus for å knytte lesere og publisister tettere sammen. På dette tidspunktet har iPhonen nettopp blitt lansert og de færreste nordmenn hadde fått seg Facebook-konto.

Selskapet sprang ut fra Y Combinator, en inkubator kjent for å ha avlet frem selskaper som AirBnB og Dropbox. Mulighetene var altså endeløse.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Ifølge en studie fra 2011 stod Disqus for 75 prosent av alle kommentarfelt levert av et eksternt selskap.

I 2014 oppga Disqus å være på tre millioner nettsider og ha 150 millioner innloggede brukere. Til Adweek sa David Fleck, selskapets strategisjef fra 2011 til 2018, at: «Når folk kommer til en side som har Disqus, da vet vi hva de leser.»

Det ble første forsøk på å tjene penger på hvem brukerne er og hva de gjør.

Ingen vei videre

Den evige veksten varte ikke. Andre selskaper fra Silicon Valley albuet seg frem. De sosiale plattformene Facebook, Instagram, og Twitter ble over i løpet av tiåret stadig mer dominerende.

– Å flytte debatten over på sosiale medier er en naturlig konsekvens av medieutviklingen nå. Det er der, og særlig på Facebook, at sakene kommenteres og debatteres. Vi tester nå mulighetene som ligger i et tettere samarbeid med Facebook, sa Dagbladets daværende ansvarlige redaktør i 2016.

Oppmerksomhet om den noen ganger hatske tonen gjorde også at flere bestemte seg for å stenge dem ned:

– Kommentarfeltet under innleggene var til tider så preget av avsporinger, usakligheter og krangling at de seriøse debattantene holdt seg unna, skrev Vårt Land-redaktør Alf Gjøsund, da avisen la ned sitt kommentarfelt.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Æraen for selskaper som Disqus gikk sakte, men sikkert over. I 2016 måtte 20 prosent av de ansatte forlate selskapet, ifølge en artikkel i TechCrunch, hvor journalisten spådde at selskapet skulle fokusere på «data services».

Det nye fokuset lønte seg – året etter ble Disqus solgt til Zeta Global. Anslått verdi var 740 millioner kroner. På LinkedIn-profilen til David Flick står det i dag at: «Investorer og aksjeeiere fikk en vesentlig avkastning».

Oppkjøper Zeta Global understrekte også verdien av Disqus evne til å innhente brukerdata. I en pressemelding sa administrerende direktør David A. Steinberg i Zeta Global at Disqus skal bidra til deres mål om å «redefinere» markedsføringssektoren.

I et intervju i november 2018 oppga Steinberg at 750 av verdens 1000 mest verdifulle selskaper er deres kunder.

Salgsvaren deres er sannsynlighet for at en forbruker vil avslutte et kundeforhold eller kjøpe en vare. Til det trengs det mye informasjon.

På med bryteren

I september 2017 la den amerikanske utvikleren Zach Edwards merke til noe rart da han besøkte en nettside. Data strømmet veier de ikke skulle, og han skjønte ikke helt hvorfor.

– Jeg husker jeg tvitret om det den måneden. Det var da alle disse nye partnerne startet å dukke opp, sier Edwards.

I en årrekke har Edwards administrert og laget nettsider, gjerne med kommentarfelt fra Disqus eller konkurrentene. Nå jobber han hos Metax med å utvikle et verktøy for å analysere datatrafikk.

I want to know what is going on with @disqus – they are obviously selling pixel space – piggybacking now ~40 other biz pixels through theirs

— ℨ𝔞𝔠𝔥 𝔈𝔡𝔴𝔞𝔯𝔡𝔰 (@thezedwards) September 28, 2017

For å komme til bunns i mysteriet satte Edwards opp en helt ren nettside. Hver eneste innstilling ble gjennomgått. Hver boks huket av og på for å finne ut hva som hadde skjedd.

– Det var en enkelt innstilling de bestemte seg for å slå på for alle kontoer, sier Edwards til NRKbeta i dag.

– Det er et gratis verktøy som det koster å utvikle og vedlikeholde. På et eller annet tidspunkt så de på regnestykket og bestemte seg for å tjene penger på brukerne, sier Edwards.

Nå kaller han Disqus et «sofistikert system for å dele brukerdata».

Disqus, gjennom morselskapet Zeta Global, bekrefter til NRKbeta at «datadelingen har vært aktiv i flere år». Zeta Global har ikke svart direkte på påstanden om å være et sofistikert system for å dele brukerdata, men henviser til en ressursside (Hvordan Disqus virker) som ikke nevner brukeres personvern.

De som ikke visste

NRKbeta har kontaktet 23 nettsider der datatrafikk tilsier at de deler data med tredjeparter via Disqus. Alle de 11 som har svart forteller at de ikke har kjent til innstillingen og at den nå er slått av.

Samlet ser det ut til at 12 nettsteder med et internasjonalt publikum på mer enn fem millioner månedlig besøk har delt mer brukerdata enn nødvendig, ifølge trafikkmåletjenesten SimilarWeb.

Det som kjennetegner flere av dem er at de retter seg mot politikk (Breitbart, The Gateway Pundit, Daily Wire) eller teknologi (9to5mac, ZDNet, PC Gamer, How-To Geek)

I New York Times har personvern blitt et prioritert område. 10. april skrev publisher A.G. Sulzberger selv at: «Også vi undersøker våre retningslinjer og arbeidsmåter rundt data».

Det betyr likevel ikke at New York Times fanget opp at Disqus i en årrekke har videresendt data om de som besøker en av nettsidene de eier.

– Takk for at du gjør oss oppmerksom på denne standardinnstillingen, som nå er avslått, skriver Danielle Rhoades Ha i New York Times kommunikasjonsavdeling, om nettstedet Wirecutter. Brukerne ble ikke ikke informert om datadelingen i deres personvernerklæring.

NYT har det siste året prioritert å redusere hvor mye data om brukerne de deler videre, men på direkte spørsmål om hva hendelsen betyr for Disqus svarer Ha at de ikke diskuterer enkelttjenester.

En nettside som i dag setter opp Disqus vil ha deling av brukerdata påslått. Nettsidene kan selv slå av denne delingen. Slik ser menyen flere internasjonale nettsteder ikke visste om:

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Hvor alvorlig der denne datadelingen? Vi spør Bennett Cyphers i den digitale rettighetsorganisasjonen Electronic Frontier Foundation (EFF).

– Via Disqus deles det data med flere av de mest notoriske overvåkerne i industrien. Det påvirker mange av de største politiske nettsidene i verden, svarer Cyphers over Signal.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Hos EFF utvikler han verktøy som gjør vanlige folk sikrere og mindre overvåket på nett.

– Brukerne får ingenting igjen av sporingen og det er ingen måte for dem å samtykke til det (utenfor Europa, red.anm.). At New York Times slo av sporingen bare du spurte burde være bevis nok i seg selv.

Teknisk sjef i konsulentselskapet Bouvet, Simen Sommerfeldt, mener det er problematisk at verken brukere eller nettsider har vært klar over praksisen.

– Skulle dette vært ordentlig måtte de være helt åpne med nettstedene. Det er de ikke, sier Sommerfeldt, som mener det er tydelig at «brukerne inngår i en pengestrøm».

Ifølge ham er forretningspraksisen til Disqus uetisk ettersom få nettsider har vært klar over data delingen, eller muligheten til å slå den av.

Konfrontert med uttalelsene til Cyphers og Sommerfeldt svarer Megan Rose i Zeta Global på vegne av selskapene at: «Alle publisister har vært forelagt Disqus sine bruksvilkår og de har alltid hatt mulighet til å slå av datadelingen etter eget ønske». Brukere kan også melde seg ut av datadelingen på deres nettsider.

Rose understreker også at de tar personvern «svært alvorlig» med en henvisning til deres blogginnlegg om de nye europeiske personvernlovene fra 2018.

Les også Computer Worlds selvreflekterende nyhetssak om hvorfor de og andre nettsider bidro til å dele persondata. (Bak betalingsmur)

Det eneste du må gjøre for å få tilgang til NRK TV i alle EØS-land, er å logge inn og bekrefte at du har norsk bostedsadresse.

I 2017 bestemte EU at strømmetjenester skal fungere også utenfor eget land. Men regelen gjelder egentlig bare for strømmetjenester man betaler for, som Netflix og Sumo. NRK har likevel valgt å gjøre det samme.

Grunnen er enkel. Vi ser ikke TV som vi gjorde før. Teknologien har gitt nye muligheter, og nå forventer folk at de kan ta med Fredrik Solvang på skiferie, Lindmo til London eller Frode Pedersen på Chartertur.

Hvorfor har du ikke kunnet se alt fra NRK utenfor Norge før nå?

På grunn av rettigheter knyttet til innholdet har mye av NRK sitt innhold vært blokkert i utlandet. Rettigheter i hele verden er svært kostbart, og NRK har derfor prioritert bedre og mer innhold til brukere i Norge. Dette har vært gjeldende for både direktesendt og valgbart innhold.

Noe innhold har vi imidlertid gode rettigheter på og dette er derfor alltid tilgjengelig. Dette gjelder mye av innholdet vi selv produserer, men rettigheter knyttet til innkjøpt innhold blir også gradvis bedre. EUs bestemmelse gjør det nå mulig for NRK å tilby folk det samme innhold på reisen for de samme kostnader så lenge du er bosatt i Norge.

Hva trenger du?

For å få tilgang på NRKs innhold når du reiser i Europa må du ha et norsk personnummer, og du må ha en bostedsadresse i Norge.

Du kan registrere deg allerede nå, og da slipper du å gjøre det når du først er på ferie. Om du har glemt det før du er i utlandet vil du måtte registrere deg og bekrefte at du har norsk adresse.

Hvordan registrerer du deg?

For at du skal få tilgang til alt fra NRK TV på reise må du først ha eller lage en NRK–bruker. I tillegg er vi avhengig å vite at du faktisk har en adresse i Norge.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Om du forsøker å strømme geografisk blokkert innhold innfor EØS vil du møte en melding i appen. Trykker du på «logg inn og bekreft» kommer du til en innloggingsside.

Du kan registrere deg før du reiser ved å logge inn og bekrefte via din profilside.

Hvilke data lagrer vi?

På grunn av de juridiske krav til gyldig bostedsadresse i EUs lovverk vurderte vi det slik at kun IDporten oppfylte alle kravene. Vi lagrer ikke ditt personnummer, men lagrer informasjon om at du har bekreftet bosted via IDporten. Det er heller ingen betalinger knyttet til dette.

Hva med resten av verden?

Dagens regelverk er kun gjeldende for EØS. I resten av verden vil mye av innholdet fortsatt ikke være tilgjengelig. Innholdet er i stor grad bundet av avtaler som forbyr oss å vise innholdet til andre land.

Hva gjenstår?

Vi har valgt å lansere så tidlig som mulig. Det betyr at det foreløpig kun er noen plattformer som er støttet. Allerede i dag støtter vi nettlesere på datamaskin og mobil på tv.nrk.no. Du kan også se alt innhold med NRK TV-appen for Android-smarttelefoner, men for noen blir det først tilgjengelig etter at de har fått en ny oppdatering til appen (versjon 3.1.0.)

Vi planlegger også å støtte NRK TV på iPhone og iPad, samt nyere TVer av typen Android TV og Apple TV. Det er ikke planlagt støtte for Apple TV 2/3.

Vi er klar over at denne løsningen ikke dekker alle behov, og vil på sikt også se på mulighet for funksjonalitet som offline modus og bedre tilgang på tilgjengelig innhold utenfor EØS.

Har du innspill knyttet til strømming i utlandet er det bare å delta i kommentarfeltet!

Du kan trykke her for å starte registrering.

Flere mediehus har fjernet Disqus-kommentarfelt på sine nettsider på grunn av usikkerhet om selskapet bak tilstrekkelig prioriterer personvern.

– Etter at vi i november ble oppmerksomme på at Disqus delte data fra vår kommentarfeltfunksjon på NRK P3, endret vi innstillinger og hindret dermed videre datadeling, sier teknologidirektør Heidrun Reisæter i NRK.

Siden har NRK vært i dialog med Disqus uten å få tilfredsstillende svar, ifølge Reisæter. I mellomtiden fjernes kommentarfeltene på P3 og NRK Ytring.

– Vi har sendt dem en rekke krav de må oppfylle for at vi skal kunne vurdere å ta tjenesten i bruk igjen, og har bedt om rask respons.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Det kommer etter artikler i NRKbeta som tar for seg hvordan Disqus potensielt har delt persondata om flere hundretusen nordmenn i strid med norsk lov. Internasjonalt oppgir flere nettsider at de har vært ukjent med Disqus forretningsmodell som delvis baserer seg på å selge data om brukerne.

Disqus oppgir til NRKbeta at de er i en prosess med slette alle data samlet inn om nordmenn uten et såkalt «behandlingsgrunnlag», en juridisk begrunnelse på hvorfor man har lov å håndtere personopplysninger.

– Når de nå innrømmer at de ikke har forholdt seg til at Norge må følge regler for GDPR, bekrefter det vår uro for at de ikke tar problematikken med personvern tilstrekkelig seriøst, sier Reisæter.

ComputerWorld skrev selvransakende artikkel

Av de seks norske nettsidene som delte persondata via Disqus, har fire stengt dem ned. TV 2s bilvertikal Broom og ComputerWorld tok beslutningen før det ble klart at Disqus hadde operert i strid med norsk lov. Khrono oppgir torsdag kveld at de er i ferd med å stenge det ned.

– Jeg oppfatter det som et useriøst selskap. Konklusjonen er at vi ikke bruker Disqus mer, sier ansvarlig redaktør Henning Meese i ComputerWorld. Han kaller selskapets kommunikasjon «uredelig».

Image may be NSFW.
Clik here to view.

12. desember publiserte CW en selvransakende artikkel der de kaller hendelsen «en vekker».

Document og Rights svarte ikke torsdag kveld på NRKbetas henvendelse på om de kom til å fortsette med Disqus.

Datatilsynet: Ikke sett noe lignende

Seksjonssjef i Datatilsynet, Tobias Judin, forteller at de kommer til å undersøke hendelsen nærmere.

– Jeg har ikke sett noe lignende. De inngår avtaler med norske nettaviser, men de sjekker ikke hvilke lover vi har for datadeling. Det er litt rart, sier Judin.

Disqus er forelagt de norske nettavisenes uttalelser. Megan Rose, i morselskapet Zeta Global, svarer at:

– Disqus sin personvernpolitikk har blitt implementert og håndhevet i hele EU siden GDPR ble satt i verk i 2018. I samsvar med GDPR er tjenesten vår i EU basert på et såkalt opt-in-samtykke.

– Utenfor Europa er digital datainnsamling uten eksplisitt samtykke tillatt ved lov og bransjestandardpraksis, med registrerte som har muligheten til å velge bort.

Rose beskriver datainnsamlingen av nordmenn som «utilsiktet», og at de umiddelbart stoppet all innsamling fra Norge, Island, og Liechtenstein etter å ha blitt oppmerksom på feiltakelsen.

– Alle brukere fra Norge som registrerte seg på Disqus i løpet av denne tidsperioden, vil også bli inkludert i denne slettingen og må registrere seg på nytt for å kunne bruke tjenesten. Som et amerikansk selskap som jobber rundt i verden, verdsetter Disqus personvernet for alle brukere uavhengig av beliggenhet, skriver Rose.

Tidligere saker:
> Disqus delte persondata om titalls millioner uten at nettsidene visste om det
> Nettstedet deres sendte besøksdata til 81 selskaper

Drama, treplanting, og dramatiske forvandlinger er bare noen av stikkordene.

Siden 2010 har YouTube i desember hvert år lansert sin «YouTube Rewind». En video som skal oppsummere året som har gått på YouTube med fete mashups av de største låtene, de største youtuberne og … Will Smith.

Videoen fra 2018 har over 184 millioner avspillinger og 17 millioner tomler ned og har fått tittelen den mest nedstemte videoen på YouTube noensinne.

Rewind har fått mye kritikk for å bare vise det rosenrøde og fine som har skjedd i løpet av året, kun inkludere de familievennlige youtuberne og gi store mainstream stjerner som Will Smith spotlighten.

I denne oppsummeringen har jeg fått hjelp av noen av NRKs egne YouTube-profiler til å oppsummere hva som har preget YouTube-året 2019, på godt og vondt.

Subscribe to PewDiePie: Til april

Det startet med at svenske Felix Arvid Ulf Kjellberg (PewDiePie) fikk ferten av at en indisk kanal var på god vei til å vippe ham av tronen som den største YouTube-kanalen i verden. En tittel PewDiePie har holdt siden 2013.

Det hele henger sammen med utbygging av det indiske mobilnettet, og slik økt bruk av YouTube i verdens nest mest folkerike land.

– Som en del av dette dukket det opp mye «Team Pewds» vs «Team T-Series» fra fansen til de ulike leirene som gikk langt for å promotere kanalene. Det var utrolig mye morsomt som kom ut av det, sier Jørgen Wear, programleder i NRK Nyheter på YouTube.

Det førte til en rekke kreative forslag som blant annet innebar å hacke faksmaskiner til vennegjenger som koordinerte antrekk til Super Bowl.

– Det hele ble som en stor kollektiv kamp blant alle selvstendige innholdsskapere å skulle beholde PewDiePie på toppen av tronen og først nå milepælen på 100.000.000 abonnenter. Jeg synes selv det er en viktig kamp fordi jeg heier på selvstendige innholdsskapere, sier Jonas Lihaug Fredriksen, Programleder i 4ETG.

Kappløppet fortsatte i et halvt år, men fikk en brå slutt da terroristen bak moskéskytingen i Christchurch hadde oppfordret i en direktesending seerne om å abonnere på PewDiePie.

Det fikk Kjellberg til å ta avstand fra det som hadde blitt en populær meme.

James Charles: April – mai

For en som er glad i litt drama, så har det vært mye å ta tak i på YouTube i år, men mest nevneverdig er rabalderet rundt James Charles.

I slutten av april i år gikk en av de første YouTube-guruene, Tati Westbrook, ut på sin kanal med en 43 minutter lang video (nå privat) hvor hun offentlig sluttet sitt vennskap med James Charles. Frem til da hadde de to et tett samarbeid der de frekventerte hverandres kanaler titt og ofte.

Bakgrunnen for videoen var at Westbrook ønsket å ta et oppgjør med at Charles hadde promotert en rivaliserende merkevare til hennes egen Halo Beauty, men hun beskyldte også Charles for å ha brukt sin «fame» til å manipulere unge streite menn til å: «Behave sexually in [his] favour.»

Det startet en masseavfølgelse av James Charles. I løpet av 24 timer mistet han over 1,2 millioner abonnementer på sin kanal. På Twitter trendet #jamescharlesiscancelled og det så mørkt ut for Charles videre karriere.

– Jeg synes det var ganske interessant å følge med på, spesielt hvor raskt internett går fra å elske en person, til å si at karrieren hans er ferdig, for så plutselig tilgi han igjen, sier Martha Leivestad, Programleder i 4ETG.

For som en fønix fra asken la James Charles i midten av mai ut en video på 41 minutter som heter «No More Lies» hvor han forklarer alt, legger frem alle bevis, alle tekstmeldinger og renvasker seg selv.

Videoen har i dag over 48 millioner avspillinger og kanalen hans har nå tatt igjen antall følgere han hadde før hele dette startet.

Murdrocks blir til MUMIE: September – november

En av de mest diskuterte hendelsene på norske YouTube var Markus Sannes dramatiske forvandling fra Murdrocks til MUMIE. Sannes gjorde alle sine videoer private, skiftet navn på kanalen, og lanserte musikkvideoen «Jeg liker ikke barn».

– Jeg fikk nesten litt flashback tilbake til Miley Cyrus på VMA med twerking og sirkuset som fulgte, sier Bahare Viken, som er programleder i NRK Nyhetene på YouTube.

Til sine følgere fortalte Sannes at han var ferdig med YouTube og skulle satse på en musikkarriere.

Kommentarfeltet lurte på om det hadde klikka for han, var dette et PR stunt eller var det faktisk på ekte?

– Han har lenge vært alle barns store favoritt, og det var det som var så rart! sier Viken.

Etter en relativt suksessfull lansering og rebranding publiserte MUMIE en låt til, MAXBO, som fikk varierende tilbakemeldinger. Så ble det stille frem til 15. November.

Da publiserte Sannes videoen «Hva skjedde med meg?» hvor han forklarte hvordan høsten hadde vært og alt han hadde gått igjennom. Der annonserte han at Murdrocks var tilbake igjen og ta MUMIE fortsetter, men på en annen kanal.

– Nå har han gått tilbake på det, og jeg synes det er ganske tøft. Han kunne godt ha gått med hodet hevet og vært sta, sier Victor Sotberg, som er programleder i NRK FlippKlipp, og fortsetter:

– Men når man kjenner at det ikke ble helt riktig likevel, så synes jeg det er kult at han tør å si at det var kanskje litt forhastet, eller at budskapet var kommet ut litt feil. Det står det respekt av, sier Sotberg.

Jeffrey Star og Shane Dawson Paletten: Oktober – november

YouTube preges av korte enkeltstående snutter, men i 2019 var det en syv-parts dokumentarserie som snudde alles hoder. Dokumentarfilmskaperen Shane Dawsons ambisiøse prosjekt handler om en av skjønnhets-YouTubes største stjerner, Jeffrey Stars, og arbeidet med å lage en sminkepalett.

Over ett år utvikler det seg et nært vennskapelig forhold mellom dem, og det hele dokumenteres på en måte som bryter alle kunstens regler (både etisk og sjangermessig) for hva som forventes av en dokumentarer.

Med sine timelange episoder likner resultatet mer på tradisjonell tv enn YouTube, noe som kanskje også gjorde det så minneverdig:

– Selv har jeg ikke varsler på noen kanaler på YouTube, men under denne dokumentaren så måtte jeg sette på varsler slik jeg fikk med meg nye episoder hele tiden, sier Jørgen Wear, programleder i NRK Nyheter på YouTube.

Team Trees: Oktober – desember

Jimmy Donaldson (MrBeast) er et relativt nytt tilskudd til YouTube. Han har tatt internett med storm med videoer som virkelig får det til å kile i klikkefingeren; deriblant «I put 100 million Orbees in my friends backyard», «last to leave the circle wins 10.000$» og «I bought everything in a store – challenge».

I oktober annonserte han en kronerullingskampanje hvor han i samarbeid med Arbor Day Foundation med mål om plante 20.000.000 trær. Hver donert dollar skulle bli et plantet tre.

YouTube-miljøet hev seg på trenden ved å laste opp sine egne videoer og bidro med store pengedonasjoner for å fremme Team Trees. Det hele fikk virkelig fart da Elon Musk hev seg på og donerte hele 1.000.000 dollar.

– Det er veldig mye tull og fjas på internett, og det er bra det, men jeg blir ekstra glad når store aktører med masse følgere velger å gjøre viktige ting, sier Lydia Gieselmann, programleder i Newton.

Når denne artikkelen skrives, har det blitt samlet inn over 20 millioner dollar. Hele Norges Alan Walker står selv oppført med den 15. største donasjonen på 100.001 dollar hvor den siste dollaren ble humoristisk lagt til for å skulle slå MrBeasts egen donasjon på 100.000 dollar. I ettertid donerte MrBeast igjen en sum på 100.002 dollar, for å dermed kunne slå Alan.

Du kan selv se YouTubes egne oppsummering av 2019:

Norges kanskje største nerd vokste opp som misforstått og mobbet. Etter at han ble sendt til skolepsykologen for en tegning fikk han en varig skepsis til lærere. Likevel har han i sitt 55-årige liv vært med på mer enn de fleste.

Newth er astrofysiker, forfatter og foreleser. Han er oversatt til 17 språk og har gitt ut 23 bøker med titler som «Solsystemet», «Hvorfor dør vi?» og «Overvåkningssamfunnet».

Han elsker å formidle, og kan snakke i timevis om stjerner og planeter, men også like gjerne om teknologiutvikling og science fiction. 55-åringen dukker så ofte opp i media at Wikipedia kaller ham en mediepersonlighet. Jeg kaller ham en ekte riksnerd.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Misjonæren

Innerst i caféen der vi skal møtes har Newth rigget seg til med laptop, mobil og kaffekopp. Han sitter foroverlent ytterst på stolen, og setter øynene i meg umiddelbart. Ordene nærmest triller ut av munnen hans:

– Jeg har tenkt litt på dette med nerden. Hvordan definerer vi han? Når dukket han opp? Var det under den industrielle revolusjon? Og hvem var Norges første nerd?

Ingen av oss rekker å tenke eller svare før han fortsetter i like raskt tempo:

– Min mor synes jeg minner om en misjonær når jeg forteller så ivrig om mine ulike lidenskaper. Vi nerder blir så til de grader opptatt av enkelte tema at vi glemmer folk rundt oss og kan til slutt virke elitistiske og ganske kjipe.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Stort interessefelt

Kanskje er det nettopp denne dype innlevelsen som gjør Newth til en av Norges mest kjente formidlere. Hvert år mottar han invitasjoner fra konferanser i inn- og utland, og alle ønsker de å høre ham fortelle om verdensrommet, ny teknologi eller fremtiden.

Slagordet på bloggen hans er hentet fra filmen The Martian: «I’m gonna have to science the shit out of this». Det oppsummerer Newth godt. Han skriver om romfart, forskning, fremtid og teknologi. Men også om mindre nerdete tema som vektproblemer, meditasjon og savnet etter et kjæledyr. Alt med den pedagogiske, analytiske og grundige tilnærmingen som kjennetegner Newths arbeid.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Forfatter og programmerer

Han ga ut sin første romfartsbok i 1992. Den gangen var det en møysommelig og manuell jobb å lage grafisk pene stjernekart for boktrykk. Newth valgte derfor selv å kode programvare som kunne hjelpe ham med illustrasjonene til boka.

– Det hadde sikkert gått fortere å tegne kartene manuelt, men det var for fristende å se om jeg klarte å automatisere det ved hjelp av programmering.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Skal vi danse?

Gjennom hele sin karriere har Newth vært aktiv i media. I 2006 gjorde han noe av det minst nerdete jeg kan tenke meg: Han deltok i TV-programmet «Skal vi danse» på TV2.

– Det var en spennende utfordring. Jeg vokste opp med sang og musikk, så det var ikke så unaturlig å bli med på en dansekonkurranse, selv om jeg var overvektig og introvert. Vi nerder beveger oss ofte ganske keitete. Vi har så stor fokus på det som foregår inni hodet, og ikke så mye på resten av kroppen.

Newth endte på en femteplass. Endeløse timer med dansetrening har gitt ham svært god kroppsbeherskelse, noe han setter stor pris på, og nyter godt av i jobben sin fremdeles. Han beveger seg med letthet på alle mulige scener som foredragsholder.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

– Den ultimate «high» som formidler er å holde foredrag. Det slår alt. Fra et levende publikum får jeg mye energi og motivasjon til å fortsette å jobbe videre innen mine fagfelt.

Blir sliten av menesker

Newth definerer seg som en ambivert mennesketype. Et begrep jeg ikke er kjent med. Men forklaringen kommer fort:

– Jeg er både introvert og ekstrovert. Jeg trigges av mennesker og situasjoner, og kan bli utadvendt i perioder, men blir også helt utslitt av det. Etterpå må jeg trekke meg tilbake, og roe ned. Jeg elsker å sitte alene på kontoret sammen med katten min.

Newth vokste opp på Rykkinn utenfor Oslo med forfatterforeldrene Mette og Philip Newth. Han hadde få kamerater, men trivdes.

– Jeg var tykk, hadde rødt hår og briller. På den tiden ble jeg et lett mobbeoffer. Men jeg hadde foreldre som støttet meg og interesser som gledet meg.

Kreativ med søppel

Som 12-åring dro han og den ene gode vennen han hadde på søppelfyllingen og samlet gamle radioer og deler fra bilvrak.

– Vi brukte vindusviskermotorer og lamper til å lage roterende søkelys slik vi så i krigsfilmer. Jeg pimpet en sykkel inspirert av bandet Electric Light Orchestra. Sjelden har en sykkel hatt så mye blinkende lys. Men den ble fort herpa.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Etter hvert gikk vennen fra å samle vrakdeler til å bryte seg inn i nye biler. Det ville ikke Newth være med på, så en periode med ensomhet fulgte.

Mye bra skjer i ensomhet

På skolen var han så flink i enkelte fag at han kjedet seg.

– I matte, naturfag eller engelsk visste de ikke hva de skulle gjøre med meg. Jeg ble plassert alene i et kott. Der tegnet jeg en skoleknusemaskin. Det røk nok med noen lærere i den maskinen også, og tegningen ble etterhvert konfiskert.

Tegningen gjorde at unge Newth sendt til skolepsykologen. Der fikk han bare beskjed om at han var veldig annerledes. Forslaget til løsning var enkelt og greit at han burde prøve å være litt mer som de andre elevene.

– Skolegangen har gitt meg et varig skeptisk forhold til lærere.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Som alle nerdene jeg har snakket med finner Eirik inspirasjon i bøker, kunnskap og egne prosjekter.

– Mye av det interessante skjer i ensomhet. Relativitetsteorien var en ensom tanke. Albert Einstein satt ikke i et rom sammen med andre mens han drev med teambuilding og bygget broer av spaghetti.

Er alle drømmer prøvd?

Newth filosoferer over at dagens unge har enorm tilgang på informasjon. De kan lære seg nye ferdigheter fortere enn noen gang, men det er ikke utelukkende positivt, mener han. Det kan være en fordel å mangle informasjon:

– Vi visste ikke om andre eventuelt hadde de samme planene. Vi slapp å miste motet på grunn av det.

Det kan være en utfordring. Eller som Newth sier det:

– Våre barn vokser opp i en verden hvor det kan virke som alle drømmer og ideer er prøvd.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Newth er en del av det han kaller Apollogenerasjonen. De som vokste opp med månekappløpet.

– Vi så mennesker bygge maskiner som tok oss til månen. Det inspirerte og påvirket en hel generasjon unge.

Newth ble også dypt fascinert av science fiction og husker hvor berørt han ble av Stanley Kubricks «2001 – En romodyssé». Her hjemme i Norge fant han også en tydelig inspirasjonskilde i professor Jon Bing. TV-serien Blindpassasjer gjorde uslettelig inntrykk, og gjennom sine foreldre ble han kjent med sin helt.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Den første nerden

Newth tar en tenkepause. Lyden av kaffekverner og folk som prater surrer i bakgrunnen. Så tar Newth opp tråden fra starten av samtalen og konkluderer med at det er Jon Bing som i hans verden var Norges første nerd.

Han begrunner det slik: Bing var professor i rettsinformatikk og hadde tydelige interesser i ulike retninger. Han programmerte uten å programmere, og hadde noen særegne trekk. Blant annet var han lidenskapelig interessert i elefanter og fargen lilla.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

På vei ut tenker jeg på et av spørsmålene som Newth stilte da jeg ankom: Hva definerer nerden?

Svarene har han selv gitt meg i løpet av de tre timene som har gått. Nerden er entusiastisk, lidenskapelig og fokusert. Han liker kontroll og vil ikke bli styrt av andre. Nerden kan av og til bli misforstått, mobbet og isolert.

Men han kan også bruke det til sin fordel. Motgang skaper styrke.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Professor Hany Farid etterlyser likevel regler for alle typer villedende video.

Videoer manipulert ved hjelp av avansert dataprogrammering, såkalte deepfakes, har lenge vært en kilde til bekymring spesielt i forkant av årets amerikanske presidentvalg.

Teknologien bak deepfakes kan beskrives som en avansert variant av ansiktsfiltre som fins på for eksempel Snapchat, hvor et ansikt kan manipuleres eller plasseres inn i en annen video.

Teknologien ble for alvor kjent i 2017 da bilder av kvinnelige Hollywood-stjerner som Emma Watson, Scarlett Johansson og Natalie Portman ble misbrukt ved å skape falske pornofilmer.

I tenkeboksen

Facebook har siden i sommer vært i tenkeboksen rundt hvordan selskapet skal håndtere deepfakes. Selskapets grunnlegger, Mark Zukerberg, har ønsket å unngå at Facebook må være den som tar stilling til om innhold er sant eller ikke.

Mandag denne uken ble nye regler for manipulert medieinnhold offentliggjort.

Facebook vil nå fjerne «villedende manipulert medieinnhold», så lenge innholdet oppfyller to spesielle kriterier, skriver Facebooks sjef for retningslinjer, Monika Bickert.

For det første må videoen ha blitt redigert eller syntetisert for å endre på noe en person sier. I tillegg må kunstig intelligens og maskinlæring ha blitt brukt for å få videoen til å framstå autentisk.

Hvordan det skal sjekkes at maskinlæring er brukt for å lage videoen presiseres ikke, men Facebook er et av selskapene som i fjor utlyste en konkurranse hvor målet er å avdekke deepfakes automatisk.

Humoristiske deepfakes fortsatt tillatt

De nye reglene gjelder ikke for parodier eller satiriske videoer, eller videoer som kun har blitt redigert for å utelate eller endre rekkefølgen på ord.

Videoer som ikke rammes av de nye reglene kan likevel bli utsatt for granskning av Facebooks faktasjekkere og merket som falske. En slik merking gjør at innholdet blir spredt til færre brukere.

Facebook mener at det å merke videoer på denne måten gir publikum mer informasjon og kontekst enn om videoene bare hadde blitt slettet.

«Svar på et ikke-eksisterende problem»

Videoene som rammes av Facebooks nye regler forekommer foreløpig sjelden på tjenesten, skriver Bickert i pressemeldingen.

Nettopp fordi det er så få deepfakes av typen som prøver å villede publikum, skriver journalist Samantha Cole i Vice at de nye reglene dermed adresserer et ikke-eksisterende problem.

Enklere teknikker

En manipulert video som fikk mye oppmerksomhet i 2019 viste den amerikanske politikeren Nancy Pelosi som feilaktig fremstod som sløv eller beruset.

Videoen var ikke en deepfake, men ble redigert på en banal måte: videoens avspillingshastighet og lydsporets tonehøyde ble justert, og slik framstod det som Pelosi beveget seg og snakket saktere enn i virkeligheten.

I likhet med Twitter valgte Facebook å ikke fjerne videoen, men begrenset spredningen ved å markere den som falsk.

Videoen viste likevel at de amerikanske sosiale mediene hadde ulik praksis. Youtube fjernet den samme videoen fra sin tjeneste.

For snevre regler

Hany Farid er professor ved University of California, Berkeley og jobber med manipulerte bilder. Til Washington Post sier professoren at de nye reglene er for snevre.

Farid skriver til avisen at videoer som den av Pelosi er minst like misvisende som en deepfake, selv om de ikke er laget ved hjelp av kunstig intelligens.

Farid er derfor kritisk til at Facebooks nye regler kun fokuserer på deepfakes, og ikke bevisst villedende videoer generelt.

Bedre høreapparater og lengre batteritid er også på vei.

Denne uken ble en ny utgave av Bluetooth presentert på den årlige teknologimessen CES. Oppdateringen kalles «Bluetooth LE Audio», noe som betyr lav energi lyd. Formålet er å effektivisere og forbedre hvordan lyd sendes trådløst mellom ulike dingser.

Helt konkret er det fem nye funksjoner som vil endre måten vi kan bruke lyd trådløst på:

• Å sende lyd over Bluetooth vil bruke mindre strøm. Det betyr at du ikke trenger å lade hodetelefoner eller høyttalere like ofte.
  
• Lyden vil være like bra eller bedre, selv om mindre data må overføres. Ved å bare sende rundt halvparten så mye data som er nødvendige i dag, vil signalet bli mer stabilt.
• Bluetooth vil takle flere samtidige lydstrømmer. I dag er det knotete å koble trådløse hodetelefoner til flere forskjellige dingser. Du kan også bare sende lyd til én dings av gangen. Den nye standarden fjerner begge disse begrensningene.
  
• Kringkasting av lyd blir nå mulig. Det gjør at én enhet kan sende en eller flere lydstrømmer til uendelig mange mottakere. På den måten blir det for eksempel enkelt å koble seg til lyden i en forelesningssal, TVen på et treningssenter eller å få holdeplassen(e) på bussen lest opp rett på øret.
• Oppdateringen åpner også for lyd-deling. Dermed kan flere lytte til samme mobil eller nettbrett for å se en video eller høre lyd sammen.

Vil gi langt bedre løsninger for høreapparat

Flere av disse endringene representerer store endringer for brukere av høreapparat og -implantat.

Det vil bli langt enklere å koble seg til ulike lydkilder for å få lyden direkte i høreapparatet.

I tillegg vil mindre strømbruk føre til lengre batteritid eller mindre apparater – på sikt kanskje begge deler.

Bluetooth-løsningen forventes å bli langt mer utbredt enn eksempelvis teleslynge er i dag. Dette er fordi teknologien vil være mer lettvint å bruke og billigere å installere.

«Bluetooth LE Audio er et stort steg framover for brukere av høreapparat», skriver generalsekretæren i den europeiske foreningen for høreapparatprodusenter, Stefan Zimmer, i en pressemelding.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Norsk selskap allerede i gang

LE Audio-standarden vil kreve komponenter som kan motta og sende de nye trådløse signalene. Du må derfor kjøpe et nytt produkt som støtter LE Audio for å benytte de nye funksjonene.

Det norske selskapet Nordic Semiconductor utvikler slike komponenter for trådløs teknologi, og på mandag presenterte de et verktøy for utviklere som vil teste ut den nye lyd-standarden. Verktøyet måler tilkoblingen og blant annet hvor mye strøm som brukes.

Kjetil Holstad i Nordic Semiconductor sier til NRKbeta at de tekniske spesifikasjonene for LE Audio ikke er helt klare. Selskapets foreløpige tester viser likevel opptil 40% lengre batteritid med den nye standarden. Holstad sier at det vil ta tid før standarden blir vanlig på markedet, fordi den fortsatt er under utvikling.

«Personlig tror jeg ikke vi ser de første telefonene før høsten 2021, når det lanseres nye modeller.»

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Det første som vil skje etter at standarden er ferdig, er en mellomfase hvor stadig flere produkter vil støtte både den eksisterende og den nye standarden.

«De som kommer til å være tidlig ute er høreapparater og slikt. De kommer til å være aggressive så fort det kommer telefoner som støtter dette, fordi de får en umiddelbar effekt av lavere strømbruk. I motsetning til ting som jeg og du bruker på gåtur og løpetur, må høreapparater være på hele tiden. De får en enorm boost.»

De tekniske spesifikasjonene for LE Audio skal etter planen bli presentert i første halvdel av 2020.

Som teknologikommentator er det en fast tradisjon at når vi runder nyttår kommer forespørslene om å titte litt inn i krystallkulen. Nytt år og nye muligheter, hva vil det bringe? Denne gangen rundet vi et tiår. Så da ble det naturlig å se enda dypere inn i kulen. Hva tror jeg at de neste ti årene vil by på?

Teknologi blir viktigere og viktigere i livene våre. Forrige tiår tok vi datamaskinen og internett ut av kontoret og puttet det i lommen. Bruken av sosiale medier eksploderte og bedre batteriteknologi ga oss elbiler og droner. Men vi fikk også noen vekkere i form av personvernbrudd og falske nyheter, samt økende miljøproblem som følge av overforbruk.

Det er mye å ta tak i når vi prøver å se fremover, her er fem av områdene jeg ser på som spesielt spennende.

Mikromobilitet og transport

For noen år siden bygget jeg min egen elsykkel og 2019 ble året da de elektriske sparkesyklene for alvor kom til Norge. Jeg elsker dem, noen hater dem, men de har kommet for å bli. Og dette er bare begynnelsen. Små og lette fremkomstmidler er i ferd med å endre måten vi beveger oss. Den klassiske elsykkelen begynner å finne sin plass, men den vil få følge av langt mer enn sparkesykler.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

I løpet av de ti neste årene kommer vi til å løse mye av det som nå blir sett på som problemer. Holdbarheten på syklene og batterilevetiden blir bedre. Kombinasjonen av oppdaterte regelverk og folks generelle kunnskap og fornuft kommer til å få disse nye fremkomstmidlene til å passe bedre inn.

Denne teknologiutviklingen vil kreve fysiske endringer i gatebildet også. Det er et særdeles spennende område som kommer til å gi synlige endringer i byene våre.

Droner

For ti år siden skrudde jeg sammen en merkelig farkost av pinner og kleshengere. I fjor stod jeg på taket av NRK og testet 249 gram med imponerende høyteknologi. På dette området har utviklingen vært nærmest ekstrem.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Innen luftfoto og overvåkning vil vi se enda mindre, lettere og sikrere løsninger. Mekanisk stabilisering av kamera vil erstattes av ekstrem oppløsning og digital stabilisering. For de store og tunge farkostene vil det neste tiåret by på både pakketransport og persontransport med droner.

Klima og miljø

Her er teknologiverden på noen måter en versting. Med produkter som byttes ofte, som inneholder miljøskadelige stoffer og som det er vanskelig å reparere. Her håper jeg at en kombinasjon av forbrukermakt og krav fra offentlige instanser kan få bransjen på rett vei.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Samtidig er vi også helt avhengige av teknologi for å løse en del av utfordringene vi står overfor. De neste ti årene vil gi mer miljøvennlig energi og transport, urbane dyrkningssystemer for mat, og sensorer som kan gi mer nøyaktig datostempling for å få ned matsvinn.

Kombinasjonen av kunnskap, billige komponenter og 3D-printing gjør at innovasjon kan komme fra helt nye steder. Vi trenger enda bedre systemer for å rydde opp i havet og få ned klimautslipp. Heldigvis er vi inne i en tid der produktutvikling og oppfinnsomhet har gode kår.

Det smarte hjemmet

Når jeg er i butikker som selger elektriske produkter kan jeg ikke snu meg uten å se en dings som skal være smart. Alt fra kjøleskap til lyspærer. Jeg har selv fylt leiligheten med såkalte smarte dingser og kan lett innrømme at de ikke er smarte nok og ikke brukervennlige nok.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Takketvære min overdrevne entusiasme og ingeniørutdannelse i bunn holder jeg det gående.

Men her vil vi se en bedring i årene fremover. De store produsentene har begynt å snakke sammen for å få på plass bedre standarder. Og vi kommer til å få fokus over på de enhetene som faktisk er nyttige. Et hjem som er utstyrt med fuktsensorer, inneklimamåling, sikkerhetssystemer og effektiv brannvarsling kan spare energi, verdier og liv.

Utbygging av 5G mobilnett vil gjøre det enklere å plassere sensorer og kontrollsystemer i ting også utenfor hjemmet. Biler, sykler, hytter og båter vil i større grad kunne melde fra om problemer og vedlikeholdsbehov.

Smarte høyttalere og talestyring har fremdeles ikke slått an, men i løpet av de neste ti årene vil også denne teknologien bli god nok til at vi tar den mer i bruk. Spesielt i bil vil talestyring finne sin plass. Men også for sanntidsoversetting av språk når vi er på reise.

Personvern

Cambridge Analytica-skandalen lærte oss at alle dataene vi deler kan brukes på måter vi ikke hadde sett for oss. Vi har fått på plass GDPR og mange blir sakte men sikkert mer bevisst på hva de deler i sosiale medier. Avansert maskinlæring, ansiktsgjenkjenning, stemmegjenkjenning og datainnsamling fra sensorer øker faren for personvernbrudd.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Utviklingen har gitt meg betenkeligheter selv, etter at jeg begynte å filosofere over hva det egentlig betyr at jeg har sendt mitt DNA til USA.

Det neste tiåret vil helt sikkert by på flere datainnbrudd og tvilsom bruk av personlig informasjon. Men vi vil også se økt fokus fra myndigheter og mer bevisste forbrukere.

Forrige tiår ga oss for alvor sosiale medier og uhemmet deling av informasjon. Det neste kommer vi til å bruke på å rydde opp og stramme inn. Privat informasjon vil bli delt i mer lukkede grupper og chatverktøy, og vi kommer til å stramme inn på deling av posisjon og helseinformasjon.

Hva mer?

Temaet fremtid og teknologi er nærmest utømmelig. Det mest spennende som kommer til å skje er jo alt vi ikke ser komme. Hva tror dere? Hvilke teknologiområder blir de mest spennende neste tiår?

Forbrukerrådet går i strupen på markedsføringsbransjen og en rekke «verstingapper» i en fersk rapport. De mener auksjoner som gir brukere personalisert reklame bidrar til å bryte personopplysningsloven (GDPR).

– Hensikten med Grindr er å tilby kontakt mellom menn som ønsker å finne en seksuell partner. Vi kan både avlede seksuell legning og aktivitet siden også posisjonen til brukerne stadig blir delt av Grindr. Dette er svært sensitiv informasjon, sier Simen Sommerfeldt, teknisk sjef i konsulentselskapet Bouvet.

Sommerfeldt har lest Forbrukerrådets rapport, og mener funnene er oppsiktsvekkende.

– Grindr utgjør ikke bare en risiko for brukerne, men også for arbeidsgivere og nasjonalstater, sier Sommerfeldt.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Forbrukerrådet har analysert hvordan ti populære apper har delt persondata om sine brukere. De mener sjekkeappen Grindr skiller seg negativt ut: Data om brukerne ble delt med minst 20 selskaper.

De fleste av selskapene ble tilsendt en unik ID for mobilen og appens navn, noe som kan avsløre brukernes seksuelle preferanser. Ti selskaper fikk også tilsendt mobilens nøyaktige GPS-posisjon.

Seks partnerselskap ble også sendt nøkkelord som kan antyde at brukeren er homofil eller bifil, ifølge den tekniske analyse som ble gjennomført av Mnemonic.

– Selv om informasjonen ikke blir spredt i dag, kan en database bli hacket i fremtiden, eller informasjonen plutselig dukke opp av andre grunner. Det betyr at brukerne må leve i usikkerhet hele livet, sier Sommerfeldt.

At Grindr behandler sensitive data er også en av grunnene til at amerikanske myndigheter krever at de kinesiske eierne selger appen innen juni 2020.

Dette er heller ikke første gang Grindr er i hardt vær for sitt arbeid med personvern. I 2018 avslørte SVT at selskapet sendte brukeres oppgitte hiv-status til to amerikanske selskaper, noe de senere sluttet med.

Globalt har Grindr 1,7 millioner daglige brukere, ifølge analysetjenesten AppTopia.

Grindr ble torsdag tilsendt utdrag fra den tekniske analysen sammen med en rekke oppfølgingsspørsmål, men har valgt å svare med en uttalelse:

– Vi har ikke blitt tilbudt en kopi av rapporten og vi kan ikke kommentere spesifikt på innholdet. Vi kan si at personvernet og sikkerheten til våre brukeres personlige data er og alltid vil være en kjerneverdi for Grindr, skriver kommunikasjonsenheten i Grindr, som henviser til sin personvernerklæring for mer om hvordan de bruker persondata og hvilke valgmuligheter brukerne har. Du kan lese hele uttalelsen i bunnen av saken.

Forbrukerrådet: Tvinges til å la seg spore

For å bruke appen må brukeren akseptere at informasjon deles med en rekke tredjeparter, mener Forbrukerrådet.

Mange brukere av Grindr er ikke åpent homofile eller bifile. At de bruker appen deles likevel med en unik ID tilknyttet mobilen. Det er alvorlig, mener Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (FRI).

– Det mange som ikke viser ansiktet på Grindr og som bevisst gir lite informasjon om seg selv. For eksempel av sikkerhetsgrunner, sier leder Ingvild Endestad i FRI.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

– Det er en grunn til at vi fortsatt har hemmelige medlemslister. Når vi sender ut post skal det ikke se ut som det kommer fra oss. Det gjelder også de som mottar Blikk (skeivt magasin, red.anm.). Man er forsiktig når man sender ut noe til en sårbar minoritetsgruppe.

– System ute av kontroll

De siste årene har en rekke forbrukerorganisasjoner og europeiske datatilsynet sett nærmere på hvordan markedsføringsbransjen deler persondata for å tilby personaliserte annonser.

– Det er umulig for meg å ta et informert valg når jeg ikke vet hvordan informasjonen om meg blir brukt, hvor den blir sendt, og hva slags informasjon den blir koblet sammen med, sier Blyverket.

Forbrukerrådet mener det er en rekke praksiser i markedsføringsbransjen som burde bli ulovlig.

– En app kan dele informasjon til kanskje fire-fem selskaper, som igjen deler informasjonen til ti nye selskaper. De deler den igjen med 168 selskaper, som igjen deler med fire tusen selskaper, sier Blyverket, som mener Grindr et godt eksempel på et «system ute av kontroll».

Budrunde basert på persondata skaper et press om å samle inn informasjon om brukere, ifølge Forbrukerrådet. Nå klager de inn seks selskaper for Datatilsynet. De mener de har brutt personopplysningsloven (GDPR).

De håper klagen kan få slutt på at nettsider og apper deler informasjon om brukere hver eneste gang de ser en annonse, eller installerer en app.

Behov for felles regelverk

Bransjeorganisasjonen INMA representerer markedsførerne i Norge. Camilla Grund oppgir til NRK at det er en kjent problemstilling at persondata deles med flere aktører.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

I appen Grindrs tilfelle er det MoPub, et selskap eid av Twitter, som videreformidler kontakt med 11 selskaper. I tillegg har en rekke selskaper installert sin egen programkode (SDK) som gir dem informasjon om Grindr-brukere.

Bransjen jobber med et felles rammeverk som vil gi forbrukere mer kontroll over hvordan de deler blant annet lokasjonsdata, i tillegg vil lokasjonen være mindre nøyaktig.

– Dette illustrerer behovet for en felles bransjeløsning som i praksis gir større kontroll gjennom hele verdikjeden. Bransjen må ta et felles grep. Det holder ikke at aktørene hver for seg overholder en gitt standard eller forskrift, sier Grund.

I løpet av 2020 skal de starte dialog med myndigheter og brukere i Norge om det nye rammeverket.

Etter at saken ble publisert uttalte Twitter til New York Times at de vil deaktivere Grinders MoPub-konto inntil de har undersøkt om Grindr i tilstrekkelig grad oppfyller deres krav til samtykke.

Forbrukerrådet mener det er problematisk at AdColony og Unacast kan spore appbrukere.

Forbrukerrådet har undersøkt ti populære apper og hvilke selskaper de sender persondata til.

Fagdirektør Finn Myrstad i Forbrukerrådet mener selskapet AdColony, som nevnes i rapporten, bryter personopplysningsloven (GDPR). Tirsdag ble en formell klage sendt til Datatilsynet. Det er foreløpig ukjent om AdColony vil etterforskes for brudd på personopplysningsloven (GDPR) i Norge.

AdColony har 20 kontorer i ulike land og eies av Otello Corporation, tidligere Opera Software.

– De opererer i det skjulte. Du som bruker har ingen anelse om at de spionerer på deg, sier Myrstad om AdColony, som ifølge deres undersøkelser mottok lokasjonsdata fra sjekkeappen Grindr.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Hvorfor mener dere det er problematisk å samle inn lokasjonsdata?

– Hvor du befinner deg til enhver tid og hvem du er sammen med kan avsløre ekstremt personlige detaljer som hvem du bor med, religiøs tilhørighet, ditt politiske ståsted, og din seksuelle legning, sier Myrstad.

Han kaller appene Perfect365 og Grindr «sporingsverstinger».

AdColony ikke alene om å motta data

Unacast, et oppstartsselskap ledet av de norske gründerprofilene Kjartan Slette og Thomas Walle, nevnes også i rapporten som mottakere av presise GPS-data. Disse dataene er samlet inn av sminkeappen Perfect365, som fikk mye oppmerksomhet i 2015 da det ble kjent at Kim Kardashian West brukte appen.

Appen har ifølge analyseselskapet Apptopia 900.000 daglige brukere og Forbrukerrådet mener det er problematisk at Unacast mottar data fra Perfect365 om hvor brukerne befinner seg.

Unacast: Partnere må dokumentere at de følger GDPR

Perfect365 er gratis, og rapporten beskriver at appen deler detaljerte data om brukerne med et høyt antall aktører. «Du kan nærmest si at appen virker å være bygget for å dele så mye brukerdata som mulig», skriver selskapet Mnemonic. De gjorde de tekniske undersøkelsene på vegne av Forbrukerrådet.

– Det deles helt klart med selskaper her som ikke skal gjøre tjenesten bedre, sier Finn Myrstad i Forbrukerrådet, om at en rekke selskaper fikk vite mobilens unike annonse-ID og GPS-posisjon.

I den tekniske rapporten nevnes det syv selskaper som Mnemonic med sikkerhet kan slå fast mottar presis GPS-posisjonen. I tillegg nevnes Unacast som en mulig mottaker:

«Perfect365 er en av våre partnere, og har dokumentert at de etterfølger GDPR», skriver daglig leder Kjartan Slette i Unacast til NRKbeta.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Han forklarer at dataene som hentes inn er en annonse-ID (som kan nullstilles av brukeren) og stedsdata tilknyttet denne ID-en.

Slette sier at deres partnere må signere Unacasts egne GDPR-kontrakt og sende skjermbilder av hvordan samtykke hentes inn. Partnere må også teknisk formidle hvem som ikke ønsker å bli sporet, og blokkere disse dataene for fremtidig bruk.

Lagrer data om norske brukere

Slette opplyser at Unacast ikke bruker lokasjonsdata samlet inn fra Perfect365 i Norge i dag, men de lagres likevel i seks måneder.

Til nå har selskapet hovedsakelig satset på det amerikanske markedet. Fremover skal de bygge opp produkter til både det norske og europeiske markedet.

«Unacast jobber mot å bli et globalt selskap for innsikt om den fysiske verden, og vi har som ambisjon om å lansere analyse-produkter i alle land hvor vårt etiske regelverk tillater det», skriver Slette.

– Underkommuniserer datainnsamlingen

– Lokasjonsdata er ikke sensitivt rent juridisk, men mange vil si at det er mer sensitivt enn for eksempel en e-postadresse eller telefonnummer, sier Jens Christian Gjesti.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Jens Christian Gjesti er partner i advokatfirmaet Kvale og har de siste ti årene jobbet med personvern. Han mener appen Perfect365 oppfyller «minimumskravene til informasjon», men at det ser ut til å være enkelte mangler.

Brukere kan bestemme om de vil ha på «personalisering» i Perfect365, innstillingen som fører til deling av lokasjonsdata. Gjesti mener appen «underkommuniserer» at den tilsynelatende henter inn mer data enn nødvendig.

Forbrukerrådet mener det er problematisk at brukere kanskje ikke har vært klar over at et «ja» ville føre til at Unacast mottok deres data.

Til dette svarer Slette følgende:
«Vi er helt i sync med både Forbrukerrådet og Gjesti i at Perfect365 og andre apper kan og må bli enda bedre i hvordan de informerer sine brukere. Det er et kontinuerlig arbeid – for appen, for oss, og for myndighetene.»

Han forteller at de fortløpende vurderer og kutter ut selskaper som ikke tilfredsstiller regelverket eller deres krav.

«Som Gjesti, så vurderer vi også Perfect365 som en app som aktivt jobber for å gjøre dette på rett måte og for å bli enda bedre enn de er i dag.»

Perfect365, Grindr, og AdColony er forelagt Forbrukerrådets rapport og uttalelser.

Alexis Roberts i Blast PR svarer på vegne av AdColony at de «normalt ikke kommenterer saker som venter juridisk behandling».

«AdColony respekterer brukernes personvern over hele verden og deres ønske om å håndheve sine rettigheter,» skriver Roberts, som henviser til selskapets personvernerklæring. Der kan brukere helt eller delvis stoppe at AdColony behandler deres data.

Grindr har ikke svart NRKbeta til denne artikkelen, men har tidligere uttalt at:
– Personvernet og sikkerheten til våre brukeres personlige data er og alltid vil være en kjerneverdi for Grindr.

De henviser til sin personvernerklæring for mer om hvordan de bruker persondata og hvilke valgmuligheter brukerne har.

Perfect365 har sålangt ikke svart på NRKbetas henvendelser.

Saken er oppdatert med en setning om hvorfor Forbrukerrådet mener det er problematisk at Unacast mottok data fra Perfect365.

Les også:
> Telia og Telenor selger analyser av hvor kundene befinner seg
> Kaller sjekkeapp «ute av kontroll» – Deler persondata med minst 20 selskaper

Datamaskiner som fargelegger svart hvitt-bilder er ikke nytt, men resultatene har ikke vært spesielt gode. Før nå.

En ny versjon av programmet «DeOldify» gir nemlig noen imponerende resultater. Ved hjelp av maskinlæring fargelegges bildene automatisk.

DeOldify er åpent tilgjengelig, men en ny og upublisert versjon har økt kvaliteten på det som også kalles kolorering betraktelig.

NRKbeta ville se hva den nye versjonen var god for, og utfordret derfor utvikler Jason Antic med ulike bilder fra norgeshistorien. Ta en titt på resultatene, og les mer under.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Startet som et lite prosjekt – ble besettelse

– Det startet bare som et utviklingsprosjekt da jeg tok et kurs i maskinlæring. Det endte med å bli en besettelse som har vart i et og et halvt år, skriver programvareutvikleren som står bak DeOldify, Jason Antic til NRKbeta.

Maskinlæringsmodellen som programmet bruker har blitt trent opp ved å se på millioner av «før og etter»-bilder med hhv. svart hvitt og fargefotografier. Modellen gjetter seg først fram til hvordan svart-hvitt bildet ser ut i farger. Så får den se fasiten i form av fargebildet, og gjør justeringer på bakgrunn av dette.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Antic ønsker ikke å gå i detaljer på hvilke endringer som har løftet kvaliteten på den nye versjonen.

– De er forretningshemmeligheter på det nåværende stadiet. Det jeg kan si, er at det er jeg som har skrudd på innstillinger i et år, og gjort masse feil. Forbedringene har kommet gradvis.

Ikke historisk korrekt

Arthur Tennøe er seksjonsleder for bilder, trykk og konservering ved Nasjonalbiblioteket. Tennøe har tatt en titt på bildene, og kaller resultatet for en hybrid:

– Utgangspunktet er historisk, men en bit av det produseres i dag. Det blir en ny skapning, rett og slett.

Tennøe forteller om hvordan kolorering, som har pågått gjennom hele fotohistorien, i dag har blitt popularisert. Det fins mange eksempler fra dokumentarer om 1. og 2. verdenskrig. En av de mest kjente er Peter Jacksons dokumentarfilm «They shall not grow old«, som består av kolorerte klipp fra 1. verdenskrig. Tennøe sier likevel at denne teknikken gjør at sannhetsverdien i dokumentetene blir redusert, sammenlignet med originalen.

– Virtual reality og den typen teknologi forsøker å gi folk en så nær som mulig gjengivelse av fortiden. Da brukes bilder og alle mulige medieuttrykk en har for hånden for å bidra til dette. I teorien gjør du litt av det samme her. Du legger på noe nytt i materialet for å øke opplevelsen, sier Tennøe til NRKbeta.

– Gjengivelse av fortidens bilder slik de faktisk så ut i sin samtid vil uansett være det viktigste for oss, selv om man med maskinenes hjelp kan kolorere, sier Tennøe på spørsmål om bruk av teknologien ved Nasjonalbiblioteket.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

DeOldify gjetter kun på hvilke farger som er i bildet. Uavhengig av metoden som brukes , er korrekt historisk kolorering utfordrende. Kolorister som jobber manuelt har likevel mulighet til å oppsøke en rekke historiske kilder for å finne ut hvilke farger det var på flagg, uniformer eller bygninger.

– Målet mitt er ikke å erstatte svart hvitt-bilder, eller gjøre noe bedre enn fotografen. Jeg prøver å bygge en pro mellom nåtiden og fortiden, sa den kjente koloristen Marina Amaral i et intervju med britiske the Spectator i 2018.

Om en stund kan du prøve selv

DeOldify støtter både video og bilder, og er i dag tilgjengelig på ulike måter. Du kan raskt prøve Jasons program med dine egne bilder på nettsidene til DeepAI. Kildekoden kan du finne på prosjektets Github-side, og det fins en kort videoguide for hvordan du selv kan kjøre DeOldify i nettleseren. Da kan du bruke dine egne bilder eller videoer.

På spørsmål om når den nye versjonen vil bli tilgjengelig for publikum, sier Antic en gang i løpet av neste halvår. Om en ønsker å bidra til prosjektet er det mulig å bidra med kode på Github, men også andre innspill er mulig.

– Noen av de kuleste bidragene har kommet fra at folk har laget fantastiske ting, og gjort ting jeg selv ikke har tenkt på. At noen tipset meg om at mennesker har svakere fargesyn i tilknytning til lyst og mørkt ledet til en viktig justering i koden, sier Antic.

Har du bilder du kunne tenke deg å få kolorert ved hjelp av DeOldify?

Det kan virke som om arbeidslivet har et nesten utømmelig behov for flinke programmerere. Overskrifter og stillingsannonser har pekt i samme retning i flere tiår: Ledige stillinger, høye lønninger, god trivsel og spennende utfordringer.

Og selv om du ikke skal arbeide som programmerer så gjør det forbausende mange jobber enklere om du har litt bedre kunnskap om hvordan datamaskiner fungerer.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Nettet er fullt av ressurser og kurs, men motivasjonen kan likevel være vanskelig å finne. Vi har blitt vant til å se datamaskiner gjøre så uendelig mye mer spennende ting enn det vi klarer når vi tar våre første skritt inn i programmeringens verden.

Da kan løsningen være å heller programmere enkle små datamaskiner som kan gjøre fysiske sprell. Som å få en motor til å starte, lys til å blinke, eller melde fra om temperatur og fuktighet.

Å komme i gang med å lage dine egne små maskiner er morsommere og enklere enn du tror. Her er fire metoder. Sortert etter økende vanskelighetsgrad.

1. LittleBits

Med disse små dingsene kan du starte uten å skrive en eneste linje med kode. Settene består av små moduler som du setter sammen ved hjelp av magneter. Det blir nesten som legoklosser. Men alle klossene har en spesiell funksjon.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Klossene deles inn i forskjellige kategorier. For eksempel er noen «dersom dette skjer»-klosser. Det kan være så enkelt som en bryter eller en sensor som trigges av lyd eller lys. Etter en slik kloss setter du som oftest på en kloss som faktisk gjør noe. Som å starte en motor, lage en lyd, slå på et lys osv.

Du skal ikke leke så lenge med dem før du har lært en del enkle prinsipper for programmering.

Settene koster fra ca 400 kroner og oppover. Du kan begynne med et enkelt sett og så bygge på etter hvert.

2. Microbit

Denne fine lille datamaskinen er utviklet av BBC og blir brukt i programmeringsopplæring i mange land.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Microbit er en ganske avansert liten sak med flere innebygde sensorer og lys. Den er også laget slik at du enkelt kan koble til eksterne enheter og motorer. Dermed kan den lille brikken styre både roboter og droner.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Du lager programmene på datamaskinen din og laster enkelt over til Microbit via USB-tilkoblingen.

Med mikrobit kan du starte med enkel blokkprogrammering som er en visuell og fin måte å komme igang. Du kan hele tiden veksle mellom de grafiske og tydelige blokkene og vanlig kode, slik at du får en gradvis overgang til mer avansert programmering.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

For blokkprogrammering med mikrobit kan du også velge norsk som språk og dermed komme igang enda tidligere. Her er også NRK Super igang med et prosjekt for å starte programmeringsopplæring ved hjelp av Microbit.

3. M5Stack

Dette er en svært spennende familie av produkter som er under rivende utvikling. Med dette systemet kan du bygge avanserte løsninger på en enkel måte.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Den opprinnelige M5Stack er en liten datamaskin med skjerm, sensorer og batteri. Du får enkelt koblet den til det trådløse nettet ditt hjemme og kan så komme i gang med å lage programvare i et tydelig grensesnitt på nett.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Her kan du også starte med blokkprogrammering og så gå over til vanlig kode etter hvert.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Jeg har selv flere M5Stack i bruk hjemme allerede. Som klokker, til overvåkning av kaffemaskin og for å måle støv og luftkvalitet.

Dokumentasjon og stabilitet bærer fremdeles litt preg av at dette er et relativt nytt system, men det er allerede fullt brukbart og i en spennende utvikling.

4. Arduino

Dette er for de mer viderekomne. Men her har du full frihet. Arduinoplattformen har eksistert lenge og nettet er fullt av ressurser og eksempelkode. De kan programmeres på forskjellige måter, men det vanligste er å benytte et eget utviklingsverktøy for Arduino og programmere dem i et språk som kan minne om programmeringsspråket C.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Den klassiske Arduino Uno er en moden og særdeles stabil plattform. Men de siste årene har flere små maskiner som kan programmeres på samme måte kommet til. To populære heter ESP8266 og ESP32. De er maskinmessig kraftigere enn en Uno og har også fordel av å ha innebygget trådløst nett.

De fleste enhetene i dette spekteret leveres uten noe operativsystem i bunn. Så her må du selv legge til kode og selv velge innganger og koble på sensorer. Til gjengjeld får du full frihet, lav pris og imponerende stabile enheter når de er ferdig satt opp.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

For akkurat ESP-enhetene har et prosjekt som kalles ESPeasy blitt mer og mer spennende. Dette er et slags operativsystem som du installerer og som så gir deg et enkelt webgrensesnitt for å administrere det hele. ESPeasy støtter mange sensorer, skjermer og enheter direkte. Og selv om du egentlig fjerner deg litt fra selve programmeringen ved å benytte det systemet så vil det gi deg økt forståelse for hvordan både store og små datamaskiner virker.

Flere muligheter

Dette var fire av mange spennende systemer. Gode gamle Lego har sin Mindstormsplattform og om du ikke nødvendigvis vil programmere dingser og sensorer har Scratch har vært inngangsporten til programmering for mange i årevis.

Og dere som allerede er igang, hva er deres beste anbefalinger?

I USAs teknologihovedstad Silicon Valley er det én utfordring alle de største selskapene har gitt seg i kast med. De vil spre internett til alle mennesker over hele planeten.

Metodene de ulike selskapene har valgt er forskjellige, og ofte banebrytende.

Google har lenge jobbet med enorme ballonger som frakter 4G-antenner.

Facebook har nylig gitt opp sine soldrevne seilfly som sendte internett gjennom laserstråler.

Nå prøver flere selskap satellitter. Siden 2015 har Tesla-eier Elon Musk gjennom selskapet Space X vært i gang med prosjektet «Starlink». Amazon kunngjorde i fjor sitt «Project kuiper». Begge skal etablere et stort nettverk av satellitter (på fagspråket kalt satellittkonstellasjoner) som skal sveve relativt nært jordens overflate.

Høyt antall satellitter

Amazon har planlagt å sende ut i overkant av 3 500 satellitter. Space X vil sende ut 40 000 totalt. 1 000 skal skytes opp i løpet av 2020.

Foreløpig blir 60 sendt ut om gangen. Onsdag ettermiddag norsk tid ble 60 nye satellitter sendt ut, noe som bringer totalen opp i 240.

Tradisjonelt plukker en satellitt opp et signal fra jorden og formidler det til et annet punkt på jorden. Et eksempel er en satellitt-telefon og en basestasjon.

Ideen bak Starlink er å ha mange satellitter som kan snakke med hverandre ved hjelp av laser-teknologi. Fordi signalet kan hoppe mellom satellitter, blir dekningen på jorden bedre og hastigheten høyere.

Starlink skal kunne tilby datakommunikasjon opptil 40 ganger raskere enn dagens teknologi er i stand til. For å få til dette uten store forsinkelser trengs det altså et stort antall satellitter.

Romsøppel og koordinering

– Ankepunktene har dels vært knyttet til antallet satellitter, i første omgang med tanke på romskrot, sier Rune Sandbakken som er fagsjef for satellittkommunikasjon ved Norsk Romsenter til NRKbeta.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

I dag overvåkes en mengde løse deler, inaktive og aktive satellitter fra bakken. Romsøppel er allerede et aktuelt tema, og denne uken ungikk to satellitter såvidt å kollidere. De mange satellittene fra Space X er, i motsetning til tradisjonelle satellitter, ikke bygget for å vare lenge.

– Starlink-satellittene er masseproduserte, og har en vesentlig antatt kortere levetid per satellitt. De må sannsynligvis erstattes etter 3-4 år, sier Sandbakken.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Til sammenligning er satellittene til det Europeiske navigasjonssystemet Galileo designet for å vare i 10-15 år eller mer.

– Utfordringen vil oppstå den dagen satellittene slutter å fungere, sier Sandbakken.

Satellittene skal i første omgang bevege seg i bane rundt jorda ved rundt 550km høyde, men på et senere tidspunkt er satellitter i bane ved 350 og 1200km planlagt. Til sammenligning befinner den internasjonale romstasjonen seg 408 km over jorda.

Space X sier selv at satellittene vil fjerne seg langt fra jorda før de slutter å fungere, eller brenne opp i atmosfæren.

Space X har mistet kontakten med tre satellitter av de 180 som var skutt ut før onsdagens utskytning.

Med samme feilrate på 40 000 satellitter, vil over 650 av dem være ubrukelige kort tid etter de har blitt sendt ut i verdensrommet.

Koordinering

En annen utfordring er hvordan de mange satellittene skal koordineres. Starlink-satellittene kan på egen hånd styre unna andre satellitter og romskrot for å unngå kollisjon.

I september førte likevel en feil hos Space X til at den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) måtte flytte på sin Aeolus-satellitt for å unngå kollisjon med en av Starlinks første 60 satellitter.

– Regelverk og metodikk for å koordinere satellitter og romstasjoner har ikke vært satt opp for hundre eller tusenvis av satellitter i system, sier Sandbakken som forteller at slik koordinering lenge har vært en utfordring.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Utfordrende økonomisk regnestykke

Tidligere forsøk med satellittbasert internett har ikke vært vellykkede, noe Elon Musk selv erkjenner.

«Ingen har klart å lage en vellykket satellittkonstellasjon nær jorden på første forsøk. Jeg tror vi vil lykkes, men det er langt fra sikkert» sa Musk i mai 2019.

Et historisk eksempel er Iridium-konstellasjonen på rundt 70 satellitter som ble etablert i 1998. Målet var det samme som Starlinks, men for telefonsamtaler. Selskapet fikk aldri nok kunder til at regnestykket gikk opp, og den resulterende konkursen er en av de største i USAs historie.

Foreløpig ikke Norge

Første generasjon av satellittene går i baner som kun gir dekning opp til rundt 55 grader nord. Norge starter på rundt 57,9, og er dermed foreløpig utenfor dekningsområdet til Starlink.

Starlink har mål om å tilby tjenester i utvalgte i løpet av året, og skriver på egne nettsider at ambisjonen er «nær global dekning av den befolkede verden innen 2021».

– Jeg vil tro Starlink prøver å dekke områder hvor det bor og befinner seg mange mennesker. Nærmere 60 grader nord er Norge et unntak i så måte. Til sammenligning bor det 130 000 mennesker nord for 60° i Canada, sier Sandbakken.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Trøbbel for astronomer?

Et ankepunkt mot prosjektet har kommet fra astronomer, som frykter de mange satellittene vil forstyrre observasjoner av rommet. Fordi Starlink-satellittene befinner seg relativt nærme jorden framstår de lyse når de reflekterer sollys. Bilder og video fra like etter oppskytningen av de 60 satellittene i mai dokumenterer fenomenet, og har ført til overskrifter verden over.

– Det har vært skrevet mye om dette i Nature og andre steder, sier Pål Brekke ved norsk romsenter til NRKbeta.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

– Bekymringene har dreid seg om to ting. Profesjonelle- og amatørobservatører samt radioastronomer.

Bekymringen blant astrofysikere og amatørastronomer har vært at bilder tatt av verdensrommet med lang eksponering kan påvirkes av det høye antallet lavtsvevende satellitter.

Like etter oppskytning delte astronom Clarae Martínez-Vázquez et bilde av «toget» med Starlink-satellitter som befant seg i bane rundt jorden, og mente det var et deprimerende syn. På det tidspunktet var satellittene fortsatt på vei utover i rommet.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

– Det som har kommet fra de profesjonelle er likevel at de ikke ser på dette som et stort problem. Det europeiske sørobservatorium (ESO) regnet ut at med 27 000 satellitter ville de miste 0,8 prosent av langeksponeringene sine, og bare de som ble gjort nært daggry og skumring, sier Brekke.

ESO driver La Silla-observatoriet i Chile, og der gjøres det ikke mange eksponeringer i den aktuelle tidsperioden.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Fordi man vet hvor satellittene befinner seg, har likevel observatoriet mulighet til å sette timelange eksponeringer på pause akkurat i de sekundene satellittene passerer over. Dette kan gjøres via programvare som Brekke antar vil bli tilgjengelig også for den gjengse hobby-astronom som har en data-tilkoblet stjernekikkert.

– Blant de 60 satellittene de skjøt opp i november, var en av dem malt sort. Space X skal se på om dette hjelper på refleksjonen, og om alle framtidige skal males på samme måte for å redusere effekten, sier Brekke.

Radioastronomer, som ved hjelp av store radioantenner lytter etter signal fra fjerne galakser kan også påvirkes.

– Disse satellittene vil sende radiosignaler, og skal sende internettsignaler, så dette kan bli en større utfordring på sikt, sier Brekke.

Data fra en rekke norske bedrifter er publisert offentlig via appen Trello.

Trello er en populær app for prosessplanlegging og -gjennomføring. Den gir brukere muligheten til å lage ulike oppføringer som kan flyttes rundt på et «brett». Slik kan en både organisere og delegere gjøremål i en bedrift eller gruppe.

Om en ønsker å dele et Trello-brett med noen som ikke har en Trello-konto, er den eneste muligheten å gjøre brettet offentlig synlig. Det betyr at hvem som helst kan få tilgang. Også søkemotorer som Google.

NRKbeta har funnet en rekke eksempler på at fullt navn og kontaktinformasjon om en virksomhets kunder, potensielle samarbeidspartnere og strategiske notater ligger helt åpent på Trello.

Også lenker til dokumenter og filer som ligger andre steder på nettet deles via Trello. Ofte skal slike dokumenter kun være tilgjengelig for de med en en unik lenke. Via Trello, blir de tilgjengelig for alle.

Meldinger fra Aftenpostens kunder lå åpent

NRKbetas undersøkelser viser at Aftenposten står bak den største og mest systematiske delingen av personinformasjon via Trello i Norge.

Fullt navn, e-post-adresse og henvendelsen til minst 585 kunder lå åpent på et Trello-brett administrert av ansatte i Aftenposten, morselskapet Schibsted og øvrige samarbeidspartnere. Brettet inneholdt over 800 henvendelser totalt. Brettet ble opprettet i april 2018 og ble sist oppdatert 18. januar i år.

Etter at NRKbeta kontaktet direktør for personvern i Schibsted, Ingvild Standal Næss, ble Trello-brettet satt som privat og er ikke tilgjengelig for utenforstående.

«Ved en glipp er innstillingen endret til ‘public’. Det er årsaken og noe vi ser svært alvorlig på. Nå har vi fulgt opp sånn at innstillingen står på privat, og vi følger opp våre rutiner framover for å sørge for at tilsvarende ikke skal skje igjen» sier Næss til NRKbeta.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Det dreier seg om henvendelser fra brukere av Aftenpostens Android-app, som ser ut til å ha blitt sendt direkte til det åpne Trello-brettet. Også et brett for Aftenpostens iOS-app var åpent tilgjengelig, men inneholdt langt mindre informasjon.

«Det er egentlig ganske begrenset, for det gjelder kun Android og kun en gammel versjon av Aftenposten-appen. Sånn sett er det et begrenset ‘scope’, men likefullt noe vi ser alvorlig på, som vi nå har tatt grep for å rette opp og vil følge opp rutinene framover», sier Næss.

Datatilsynet: «Kan være lovbrudd»

Tobias Judin er seksjonssjef i Datatilsynet og sier på generelt grunnlag at alle bedrifter har plikt etter GDPR til å beskytte personopplysningene sine.

«Dersom opplysningene blir gjort tilgjengelig for uvedkommende, kan det være et alvorlig lovbrudd. Dessuten er det ødeleggende for tilliten til bedriften. Hvem vil dele dataene sine med virksomheter som ikke tar vare på dem?» skriver Judin til NRKbeta.

«Bedrifter skal ha full oversikt over hvilke verktøy de bruker og sørge for gode rutiner og opplæring av medarbeiderne sine. Ryggmargrefleksen skal være å ikke dele eller offentliggjøre personopplysninger, med mindre man er sikker på at det er greit og hva det innebærer.»

Image may be NSFW.
Clik here to view.

I 2018 ble dataene til 8500 kunder av Aftenposten og Bergens Tidende lekket via et angrep på appen Typeform som ble brukt til å gjennomføre spørreundersøkelser.

Utenriksdepartementet: Deler ikke sensitiv info

Seniorrådgiver i Utenriksdepartementet Therese Saur sier at deres kommunikasjonsenhet bruker Trello for å praktisk og enkelt kunne dele stoff med alle utenriksstasjonene.

«Vi har rutiner for å ikke dele informasjon av sensitiv art eller stoff med sperrefrist i trellotavlene. Dette både fordi dataene er søkbare i Google og fordi Trello er en tredjepartsløsning som UD ikke eier», skriver Saur til NRKbeta.

Var hensikten at disse tre brettene skulle ligge åpent tilgjengelig?

«Hensikten er først og fremst å gjøre brettene tilgjengelig for stasjonene og eventuelle andre samarbeidspartnere. Samtidig har vi vært klar over at brettene også er søkbare for andre. Dette har vi vurdert som helt ok siden stoffet uansett stort sett skal ut i sosiale medier.»

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Detaljerte rapporter om 900 ansatte

I slutten av januar ble data om 900 ansatte i det britiske selskapet Regus publisert åpent på Trello ved en feiltagelse. Detaljert info og evalueringen av ansattes arbeidsinnsats ble funnet av avisen The Telegraph ved enkle søk.

Craig Jones er sikkerhetsdirektør i det britiske IT-sikkerhetsfirmaet Sophos og har siden 2018 funnet store mengder passord og personlig informasjon på Trello fra små og store bedrifter over hele verden. Fenomenet med søkbare Trello-brett ble omtalt av blant annet Digi i 2018.

«Jeg skjønte at når du lager et brett, så kan du svært enkelt velge å gjøre det offentlig – og det var ikke veldig tydelig at det var offentlig, sier Jones til teknologimagasinet Wired.

«For meg oppveies enhver fordel ved å indeksere et Trello-brett med risikoen for at data blir offentlig tilgjengelig», sier Jones på Sophos’ blogg.

«Selv om alle burde ta ansvar for å holde Trello-brett private, skulle jeg gjerne sett at Google og andre ikke gjør dem søkbare i utgangspunktet».

Trello: «Ta kontakt»

Trello oppfordrer alle som finner offentlige brett med innhold som antas å være sensitivt til å ta kontakt med dem.

«Trello-brett er i utgangspunktet private, og må manuelt endres til offentlig av brukeren. Vi jobber for å sikre at offentlige brett lages med hensikt, og har innebygde sikringstiltak for å bekrefte brukerens intensjon før et brett blir offentlig synlig. I tillegg er brettets synlighet hele tiden tydelig indikert øverst på hvert enkelt brett», sier Trellos medgrunnlegger Michael Pryor i en uttalelse sendt via pressekontakt Tammy Lam.

Ingvild Næss i Schibsted sier at de vil varsle både Datatilsynet og de berørte brukerne.

Et av verdens største selskaper for privat gentesting sa nylig opp 14% av de ansatte og bransjen ser en generell nedgang. Har folks bekymring rundt personvern og bruk av slike data for alvor begynt å vise seg? Biter selskapene seg selv i halen når forskningen gir resultater?

Administrerende direktør hos gentestselskapet 23andMe, Anne Wojcicki sier til CNBC at hun er overrasket. Men en av de potensielle årsakene hun peker på er nettopp personvern. Og at spesielt avsløringen i den såkalte Golden State-mordersaken i California kan ha påvirket folks valg.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Avslørt av slektning

I den saken klarte etterforskere å finne den mistenkte ved å gjøre DNA-søk i en stor database der mange mennesker, som har testet seg via blant annet 23andMe, har lastet opp dataene sine. Etterforskerne fant først en fjern slektning av gjerningsmannen og brukte den informasjonen til å komme frem til den mistenkte.

I 2018 publiserte en gruppe forskere resultater som indikerer at du ikke trenger mer enn 2% av en målgruppe i en database med DNA før du kan gjøre et sikkert treff ned til en firmenning av en potensiell mistenkt.

Kombinerer man slike resultater med mer tradisjonelle etterforskingsmetoder som posisjonsdata, øvrig slektskap, adresser og annet kan man komme relativt raskt frem til enkeltmennesker.

Flere grunner

De fleste vil nok si at de mer enn gjerne vil være med å oppklare alvorlig kriminalitet, men forskningen og eksempelet fra California viser også tydelig hvordan du involverer flere enn deg selv når du velger å sende ditt DNA til en stor database. Slikt kan få folk til å tenke seg om en ekstra gang før de kjøper en test.

Jeg tror det er flere grunner til det. Gentester kan gi deg en del fascinerende informasjon om både deg selv, din familie og hvor du kommer fra. Men for legevitenskapen ligger det et stort økonomisk potensiale i forskning og muligheter for å løse medisinske gåter.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Millionavtaler

For private selskap som 23andMe har en av motivasjonene vært forskning og muligheten til å tjene penger på utvikling av medisiner. De har en avtale med legemiddelselskapet GlaxoSmithKline og solgte nylig rettighetene til å utvikle en medisin basert på sine brukeres DNA til det spanske selskapet Almirall.

Jeg har selv sendt mitt DNA til 23andMe og har selv takket ja til at de skal få bruke det for å forske på legemidler. Jeg har ikke noe imot å være med på å utvikle medisiner som kan virke mot dødelige sykdommer.

Men etter hvert som overskriftene om millionavtaler tikker inn er det sikkert flere enn meg som tenker seg om en ekstra gang.

Medisin du ikke har råd til

Det er vel og bra om et selskap finner en kur for en dødelig sykdom ved hjelp av blant annet ditt DNA, men hjelper jo deg lite om medisinen er så dyr at du ikke har råd til den når du trenger den. Og så langt har jeg ikke sett noe selskap som har en modell der de deler eventuell fortjeneste med dem som har sendt inn prøver. Jeg er usikker på om jeg liker regnestykket slik det ser ut nå. Og med siste års nedgang i salg hos flere av selskapene er det mulig at jeg ikke er alene om akkurat det.

Slutt på anonymiteten

Dessuten gjør forskningen på fenotyper det vanskeligere og vanskeligere å anonymisere DNA. Fenotyper er de egenskapene ved genetikken som er direkte synlige, som hårfarge, hudfarge og øyefarge. Man kan med stadig større nøyaktighet fastslå visuelle egenskaper til et individ basert kun på DNA. Om en person har fregner eller ikke, formen på øre, hake og nese og etter hvert også flere ansiktstrekk og kroppsform.

Slik jeg ser det vil kombinasjonen av maskinlæring, ansiktsgjenkjenning og systemer som gir et bedre og bedre visuelt bilde av en person basert kun på DNA gjøre at det blir vanskeligere å holde en DNA-prøve anonym.

De skremmende fremskrittene

Jo lenger forskningen kommer jo mer skremmende blir tanken på store gendatabaser uten tydelig både nasjonal og internasjonal regulering.

Jeg har fått mye oppmerksomhet etter at jeg skrev om mine betenkninger rundt gentesting i høst. Og de siste månedenes nyheter om datautveksling og salg har ikke beroliget meg.

Ei heller nyheten om at 23andMe nå sier opp 14% av de ansatte. Et presset selskap kan komme til å senke kravene til hvilke avtaler de inngår med andre. Lite kapital øker sjansene for at de kan bli solgt til et selskap jeg ikke nødvendigvis vil at skal eie mitt DNA.

Og jeg får inderlig håpe at det ikke var datasikkerhetsfolkene som nettopp fikk sparken.

Bli med oss videre på iOS

NRK Radio har allerede rundt 1500 beta-brukere på våre apper. De får nye versjoner litt før røkla og hjelper oss å teste nye funksjoner. Det er hjelp vi setter stor pris på, og vi vil gjerne ha enda flere hjelpere!

Vi gjør om på utviklings- og testriggen vår og får dermed ikke automatisk videreført dere vidunderlige beta-testere på iOS.
Så vil du fortsatt hjelpe oss finner du påmelding her: iOS. 

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Slik blir du beta-tester

Hvis du ikke har vært betatester før, vil vi gjerne ha deg med på test-laget.
Måten det fungerer på er at vi venter til vi har stabile versjoner klare. Da har vi internt hatt dem kjørende i hverdagen en stund, så de skal være stabile nok for ekstern testing.

Og det er på dette tidspunktet er det nyttig å få testa versjonen på en bredere gruppe. Da får vi testa flere ulike bruksmønster, mer trafikk og trykk, og kan følge opp kræsjstatistikk og ytelse på et større antall sesjoner. 

Noen ganger vil vi også teste helt konkret ny funksjonalitet, da vil du få beskjed om det når du laster ned appen. Meld deg på her for å bli Android beta-tester eller iOS beta-tester.

Hvorfor endring nå?

De siste 3-4 åra har vi utvikla radioappene våre sammen med Danmarks Radio. Det har gitt oss masse ekstra fart og krefter i utviklingen fra en helt enkel avspiller av direkteradio til en prisvinnende lyd-tjeneste.

I løpet av det siste året har vi sett at vi trenger å gå i litt ulike strategiske retninger  og har dermed valgt å avslutte det konkrete utviklingssamarbeidet. Som et direkte resultat av det, bytter vi selve måten vi bygger og ruller ut appene på. Fordelen med det, er at vi får likere oppsett mellom alle appene vi lager i NRK: NRK TV, NRK.no, YR, NRK Super og NRK Radio.

Noe som igjen gjør at vi kan levere tjenester til dere raskere, mer effektivt og med høyere kvalitet.

Mer om samarbeidet med DR kan du lese på Nordivision.org

…og som du sikker skjønner, arbeider vi stadig med å forbedre og videreutvikle lydtjenester fra NRK; på mobil, på web og på smarthøyttalere og på Sonos. Vi hører gjerne fra deg: hva skulle du ønske at vi lagde?

Hemmelig militærteknologi, droner som mister styringen og kontakter som spises opp av saltvann. Utfordringene sto i kø, men med landskap og dyreliv så spektakulære at teamet til tider nesten glemte å gjøre jobben sin ble reisen rundt Svalbard et uforglemmelig stykke TV.

Her er historien om hvordan vi laget den ni dager lange sendingen.

I kontrollrommet

— Klar seks? sier Lars ved bildemikseren.

— Nei! gi meg et øyeblikk før du bruker kamera seks, sier Åsmund ved fargekontrollen.

— Fjorten, da, fjorten er på! sier Lars.  

— Musikk kommer nå! sier Ruth ved lydmikseren. 

— Har vi noe fra kamera 11 eller? spør Lars.

— Ikke sett bilde der på en stund. Har infotekst klar om fjorden vi er i, sier jeg ved grafikkmaskinen. 

— Arkivinnslag ligger klart på EVS, kommer det fra Magne som styrer opptak- og arkivdatabasen vår.

— Hva om jeg kobler ned her nå og bemanner kamera ti i stedet? Så er jeg klar til folk skal i båtene, spør Kjell Jøran over sambandet.

Det kan høres forvirrende ut, og er til tider svært hektisk. Selv om vi produserer sakte-TV er det mange inntrykk å ta inn, og til tider umulig å velge mellom de vakre bildene og lydbildet som tilbys.

I TV-kontrollrommet om bord på MS Spitsbergen samles miksen av spørsmål, ideer og beskjeder fra regisambandet til det som helst skal bli en mest mulig ferdig TV-sending. Her blandes sjøsus og musikk med vakre bilder av den storslåtte naturen, ispedd fastboende dyr og besøkende turister.

Resultatet har blitt NRKs lengste TV-sendte minutt for minutt noensinne: Svalbard rundt på ni døgn.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Planlegging uten en plan 

Der en vanlig TV-sending er planlagt i detalj på forhånd, er minutt for minutt-prosjektene den rake motsetning. Ingen vet hva som skjer de neste minuttene, langt mindre de neste timene. Dukker det opp en blåhval? Eller en isbjørn? Får vi se en kalvende isbre? Og kommer vi faktisk i land med lettbåtene der vi tenkte, eller må planene endres — igjen? 

Det gjelder å være forberedt på det meste, og være fleksibel og klar for enhver utfordring. Man må rett og slett planlegge med at man ikke har en plan. 

— Er det en isbjørn i kamera seks? 

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Det er fotografen selv som spør over internsambandet. Skjermen Tore Jacobsen har på kameraet sitt er ikke stor, og den lyse flekken er langt unna. Nede i regikontrollen myser vi mot skjermene for å se om vi klarer å tyde bildet. 

— Er ikke det der en stein, da? Kan du hjelpe, kamera to? Ca klokken tre, like over bukten med alt drivtømmeret? spør Lars. 

Jan Erik Finsæther snurrer kamera to rundt og zoomer inn. Den hvite flekken ligger veldig rolig, men er samtidig veldig langt unna. Vi blir til slutt enige om at det må være en stein, men sikre kan vi aldri være. Vi får følge med videre. Håpet er jo å slå natt-teamet, som foreløpig leder 3-2 på antall isbjørn sett i løpet av vaktene til nå.  

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Kamera på, til lands og til vanns og i luften med

Noen timer senere ligger MS Spitsbergen i ro, og turistene har gått i land. Sammen med fotografene Kjell Jøran Hansen og Jan Erik Finsæther vandrer programleder Kari Toft rundt på land, og prater til oss seere, med passasjerene eller guidene som er med. Landingen i dag er på Smeerenburgodden: her ligger en flokk med hvalross, dorske i solen etter å ha spist muslinger flere dager i strekk. På land ligger også rester av flere spekkovner etter fangstekspedisjoner hit på 1600-tallet. Alltid like blide Per Kyrre Reymert peker og forklarer.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Mens Kari vandrer og forteller supplerer vi om bord med tekster på skjermen, musikk der det passer og bilder av det som foregår. Det er en utfordrende oppgave, for selv om vi har trådløse linker fra kameraene på land, hender det at både bilde og lyd faller ut fordi avstandene er så store. Da aner vi ikke hva som foregår, men må bare stole på at fotografene og Kari klarer seg selv og fortsetter å produsere god TV, også når vi ikke ser på.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Mens vi venter på å få tilbake bilder fra land legger i vi inn bilder fra kameraene om bord, dronen som svever over oss eller den vesle kamerabåten som putrer rundt på sjøen. Til sammen skal det bli en fin, mer eller mindre ferdig miks av bilder og lyd som kan sendes på TV om 177 dager.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Grafikk og kartlesing

Etter flere timer i land kommer passasjerene til slutt tilbake om bord. Det blir ettermiddag, og Henrik Lied avløser meg ved grafikk-plassen. Etter en kjapp overlevering vet han hvor vi er og hvor vi skal. 

Han sitter med grafikk-ansvaret på nattskiftet. Som grafikk-operatør må han hele tiden vite hvor vi er og hvor kameraene peker. Så skriver han inn stedsnavn og andre opplysninger på skjermen slik at det blir enda mer interessant å følge med. 

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Et virvar av kart og bøker om flora, fauna og historie ligger på den vesle pulten foran grafikkoperatøren. Selv om vi har et digitalt kart som oppdateres med stedsnavn og vår egen posisjon, har vi ikke internett-tilgang, og er avhengig av medbrakte kilder for å få rett informasjon på skjermen. Heldigvis har vi gjort mye research på forhånd, og heldigvis kan vi få hjelp av de mange kunnskapsrike menneskene om bord. 

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Lyd og nye batterier

— Drone til regi. Kan jeg få opp noen flere batterier? 

Espen Willander begynner å gå tom for strøm til dronen, og ber om hjelp over internsambandet. 

— Og litt pussepapir til kamera ni når noen først er i gang! 

Ganske riktig. Kameraet Runar Gimre står på trenger en vask. Salt og dugg skygger for utsikten. 

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Jeg tar på meg jakken og går inn på rommet ved siden av regikontrollen for å plukke med meg det jeg trenger. Rundt det som egentlig er en bardisk har vi bygget en egen teknisk bod, hvor et vivar av ledninger, datamaskiner, reservedeler, omformere og opptaksutstyr sørger for at produksjonen av sendingen går som det skal. 

Her er også ladestasjon for alle batteriene våre. Jeg tar med så mange fulladede batterier jeg får plass til i lommene, drar med meg litt linsepapir og går opp på øverste dekk.  

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Det er ganske lett å finne ut hvor NRK har utstyr på båten. Sorte kabler er trukket nesten overalt: rundt på skipet henger for eksempel 12 mikrofoner som, sammen med alle kameramikrofonene, er med på å gi rett stemning i lydbildet. Så mange mikrofoner gir frihet til å velge en mikrofon som gir akkurat den lyden vi trenger.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Alle mikrofonene står i en «zeppeliner»: en tettvevd skjerm med pels utenpå, for å dempe sus fra vind og regn.

— I tillegg trekker jeg dem med en hvit søppelsekk mellom pelsen og zeppelineren, som beskytter dem mot regn og sjøsprøyt, forteller Ruth Følstad. Hun er lydtekniker, og er også på dekk på nok en runde på dekk for å skifte mikrofonkabler.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

— De slutter å virke etter en stund: noen av kontaktene går nærmest i oppløsning over natten på grunn av alt saltet, forteller hun.

I tillegg til alle mikrofonene sørger et solid musikkbibliotek hun har tatt med seg for at vi kan spille musikk underveis der det passer.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Drone i vinden 

Øverst oppe ved styrbord skorstein står Espen, og er i ferd med å lande dronen. Jeg klatrer opp stigen og legger de nye batteriene ned i varmekassen, som sørger for å holde batteriene over tjue grader, slik at de alltid er klare til å fly med. Det er sterk kontrast til de 2 usle plussgradene og den isende vinden som blåser rundt oss. 

Image may be NSFW.
Clik here to view.

— Dronen vi flyr er en DJI Inspire 2, sier Espen.

— Den er ganske kraftig, og tåler litt vind, og vi kan utstyre den med ulike linser for å få tette eller vide bilder. Rekkevidden er på flere kilometer, og vi kan fly den opptil fem hundre meter opp, sier han.

Men selv om dronen er ganske stor og kraftig er forholdene rundt Svalbard tøffe også for den. Vi er langt nord, og dekningen av GPS-satellitter er laber. Dronens kompass sliter med å holde retningen, og de interne sensorene som skal holde orden på horisont og retning blir mer og mer sjøsyke for hver dag. I tillegg er turbulensen rundt skipet en kompliserende faktor. Etter fem dager flyr dronen som en sjøsyk landkrabbe i luften — og vi må skifte den ut med reservedronen, som heldigvis klarer seg de siste fire dagene. 

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Særlig lett er det heller ikke for piloten, som står ute i den samme vinden, med tynne hansker på hendene for å ha god kontroll på stikkene. Dronepiloten har forresten også god kontroll på hva det blir til middag: kjøkkenviften blåser ut like ved, og alle på regisambandet blir hver dag oppdatert på dagens duft. 

I løpet av turen flyr dronepilotene til sammen 1443 kilometer fordelt på 323 flyvninger. Til sammenligning er det 1390 kilometer fra Oslo til Narvik. Flyvningen lengst nord tok av fra 80°37′ 05» N, 18° 22′ 45″ Ø.  

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Bedre enn utsikten 

Jeg klatrer ned stigen igjen, og går fremover skipet til Runar Gimre, som står på kameraet med den største telelinsen NRK har tilgjengelig. Den brukes ofte til sportssendinger, men her på Svalbard er det natur og dyreliv det går i.  

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Det store frontglasset plukker fort opp sjøsprøyt og dugg, og må vaskes ofte. Med litt rensevæske og pussepapir blir linsen straks bedre, og speidingen etter dyr og naturfenomener kan fortsette. Linsen som brukes er har 100 ganger zoom, og tilsvarer 7200 mm for en 35 mm sensor helt innzoomet. Den er langt fra håndholdt, men kameraet er montert på et stativ som kan rulles rundt på øverste dekk. Slik kan vi filme i de fleste retninger fra skipet. 

Et blikk over skutesiden avslører at lettbåten med Cineflex-kameraet fortsatt er på vannet. Dette avanserte, gyrostabiliserte kameraet gir helt unike bilder av skipet vi er på, naturen og dyrelivet vi passerer. 

Våpenteknologien som ble kamerasystem

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Der MS Spitsbergen ofte må holde avstand eller ankre opp et stykke unna, kan lettbåten med Jan og Jim seile innimellom små isfjell, ligge helt i ro med motoren avslått og filme en isbjørn eller gi oss en “ut av båten-opplevelse” mens vi seiler fra sted til sted.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

— Kameraet har vi plassert på en spesialsveiset ramme som er montert i gummibåten. Siden gummibåten skal heises inn og ut av en lav luke må det hele spesialtilpasses med en løftemekanisme for å få kameraet opp i arbeidshøyde straks båten er sjøsatt, forteller spesialfotograf Jan Benkholt i NRK.  

Cineflex-kameraet består av en ytre og en indre gimbal, en stabilisert plattform, med et system av elektronikk og motorer som opprinnelig ble utviklet for å stabilisere kanonløpet på stridsvogner i ulendt terreng: NRK har egen lisens fra det amerikanske utenriksdepartementet for bruken av dette systemet, fordi teknologien er militær og hemmeligstemplet.

Inni den stabiliserte kulen sitter et ganske vanlig TV-kamera med et litt mer uvanlig objektiv med 42 ganger zoom, og en 2x telekonverter. Til sammen gir det 3222 mm brennvidde for 35 mm sensor fullt innzoomet. Til sammenligning er et vanlig teleobjektiv kanskje 200 eller 400 mm: Cineflexen gir oss altså muligheten til å få både svært tette og meget stabile bilder under ekstreme forhold samtidig. Ser du videoen over skulle en ikke tro at bildene fra kameraet var stabile, men bildet fra kameraet er likevel dønn rolig.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

— Arbeidet er veldig spennende, men det er utfordrende å produsere direkte fra en gummibåt under arktiske forhold. Det er kaldt og sjøvann overalt, som gjør det mer utrivelig for både oss i båten og utstyret — men det går fint med gode klær og spesialsydde regntrekk og vanntette bokser, sier han.

Det er vel ikke uten grunn at bildene fra disse to tele-kameraene ofte fører til at vi finner en samling passasjerer sittende foran en fjernsynsskjerm i salongen. Skjermen viser TV-produksjonen vår, og ofte har vi bedre bilder av omgivelsene enn de fleste turistene kan se selv. Når isbjørnen er en kilometer unna er det litt gøyere å se tette bilder av den heller enn å stirre på en hvit flekk i kikkert.

Avansert opptak

Tilbake i vår tekniske bod setter jeg drone-batteriene på lading. Inne i boden jobber Magne Sivertsen med å skifte harddisker på opptakssystemet vårt. Den store opptaksmaskinen, en EVS, surrer og går døgnet rundt. Den tar opp den ferdige bildemiksen vi lager, i tillegg til fire andre kamerakilder. Det gjør det mulig å klippe om sendingen i etterkant: hvis det for eksempel dukker opp en blåhval i kamera seks mens kamera én er på luften, går det an å hente tilbake opptaket og legge det i det ferdige programmet. 

Image may be NSFW.
Clik here to view.

— I tillegg gjør vi opptak i alle «løse» kameraer. Det vil si at alle kameraer som er på trådløse linker tar opp internt, slik at vi kan legge inn bildene i full kvalitet senere, forklarer Magne.

Og full kvalitet, det er en bildestørrelse på 1920×1080 pixler, tatt opp med 50 bilder per sekund. Dette er i motsetning til vanlig, hvor vi tar opp samme oppløsning, men kun 50 «halve» bilder (kalt interlacing) per sekund for å spare diskplass. Bildene du ser på en Apple TV, Android TV eller via tv.nrk.no skal altså se litt penere ut enn vanlig, fordi du ser 50 hele bilder per sekund.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Inne i kontrollrommet sitter Jon Ståle Carlsen og prøver å lappe sammen alle opptakene underveis.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Vi benytter et felles klokkesignal for å få alle opptakene til å stemme overens med hverandre. Hvert kamera legger inn et kontinuerlig tidsstempel som et redigeringsprogram kan kjenne igjen og automatisk synkronisere alle klippene med hverandre.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Når alt fungerer, gjør det etterarbeidet hjemme på fastlandet mye lettere.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Hakeslepp 

Morgenen etter avløser jeg Henrik ved grafikk-posisjonen i regikontrollen. Jeg blar gjennom den håndskrevne loggen han har skrevet fra natten for å se om det har skjedd noe spesielt. 

«Ca 0400: Kjørte inn i Lomfjorden. Ble så bergtatt av landskapet at vi glemte å supre noe som helst. Her må det legges på noen supre i etterkant.
0459: Fikk dårlig samvittighet. La inn 3x infobox som kan brukes.»

Loggen oppsummerer på mange måter prosjektet. En hel rekke magiske øyeblikk fra et magisk land, langt, langt der nord som mange har drømt om, men få har hatt muligheten til å oppleve — før nå. 

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Etterarbeid og direktesending

Selv om sendingen var mer eller mindre ferdig da vi forlot MS Spitsbergen, har det likevel vært en jobb å sette alle de 300 terrabytene med opptak sammen til ett program. Derfor har prosjektleder Thomas Hellum og redigerer Espen Hobbesland kikket gjennom, flikket og pusset på sendingen.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

— I tillegg har vi gått gjennom hele programmet for å finne vinduer der vi kan snakke med gjestene våre her i studio i Bergen og der vi kan spille ekstra musikk og lignende, forteller Thomas.

— Egentlig er dette et enormt excel-prosjekt. Alt man skal ha oversikt over havner i et excel-skjema, ganges med over tretten tusen minutter og blir — ja: veldig mye! Jeg har aldri jobbet med så mange excel-ark før: ett for arkiv, ett for musikk, ett for infotekster og så videre, sier han.

Sendingen avvikles fra kontrollrommet hos NRK i Bergen, hvor det legges å ekstra grafikk som kart og infobokser, og programlederne Kari Toft og Helge Lyngmoe får gjester i studio med både historier, forskning og vitenskap fra området vi seiler i.

— Responsen fra publikum har vært fantastisk. Vi ser at mange nordmenn har et enormt kjærlighetsforhold til hele riket. For oss i NRK har dette vært en flott markering av et viktig jubileum, sier Thomas.

Kommentar: I treningsappen min flommer det over av kollegers sykkeløkter fra London, Innsbruck og New York. Økter med alle detaljer på plass; distanse, snittfart, høydemeter, watt, puls og kart.

Det eneste som skurrer er at syklisten umulig kan ha vært i New York på det tidspunktet. Jeg så ham jo nettopp på jobb!

Seriøse syklister refererer ofte til sykkelbibelen The Rules med regler om alt fra skarpe skiller på armene til korrekt brilleplassering og hvilke kaffedrikker som er akseptable med sykkelklærne på. Men nå kan det virke som en av de viktigste reglene står for fall. Den som sier «If you’re riding in bad weather, it means you are a badass. Period.» For nå har de tøffe syklistene trukket innendørs.

Ved nærmere gransking viser det seg nemlig at selv om kartet sier New York, så har min kollega i virkeligheten sittet på en sykkel hjemme i sin egen «pain cave» og tråkket for harde livet. Ikke på en spinningsykkel, men på sin egen spinnvilt dyre sykkel.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Sykler som skal trille står nå helt stille. Venner, naboer og kolleger trener i en virtuell verden. De spiller seg spreke i stua, på kontoret eller i kjellerboden sin – og tror de er i New York og London.

Enkelte dager kan det dukke opp 3-4 slike tøysekart på rad når jeg titter innom strømmen min i treningsappen Strava. Da rister jeg bare oppgitt på hodet.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Men jeg må kanskje vurdere å endre innstillingen min. E-sykling har blitt så stort at det nå er en offisiell gren under Det internasjonale sykkelforbundet (UCI). Og til høsten arrangeres det første formelle e-sykkel-VM på Zwift. Det er visst Zwift som er det hotteste innen e-sykling for tiden, men programmer som Sufferfest, Trainer Road, Bkool og Rouvy motiverer også rulle-syklistene til å tråkke ekstra fort og ekstra langt. Både Zwift og Rouvy forurenser Strava-strømmen min daglig.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Heier på miniatyrversjonen av seg selv

Her sitter altså syklistene på en stillestående sykkel innendørs, ikledd sykkelshorts og trøye. Eller kanskje uten trøye. Hva vet jeg. «The Rules» forbyr singlet, men gjelder den regelen for den virtuelle syklisten på skjermen eller syklisten som får pedalene til å gå rundt? Han som svetter er det ingen som ser lenger uansett.

Han sitter gjerne helt alene, stirrer på skjermen og heier på miniatyrversjonen av seg selv mens han tråkker watt som aldri før. Ute regner det sikkert. Håper det.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Det kan være mange grunner til å velge hjemmesykling. I kjellerstua er det både oppholdsvær og svært trafikksikkert. Dessuten er det veldig kort vei dit. Man slipper å gå ut ytterdøra. Frisk luft slipper man også. Sykkelen står gjerne på en rulle som enten har innebygget wattmåler eller som kobles til en wattmåler, og som igjen kobles til en app. Da er det bare å tråkke i vei.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Kan bli syk utendørs

Sykkelproffen Edvald Boasson-Hagen er en av dem som har omfavnet innesykling. I dette intervjuet beskriver han hvorfor:

– Før ble det ofte langturer på piggdekk og lek i skogen på fulldemper, men nå som smartrullene har blitt så bra og Zwift er så realistisk blir det oftere inne i treningsrommet. Kulde, vind, snø og regn er også elementer som kan gjøre at man blir syk, så fint å eliminere dette, sier han.

Det er nettopp dette jeg er redd for. Det er greit nok at proffsyklistene er forsiktige, fornuftige og fryktelig kjedelige, men hva med alle de andre? Hva skjedde med badass-attituden? Jeg vil ha tilbake kulde, vind, snø og regn i Strava-strømmen min! Og denne vinteren har jo vært sykkelvennlig som få.

 

View this post on Instagram

 

Indoor training gets easier with @tacxperience Magnum, and @gozwift . Thanks to Klas at @probikefit for a good bikefit, and visit😀 I’m looking forward to the season ahead. 👌🖐

A post shared by edvaldbh (@edvaldbh) on Jan 3, 2019 at 11:16am PST

Edvald Boasson-Hagen bruker også Zwift. Både distansen og metoden vist i Instagram-innlegget over imponerte sykkeljournalistene i Cycling Weekly såpass at de skrev en artikkel om det.

Norsk profflag

I slutten av januar ble den første av ti etapper i den uoffisielle norgescupen Kalas e-cup arrangert på Zwift. Flere hundre syklister – over 150 av dem nordmenn – deltok i det direktesendte virtuelle rittet med proff kommentering. Blant dem terrengsykkel-veteranen Ole Christian Fagerli, som sykler for det norske Zwift-elitelaget Kalas eSport Racing Team og deltar i store internasjonale ritt på stillestående sykler. Apropos store ritt. Nå vurderer selveste Giro d’Italia å arrangere prologen på Zwift (!).

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Vinner tatt for juks

Jeg har skjønt at Zwift har mange spill-elementer i seg. Man må f.eks. jobbe hardt for å få tilgang til den beste sykkelen, og man må nå et visst level for å få lov til å klatre Alpe Du Zwift – en etappe inspirert av Tour de France-klassikeren Alpe D’Huez.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Spillerne får oppgaver og delmål underveis i treningsøktene sine og sanker poeng etter hvor godt disse utføres. Erfaringspoeng fås også per kilometer sykling. Mange deltar i ritt sammen med andre innendørssyklister fra hele verden. De samarbeider med lagkompiser, tar spurtpoeng og får prikkete trøyer om de vinner klatresegmenter. (Det er gjerne disse skjermbildene som blir delt på Strava.) De bytter på hvem som skal ligge først i rulla og utnytter den virtuelle dragsug-effekten de får av riktig plassering i feltet. Alt mens de sitter på hver sin rulle ved siden av platesamlinger, verktøyhyller og baby-caller. (Joda, noen sitter ved siden av hverandre på treningssentrene også.)

På slutten av fjoråret ble også en terrengsykkel-versjon av Zwift lansert. Det høres actionfylt ut, men det er visst ikke mulig å velte ennå. Juksing, derimot, det går an. Mannen som vant det britiske mesterskapet i e-sykling ble fratatt medaljen, da det viste seg at han hadde opparbeidet seg den «magiske» Zwift Concept Z1-sykkelen på ulovlig vis.

Klarer ikke gi kudos

Jeg har sett YouTube-videoer som forklarer Zwift-fenomenet og snakket med kolleger som er hekta. Jeg skjønner veldig godt at dette er en morsom og motiverende måte å trene på. Også blir terskelen for trening mye lavere. Det er alltid bra.

Men jeg må bare beklage, jeg klarer ikke like disse øktene når de dukker opp i Strava-strømmen min. Kjære naboer, venner og kolleger, jeg syns dere har vært flinke og jeg vet dere har slitt, svettet og presset dere selv hardt. Men dere får ingen kudos fra meg.

Jeg har lurt litt på hvorfor jeg er så gnien på Strava når jeg er så raus på Instagram. Er det fordi jeg syns det blir for privat å like svettingen kolleger og bekjente gjør i kjellerstuene og bodene sine? Jeg tror ikke det er det. Jeg tror rett og slett jeg har en indre motstand mot utendørsidretter som bedrives innendørs.

Selv trener jeg nesten utelukkende utendørs og mener selvsagt at det er det eneste riktige. Det er jo halve poenget med treningen. Å komme seg ut.

Løping og ski

Utviklingen er urovekkende. Det har allerede kommet en løpeversjon av Zwift som skal gjøre mølleøktene mer interessante. Men hvorfor i all verden løpe på mølle? De eneste grunnene jeg kommer på i farta er at man er skadet, sitter i fengsel, er på et cruiseskip, jobber på en oljeplattform, er fryktelig allergisk mot ting som vokser og sprer seg utendørs eller har barn som må passes et bestemt sted. Løping og sykling er utendørsidretter.

Alt dette fokuset på å redde klimaet og naturen, men så skal dere trene inne?

Kanskje kan det virtuelle Zwift-eventyret være noe for skisporten også? Det er ikke like viktig for skiløpere å trene utendørs nå som snøen har sluttet å dale fra himmelen. Tenkte jeg, og googlet Zwift og skiing. Og jaggu, de har selvsagt fått inn flere ønsker om en ski-versjon allerede. Det er nok rett rundt hjørnet.

Så digg!

Da slipper man stresset med kalde fingre og is i rubben. Også slipper man frisk luft. Det er så fryktelig mye frisk luft ute.