På nettsiden «Which face is real» får du velge blant profilerte politikere og datagenererte mennesker.

NRKbeta-redaksjonen fikk seg en overraskelse etter at vi først omtalte Nvidias forsøk på å lage falske profilbilder. Først ble vi overrasket over hvor bra de var – kun spesifikke feil i bildene avslørte at de ikke var digitale kopier av ekte mennesker. Så ble vi overrasket over hvem de var basert på.

Kort vil jeg spørre deg om hvilket av disse to bildene du tror er ekte?

Kom du frem til at det var kvinnen til høyre valgte du rett – det er Magnhild Meltveit Kleppa. Hun er Senterparti-politiker og fylkesmann i Rogaland.

Kvinnen til venstre er «inspirert» av 70.000 bilder hentet fra Flickr og en bildedatabase av kjendiser.

Disse bildene er blitt brukt som grunnlag til å generere en fremgangsmåte for å lage troverdige, men falske bilder av mennesker.

Da vi undersøkte metadataene som hører til Flickr-bildene fant vi fire partiledere og 250 bilder andre bilder som kan knyttes til Norge eller norske personer.

Blant annet finansminister Siv Jensen, kulturminister Trine Skei Grande, statsminister Erna Solberg, og flere fremtredende politikere fra Senterpartiet.

Virksomheter som Innovasjon Norge, Bærum kommune, Norske Samers Riksforbund, Økokrim, Fremtiden i våre hender, og miljøorganisasjonen Zero er også representert.

Hva mener treningsgrunnlaget selv?
Statsministerens kontor valgte å ikke svare på vår konkrete henvendelse om hva statsministeren selv tenker om å være en del av treningsgrunnlaget, men valgte å sende oss en uttalelse signert statssekretær Rune Alstadsæter:

– Dette illustrerer noen av dilemmaene med den teknologisk utviklingen. Den kan både bidra til å utvikle bedre og mer målrettede offentlige tjenester, og som i dette tilfellet: generere falske profilbilder.

– Regjeringen skal nå i gang med arbeidet med en helhetlig strategi for kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan brukes til mye bra og spennende, men det er også en teknologi som reiser en del vanskelige spørsmål, sier Alstadsæter, som forteller at strategien blant annet skal ta for seg personvern.

Generalsekretær i Senterpartiet, Knut Olsen, forteller at Senterpartiet skal vurdere å legge ut bilder under en mer restriktiv lisens.
– Den gangen vi begynte å legge ut bilder på Flickr var dette ikke en tematikk, og jeg opplever dette som et slags misbruk, sier Olsen.

– Jeg vil tro dette er et globalt problem. Etter hvert som ny teknologi kommer på banen må det komme nye internasjonale retningslinjer.

Finansdepartementet kommunikasjonssjef Therese Riiser Wålen går hardere ut mot Nvidia:

– Ansvaret for misbruk av bilder som ligger tilgjengelig på nett ligger selvfølgelig hos den som misbruker, ikke hos den som er avbildet. Utover det har vi ingen kommentar til dette, sier Wålen.

NRKbeta har kontaktet Nvidia om praksisen med å hente ned bilder fra Flickr og de ulike uttalelsene, og vil oppdatere saken om de kommer tilbake til oss.

Du kan selv laste ned metadata om bildene på Github, men vi har for enkelhet tilgjengeliggjort oversikten (Excel, csv). Gi oss en lyd om du finner noe interessant!

Kommentar (Austin, Texas): Årets massemønstring innen medier og teknologi er i gang. Nå gjør politikken sitt inntog for alvor.

Hundretusenvis av mennesker fra hele verden er i ferd med å samles i Texas’ regionhovedstad Austin for årets utgave av South by Southwest, verdens største og mest sentrale arrangement viet til (digital) kultur og teknologi.

Der det tidligere var konserter og foredrag med store artister som Foo Fighters, Lady Gaga og Drake som var høydepunkter på SXSWs program, har dette endret seg de siste årene.

Først ble teknologer som Elon Musk programmets superstjerner. Samtidig begynte problematiske sider av bransjen å kaste dype skygger over arrangementet.

Det var kanskje derfor bare naturlig at president Barack Obama valgte å dra til nettopp SXSW for å forsøke å rydde opp i det betente forholdet mellom myndighetene og teknologimiljøet i kjølvannet av Edward Snowdens avsløringer om amerikanske NSAs masseovervåkning.

De siste årenes SXSW har vært preget av at teknologibransjen måtte se seg selv i speilet, og ta et oppgjør med deres rolle i å spre uetterrettelig informasjon og mer grunnleggende spørsmål om de negative sidene ved teknologien de har utviklet.

Selv om deltagerne og bransjen i mange år allerede har spurt seg om SXSW nå er ukult og ikke verdt å dra på, er det ting som tyder på det motsatte. Årets konferanse bærer nemlig bud om nok et skifte for arrangementet.

I 2019 gjør politikerne for alvor sitt inntog på SXSW.

Det er vanskelig å toppe besøket fra en sittende president i 2016, men i 2019 er det en lang rekke topp-politikere som tar turen til teknologi og mediefestivalen SXSW.

Det vitner om hvilken makt- og kulturbærer teknologibransjen har blitt.

Senatorene og presidentkandidatene Elisabeth Warren og Amy Klobucharn skal diskutere USAs framtid. Det skal også tidligere presidentkandidat John Kasich og en lang rekke nåværende og tidligere politikere.

Assosiasjonene til Arendals-uka melder seg også når CNN i samarbeid med SXSW også vertskap for «CNN democractic presidential town hall» som presenterer flere av det demokratiske partiets presidentkandidater.

Norge i Austin

At så mange topp-politikerne nå inntar SXSW vitner om makten arrangementet og teknologi-industrien har fått. Mange land har tatt konsekvensen av dette, og har tung tilstedeværelse i Austin i disse dager – Norge er intet unntak.

Mange politikere representerer og snakker høyt om sitt lands tilstedeværelse på SXSW. Norge sendte i fjor ingen politikere, men var representert av HKH Kronprins Haakon. Han holdt blant annet et foredrag om hvordan norsk kultur og startup-bransje skal hjelpe verden å nå FNs tusenårsmål.

I motsetning til mange andre poster på programmet i 2018, var det få kritiske spørsmål rundt teknologibransjens negative sider.

I år er det lite politisk eller offisiell representasjon fra Norge under SXSW, men våre danske naboer er representert med politiker Margrethe Vestager, EUs konkurransekommissær. Hun har, i likhet med Alexandria Ocasio-Cortez, utfordret teknologi-gigantene på det politiske og det økonomiske området.

Med deltagelse på SXSW beveger politikerne seg for alvor inn på teknologenes hjemmebane.

Basert på det siste årets diskusjon i og om bransjen kan det godt hende at politikerne er kommet til SXSW for å bli.

SXSW: Med en rykende fersk Medium-post er Elizabeth Warren den første høyprofilerte politikeren i USA som går inn for å dele opp store plattformselskaper.

I oppløpet til sin opptreden på teknologikonferansen SXSW lanserte utfordreren til demokratenes presidentkandidatur Elizabeth Warren et forslag om å bryte opp Facebook, Google, og Amazon.

– Dagens teknologi-giganter har for mye makt, skriver Warren, i en Medium-post hvor hun argumenterer for at de skader innovasjon og kan være en trussel mot demokratiet.

Den amerikanske senatoren påpeker at halvparten av all e-handel i USA foregår på Amazon, en plattform som også selger egne produkter, og at over 70 prosent av all nettrafikk i USA går via Facebook og Google.

Om Warren blir president vil hun at plattformselskapene skal operere under strengere regler, og at myndighetene skal reversere oppkjøp selskapene har gjort.

Helt konkret nevner hun at Facebook skal selge seg ut av bildedelingstjenesten Instagram og meldingstjenesten WhatsApp; at Google skal selge karttjenesten Waze, hjemmeautomatiseringsselskapet Nest, og annonseselskapet DoubleClick; og at Amazon skal skille lag med kles- og skoprodusenten Zappos og butikkjeden Whole Foods.

Disse selskapene har blitt sentrale deler av moderselskapene sine. Instagram er Facebooks kilde til å holde på de unge, og meldingstjenesten WhatsApp er en sentral del i selskapets strategi om å eie privat kommunikasjon. Nylig omtalte New York Times Facebooks planer om å tettere integrere de ulike medingstjenestene i Instagram, WhatsApp, og Facebook.

For Google er historien noenlunde den sammen. DoubleClick er en av bærebjelkene i Googles annonseimperium.

Dette er «gigantisk»

Det har de siste årene vært økt oppmerksomhet og engasjement om å bryte opp «de fire store» – Facebook, Google, Apple, og Amazon. Markedsføringsprofessor ved New York University, Scott Galloway, har gjentatte ganger argumentert for nettopp det.

Det samme har forbrukerforkjemper og jurist Tim Wu gjort i sin 2018-bok «The Curse of Bigness».

Men til nå har få etablerte politikere eksplisitt tatt bekymringene inn i varmen. Det skyldes at republikanerne generelt tenderer til å være imot reguleringer og at demokratene tradisjonelt har alliert seg med Silicon Valley.

I en Washington Post-artikkel stilles det spørsmål om romansen mellom demokratene og Silicon Valley nå er over, 12 år etter at daværende presidentkandidat Barack Obama turnerte Silicon Valley.

Redaktør for teknologinettstedet The Verge, Nilay Patel, beskriver nyheten som «gigantisk» og en naturlig følge av arbeidet til en rekke akademikere og forbrukerforkjempere.

This is gigantic – and if you’ve been listening to the Vergecast you saw it coming miles away, because smart antitrust people have been talking to us about breakups since last year. https://t.co/w5739cdU9J

— nilay patel (@reckless) 8. mars 2019

Les også Ståles kommentar om hvordan politikerne har inntatt SXSW, en konferanse tidligere blottet for politiske tungvektere.

NRKbeta har nådd ut til Facebook, Amazon, og Google og vil oppdatere saken når de kommer tilbake til oss.

Om deler av Warrens forslag tas inn i varmen vil USAs konkurransepolitikk likne mer om den som praktiseres i Europa, hva tenker du om forslaget?

(SXSW): Ifølge Roger McNamee klønte Facebook det til for seg selv, og i prosessen kastet de lys over en industri som tjener penger på å forutsi din oppførsel.

I Facebooks spede barndom møttes Mark Zuckerberg og Roger McNamee: Den ene en 22 år gammel universitetsavhopper, den andre en dreven Silicon Valley-investor som hadde rundet 50.

Møtet startet et årelangt mentorskap som etter hvert surnet. Eller som McNamee beskriver det: Han så noe alvorlig galt og prøvde å fortelle vennene sine i Facebook om det, men mislyktes.

– I tre måneder forsøkte jeg å overtale dem, sier McNamee, på en av hovedscenene under teknologikonferansen South by Southwest.

Han intervjues av Wired-redaktør Nicholas Thompson om hvorfor han prøver å bryte opp noe han var med på å skape.

Siden 2017 har McNamee vært en av frontfigurene i en stadig mer populær bevegelse som kritiserer sosiale medier og den enorme makten et fåtall amerikanske teknologiselskaper har fått.

Våre data, deres fortjeneste

I boken «Zucked: Waking Up to the Facebook Catastrophe» tar han et oppgjør med hvordan Facebook hver dag får mer informasjon om oss. Informasjon de bruker til å selge oss personaliserte annonser som skal påvirke oss til å ta andre valg om hva vi kjøper, hvor mye vi skal betale for det, og av hvem.

– At det å kunne forutsi folk oppførsel har blitt den mest profitable businessen uten at vi har blitt klar over det bør skremme oss alle, sier han til NRKbeta, etter han var på scenen.

Der fortalte han en fullsatt sal at:
– Facebook har vært klønete, og de har blitt tatt på fersken.

De gjentatte avsløringene om hvordan Facebook villig delte data med utviklere (Cambridge Analytica), kjøpte en VPN-leverandør for å overvåke internettbruk (Onavo), og lar vaksinasjonsmotstandere spre budskapet sitt har, ifølge McNamee, synliggjort en forretningsmodell som få kjenner til.

En forretningsmodell som også Google, Amazon, og Microsoft benytter seg av.

– Google viste at det var mulig å samle alt mulig av data. Som for eksempel helsedata, lokasjonsdata, og nettsurfing, sier McNamee, som mener Facebook lot seg inspirere.

Overvåkningskapitalisme

Harvard-professor Shoshana Zuboff har siden 2006 jobbet med å forstå det hun kaller overvåkningskapitalisme.

– I overvåkningskapitalismen er produktene og tjenestene ikke det som utveksles av verdi. De er kun lokkematen, skriver Zuboff, i boken «The Age of the Surveillance Capitalism».

Der argumenterer hun for at en rekke selskaper kjøper og selger data om hva mennesker vil gjøre i fremtiden.

Zuboff skriver også at hun er bekymret for at en oppsplitting av Google og Facebook vil gjøre at flere selskaper kaster seg inn i ringen.

Bryt opp Facebook!

McNamee mener Facebook må overtales til å velge bort forretningsmodellen helt, og at den beste måten å gjøre det er å foreslå tvungen oppsplitting av selskapet.

I det siste har han hatt en rekke møter med politikere og byråkrater i USA om hvordan det kan se ut.

Fredag i forrige uke publiserte blant annet presidentutfordrer Elizabeth Warren et konkret forslag på hvordan Facebook, Google, og Amazon kunne brytes opp.

McNamee oppgir til NRKbeta at han har vært i kontakt med Warrens team, og beskriver forslaget som «helt brilliant».

– Dagens situasjon er ikke bærekraftig. Teknologigigantene har utnyttet mangelen på reguleringer på en måte som skader folkehelsen, demokratiet, personvern, og innovasjon, sier McNamee til NRKbeta.

– Det hjelper å ha en utfordring som krysser partilinjene. Her er det ikke snakk om venstreside eller høyreside, men om hva som er rett og galt.

Kan dette bli en sak flere politikere vil utnytte for å sanke stemmer?

– Jeg håper begge sider vil utnytte dette, sier en optimistisk McNamee, som mener republikanerne er spesielt åpne for tiltak som kan styrke konkurransen i markedet.

Fremover har han planlagt en rekke møter og lovet fra scenen at han ville hjelpe hver eneste politiker som tar kontakt.

Men hva tenker den tidligere mentoren om Mark Zuckerbergs nylig publiserte visjon om å gjøre mer på personvern?

– Han foreslår å ende-til-ende-kryptere meldinger, men det løser én prosent av problemene jeg beskriver, sier McNamee fra scenen.

– Det som virkelig bekymrer meg på slutten av dagen, det er verdiene som ikke omtales i manifestet hans – å ikke gå ut av overvåkningsbusinessen, men fortsette å invadere mine privatsfærer.

Vi klarte å bryte oss inn i en Samsung Galaxy S10 ved å spille av en video av eierens ansikt foran telefonens kamera.

Forrige fredag kom de første leveransene av Galaxy S10, Samsungs nye flaggskip-telefon, til Norge. Ifølge Tek.no «oser telefonen av luksus», og inneholder det aller meste av funksjoner man kan forvente seg av en moderne smarttelefon.

Men, hvis du er opptatt av sikkerhet er dette kanskje ikke telefonen for deg.

En kollega gjorde oss oppmerksom på at YouTuberen Lewis Hilsenteger nylig publiserte en video der han låste opp Samsung Galaxy S10 ved å holde en annen telefon foran kameraet, som spiller av en kort videosnutt av eieren.

Dette måtte vi teste selv.

Tino er en av utviklerne som jobber med NRK TV, og er tilfeldigvis også den stolte eier av en Samsung Galaxy S10. Vi inviterte han bort til kontoret vårt for en liten test.

Tino hadde allerede skrudd på ansiktsgjenkjenning som opplåsingsmetode, så vi stilte ham foran en hvit vegg, og filmet en liten videosnutt av ham med en iPhone X.

Vi skrudde lysstyrken på telefonen som hadde tatt opp videoen til 100 prosent, og spilte av videoen foran kameraet til Tinos Galaxy S10 mens vi aktiverte skjermen.

Noen sekunder senere var telefonen låst opp.

Det er mulig å skru av en funksjon som heter «rask ansiktsgjenkjenning», og etter at vi hadde gjort det, fikk vi ikke låst opp telefonen med videoen.

Denne funksjonen ser dog ikke ut til å være helt bombesikker; Tek.no skriver at de klarte å låse opp en Galaxy S10 selv om de deaktiverte «rask ansiktsgjenkjenning».

– Dårlig teknisk løsning

Per Thorsheim er sikkerhetssjef i Nordic Choice Hotels, og har i en årrekke arrangert den internasjonale sikkerhetskonferansen PasswordsCon. Han har også veiledet studenten Marte Loge om forutsigbarheten i Androids opplåsningsmønstre, og kan derfor sies å være over gjennomsnittet opptatt av passord og digital sikkerhet.

Da han får se videoen blir han ikke overrasket. Thorsheim mener at ansiktsopplåsning først og fremst er en brukervennlighetsfunksjon:

– Dette viser at disse funksjonene er implementert fordi folk ønsker det, fra et brukervennlighetsperspektiv. Ikke for å bedre sikkerheten i produktet.

– Det er jo sånn at man kan sikre telefoner med både ansiktsgjenkjenning og fingeravtrykk, men man har alltid muligheten til å låse opp med kode likevel.

Mens Apple har et ganske lavt antall modeller av sine telefoner i kontinuerlig produksjon, produserer både Samsung, HTC og de andre store telefonleverandørene ganske store mengder ulike modeller. Dette mener Thorsheim kan være en av grunnene til at dårlig sikrede løsninger kommer på markedet:

– Samsung og andre leverandører har en tendens til å lempe ut en mengde modeller på markedet, for å se hva som slår an. Det blir jo da litt fristende å spekulere i om dette er et litt forhastet produkt som har blitt sluppet på markedet.

Nyere varianter av Apples iPhone støtter også ansiktsopplåsing via «Face ID», men benytter seg av en annerledes teknologi: Face ID belyser ansiktet ditt med infrarødt lys, og lager en 3D-modell av ansiktet som blir sjekket opp mot telefonens lagrede modell av deg. For hver gang du låser opp telefonen med «Face ID», oppdaterer telefonen sin lagrede modell, slik at den blir i stand til å kjenne deg igjen med ulike hodeplagg og hårvekst.

I desember forsøkte Forbes å bryte seg inn i en rekke telefoner med et 3D-printet hode. Med unntak av en iPhone X låste det falske hodet opp alle.

Gjennom sitt norske PR-byrå kommenterer Samsung følgende om saken:

Ansiktsgjenkjenning er en praktisk måte å låse opp telefonen på. For handlinger som har et høyere krav til sikkerhet anbefaler Samsung å bruke den nye Ultrasoniske fingeravtrykksleseren, som kun kan låses opp med ditt fysiske fingeravtrykk.

Den Ultrasoniske fingeravtrykksleseren har blitt sertifisert av FIDO Alliance med verdens første Biometric Component Certification som gjenkjenner beste-praksis for enheter med biometrisk sikkerhet.

Ved oppsett av ansiktgjenkjenning vil man få et spørsmål om flere alternativer før man lagrer ditt personlige oppsett. Her kan man velge blant annet «Raskere gjenkjenning», alle alternativer står aktivert som standard – men kan enkelt endres både før og etter oppsett er gjort.

(SXSW): Instagrams grunnleggere snakker for første gang ut på en scene om hvorfor de sluttet.

24. september 2018 forteller toppsjefene i Instagram at reisen var over. Da hadde de jobbet med bildedelingsappen i åtte år, seks av dem for Facebook.

I presseuttalelsen skrev de at planen videre var å være nysgjerrige og utforske kreativiteten igjen.

Siden har det vært stille, og under teknologikonferansen South by Southwest fortalte Mike Krieger og Kevin Systrom om den spede begynnelsen, at Instagram måtte forandre seg for å lykkes, og om hvorfor de forlot skuta.

– Mindre autonomi er et resultat av å vinne. Hvis Instagram kun hadde vært en nisje-app for fotografer ville vi sannsynligvis jobbet med det i tyve år, sier Mike Krieger, som tidligere var teknologisjef i Instagram.

– Det er bare uunngåelig om man er vellykket, fortsetter Krieger.

Siden oppkjøpet i 2012 har Instagram blitt en viktig del av Facebooks strategi for å nå unge. Da de solgte selskapet for nesten seks milliarder norske kroner hadde tjenesten 50 millioner månedlige brukere. Nå har de én milliard.

Må forandre seg

For mange er Instagram den hyggelige, men fjerne slektningen til Facebook.

Likevel har bildedelingsappen vært igjennom sin del med omveltninger og kritikk – blant annet for å starte med en algoritmisk nyhetsstrøm (som Facebook), øke annonsevolumet, og at de kaldblodig kopierte Snapchats historie-format med bilder som kun vises i 24 timer.

– På grunn av ny teknologi og nye vaner har du har kanskje noen få år der produktet ditt er relevant. Om du ikke gjør endringer hvert år faller du utenfor, sier Systrom.

– Vi stod ovenfor det problemet, og «stories» var en måte å la folk dele innhold. Jeg tror det å være autentisk er å finne en mellomting hvor man komfortabelt kan dele noe, sier Systrom.

På scenen anerkjente de også at det på et tidspunkt hadde vært populært å dele lenker til Snapchat, noe som bidro til at Instagram hoppet etter.

På spørsmål om skaperne støtter presidentutfordrer Elizabeth Warrens plan om å bryte opp Facebook svarer Systrom at «sinnet mot teknologibransjen har blitt ti ganger sterkere», men at de ønsker en mer nyansert måte å snakke om hva det betyr og hvilke problemer man vil løse.

Instagram-skaperne reflekterte også over at plattformen hadde blitt mindre autentisk.

– Når du starter å fylle rommet med stadig flere, spesielt i et system basert på følgere, kan det gå i to retninger: Enten vil man vise et superpolert bilde av seg og bli influenser, eller så deler man mindre av livet sitt og kanskje vil man foretrekke å sende private meldinger, sier Systrom.

(SXSW/Austin, Texas) EUs konkurransekommissær, Margrethe Vestager, sier de vil bruke alle andre verktøy før de vil bryte opp selskaper som Google, Facebook, og Amazon.

Uttalelsene hennes kommer etter at presidentutfordrer Elizabeth Warren foreslo nettopp det, og idéen har blitt et tilbakevendende tema under teknologikonferansen South by Southwest (SXSW).

– De har gjort noe de ikke skulle, og det er derfor vi har alle disse sakene, sier Margrethe Vestager til en sal full av teknologer og mediefolk i Austin, Texas.

Hun intervjues av sjefredaktør Meredith Artley i CNN om konkurransepolitikk i en digital verden.

Warren: – Split opp selskapene

Forrige fredag publiserte presidentutfordrer Elizabeth Warren et konkret forslag til hvordan Facebook, Google, og Amazon kan brytes opp.

Blant annet foreslår hun at Facebook skal selge Instagram. Senere har Warren også bekreftet at dette gjelder Apple.

Roger McNamee, som tidligere var en mentor for Mark Zuckerberg, beskrev forslaget som «briljant», men Vestager var langt mer tilbakeholden:

– For oss er det å bryte opp selskaper den siste utveien, sa Vestager fra scenen. Rett etter får NRKbeta et intervju med Vestager.

Du har vært inne på at dere har sendt signaler til de store selskapene, hvor flinke har de vært å ta imot dem?

– Det er vanskelig å vurdere på en skala fra én til ti fordi det først er når vi startet å undersøke at ting begynner å flytte seg. Det skjer ikke av seg selv.

På scenen var du inne på at endestasjonen er å bryte opp selskapene, har det vært nok bevegelse til at man kan unngå det?

– Vi er på det tiende kartellet når det kommer til bildeler, så det er ikke enestående for digitale virksomheter at de trenger at noen oppdager at de gjør noe dårlig, svarer Vestager.

Fryktløs

Kara Swisher, en av Silicon Valleys fremste kronikører av teknologigigantene, mener Vestager har spilt en viktig rolle ved å holde selskapene i ørene.

– Hun er et horn i siden på Silicon Valley. De prøver å svartmale henne for å være for radikal og å være anti-innovasjon, sier hun til NRKbeta, og fortsetter:

– Gjennom årene har hun forutsett mye av skaden disse selskapene har påført samfunnet og hun har vært fryktløs i å gå etter dem.

De siste årene har Vestager ledet an i kampen om å regulere flere av de amerikanske teknologigigantene. Bare i fjor fikk Google en bot på omtrent 40 milliarder norske kroner for måten de stengte ute konkurrenter fra mobiloperativsystemet Android.

Tidligere har selskapet også fått to bøter, en for å favorisere Google Shopping i sin populære søkemotor over andre prissammenlikningstjenester.

Hun har også krevd at Apple tilbakebetaler omtrent 300 milliarder kroner i skatt til Irland.

Samtidig lever Vestager på lånt tid – for å fortsette som konkurransekommissær må hun bli nominert av den danske regjeringen, som ikke tilhører hennes politiske fløy.

CNNs Astley forsøkte gjentatte ganger på scenen å lokke fram innholdet i en omfattende rapport Vestager planlegger å publisere denne måneden. Det er forventet at den vil inneholde forslag til nye eller strengere reguleringer.

Norsk versjon: Kjære Mark, stopp nå. Hilsen demokratiene.

Dear Mark Zuckerberg,

Through your position in Facebook, you may be holding more power over the fate of democracies around the planet than any other person has ever done through history.

That would in case make you more powerful than Genghis Khan, Alexander, Caesar, Hitler, Churchill.

Which means I think you need to consider this:

Since 2016 it has been almost impossible to attend a conference without hearing new talks about Facebook.

A family hunted by trolls

During this year’s SXSW conference, a man in the audience, German journalist Richard Gutjahr, told the story of how he and his family had been attacked by trolls on Facebook over several years, after having attracted the anger of extremists and conspiracy theorists. He told us how Facebook had brushed it aside, and even taken down his TED Talk sharing his story. He asked Facebook’s Public Policy Manager Shaarik Zafar:

«My family, is that just collateral damage to your stock price?»

When Zafar (who I’m sure is a good man in unfortunate circumstances) apologised and promised to follow up personally, Gutjahr replied he did not trust you anymore to maybe do something. He rather put his faith in the German government regulating you.

It will not magically disappear

Pressure on Facebook keeps mounting worldwide, as it becomes easier to recall examples of Facebook impacting democracy and political processes negatively around the world, than benefitting society. Your overview is probably better than mine, so I will not waste time on a recap, but you will for instance find several in this list of 68 Facebook PR scandals the last 12 months. My guess is, this pressure will not subside until substantial change has happened.

Treating symptoms

At this year’s SXSW Interactive conference, there’s quite a lot of experts discussing how Facebook can do this or do that to combat misinformation spreading: Artificial intelligence, human moderators, fact checking partnerships, media literacy programs.

What all these ideas share, is that they are treating the symptoms. They address what happens when a really strong engine for information distribution is exploited or misused to reach certain of the platform’s 2,2 billion users worldwide with pinpoint accuracy.

Put another way: None of the suggested measures address the disease itself. Some of these ideas may even create new, more critical problems downstream.

The disease of course being «What happens when a powerful tool built around monetising access to people is unleashed on societies around the world, and somebody wants to misuse it. Additionally what effects does it have all by itself, just by the way it works.». By now, the world has seen ill effects of Facebook time and again over the years. And to be fair, you have at times said «I’m sorry» afterwards …before you’ve moved on, with things rolling on in largely the same tracks.

Climate for finding solutions

On itself, Facebook may not be a force of good or bad. But anti-democratic forces have in many cases been more adept at harnessing its power. Further, and arguably worse, the underlying dynamics of the newsfeed favours extremes, and stronger emotions, downplaying nuances and middle ground.

Those who have been self-radicalised on Facebook may no longer see anything but confirmation of their own views, counter attacks on their identity, or even fabricated content designed to rile them up.

This does not create a fruitful climate for finding good ways of living together in society – which, at heart is what democratic processes are about.

It is time to realise that this is hard or impossible to repair with technology, with human moderators, or possibly even by breaking up Facebook or regulation.

Because:

With the creativity of millions of people, malevolent actors’ expertise and resources, and powerful and wealthy backers, new methods will find ways around countermeasures faster than you can plug the old holes in the system.

A way that might work

The only way to fix it I can see, is for Facebook – and here I’m specifically thinking of you Mark Zuckerberg yourself, and your COO Sheryl Sandberg – to fix the disease at the core. To actually take full responsibility for what you have built, what it has developed into, and for how you have allowed it to be used.

You have to define what will from now on be off limits for Facebook. Decide what you will never again be complicit in.

And of course I believe societies around the world should do their best to limit the damage Facebook is capable of causing. But real, lasting change can only come from within.

A moral core

Your change for good needs to spring out of fundamental ethical principles internally. A moral core guiding everything Facebook will and won’t do in the future. Every single employee needs to instinctively understand which paths no-one inside Facebook will ever walk down again, no matter their profitability.

I assume you are familiar with this well known snippet from the ethical code of medicine: Primum non nocere, «First, to do no harm». I think this is something you should start applying this to the societies you operate in, and have become part of the internal fabric in. You need to ask yourself: What are the things I can do to enable all employees to join me in taking full responsibility for the health of societies?

Choose your path

Pulling out of everything vaguely resembling politics would be a good first step. And quite easy. But you will need to construct a complete set of fundamental principles for what you will allow your legacy as a human to be: A man who realised his mistakes and changed the course for something better, or a destroyer of worlds.

I’m not alone in thinking along these lines. The other day your former mentor Roger McNamee said something along the lines that you could do a 100 times more good by changing your business model than any foundation could ever do.

Lead by example

To be fair, McNamee is no doubt right that Google, Amazon, Microsoft utilise the same mechanisms for behavioral modification, and for monetising of access with little responsibility to others than the stock holders. But why don’t you lead the way out of this algorithmic hellhole you have led us all down into? Go into history as the father of algorithmic responsibility?

In a little over 10 years, Facebook has developed into a global utility. Sadly, this has had ill effects on democracy. So I think it is time you started acting like the responsible creator of the world’s largest weapon.

Or as Astrid Lindgren’s Pippi Longstockings said: «One who is very strong must also be very kind».

English version here: Dear Mark, please end this. Sincerely, democracy.

Kjære Mark Zuckerberg,

Gjennom din posisjon i Facebook har du muligens mer makt over demokratiers skjebne verden rundt enn noen annen enkeltperson har hatt gjennom historien.

Det gjør deg isåfall mektigere enn Djenghis Khan, Aleksander den store, Caesar, Hitler, Churchill.

Som betyr at jeg mener du må ta hensyn dette:

Siden 2016 har det vært nær umulig å være på konferanser uten å høre stadig nye foredrag om Facebook.

En familie jaget av troll

Under SXSW-konferansen sist uke reiste en mann i salen seg, den tyske journalisten Richard Gutjahr. Han fortalte hvordan han og familien hans hadde blitt angrepet av troll på Facebook gjennom flere år, etter å ha pådratt seg ekstremisters og konspirasjonsteoretikeres vrede. Han fortalte hvordan Facebook hadde feid det til side, og til og med tatt ned TED Talken der han forteller historien. Han spurte Facebooks Public Policy Manager Shaarik Zafar:

«Familien min, er de bare tilfeldige ofre for aksjekursen deres?»

Når Zafar (som jeg er sikker på er et godt menneske i uheldige omstendigheter) unnskyldte og lovte å følge opp personlig, svarte Gutjahr at han ikke lenger hadde tillit til at Facebook kanskje kom til å gjøre etellerannet. Han stolte mer på at tyske myndigheter ville regulere dere.

Det går ikke over av seg selv

Trykket mot Facebook er økende verden over. Jeg vil gjette det ikke forsvinner før det skjer en markant endring.

Det er etterhvert dessverre lettere å komme på eksempler for hvordan Facebook rammer demokrati og politiske prosesser, enn hvordan det tjener samfunnet positivt. Du har sikkert vel så god oversikt som meg, så jeg skal ikke bruke plass på oppramsing, men du finner flere eksempler i denne listen over 68 Facebook-PR-skandaler det siste året.

Symptombehandling

På årets SXSW Interactive-konferanse var det mange eksperter som diskuterte hvordan Facebook kan gjøre ditt eller datt for å hindre at desinformasjon spres: Kunstig intelligens, menneskelige moderatorer, faktasjekk-samarbeider, kildekritikk-programmer.

Det alle disse ideene har felles, er at de behandler symptomene. De er tenkt å løse det som skjer når en superkraftig maskin for informasjonsspredning utnyttes eller misbrukes for å nå noen av Facebooks 2,2 milliarder brukere verden over med nålepresisjon.

Men: Ingen av disse behandler kilden til symptomene; sykdommen selv. Noen av ideene kan til og med forårsake nye, mer kritiske problemer nedstrøms.

Sykdommen er Hva skjer når et kraftig verktøy som er bygget rundt å selge tilgang til folk slippes løs på samfunn verden over, og noen ønsker å misbruke det. Desssuten, hvilken effekt har det i seg selv bare utifra virkemåten. Nå har verden sett negative effekter av Facebook et utall ganger. Og for å være rettferdig, du har sagt «unnskyld» etterpå …før dere har fortsatt videre i omtrent det samme sporet.

Klima for å finne løsninger

I seg selv er Facebook muligens ikke en kraft for det gode eller det onde. Men udemokratiske krefter har i mange tilfeller vært dyktigere til å utnytte kreftene. Videre, og muligens verre, den underliggende dynamikken i nyhetsfeeden dyrker ytterpunkter og sterkere følelser, det maskerer vekk nyanser og felles verdier.

De som har blitt selvradikalisert på Facebook kan ende med å se lite annet enn bekreftelser på egne synspunkter, motangrep som rammer identitetsfølelsen, eller til og med oppkonstruert innhold designet for å hisse dem opp.

Dette skaper ikke et fruktbart klima for å finne gode måter å leve sammen på i samfunnet – som, dypest sett, er formålet med de demokratiske prosessene.

Det er på tide å innse at dette er vanskelig eller umulig å reparere med teknologi, menneskelige moderatorer, eller til og med oppbryting av selskapet eller regulering.

Fordi:

Med kreativiteten til millioner av mennesker, ondsinnede aktørers ekspertise og ressurser, og mektige og rike støttespillere, så vil nye metoder finne veien rundt mottiltakene fortere enn dere rekker plugge igjen de gamle hullene i systemet.

Slik kan det kanskje fikses

Den eneste måten å fikse det på jeg kan se, er at Facebook – og her tenker jeg spesifikt på deg, Mark Zuckerberg selv og daglig leder Sheryl Sandberg – kurerer sykdommen ved roten. At dere faktisk og helhjertet tar fullt ansvar for det dere har bygget, det det har utviklet seg til, og for hvordan dere har tillatt det å bli brukt.

Dere må definere hva som fra nå av vil være forbudt område for Facebook. Hva dere aldri igjen vil være medskyldige i.

Og selvsagt mener jeg samfunn verden over må gjøre sitt beste for å begrense skadene Facebook kan forårsake. Men reell, varig endring kan bare komme fra innsiden.

En moralsk kjerne

Facebooks endring til det gode må springe ut av grunnleggende indre etiske prinsipper. En moralsk kjerne som veileder alt Facebook vil – og ikke vil – gjøre i fremtiden. Hver enkelt ansatt må settes i stand til å instinktivt forstå hvilke stier ingen i Facebook noensinne skal sette fot på igjen, uansett lønnsomhet.

Jeg regner med du kjenner dette bruddstykket fra medisinens etiske kodeks: Primum non nocere: «Fremfor alt, ikke skade». Jeg mener dere må begynne å praktisere dette i samfunnene dere opererer i, der dere har blitt en del av infrastrukturen. Du må spørre deg selv: Hvilke ting kan jeg gjøre for å sette alle ansatte i stand til å bli med meg i å ta fullt ansvar for samfunnenes helse?

Velg en vei

Å umiddelbart trekke seg ut av alt som lukter av politikk, er et godt første skritt. Og ganske enkelt. Men du må skape et helt sett av grunnleggende prinsipper for hva du vil din arv som menneske skal være: En mann som innså sine feiltrinn og skiftet kurs mot noe bedre, eller en ødelegger av verdener.

Jeg er ikke alene om å tenke i disse retningene. Her om dagen sa din tidligere mentor Roger McNamee noe i retning: Du kan gjøre 100 ganger mer godt ved å endre forretningsmodellen enn enhver ideell stiftelse noensinne kan gjøre

Led andre i riktig retning

For å være rettferdig: McNamee har utvilsomt rett i at Google, Amazon og Microsoft bruker de samme mekanismene for atferdsendring, overvåking og kommersialisering av tilgang, med lite ansvar overfor andre enn aksjeeierne. Men hvorfor kan ikke du lede veien ut av dette algoritmiske helveteshullet du har ført oss alle ned i? Være den som blir kjent for begrepet ansvarlige algoritmer?

På litt over 10 år har Facebook utviklet seg til en global infrastruktur. Dessverre har det hatt negative effekter for demokratier. Jeg tror det er på tide at du begynner å handle som den ansvarlige skaperen av verdens største våpen.

Eller som Astrid Lindgrens Pippi sa: «Den som är veldigt stark måste också vara veldigt snäll».

Data om 460 000 brukere skal ha vært åpent tilgjengelig på nett, ifølge tyske Bayerischer Rundfunk (BR).

De siste ukene har det svenske firmaet VOI begynt å sette ut sine elektriske sparkesykler i Oslo sentrum. Ved hjelp av en app kan man låse opp sparkesyklene og bruke dem i Oslo, og det er ventet at hele 11 aktører vil etablere seg med elektriske sparkesykler i Oslo.

Persondata uten passord eller annen beskyttelse

Det var datajournalister i den tyske kringkasteren som fant fram til brukerdata fra VOI som lå åpent på nettet.

Uten passordbeskyttelse eller andre sikkerhetstiltak fant de persondata som navn, e-postadresser og mobiltelefonnumre. Journalist Robert Schoeffel antyder til NRKbeta at BR totalt kunne fått tak i data om 460 000 brukere.

– Vi lokaliserte et ubeskyttet API i kildekoden på VOIs nettside for å administrere flåten med scootere (https://fml.voiapp.io/login), som hentet data fra en server drevet av Google, forteller Schoeffel til NRKbeta.

API-er er mye brukt i digitale løsninger, og de gjør det mulig for et datasystem å be et annet om å gjøre en oppgave. Etter at BR varslet VOI om dette er tilgangen til APIet ikke lenger åpent tilgjengelig.

BR lastet ned en prøve med informasjonen fra 1000 brukere i februar, og det er blant disse dataene det fins informasjon om minst fire nordmenn. Dette er før VOIs sparkesykler dukket opp i Oslos gater.

– Tjenester glemmer å tenke sikkerhet

NRKbeta har snakket med en av dem, Alexander Dreyer Johnsen, som registrerte seg hos VOI i februar.

– Jeg tester ofte nye tjenester tidlig, noen ganger litt for tidlig, sier Dreyer Johnsen til NRKbeta.

– Jeg erfarer dessverre at nye tjenester glemmer å tenke sikkerhet, og heller tar tak i det når feil oppdages.

Dreyer Johnsen er derfor forsiktig med å dele annet enn offentlig tilgjengelig informasjon på slike tjenester.

– Jeg vil nok prøve VOI for å se hvordan det fungerer, men er skeptisk om de begynner å dele bevegelsesmønster, passord og kortdata, sier Dreyer Johnsen.

– Nok et eksempel på manglende beskyttelse

Fagdirektør for digitale tjenester hos Forbrukerrådet, Gro Mette Moen, sier på generelt grunnlag at de ser for mange eksempler på at personvern og sikkerhet ikke er ivaretatt når produkter kobles til nettet.

– I andre typer produkter koblet på nett som smarte leker og GPS-klokker for barn, virker det som mange aktører har hatt det travelt, og ikke tenkt på de nødvendige sikkerhetsfunksjonene, sier Moen som henviser til en fersk rapport fra Forbrukerrådet hvor de har funnet at tre av fire nordmenn er bekymret for sikkerheten i smarte produkter som er koblet til nettet.

— Dette er signaler bransjen må ta på alvor, og spesielt aktørene som ikke har disse tiltakene på plass. At enkelt-aktører ikke har sørget for at alt er i orden når det gjelder sikkerhet og personvern går ut over ryktet til hele bransjen.

– Dette er noe forbrukerne vanskelig kan sjekke selv. Selv om man kan ta forhåndsregler, som å unngå standardpassord og installere sikkerhetsoppdateringer, er man langt på vei prisgitt at leverandøren tar sikkerhet på alvor.

Dette svarer VOI

I en e-post til SVT Nyheter bestrider VOIs pressesjef Caroline Hjelm at info om 460 000 brukere lå ute på nett, og skriver at det deres interne granskning har avdekket at det dreier seg om info om rundt 100 000 brukere.

– Selv om vi ikke går god for BRs metoder, er vi glade for at deres handlinger ga oss muligheten til å adressere potensielle problemer for brukerne våre før de oppstod, skriver VOIs Kristina Nilsson i en e-post til NRKbeta.

Hun understreker at all kredittkortinformasjon har vært lagret separat hos betalingsløsningen Stripe.

– Vi tar datasikkerheten til våre brukere svært alvorlig. I tråd med EUs personvernforordning har vi informert våre brukere om hendelsen og tatt grep for å sikre at dette ikke skjer igjen i framtiden. Vi har også igangsatt en ekstern gjennomgang av våre sikkerhetsrutiner for å beskytte oss mot faktiske angrep i framtiden. Utover varselet fra BR har vi sjekket for å bekrefte at ingen andre organisasjoner har fått tak i brukerdata på denne måten, skriver Nilsson.

Har du registrert deg hos et selskap som leier ut elektriske sparkesykler?

For å gjøre det lettere for deg å finne serier, artikler, og podcaster lanserer vi felles innlogging for flere av NRKs tjenester. Målet er å gjøre tjenestene mer tilrettelagt for deg.

De siste ti årene har nordmenns mediebruk endret seg radikalt. I dag er det en selvfølge at du kan finne og nyte innhold når, hvor, og på den enheten du vil.

Når tilbudet er så enormt kan det by på problemer å finne frem til nettopp det du vil se. Derfor må innholdet heller finne veien til deg.

Som et ledd i å gjøre det har vi nå fått felles innlogging for NRK TV, NRK Radio, og nrk.no på web. Appene våre vil også snart få innlogging.

I løpet av dagen vil mange oppdage et nytt toppbanner i en av våre tjenester, og flere vil få en epost med informasjon om endringen.

Tidligere kun NRK TV

NRK TV har hatt innlogging siden 2015. Nå kommer det for flere av tjenestene.

Den nye innloggingsløsningen vil fungere på tvers av NRKs tjenester. Er du allerede innlogget i en av tjenestene, vil du automatisk bli logget inn i de andre når du besøker dem – dette vil du også få beskjed om.

Logger du ut av én, logger du ut av alle.

For NRK TV og NRK Radio er fordelene for deg som innlogget ganske opplagte: Det gir deg mulighet til å favorittmerke programmer og tjenestene husker hvor langt du har kommet på tvers av enheter.

På nrk.no vil vi løfte frem saker vi vet du er spesielt interessert i, og du vil kunne lagre artikler for senere lesing. Det betyr ikke at du vil gå glipp av det store bildet – nrk.no skal fortsatt sørge for at du alltid er oppdatert og gi deg både dybde og bredde.

Noen hyppige stilte spørsmål

Siden innlogging og personalisering kan være både nytt og ukjent for mange har vi besvart noen vanlige spørsmål, som du også kanskje lurer på.

– Hvorfor trenger NRK innlogging?
Det er stor variasjon i hvor ofte folk bruker de ulike tjenestene til NRK. De fleste av oss sprer tiden på en rekke medier, og velger selv hva vi vil se, lese eller lytte til, og når.

Det gjør at NRK må tenke nytt rundt hvordan vi skal treffe deg på best mulig måte. Vet vi at du besøker oss én gang i uka kan vi for eksempel gi deg interessant innhold som vi tidligere måtte anta at du sannsynligvis hadde sett etter noen dager.

Innlogging hjelper oss med å gi deg oversikt, og å gjøre tjenestene smartere nettopp fordi de kjenner deg bedre.

Om du er interessert har Helge Kaasin skrevet en grundig gjennomgang om hva det betyr for NRK som allmennkringkaster.

– Hva skjer hvis jeg ikke vil logge inn, fungerer alt da?
Du kan bruke alle tjenestene uten å logge inn.

Men, hvis du vil ha det beste ut av NRK, bør du være innlogget. Blir vi litt bedre kjent, vet vi bedre hva vi kan tilby deg av innholdet vårt – og når vi ikke skal vise deg noe fordi vi vet du allerede har sett det.

Innlogging hjelper oss rett og slett med å servere deg friskere og riktigere innhold på tvers av tjenester, dingser og plattformer.

Dine bruksdata blir ikke delt med andre utenfor NRK. De brukes kun til å løfte frem aktuelt NRK-innhold, og du kan selv velge å slette profilen om du ønsker det.

– Så hva må jeg gjøre for å logge inn?
Hvis du allerede er innlogget på NRK TV trenger du ikke gjøre noen verdens ting. Da blir du nemlig automatisk innlogget i de andre tjenestene også.

Hvis ikke kan du klikke på logg-inn-knappene som du finner øverst i de ulike tjenestene. Derfra går det meste av seg selv før du er tilbake der du startet. Når du har logget inn ett sted er du automatisk logget inn når du bruker de andre tjenestene våre.

Trykk her for å opprette brukerprofil eller sjekke om du har en allerede.

Det vil det komme flere fordeler med å være innlogget. Om endringene er store kommer vi til å si det her, men i mellomtiden kan dere spørre oss om stort og smått i kommentarfeltet.

Eiere av Nokia 7 Plus kan i flere måneder ha fått sendt sensitive opplysninger til en server i Kina. Datatilsynet i Finland vurderer gransking etter NRKs avsløring.

I februar fikk vi et tips av Henrik Austad, en leser som hadde overvåket trafikken på sin Nokia 7 Plus. Han la merke til at telefonen ofte tok kontakt med en server, og sendte avgårde en datapakke.

Pakken ble sendt ukryptert, og da han inspiserte innholdet i pakken ble han bekymret:

Hver gang telefonen ble slått på, skjermen aktivert eller låst opp, gikk hans geografiske posisjon, samt SIM-kortnummer og telefonens serienummer til en server i Kina.

Hvorfor sender HMD Global, den finske eieren av Nokia, personlige brukerdata om sine kunder til en server i Kina?

Big in China

Nokia 7 Plus ble lansert i første kvartal 2018, og ble raskt en populær telefon – spesielt i Kina: Det første opplaget på 250 000 telefoner ble utsolgt på fem minutter.

Innaskjærs har telefonen også fått gode anmeldelser, illustrert med et «Fantastisk»-stempel av Tek.no, som sier at «det er fint lite å klage over i Nokia 7 Plus-land!».

På de fleste punkter stemmer nok det. Det er en kapabel telefon med en relativt beskjeden prislapp. Men tilbake til denne datapakken:

Pakken inneholder mye informasjon for nysgjerrige sjeler. Informasjonen består av identifiserbare data om både telefonen og telefonnummeret den er tilknyttet, samt hvilken basestasjon den er tilknyttet. Dette gjør det mulig for mottakeren av pakken, og alle med innsyn i trafikkstrømmen underveis, å følge telefonens bevegelser i sanntid.

Dataene vi fikk fra tipseren inneholdt også nettadressen som pakken sendes til. Da vi sjekket eierskapsregisteret for det aktuelle domenet, møtte vi en mur:

I registeret står «China Internet Network Information Center» (CNNIC) oppført som kontaktpunkt. Dette organet har ansvar alle domener under toppnivådomenet .cn. Da vi kontaktet CNNIC fikk vi beskjed om at det statlige teleselskapet China Telecom var eieren av domenet.

Via kinesiske kilder forsøkte vi å få svar på hvem som har disponert serveren, men kundebehandleren hos China Telecom klarte ikke finne de relevante opplysningene. Et raskt Google-søk brakte oss derimot videre:

I en åpen profil på Github, en delings- og samarbeidsplattform for utviklere, ligger det kode fra elektronikkprodusenten Qualcomm. Denne koden inneholder en registreringsprosedyre som er veldig lik metoden som ble benyttet av Nokia 7 Plus. Koden samler inn en rekke data om telefonen, og sender informasjonen på identisk format til den samme serveren som vi fikk fra vår tipser.

Koden, som ser ut til å ha blitt produsert i 2014, ligger i en undermappe som heter «China Telecom». På samme nivå i mappestrukturen som China Telecom, ligger det flere andre undermapper med navnene til andre teleoperatører.

Det er altså sannsynlig at dette er en applikasjon som var ment for det kinesiske markedet, men som ved en feiltakelse har blitt distribuert til Nokia 7 Plus-telefoner utenfor Kinas grenser. HMD Global har gjentatte ganger unngått å svare NRK om hvorvidt dette stemmer.

Mens vi undersøkte denne saken kom vi over en tweet fra sikkerhetsforsker Dirk Wetter. Han hadde også undersøkt nettverkstrafikken til sin Nokia 7 Plus, og så de samme merkverdige pakkene.

I en e-postutveksling med NRK hevder Dirk at det ikke nødvendigvis er tilfeldig at denne pakken ble installert, men at det kan ha vært en bevisst handling utført av en aktør med tilgang til Nokias interne systemer.

Feil i pakkeprosessen

Da NRK konfronterte HMD Global, som eier Nokia-merkevaren, med denne saken, innrømmer de at en uspesifisert andel av Nokia 7 Plus-telefoner har sendt data til serveren i Kina. De har i slutten av februar sendt ut en programvareoppdatering som skal rette opp i feilen, og skriver i en e-post til NRK at de fleste av deres kunder har installert oppdateringen.

NRK har gjentatte ganger spurt HMD Global om hvem som eier eller disponerer serveren som har mottatt disse dataene, men det har HMD Global valgt å ikke svare på.

Vi har også spurt HMD Global om de er påkrevd å tilrettelegge for denne typen datainnsamling for å selge telefonene sine i Kina, men også dette har de gjentatte ganger valgt å ikke svare på.

HMD Global hevder også at ingen personer kan identifiseres på bakgrunn av dataene som sendes.

Det finske datatilsynet vurderer å åpne etterforskning

Ombudsmannen for datatilsyn i Finland, Reijo Aarnio, skriver i en e-post til NRK at dette var helt nye opplysninger for dem.

Hans kontor vurderer nå å starte en etterforskning av hendelsene.

– Min første reaksjon er at dette iallfall kan være et brudd på GDPR-lovgivningen. Jeg kommer derfor til å be våre IT-eksperter om råd, og vurderer å åpne en etterforskning av denne saken, skriver Reijo Aarnio i en e-post til NRK.

– Er å anse som personopplysninger

Atle Årnes er fagdirektør for teknologi i Datatilsynet, og sier på generelt grunnlag at all kontakt med eksterne servere betyr at personopplysninger avgis:

– Det å kontakte en server vil i alle tilfeller bety at personopplysninger avgis. I hvert fall IP-adresser. De andre opplysningene, som SIM-kortnummer, basestasjon og telefonens serienummer, er også ansett som personopplysninger.

Årnes påpeker at Datatilsynet ikke har kjennskap til denne saken, og derfor kun uttaler seg på generelt grunnlag.

Torgeir Waterhouse, direktør for internett og nye medier i bransjeorganisasjonen IKT-Norge, reagerer på opplysningene NRK framlegger:

– Dette er dramatisk. Det er ikke tvil om at dette er data som kan identifisere og overvåke individer.

Waterhouse sier videre at det ser ut til at mye har sviktet i denne saken, og setter spørsmålstegn ved at en slik feil kan eksistere i månedsvis uten at produsenten har oppdaget det:

– Det foregår overvåkning av informasjon som ikke er avklart, til et fremmed land, i månedsvis. Uten at mobilprodusenten oppdager det. Da er det på sin plass å stille spørsmålstegn ved om produsenten har gode nok rutiner for å håndtere sikkerheten til sine brukere.

– Må meldes inn som avvik

Årnes i Datatilsynet sier at hvis denne sendingen av data har skjedd ved et uhell, og at kundene ikke ble informert om det, må det rapporteres inn:

– Et avvik må rettes og eventuelt meldes. Dette omfattet aktiveringsdata. Dette må de da forklare. Hvem sendes dette til? Om det da altså ikke er et avvik som skal rettes. Det må påsees at de nødvendige hjemler foreligger om dette ikke er et avvik.

Nedenfor kan du lese hele uttalelsen fra HMD Global.

Undersøkelser utført av NRK viser at flere Nokia-modeller i det stille har kommunisert med en server eid av et kinesisk IT-selskap.

NRKbeta avslørte torsdag 21. mars at mobiler av typen Nokia 7 Plus har sendt informasjon om brukerne til en kinesisk server. Informasjonen inneholdt blant annet telefonens geografiske posisjon, samt SIM-kortnummer og registreringsnummer. Eier av Nokia-varemerket, HMD Global, vil ikke svare NRKbeta på spørsmål om hvem eier serveren.

HMD Global oppga at kun et begrenset antall telefoner av denne modellen var rammet. Avsløringen gjorde at det finske datatilsynet valgte å starte en etterforskning, og NRKbeta fikk en rekke tips.

En av tipserne, serbiske Milan Kragujević hevder at datalekkasjen har foregått i minst ni måneder, fra en annen modell. Det vil isåfall bety at minst to av Nokias modeller, Nokia 7 Plus og Nokia 2, har sendt personopplysninger til den samme serveren i Kina.

– Jeg oppdaget lignende aktivitet allerede for ni måneder siden. Telefonen var ikke en Nokia 7 Plus, men en billig Nokia 2. Jeg antar at programvaren lastes inn på tilsvarende måte på tvers av modeller, skriver Kragujević i en e-post til NRKbeta.

Han skriver videre at han forsøkte å kontakte HMD Global på Twitter, uten å få respons.

– Jeg burde antagligvis tatt kontakt på e-post, men jeg hadde ingen konkrete beviser om hva som foregikk, og så ingen interesse på Twitter, så jeg droppet hele saken.

I et innlegg på nettsamfunnet Hacker News i juni i fjor skriver Kragujević om hendelsen. Han legger også ved en tekstfil som inneholder alle applikasjoner hans Nokia 2 kom installert med.

En av disse heter autoregistration. Applikasjonen i vår første sak om denne datalekkasjen, bar også navnet autoregistration.

NRKbeta er heldige som har tilgang på en rekke dyktige utvikler-kollegaer i NRK, og torsdag 21. mars gjorde vi undersøkelser av to Nokia-modeller, en Nokia 3 og en Nokia 5. Begge disse modellene hadde en applikasjon med navnet autoregistration installert.

Kontakter kinaregistrert server

Denne applikasjonen har store likheter med den som var installert på Nokia 7 Plus, men ser etter NRKs analyse ikke ut til å være identisk.

NRKbeta har ikke tilgang til applikasjonens kildekode, men vi har dekompilert dens kjørbare kode. Til tross for det ikke gir et fullstendig bilde av hvordan applikasjonen er skrevet, gir det oss muligheten til å analysere hva den gjør.

Foreløpige analyser viser at applikasjonen aktiveres hver gang telefonen slås på, og «abonnerer» på flere hendelser fra telefonen. En av hendelsene er hvorvidt telefonen er tilkoblet nettverk, og hvorvidt alle systemtjenester er klare.

Applikasjonen henter videre inn en rekke data om telefonen, som blant annet hvilken basestasjon telefonen er tilkoblet, telefonens SIM-kortnummer, serienummer, og resten av informasjonen nevnt i den første saken.

Applikasjonen har også referanser til en «innholdstype» som er svært lite brukt, nemlig application/json-encoded. Den samme innholdstypen ble brukt under sendingen av personopplysningene fra Nokia 7 Plus.

Applikasjonen sender en kryptert melding til domenet aps.c2dms.com. NRKbeta har ikke klart å dekryptere informasjonen som sendes, og kjenner derfor ikke innholdet i pakken.

I eierskapsregisteret står foretaket Shanghai Best Oray Information S&T Co., Ltd. (Oray) oppført som innehaver av domenet. Dette foretaket er listet som en spreder av løsepengevirus hos Ransomware Tracker, en nettside som sporer hvilke domener og IP-adresser som bidrar med spredningen av skadevare.

Kilder sier til NRKbeta at Oray leverer programvare for å fjernstyre datamaskiner og mobiltelefoner i bedriftssammenheng, samt andre IT-relaterte tjenester. På sin side for utviklere lister Oray opp store merkevarer innenfor IT-industrien, som blant annet Qualcomm, Cisco og Huawei.

NRKbeta har spurt Shanghai Best Oray Information S&T Co., Ltd. om hvorfor deres server mottar data fra Nokia-telefoner, og vil oppdatere saken hvis de svarer.

HMD Global: Må undersøke før vi kan kommentere ytterligere

NRKbeta har konfrontert HMD Global med at flere telefonmodeller er i kontakt med uanmeldte servere. Vi har stilt en rekke spørsmål, blant annet hvorfor disse telefonene sender pakker til et domene eid av Shanghai Best Oray Information S&T Co., Ltd., og hvorvidt ytterlige telefonmodeller gjør det samme.

HMD Global viser til sin tidligere uttalelse, og skriver til at de gjerne diskuterer saken med relevante finske myndigheter, og også med det norske Datatilsynet hvis de er interessert i det. HMD Global skriver at de tar informasjonen de er forelagt på alvor, og at de må gjennomføre en grundig undersøkelse før de kan kommentere ytterligere.

HMD Globals tidligere uttalelse:

Etter NRKs avsløring om at Nokia-telefoner har sendt personopplysninger til en kinesisk server, skriver HMD Global, den finske eieren av Nokia, i en pressemelding at feilen kun har funnet sted i telefoner av typen Nokia 7 Plus.

Som en følge av artikkelen meldte det finske datatilsynet at de skal etterforske hendelsen.

Fredag publiserte NRKbeta en en oppfølgingsartikkel, hvor en kilde hevdet å ha kontaktet HMD Global om en lignende datalekkasje fra sin Nokia 2-telefon allerede i juni 2018.

NRK gjorde også egne undersøkelser, som viste at både en Nokia 3 og en Nokia 5 hadde en applikasjon med navnet autoregistration installert, som sendte en kryptert pakke til et domene eid av et kinesisk IT-selskap. NRK var ikke i stand til å dekryptere pakken, og HMD Global ville ikke kommentere opplysningene.

I en infografikk forklarer HMD Global nå at datapakken sendt til dette domenet ender opp hos HMD Globals servere i Singapore.

I sin pressemelding avviser HMD Global at andre telefonmodeller enn Nokia 7 sendte data til utenforstående servere, og skriver at alle telefoner utenfor det kinesiske markedet sender registreringsdata til HMD Globals server i Singapore. HMD Global skriver at dataene lagres hos Amazon Web Services, og at selskapet følger gjeldende lover og regler vedrørende datainnsamling.

Selskapet skriver også at dataene som ble sendt til den kinesiske serveren ikke er identifiserbare, og at grunnen til at dataene ble sendt i utgangspunktet, skyldes en konfigurasjonsfeil på telefonene.

NRKbeta har bedt HMD Global presisere hvorvidt dataene ble mottatt av den kinesiske serveren. Vi har også spurt hvordan de kan faststlå at en ukryptert pakke med personopplysinger, sendt gjennom en rekke servere fra opphav til destinasjon, ikke har blitt behandlet av noen utenforstående underveis.

Vi vil oppdatere artikkelen når vi får svar fra HMD Global.

Én del av jobben min er å påse at NRKs Facebook- og Instagramsider er knyttet til publiserings- og modereringsverktøyet vårt. For en stund siden kom jeg til å fjerne halvparten av alle kontoene våre fra verktøyet uten å skjønne bæret.

La meg ta dere med til Torshov, Oslo i slutten av februar.

Klokken ti over syv på kvelden får jeg et varsel på Facebook. Pling! «Denne posten bryter med våre retningslinjer».

Jeg har delt en sak på min private Facebook-side, og alt jeg får vite av Facebook er hvordan min deletekst lød: «I deler av Europa har antallet som vaksineres falt under kritisk nivå».

Jeg får ikke se saken, jeg får ikke vite når jeg delte den og jeg får ikke lov å klage på vedtaket.

Jeg er, som de fleste, en zombie på sosiale medier. Jeg husker ikke hva saken handler om eller når jeg delte den. Det eneste jeg er sikker på, er at dersom jeg faktisk har delt en artikkel, så stammer den fra NRK.no.

«Jaja,» tenker jeg. «Det var rart.»
Jeg vender tilbake til strikketøyet mitt og Netflix. Eh. NRK TV, mener jeg.

Klokken blir kvart på ni. Pling! Den sentrale some-desken i NRK, der jeg jobber, har en egen chat, og meldinger fra kollegaene mine begynner å sprette opp på mobilskjermen min:

Halvparten av alle kontoene til NRK har falt ut av modererings- og publiseringsverktøyet vårt. Desken min går i krisemodus: Over 100 kontoer – Facebook som Instagram – har forsvunnet ut av systemet, og vår mulighet til å lese og moderere kommentarer er så å si helt borte.

Skulle noen poste en fæl kommentar på en video vi la ut for ett år siden, har vi ingen måte å fange det opp på. Skulle det trekke ut i tid, vil mange av kollegaene mine i hele NRK stå uten mulighet til å publisere innhold på sosiale medier.

Alle på desken min logger seg på for å prøve å redde stumpene. Krisestemningen er til å ta og føle på i chatten. Hva er det som skjer? Og hvorfor?

Kveldsvakten hos oss har allerede tatt kontakt med support hos verktøyet vi bruker. Vi andre prøver å skjønne hva som kan ha gått galt. Vi får kjapt svar om at feilen ikke ligger hos verktøyet. Kollegaen min døper ganske raskt katastrofen for «Den store kanalprolapsen».

Klokken blir to over ni. Pling! Workchat:

Strikketøy fyker sidelengs, vannglass blir slått over ende og naboene på Torshov snur seg mot tredje etasje hvor et brøl høres.

Det som bare var et «Jaja»-problem for meg som privatperson, er plutselig blitt et kjempeproblem for Norges allmennkringkaster: Facebook-kontoen min har blitt «usynlig blokkert». Det må skyldes beskjeden jeg fikk om at et innlegg jeg hadde delt var slettet.

Det viser seg at en slik blokkering innebærer «maktbegrensninger» fra Facebook. Én av begrensningene er at alle NRK-sider jeg, via min konto, har knyttet opp til verktøyet vårt, blir fjernet. Det betyr altså at NRK P1 sin Facebook-side, P3s Instagram-konto og 98 andre kanaler ikke lenger lar seg overvåke av vårt system.

Jeg er stemplet som en sikkerhetsrisiko og har mistet all tillit i Facebook-systemet.

Som privatbruker ser alt likt ut på Facebook hos meg. Jeg er ikke kastet ut av plattformen, og jeg har alle rettigheter. Jeg kan chatte og publisere på min private profil, og jeg får se statistikk på kontoene til NRK.

Desken min deler seg i tre: Noen begynner å koble alle kanalene på igjen (for deres private kontoer er ikke en sikkerhetsrisiko – i motsetning til min), andre tar direkte kontakt med NRKs Facebook-person for å melde om problemet, og den resterende troppen er på jakt etter hvilken sak det var som dro alle ned i dragsuget.

Gruppe én og to får etter hvert orden på alt. Alle kanaler er tilbake og Facebook er varslet.

Gruppe tre lykkes etter hvert å finne artikkelen jeg delte som privatperson: «WHO slår alarm: 50 prosent økning i meslinger i fjor». Jøss, er Facebook blitt vaksinemotstander?

Facebook må mene at jeg enten har delt barnepornografi og/eller brutt brystvorte-restriksjonene deres.

«Den store kanalprolapsen» er under kontroll, men det dukker opp mange spørsmål og irritasjoner i kjølvannet av krisen.

Det mest frustrerende er at Facebook «tvinger» alle som skal representere bedriften sin på sosiale medier til å bruke sin private profil i arbeidet. Alle måleverktøy, modereringsverktøy og publiseringsverktøy blir knyttet opp mot Facebook via private profiler. Det gjør systemet utrolig sårbart.

Hva skjer da om man utsettes for målrettede rapporteringskampanjer, ubevisst bryter retningslinjene eller tøyer strikken på andre måter som privatperson?

Det andre som er irriterende, er ikke noe nytt: Det handler om retningslinjene Facebook har og hvordan de blir overholdt.

Vi kjenner det igjen fra Aftenpostens «Dear Mark»-krig, hvor redaktør Espen Egil Hansen skrev om hvorfor de ikke vil etterkomme Facebooks krav om å fjerne eller redigere det viktige bildet fra Vietnamkrigen; da barn ble forbrent etter et napalmangrep.

I mitt tilfelle delte jeg en artikkel skrevet for å øke bevisstheten rundt vaksinering, og litt nakenhet i den forbindelse har faktisk Facebook åpnet for i retningslinjene sine hvis man vil «raise awareness about a cause»:

På tross av dette, fjernet Facebook likevel alle delinger av denne artikkelen. Privatbrukere, sider og grupper må ha fått samme varsel som meg og blitt «usynlig blokkert» på ett eller annet vis.

Facebooks «usynlige hånd», for å misbruke Adam Smiths begrep, er og blir et problem for mediehus som bruker sosiale medier.

Mediene er sine egne redaktører og kan selv bestemme hva de mener er innafor å vise av bilder og tekst på egne sider. Men disse avgjørelsene blir overprøvd av Facebook.

Så hva blir det riktig for profesjonelle aktører å gjøre?

Er det viktigst at pressen er uavhengig, velger bilder selv og ikke bryr seg om at en deling vil kunne skade brukernes private profiler? Eller skal vi sikre at når publikum deler artiklene våre, så er alle formuleringer, titler og bilder i samsvar med diverse retningslinjer, slik at ingen blir kastet ut eller anklaget for noe?

Ulempen er at det ikke finnes en mellomting. For å unngå spredning av falske nyheter, har Facebook gjort det umulig for privatpersoner å endre delebilde og tittel på en sak. Det er jo egentlig kjempefint. Men det betyr at om du ville dele vaksinesaken på Facebook, og er litt mindre zombie enn jeg var, og dermed tar høyde for at dette bildet kan bryte retningslinjene til Facebook, så har du ikke noen mulighet til å å endre på det.

Da står du igjen uten mulighet til å dele noe du mener er viktig. Eller dele og risikere at det får konsekvenser.

Det er denne maktesløsheten som i ny og ne gjør det så forbanna irriterende å jobbe med sosiale medier, og som gjør at naboene mine skulle ønske det var litt tykkere vegger mellom meg og dem.

Saken er oppdatert med hvem som kom opp med idéen om «den usynlige hånd». Det var Adam Smith, ikke John Stuart Mill.

Norske byer står foran det vi her i NRKbeta-redaksjonen til stadighet omtaler som “den store sparkesykkel-sommeren”. Men hva skjer egentlig med en by når den oversvømmes av elektriske sparkesykler og andre små elektriske kjøretøy? Vi fant svaret i Austin, blant 15 000 sparkesykler.

Vi dro til Austin under en av verdens største teknologikonferanser, South by Southwest (SXSW), og fikk en forsmak av hvordan sommeren kan bli i norske storbyer, når utleie av elektriske sparkesykler starter om ikke lenge.

Byen Austin er bloddopet under SXSW-konferansen. Opp mot 500 000 tilreisende deltakere preger byen på godt og vondt.

SXSW er stedet for å se og bli sett blant teknologiselskapene. I 2019 spesielt for selskap som driver med mikromobilitet. åtte aktører var i sving på alle gatehjørner:

Over 15 000 elektriske sparkesykler var i anledningen satt ut i Austin, og det ble i løpet av SXSW gjennomført i snitt 37 700 turer hver eneste dag med disse.

Den enorme mengden sparkesykler ble av mange brukt som transportmiddel mellom bosted, foredrag og andre arrangementer. Om kvelden så mange hotellinnganger slik ut:

De ulike selskapene har egne apper for å finne, låse opp og betale for bruken av sparkesyklene. I Austin tilbys alt fra el-sparkesykler, el-sykler, ordinære sykler og el-mopeder. Under ser du omfanget – fra én leverandør:

Austin har tradisjonelle «stativ-bysykler», som vi virkelig har satt pris på under tidligere besøk. I konkurranse med lett tilgjengelige og billige sparkesykler opplevdes imidlertid tilbudet som avleggs og gammelt. Vi så knapt folk som brukte disse syklene under årets SXSW.

El-syklene fra Jump bruker 250w motorer, som vi klokket inn til en snittfart på rundt 22 km/t. De elektriske sparkesyklene går i underkant av 14 km/t.

Austin har noe infrastruktur i form av sykkelveier, men disse sparkesyklene er den første opplevelsen enkelte har med andre kjøretøy enn bil i trafikken her. Det er ikke alltid trygt. Få bruker hjelm.

I tillegg er det opprettet en rekke permanente forbudssoner i byen, og enkelte gater ble sperret for trafikk under konferansen.

Amerikansk kjørekultur avviker endel fra hvordan vi har det her på bjerget, og skilt som minnet bilførerne på at de ikke lengre er alene i trafikken, fant man flere steder i byen.

På et tidspunkt under konferansen i Austin gikk politiet lei av folk som kjørte ulovlig i den midlertidige gågaten «6th street». De samlet alle konfiskerte sparkesykler i en stor haug midt i gata til spott og spe.

Til tross for 400 000 gjennomførte turer, ble likevel bare 12 mennesker behandlet for skader ifbm kjøring på disse kjøretøyene under SXSW.
I februar skjedde dog en av de første dødsulykkene i USA på en slik sparkesykkel i Austin, da en student på en lime-sykkel ble påkjørt av en Uber-sjåfør.

Ofte sees sparkesykler slengt rundt, tagget ned eller ødelagt. Vandalisme av sparkesykler har nærmest blitt en trend i USA, noe vi har skrevet om tidligere på NRKbeta.

En svært synlig del av sparkesykkel-maskineriet er menneskene som fyller kjøretøyene med strøm.

Sparkesyklene lades om natten, og enkelte aktører stenger derfor tjenesten på et tidspunkt om kvelden. I løpet av morgentimene dagen etter plasseres kjøretøyene ut igjen.

I Austin er pickup-trucks et vanlig syn, og brukes sammen med varebiler ofte til å frakte sparkesykler.

De som frivillig samler inn og lader disse kjøretøyene kalles “juicers”, og vi har sett mange eksempler på dristig frakting av mange sparkesykler samtidig.

Tidligere i måneden brukte VICE begrepet “turf wars” for å beskrive situasjoner hvor juicere i USA truer andre som prøver å samle inn kjøretøy på deres område. Begrepet kommer fra narkotikabransjen, hvor ulike aktører prøver å kontrollere handelen innenfor “sine” områder.

Det er fortsatt mange store spørsmål knyttet til elektriske sparkesykler, økonomien i det og ikke minst bærekraften i denne formen for transport. En av de mer overraskende avsløringene rundt dette er hvor lenge en sparkesykkel faktisk lever.

Nettstedet Quartz gjorde en undersøkelse i byen Louisville i Kentucky. Basert på åpne data fra selskapet Bird, fant Quartz at gjennomsnittlig levetid for deres sparkesykler var 28 dager.

Hver sparkesykkel hadde i snitt 92 turer og kjørte i snitt 263 kilometer, før de gikk på skraphaugen. Quartz regnet seg også fram til at Bird, basert på disse tallene, taper rundt $293 USD per sparkesykkel i løpet av dens levetid – noe som tilsvarer rundt 2 500 kr.

Et av spørsmålene vi stilte oss flere ganger i løpet av oppholdet i Austin var hva denne formen for transport egentlig erstatter. Er det gåturene, kollektivtransport, taxiturer eller bilkjøring?

Vår konklusjon var at sparkesyklene, under en konferanse som SXSW, i stor grad erstatter turer vi ellers ville gått.

Vi gikk vesentlig mindre under årets konferanse, men klokket inn på rundt 35 sparkesykkelturer hver og følte at byen var blitt svært mye «mindre» som en følge av det nye tilbudet.

Hvordan dette vil spille ut i de norske byene hvor tilbudet kommer, er vanskelig å si. Det er flere faktorer som spiller inn her. Alt fra vær, kollektivtilbud, topografi, pris, tilgjengelighet og ikke minst regulering vil ha mye å si for hvordan Kari og Ola Nordmann kommer til å bruke dette tilbudet som vil dukke opp i norske byer framover.

Det eneste som er sikkert, er at tilbudet vil være i noe mindre skala enn Austin under SXSW – til tross for at 11 aktører ønsker å etablere sparkesykkel-utleie i Oslo.

Hva er dine tanker om situasjonen i Austin og utleie av sparkesykler i norske byer til sommeren?

5G er på vei. Og 2019 blir året der vi kommer til å få høre mye om denne nye teknologien. Mobiltelefonen har blitt viktigere og viktigere for oss, så en oppgradering av selve nettverket den bruker er verd å følge med på.

5G hva?

5G er enkelt og greit neste generasjons mobilnett. Det har gått omtrent 10 år mellom hver generasjon av nett tidligere. Fra det gamle NMT som også blir kalt 1G og som kom på 80-tallet, til GSM (2G) på 90-tallet og 3G på 2000-tallet. Rundt 2010 fikk vi 4G og nå snart ti år etter det igjen begynner 5G å ta form.

Hver generasjon består av en rekke teknologier satt i system. Alt fra hvilke frekvenser man benytter til måten enhetene snakker sammen.

Her er de viktigste fordelene vi kommer til å få med 5G.

Hastighet

5G bruker flere forskjellige frekvenser. Noen av dem gjør det mulig å få hastigheter som til og med er høyere enn det du har i bredbåndet ditt hjemme. For deg som forbruker vil det bety muligheter for vesentlig bedre medieavspilling.

Høyere oppløsning, bedre farger og mulighet for VR-opplevelser med enda høyere innlevelse.

Det vil også bety mulighet for å sende mer data til mange mennesker på samme sted. Der dagens mobilnett får problemer når mange er samlet på en konsert eller et sportsarrangement vil det bli mulig å sende video og lyd til store folkemengder.

Men for at vi skal kunne få glede av hastighetsfordelen mån dagens mobilabonnement endres. Selv det du ser på som et romslig abonnement med for eksempel 20 GB data i måneden vil fort bli spist opp. Og det blir viktig at leverandørene også har gode nok linjer inn til basestasjonene. Det hjelper ikke at du har høy hastighet gjennom luften dersom det ikke kommer nok data frem til senderen du kommuniserer med.

Dekning

Bruken av flere frekvenser gjør at 5G kan få litt av det beste fra begge verdener. De laveste frekvensene vil kunne gi vesentlig bedre dekning når du befinner deg inne i store bygningsmasser eller ute i fjerntliggende strøk.

Det vil gå på bekostning av hastigheten, men i stedet for å ende med å være helt uten dekning vil du fortsette å ha kontakt, men med begrensede muligheter for video og datakrevende operasjoner. Det hele vil foregå ganske sømløst. Fra full hastighet når du er nær basestasjonen og gradvis til lavere hastighet etter hvert som du beveger deg lenger unna.

Batteri

5G-systemet er bygget slik at små enheter som ikke krever mye data kan kommunisere på en måte som krever svært lite strøm. Man kan lage sensorer som går på batteri og som varer flere måneder selv om de må snakke med mobilnettet.

For deg som forbruker betyr det muligheten til små billige enheter som du kan bruke for å overvåke alt fra sykkel til hund, katt, hytte, hage, bil og båt.

Deler av den teknologien vil også kunne brukes i mobiltelefoner slik at de bruker mindre strøm når de ikke har behov for store datamengder.

Nesten ingen forsinkelse

For 4G tar det en stund fra du sender ut en beskjed til den når mottaker. Ikke en lang stund, men nok til at systemet ikke kan brukes til viktige styringsdata for biler, droner eller roboter.

Med 5G tar de sikte på å få denne forsinkelsen så langt ned at man kan begynne å fjernstyre enheter som krever så og si umiddelbar respons.

Det kan blant annet bety økt sikkerhet for selvkjørende biler og droner som kan respondere umiddelbart på meldinger fra lange avstander. Innen medisin vil kombinasjonen av høy videooppløsning og lav forsinkelse åpne for sikrere fjerndiagnostisering og til og med operasjoner utført av kirurger som styrer maskiner via 5G.

Når får vi 5G da?

Den såkalte IoT-delen av nettet er allerede bygd ut for enkelte leverandører. IoT står of Internet of Things, og er en fellesbetegnelse på mulighetene du får når du på en enkel måte kan bygge inn nett i små og billige enheter. I Norge har Telenor et slikt nett oppe allerede. Inntil videre er det industripartnere og enkelte entusiaster som har begynt å bruke det.

I sommer kommer Telenor til å begynne å bygge ut 5G i Trondheim og Telia fikk opp sine første testsendere mot slutten av året i fjor.

Men for å kunne utnytte nettet trenger du også ny telefon. Og vi må nok fremdeles vente en stund før vi får telefoner som støtter 5G i butikkene i Norge. Så for mer utbredt bruk av 5G snakker vi nok siste halvdel av 2020.

Når Putin er på reise, opplever mennesker i de samme områdene ofte problemer med GPS-mottaket.

En ny rapport, publisert av den amerikanske sikkerhets-tenketanken C4ADS har analysert GPS-signaler i flere deler av verden gjennom en rekke år. I rapporten skriver de at Russland ofte sender ut forfalskede GPS-signaler i områder hvor høytstående regjeringsmedlemmer oppholder seg, blant annet for å unngå at droner skal kunne spionere på dem.

Forfalskede GPS-signaler fører til at mottakere viser feilaktige posisjoner, eller at GPS-mottaket rett og slett slutter å fungere.

I 2017 analyserte NRKbeta hvordan GPS-manipulasjon forårsaket store problemer for skipstrafikken i Svartehavet. Både eksperter og bevismateriale pekte på Russland. Da problemene var på sitt verste i Svartehavet, var Vladimir Putin på tjenestereise i det samme området.

Rapporten fra C4ADS bekrefter at episoden i Svartehavet var en bevisst handling for å manipulere GPS-signalene i området.

Lager en «boble» rundt høytstående politikere

I rapporten fra C4ADS viser de til konkrete eksempler hvor GPS-mottak blir forstyrret, og trekker blant annet fram Svartehavet-episoden for å illustrere hvordan forstyrrelsene gjennomføres.

Fordi GPS-signalene sendes på en ganske høy frekvens, er senderne avhengige av fri sikt for at noen skal kunne motta signalene.

Med det som bakgrunn har C4ADS gjennomført en såkalt siktanalyse, der de har sjekket terrengets utforming opp mot posisjonene til skipene som ble påvirket av GPS-forstyrrelsen. De har da klart å predikere hvor utstyret som sendte det manipulerte GPS-signalet var plassert.

Organisasjonen hevder det er sannsynlig at utstyret stod plassert i nærheten av Putins sommerresidens ved Svartehavet, Cape Idokopas.

I rapporten skriver C4ADS at Russland bruker denne taktikken for å lage en «elektronisk boble» rundt politikere og andre høytstående russere, i all hovedsak for å beskytte dem mot nysgjerrige og potensielt skadelige droner.

GPS-forstyrrelser i Finnmark

C4ADS nevner GPS-forstyrrelser i Norge og Finland, men har i rapporten ikke analysert disse områdene.

NRK har i en rekke saker rapportert om GPS-problemene i Finnmark, som blant annet har påvirket luftfarten. I slutten av mars rapporterte også VG at Utenriksdepartementet har sendt Russland bevis på GPS-forstyrrelsene.

Målte forstyrrelser med en mottaker i verdensrommet

C4ADS har brukt mange ulike metoder for å finne eksempler på målrettede GPS-forstyrrelser. Den mest effektive metoden var å analysere skipsbevegelser, og se etter uvanlige mønstre. For eksempel ved at et skip plutselig flyttet seg fra ett sted til et annet, innenfor et tidsrom som virket usannsynlig.

Organisasjonen har også kartlagt GPS-forstyrrelser ved å analysere uvanlige mønstre i joggeturer fra treningsappen Strava.

Den mest oppsiktsvekkende metoden er kanskje at de ved hjelp av en mottaker på den internasjonale romstasjonen har målt GPS-signaler sendt fra bakken over lang tid. Siden romstasjonen går i en fast bane rundt jorden, kunne forskerne fastslå posisjonen til utstyr som forstyrrer GPS-signalene, blant annet ved en russisk militærbase i Syria.

Ønsker du å tipse oss om noe rundt denne tematikken, ta gjerne kontakt på 404 55 897 via appen Signal.

Red.anm.: Vi har bedt pressekontakt for Russlands ambassade i Oslo om å kommentere påstandene lagt fram i rapporten fra C4ADS, og vil oppdatere saken hvis vi får en kommentar.

Bilder av Julian Assange med sitt sølvgrå hår og alvorlige blikk har nærmest blitt selve symbolet på nettstedet Wikilieaks. Han er både elsket og hatet – i nettverden og politikken.

I dag ble han hentet ut fra sitt eksil i Ecuadors ambassade i London, der han har oppholdt seg siden 2012 på grunn av en arrestordre fra Sverige.

Grunnleggeren

Det er liten tvil om at han har betydd mye for Wikileaks. Han blir kreditert som grunnleggeren av nettstedet, og har fungert som både talsperson og ansvarlig redaktør.

Wikileaks startet som et helt åpent nettsted der alle kunne laste opp dokumenter.

Tanken var at Wikileaks skulle sikre at dokumenter som tradisjonelle medier ikke ville offentliggjøre likevel skulle være tilgjengelige.

Etter hvert gikk de over fra modellen der alle kunne laste opp og publisere til en mer tradisjonell form, hvor en mindre gruppe hadde kontroll over hva som ble publisert.

De har benyttet både egen organisasjon, freelance-journalister, og samarbeid med større mediehus i jobben med å velge ut hva som skulle publiseres og når det skulle legges ut.

Julian Assange har hele tiden styrt mye, og hatt siste ord i mange avgjørelser. Selv fra Ecuadors ambassade har han styrt deler av Wikileaks. De siste månedene har det imidlertid blitt mindre. I perioder har han vært uten tilgang til internett. Wikileaks har likevel fungert, men arrestasjonen kommer til å føre til et enda tydeligere fravær.

Ikke lenger uavhengig?

I de siste årene har Wikileaks mistet noe av sin posisjon som uavhengig kilde til dokumenter. De har blant annet blitt beskyldt for å ha latt seg påvirke av Russland etter lekkasjene av epostutvekslingene til Hillary Clinton. Dette har ført til at gravejournalister verden over har blitt mer skeptiske til informasjonen de får fra nettstedet.

Det har også vært uenigheter innad i Wikileaks, og flere har stilt spørsmål ved måten Assange har styrt det hele.

Varslere som Edward Snowden valgte å heller gå direkte til en journalist han stolte på enn å gå via Wikileaks.

Kjent for å gå langt

Men Assange er likevel for mange et symbol på en person som er villig til å gå langt for å offentliggjøre informasjon. Han har et stort kontaktnett og sitter fremdeles på makt i visse miljø.

At han nå blir utilgjengelig kan føre til at enkelte som sitter på dokumenter de vil få publisert ikke har en person å kontakte lenger.

Sitter han på mer?

Vi vet heller ikke noe om hvilke dokumenter han eventuelt sitter på som han kan komme til å bruke nå når han har blitt arrestert. Den 22. mars i år twitret Wikileaks en melding de kaller «Pre-commitments». Den inneholder to såkalte hashes – kryptografiske bevis. Dette er en form for fingeravtrykk for datafiler.

De har mest sannsynlig publisert disse for å senere kunne publisere dokumenter som de også kan bevise de satt på lenge før selve publiseringsdatoen.

Publisering av slike kryptografiske bevis brukes gjerne som en forsikring dersom noe skulle skje. Og vi kan trygt si at noe har skjedd når Julian Assange nå har blitt arrestert og USA krever at han blir utlevert på bakgrunn av at han er beskyldt for medvirking til å ulovlig hente ut dokumenter.

Siden Wikileaks allerede har mistet en del av sin status som en uavhengig publisist var kanskje slutten i gang lenge før arrestasjonen. Om fravær av den kontroversielle lederen fører til martyrstatus og støtte, eller kollaps av gjenværende organisasjon gjenstår å se.

Analyse: Netflix og Apple vil vinne tv-tiden vår, men på ulike måter. Hva betyr det for oss i Norge?

Apples gullgruve har vært å selge iPhone, men de siste årene har salgstallene ligget flatt. I slutten av mars presenterte Apple en serie nye abonnementstjenester og en ny vei framover for selskapet.

Strategien er nå å selge abonnementer for nyheter, tv, og spill. I tillegg kommer også et kredittkort i titan.

For nordmenn vil den største nyheten være at Apple nå offisielt har meldt seg inn i kampen om hvem som blir din foretrukne plattform for tv-titting.

I motsatt hjørne i ringen har de velkjente konkurrenter som Netflix, Disney, Amazon, HBO, og lokale konkurrenter. Her i lille Norge er for eksempel TV 2, NRK, og kabelselskapene bittesmå utfordrere.

Slik ser strømmelandskapet ut

I dag er Netflix videostrømmetjenesten med flest abonnementer i Europa og USA. De bruker enorme summer på innhold og har en digital løsning konkurrentene kopierer.

Bare i 2019 er det forventet at Netflix vil bruke 130 milliarder kroner på innhold. Det har gitt avkastning: En undersøkelse gjort av analyseselskapet Kagan viser at Netflix alene tok 52 prosent av omsetningen for abonnementsbaserte strømmetjenester i 18 europeiske land.

Den posisjonen utfordres nå av at flere aktører har sagt opp sine innholdsavtaler med Netflix, og investerer mer i sine egne tjenester.

HBO, som står bak blant annet Game of Thrones, har angivelig fått marsjordre om å lage mer innhold. Det kan ødelegge for selskapets rykte for å kun lage serier av høy kvalitet, men gjøre konkurransen om innholdsskaperne langt tøffere.

Disney varsler at de skal lansere tjenesten Disney Plus i løpet av høsten. Først til et amerikansk publikum (12. november), deretter internasjonalt. Strømmetjenesten skal koste 7 dollar i måneden, ifølge Recode. Få selskaper kan skryte av en like omfattende portefølje – innholdsarkivet strekker seg tilbake til 1920-tallet og de har sterke merkevarer som Star Wars og Pixar.

Men ifølge ScreenRant er det uvisst hvor lenge den internasjonale utrullingen vil bli forsinket fordi Disney må la innholdsavtaler utløpe og produsere nok lokalt innhold i enkelte regioner. For eksempel er det et krav at strømmetjenester må produsere 30 prosent av innholdet i EU for å ha en tilstedeværelse der.

I tillegg kommer det flere lokale konkurrenter som prøver å etablere sine egne portaler: I Storbritannia prøver for eksempel BBC og ITV å stable noe på beina.

Siden flere av strømmetjenestene kun er annonsert er det mange detaljer som ennå mangler. Men kort kan det virke som selskapene har valgt ulike strategier for å samarbeide – noe som vil avgjør om du i fremtiden vil abonnere på mange strømmetjenester eller noen få:

Netflix som ligger helt til venstre har valgt en strategi hvor de ikke inngår tette partnerskap med noen – de ønsker å eie innholdet og utstillingvinduet.

I motsatt ende har man kabelselskaper som gjerne vil være et utstillingsvindu med andres innhold. De samarbeider i høy grad med selskaper som TV 2 og HBO Nordic om å få on demand-innhold inn i sine tjenester. Det er forskjellige måter å gjøre dette, men kabelleverandøren Altibox tilbyr for eksempel HBO Nordic som en valgfri innholdspakke.

Innholdsselskaper som NRK, Discovery (eier Dplay), og Amazon er mer tilbakeholdne med å dele sitt innhold på denne måten, men tillater som oftest det som kalles «lenking». Det er en praksis hvor en smart-tv-bruker kan velge å se Heimebane i utstillingsvinduet til en kabelleverandør, men avspillingen av serien flyttes over til NRKs app.

I tillegg kommer det en tredje vei som Apple prøver seg på – de ønsker å levere eget originalt innhold og være et utstillingsvindu for flere aktører.

Apples metode

Der det tradisjonelt har vært vanlig at et selskap lager et produkt eller en tjeneste, har det blitt vanligere blant digitale selskaper å tjene penger på å kontrollere egne plattformer.

Internettgigantene Facebook, Amazon, Google, og Apple styrer alle sine egne markedsplasser. Der Facebook og Google selger annonser mot sine brukere, får Apple en prosentsum av å selge brukerne apper i AppStore og innhold i Apple TV.

For Apple spiller deres markedsplasser en viktig rolle i hvordan de kan etablere sin strømmetjeneste. I mai vil Apple oppdatere tv-appen sin for tv-ene de selger, og i høst vil Mac få en lignende oppdatering.

Peter Kafka skriver i Recode at «den nye tv-appen skal bli tv-guide og utstillingsvindu for abonnementstjenester som HBO, Showtime, og Starz».

På toppen vil selskapet tilby strømmepakken Apple TV Plus med innhold fra stjerner som Oprah, Reese Witherspoon, og Steven Spielberg.

Strategien minner mye om hvordan Apple på kort tid bygget opp Apple Music til å bli en reell konkurrent til Spotify på musikkstrømming, og ifølge nettstedet Statista hadde Apple Music over 50 millioner brukere mot Spotifys 96 millioner ved utgangen av 2018.

Det er ennå flere ubesvarte spørsmål om hvordan det hele vil se ut og hvor mye det vil koste. Tom Dotan i The Information mener Apple TV ser uferdig ut, og Bloombergs Shirva Ovide skriver at lanseringen ikke lovet godt for Apples overgang til å leve av digitale tjenester.

Hva skjer i Norge?

I Norge har det tradisjonelt vært kabelselskapene som har solgt ulike kanal- og strømmepakker, men landskapet har de siste årene blitt mer komplekst.

Netflix inngår for eksempel ikke avtaler med noen av dem, YouTube (eid av Google) har tatt en betydelig del av unges skjermtid, og flere av dem som leverer innhold har fått sine egne strømmetjenester (TV 2 Sumo, NRK TV, Viaplay).

Denne utviklingen har fått noen til å spå at vi vil «drukne i abonnementstjenester».

For å forklare hvordan de henger sammen har vi laget en oversikt over hvilke selskaper som gjør hva. Om et selskap er i en sirkel konkurrerer de i segmentet og et selskap kan være flere i sirkler:

Apples nye storsatsning og produkter som Strim (Riks TV) og strømmeportalen til Canal Digital er et veddemål om at vi egentlig ikke orker alle disse valgene, men ønsker ett sted med nok interessant innhold.

– Vårt fortrinn er at vi vet hva folk vil ha i Norge, sier kommunikasjonsdirektør Tormod Sandstø i Canal Digital til meg, etter Apples presentasjon.

Det samme budskapet gjentar Strim-sjef Rune Åsprang som mener «det vil være mye norsk og nordisk innhold som ikke passer inn i de store internasjonale plattformene».

Ifølge kommentator Todd VanDerWerff i Vox er det mer sannsynlig at flere av strømmetjenestene og utstillingsvinduene vil inngå samarbeid. Fremtiden er de tradisjonelle tv-pakkene, bare med mer valgbart innhold. Allerede i dag får mange nordmenn HBO gjennom sin kabelpakke.

Modellen til Apple er derfor ekstra interessant ved at de vil la andre selskaper levere sine innholdspakker på toppen av deres plattform.

Sett med norske øyne bidrar Apple til å fragmentere medielandskapet og gi flere muligheter for lokale aktører til å trives i sprekkene mellom de internasjonale gigantene.