Har Facebooks algoritmer gitt næring til motsetninger og spredd løgner? Hva kan vi gjøre?
Selv om vi ikke vet nøyaktig hvordan de fungerer, er det en etablert sannhet at Facebooks algoritmer premierer innhold som får oppmerksomhet. Enten i form av likes, kommentarer og delinger.
Hva som dukker opp som neste melding i nyhetsstrømmen din bestemmes til syvende og sist av én ting: kommer du til å dele eller interagere med dette innholdet?
Dette har noen utnyttet de siste årene til å spre falske nyhetssaker, men det har ikke tatt av før vi stod midt i det amerikanske presidentvalget.
Image may be NSFW.
Clik here to view.
Partisk propaganda
De siste årene har det nemlig vokst fram en lang rekke «propaganda-sider» som henvender seg til det amerikanske Facebook-publikumet med feilinformasjon og løgner. Flere av dem, som Eagle Rising og Occupy Democrats har fått store følgerskarer og innholdet deles til et stort publikum.
Propaganda-sidene tilhører alle kanter av det politiske spekteret og en nylig granskning utført av BuzzFeed viser at de i høy grad publiserer misvisende og falsk informasjon.
Upworthy var det kanskje første store fullskala-eksperimentet med publisering for Facebook. De var pionerene bak Facebook-formen med lokketitler, emosjonelle innsalg og titler «du ikke vil tro».
Clik here to view.
Clik here to view.
De fikk massiv oppslutning og trafikk, men de ble straffet til slutt.
Facebook justerte algoritmen og med det forduftet trafikken deres.
Men det var ikke slutten for innlegg som vekker sterke følelser og rykk i delings-muskelen. Snarere tvert i mot.
Spre din identitet
Nøkkelen til Upworthy var at de bevisst appellerte til identitet.
– For nye medieselskaper var dette en ny og spennende tanke, men i politikken er den kanskje den eldste, skrev John Herrman i The Awl for få år siden.
Denne måten å pakke inn innholdet ble plukket opp på av aktører på alle kanter av det politiske spekteret. På et punkt ble artikler som fremmer regelrette løgner en del av miksen. Problemet er ikke løst på de sosiale mediene, selv om Google har tatt grep for å signalisere om en sak er falsk eller ikke.
Spre noen løgner
Vi har sett lenge hvordan falsk og uriktig informasjon kan spre seg raskt, spesielt i spente situasjoner som etter terroren i Paris.
Kombiner det overstående med en tidvis svært aggressiv og skitten valgkamp, hvor man i utgangspunktet sliter med å tro det man hører. Da glir løgnene enklere inn blant det vanlige innholdet i nyhetsstrømmen, og bidrar til å piske opp stemningen.
Resultatet er at løgner og falsk informasjon er så vanlig og lett tilgjengelig på sosiale medier, at vi står med det ene benet godt plantet i det post-faktuelle samfunn.
Eksemplifisert i debatten som omslutter det amerikanske presidentvalget og Storbritannias nylige folkeavstemning om å forlate EU:
Trumps oppslutning kan tyde på at det amerikanske samfunnet beveger seg i retning av et postfaktuelt demokrati, hvor en betydelig andel av velgerne ikke lenger anerkjenner betydningen av sannhet.
Eirik Løkke, Civita
Økonomien bak
John Herrman er nå journalist i New York Times, og har fulgt utviklingen av disse sidene tett. I en august beskrev han detaljert hvordan sidene har utviklet seg.
Clik here to view.
– De politiske Facebook-sidene har skapt og raffinert en ny tilnærming til politiske nyheter: de kombinerer de mest effektive taktikkene og mønstrene fra aktivisme, forsvar og journalistikk til en potent ny mikstur, skrev Herrman i august.
Den tjener bakmenn store penger på. Reklamen på sidene med løgner genererer nemlig store penger. I dårlige økonomiske tider har dette blitt god butikk.
I Makedonske byen Veles har flere hundre sider med Trump-propaganda har sitt opphav i følge en BuzzFeed. Der driver tenåringer propagandasider som driver genererer både stor trafikk og mye penger.
En amerikaner forteller til Herrman at selv han har flere ansatte på Filippinene som deler og lager innlegg på siden han driver.
Clik here to view.
Clik here to view.
Ute av kontroll
Falske nyheter har vært kjernen i mye av oppmerksomheten som Facebook har fått rundt sine redaktører. Der Google nylig har tatt grep for å indikere om en sak de lenker til er sann eller ikke, er det ingenting på Facebook som forteller deg om en sak som lenkes til er sann eller ikke.
Etter Gizmodo hevdet at redaktørene Facebook hadde ansatt for å jobbe med sin Trending-tjeneste rutinemessig hadde fjernet nyheter med konservativ slagside, ble det rabalder.
Vi har ikke fått klarhet i om disse sakene ble fjernet fordi de inneholdt løgner – noe som ville vært naturlig å fjerne for en seriøs redaktør – eller på grunn av at de generelt var «konservative».
Clik here to view.
Clik here to view.
Facebook endte til slutt med å sparke alle redaktørene, og lot algoritmen styre saksutvelgelsen alene. Dette førte til at falske nyheter ble promotert bredt av Facebook, fordi de hadde fått mye engasjement på tjenesten.
Facebook tilbyr også relaterte artikler, om du klikker på en artikkel i nyhetsstrømmen. Disse relaterte artiklene har også begynt å fylles opp med falske nyheter. Jo mer en interagerer med en type innhold, jo mer vil Facebooks algoritmer servere deg av det. Slik lokkes du til å besøke tjenesten igjen og igjen… og igjen.
I forsøket på å være en nøytral aktør, kan det synes som Facebook har flere kjennetegn på å fungere som et ekkokammer.
Hva med oss i Norge?
Redaktør for Medier24, Gard L. Michalsen, skriver at media må erkjenne at vi har forlatt dem vi skulle være til for – folket.
Selv om mye er forskjellig i USA og Norge, er parallellen til den siste tids diskusjon om NRK og TV 2s distriktsnyheter er ikke vanskelig å se. Neste år er det Stortingsvalg, og norske medier har nok godt av å gå i seg selv for å finne hva vi egentlig skal løse for folket og samfunnet.
- Hvordan skal vi som samfunn unngå filterbobler på plattformer som Facebook?
- Hvordan skal vi som etablerte medier bli best mulig til å fange opp understrømningene i samfunnet og speile hele virkeligheten?
Det som er helt sikkert er at vi bør lære alt vi kan av amerikanske mediers selvgranskning i god tid før neste års valg.
I arbeidet med denne artikkelen var John Herrmans artikkel «I Facebook-valgets skyttergraver» fra 2014 en sentral inspirasjonskilde. Vi har publisert vår egen norske oversettelse for den som er interessert i å lese en interessant bakgrunnsartikkel om sosiale mediers endring.
Clik here to view.
Clik here to view.
Clik here to view.
Clik here to view.
Clik here to view.