En liten innføring i lyd du kanskje ikke visste du trengte.
– Akkurat nå foregår det en revvvvolusjon i radioene våre, starter en epost signert Bill Roger Gystad i NRK.
Han skriver om en endring NRK Klassisk gjorde i april.
Geoff Miles, Kringkastingsorkesterets lydprodusent og tonmeister har samarbeidet med Krzysztof Drab, som også jobber som tonmeister og lydprodusent i NRK, om en overhaling av lyden på DAB-kanalen NRK Klassisk.
Hvorfor er dette en revvvvolusjon lurer du? La Gystad forklare videre:
– De har fått den kanskje mest utskjelte DAB-kanalen rent lydmessig til å låte som den ikke er prosessert, altså sterkt bearbeidet, i det hele tatt. Og det låter nå heeelt rått!
Vive la révolution?
Om dette er en revolusjon eller bare en justering får du avgjøre selv. Vi har lagt ved lydklipp fra før og etter litt lengre ned, men før du får nyte klassisk musikk må jeg si hva som ikke er nytt.
Det er en kjent sak at alle lyd- og bildesignaler har en viss forringelse fra de tas opp til de spilles ut på TV-en, mobilen, eller DAB-radioen din.
En del handler om at man som regel komprimerer signalet.
To typer kompresjon – vi skal snakke om én av dem
Før vi går videre: Begrepet kompresjon kan brukes om to helt ulike ting når det gjelder digital lyd.
Den ene typen er kompresjon av data, som i filformatene MP3 eller AAC, der deler av datamengden skrelles vekk for å spare datatrafikk. Det er ikke den vi snakker om her.
Den andre typen kompresjon er reduksjon av spennet mellom de høyeste og de laveste delene av lyden for å «jevne ut lydbildet». Det er dette det handler om her.
Det handler om utjevningen
Sitter du i stua med et godt høyttaleranlegg og det er stille rundt deg, kan du lytte til høye og lave partier med enorm forskjell i volum.
Men fordi folk gjerne kjører bil eller lar vaskemaskinen gå mens de hører på radio må variasjonene i lydnivå holdes jevnere enn dynamikkspennet et orkester kan gi.
For å angi spennet i lyden bruker man LUFS; en måleenhet for hvor mye lydnivået varierer over tid.
I et innspillingstudio har man typisk minus 28 LUFS – kall det en forskjell fra høyest til lavest på 28 slike enheter – , når det spilles ut på DAB-radioen er det minus 15.
Det Miles har justert er hvordan man går fra minus 28 til minus 15 LUFS. Forvirret?
For å forklare det har vi tegnet en kjapp figur på tavla i kontoret. Svart strek er lydprofilen slik den ville sett ut i et lydstudioet (- 28) og grønt er DAB-lyden i radioen din.
Tidligere kunne lydnivået falle før dramatiske partier på NRK Klassisk (se sirkel). Dette og mange andre «lydartefakter» kunne før dukke opp fordi NRK justerte lyden med flere filter samtidig.
Det gjorde at lyden var nesten helt jevn, og dermed enkel å lytte på i bil, men så «godt» justert at man forvrengte lydbildet.
– Det vi gjorde var å ta bort alle lydfiltrene og starte forfra. Nå har vi kun en hardere grense på de aller høyeste partiene. Det gjør at lyden blir hardere, nesten mer metallisk på toppen.
Under ser du hvordan bølgeformen endres av komprimeringen. Øverst er ny komprimering:
Ønsker du grundigere forklaring av LUFS har Ask Audio (engelsk) en fin introduksjon.
Her kan du høre klippene selv:
Klipp før endringen
Klipp etter endringen
Da er det bare å dundre i vei!