Vi sparer strøm og pærene varer lenge, men vi sitter der rundt bordet i et grelt og grønnaktig lys. Vi dimmer og justerer, men hyggelig blir det ikke. Vi bruker tid og penger på å velge riktig farge på stoff, maling og møbler. Men dette blir ganske meningsløst om lyset hjemme uansett gir grelle farger og ukoselig stemning. Velg riktige LED-lys, så unngår du garasje-stemning i stuen.
De fleste vet at øynene våre har pupiller som justerer seg etter lysstyrken. Når du kjører inn i en tunnel tar det litt tid for øynene å venne seg til mørket og når du kommer ut av kinosalen kan solen være i overkant sterk. Men øynene kompenserer fort.
Hvitbalanse
Det ikke så mange tenker på er at øynene justerer en ting til. Noe som kalles hvitbalanse. Det vi kaller hvitt lys kan være så mangt. De to vanligste forskjellene er inne og ute. Solen har et hvitt lys som inneholder mer blått enn det vanlige glødepærer gir oss innendørs.
Vi måler denne hvitbalansen i kelvin. En skala som kort fortalt gir mer og mer oransje lys jo lavere du går, og mer og mer blått jo høyere. Ute i solen har vi ca. 5600 grader kelvin. Inne i stuen med glødelamper har vi ca. 3200. Altså mer oransje fargetone i lyset inne.
Når vi koser oss med peis og stearinlys blir fargetonen enda varmere. Da kryper fargebalansen gjerne helt ned mot 2000 på kelvinskalaen.
På bildet over er det tre lyspærer. Da jeg tok bildet justerte jeg hvitbalansen på kamera slik at pæren i midten skulle være mest mulig hvit. Det er den lampen som har en farge som minner mest om vanlig lys fra en glødepære. Dersom du hadde sittet inne i et rom med slikt lys så ville øynene dine justert seg på samme måten som kamera. De vil kompensere best mulig slik at en hvit vegg i rommet du sitter faktisk ser hvit ut. Om du da hadde hatt en kjølig vinterkveld utenfor vinduene dine ville det sett omtrent så blått ut som lampen til høyre. Og dersom du så stirret inn i peisen ville flammene se oransje ut som lampen til venstre.
Du har sikkert også lagt merke til at dersom du står ute om kvelden og ser inn så ser lyset innendørs litt oransje ut. Det er fordi øynene dine har justert seg etter lyset ute, som er kaldere i fargetonen enn det som er inne.
Problemet med LED og hvitbalanse
Med mindre du jobber som fotograf eller spesifikt med lys har du ikke trengt å forholde deg til dette med hvitbalanse i særlig grad. Men med disse nye LED-lysene har det blitt viktigere.
Glødepærer er ganske enkle. De gir stort sett et ganske varmt og fint innelys. Og når du dimmer dem ned for å få dem til å matche stearinlysene gir glødepærene automatisk et enda litt varmere lys.
Det gjør ikke nødvendigvis LED-lysene.
De første LED-pærene jeg kjøpte kunne ikke engang dimmes. Så fikk jeg endelig tak i noen som kunne dimmes men slet veldig med å få fint lys om kvelden. Selv om jeg har jobbet som fotograf og har flere vekttall i lys og fargetoner tenkte jeg ikke på det enkle faktum at LED-pærene ikke gir et varmere lys når de dimmes.
Så selv om vi fikk dempet lyset så ble det rett og slett ukoselig. Fordi fargetonen var for kald.
Dette vet også produsentene, så etter hvert har det kommet LED-pærer som også lar deg justere fargetonen. Dette skjer gjerne via en app eller forhåndssatte innstillinger i en bryter.
Jeg har god erfaring med både Philips, Osram og Ikea sine pærer som kan justere fargetonen. Men det hele blir uansett litt mer komplisert. De gamle glødepærene gjorde jo denne lille øvelsen automatisk.
Flere leverandører kan gi trøbbel
I mitt arbeid med å bytte fra glødepærer til LED kom jeg også over et annet problem. Nemlig det at såkalt hvitt og varmt innendørslys fra en leverandør ikke nødvendigvis var det samme som hvitt varmt innendørslys fra en annen leverandør.
Dersom alle pærene i stuen din er fra en leverandør og alle har et svakt grønnstikk, så gjør det ikke noe fordi disse finfine øynene våre justerer seg og gjør at alt ser hvitt ut likevel. Men om du så setter inn en pære fra en annen leverandør som kanskje har et svakt blåstikk. Da blir øynene litt forvirret. De justerer fargebalansen mest etter det lyste som dominerer. Så ender du mer at det borte i hjørnet der den nye pæren står får du et fint skimmer av blått.
Enda en måleenhet
Om ikke det var nok at du må begynne å se etter fargebalanse når du handler lyspærer så er det enda en faktor du bør sjekke: fargegjengivelsesindeks. Eller color rendering index som det heter på engelsk. Derav forkortelsen CRI. For å gjøre dette enda vanskeligere kan du også komme over begrepet RA-indeks.
Kort fortalt er dette en lyspæres evne til å lyse jevnt gjennom hele fargespekteret. Sollys er på en måte referansen for øynene våre og har en RA-indeks på 100%. Så kommer halogenpærer som gir et meget godt lys og har ofte en RA-indeks på 95% eller mer. Lysrør er mye dårligere og ligger gjerne på 60 til 70 prosent. LED-lys varierer også veldig. Gamle eller veldig billige LED har som oftest en svært lav RA-indeks.
For ikke å gå for mye i detalj så kan vi si at sollys og halogen gir noe vi vil oppleve som behagelig lys der tingene rundt oss får naturlige farger. Med tidlige LED-pærer som hadde meget lav RA-indeks ble lyset ubehagelig og farger gjengitt meget forskjellig.
Dette har blitt bedre og bedre og dagens høykvalitets-LED kan ha RA-indeks på opp mot 90% og til og med over det. Du bør se etter pærer som har en RA eller CRI på over 80. Problemet her er at det tydeligvis er veldig forskjellige målemetoder. Jeg har pærer som påstår at de har en CRI på over 90 som lyser mye mer ujevnt enn en som har en oppgitt CRI på «mer enn 80».
Så når du kjøper LED-pærer bør du se om CRI eller RA er oppgitt på pakningen. Om det ikke står noe kan det tyde på at pæren har en lav verdi og dermed et mer ubehagelig lys. Men skal du være sikker bør du bruke internett og lese deg opp. Det kan også være lurt å eventuelt benytte seg av returrett. Gjør en test når du kommer hjem. Sjekk om lyset ser bra ut sammen med ditt eksisterende lys.
Kjøp kvalitetspærer
Jeg har også opplevd at mange av mine LED-pærer ikke har holdt det de har lovet hva levetid angår. De har slukket etter omtrent like kort tid som en vanlig glødepære. Som oftest er det da ikke selve LED-delen som ryker, men den øvrige elektronikken i pæren som er av for lav kvalitet og som ikke tåler varmen eller spenningsendringer.
Der er erfaringen min meget enkel: billige pærer ryker fort. Dyre pærer varer så lenge at ingen av dem jeg har kjøpt har slukket ennå.
Konklusjon
Kjøp pærer der du kan justere fargetonen. Spesielt i rom der du kan ha behov for å dimme og lage en behagelig stemning om kvelden.
Sjekk CRI eller RA. Den bør være høyest mulig.
Kjøp kvalitetspærer fra en kjent leverandør. Da vil du spare både penger og miljø i det lange løp. Billige pærer som ryker fort er dårlig både for lommebok og miljø.
PS: Dimmere og smarte pærer
Det har allerede kommet inn en del god informasjon om både såkalte smarte lyspærer og utfordringer med dimming i kommentarfeltet. Så her er det verd tiden å fortsette nedover på siden.