Blant de yngste er Facebook passé. For dem er det TikTok og Snapchat som dominerer, ifølge en undersøkelse gjort av Kantar.

I klasse 4B på Marienlyst skole forteller fire elever om hvordan de bruker sosiale medier. De er ti år, eller blir det snart.

– På TikTok kan du se videoer fra Brasil og Marrakech, men på Snapchat får du bare fra de du har lagt til. Det er heller ikke kommentarer og likes på Snapchat, sier Sayeh.

TikTok, tidligere Musically, er et sosialt medium hvor man lager og ser videoklipp på typisk 15 sekunder. Det er gjerne dansing til popmusikk, miming, og humor som gjør det best.

Det er mulig å chatte i appen, men det er Snapchat som brukes mest til å snakke samme, ifølge de fire.

Ismaaciil forteller at han gjerne kan komme i lange diskusjoner i kommentartrådene under videoene. Nylig ble en diskusjon 35 meldinger lang.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Det kan også bli en del drama, noen ganger så alvorlig at foreldre må involveres. Tre av de fire forteller at de har fått stygge eller hatefulle kommentarer. En av dem fikk også hjelp av foreldrene til å blokkere en bruker som hadde sagt hun skulle dø.

Det vanligste er likevel å kommentere på hverandres videoer eller svare på spørsmål som mer kjente TikTok-ere stiller i sine videoer. Gjerne spørsmål som «hva er din favorittfarge» og «kjenner du deg igjen i denne videoen».

To videostrømmer

TikTok skiller seg ut ved kun å ha to videostrømmer: «Following» og «For You». Den første lar deg se videoer fra de du følger. Gjerne venner og kjendiser.

Den andre er helt algoritmestyrt. Videoer fra hele verden kurateres i en evig strøm tilpasset hver bruker. Det er her man må være for å bli «TikTok famous».

Det gjør TikTok på noen måter mer åpen enn Facebook, Instagram, og Snapchat. En populær video fra ei jente oppvokst i Haugesund kan nå hele verden, som i tilfellet Emilie Lein. Hun har over to millioner følgere på plattformen.

Elevene på Marienlyst deler mest videoer seg imellom, men de er klar over at de kan komme i kontakt med flere enn familie og nære venner.

– Jeg bodde før på Rena i Hedmark. Etter at jeg flyttet har jeg holdt kontakt med noen av dem på TikTok, sier Sayeh, som har åpen TikTok-profil.

Det betyr at andre brukere kan følge henne og se innholdet hun legger ut. Hun er ikke alene, bare en av de fire hadde en helt lukket profil.

Om man vil sjekke eller endre personverninnstillingene i appen kan man følge denne oppskriften:

Image may be NSFW.
Clik here to view.

TikTok, opp opp opp

Stadig flere nordmenn kjenner nå til TikTok, men de færreste over 15 år bruker appen regelmessig. Faktisk bare fire prosent, ifølge nye tall fra Interbuss-undersøkelsen som gjennomføres av Kantar.

Appen har derimot funnet sin nisje hos de aller yngste: I en annen undersøkelse fra Kantar kommer det frem at én av tre 10 til 11-åringer bruker TikTok. Det er bare noen prosentpoeng mindre enn Snapchat. Facebook og Instagram henger langt bak.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

– Det er bare TikTok og Snapchat det går i, sier seniorrådgiver Nils Petter Strømmen i Kantar.

Han forteller at de antok at «TikTok var et ekstremt marginalt fenomen» i fjor, men at det nå tas inn i flere av undersøkelsene deres.

Medieforsker og professor Elisabeth Staksrud ved UiO bidro til undersøkelsen EU Kids Online (2018) hvor barn mellom 9 og 17 år ble spurt om sine nettvaner.

Der oppga 75 prosent å se på videoklipp på nett, men bare to prosent å lage og dele egne videoer eller musikk.

– Det er ikke overraskende at mange bruker TikTok siden det er video som er populært nå, sier Staksrud.

Dans på bordet

Et av de særegne trekkene ved TikTok er hvordan sanger og dansekoreografier konkurrerer om å bli ultrapopulære i appen.

De spres gjerne gjennom ulike utfordringer som styres sentralt fra TikTok, men også av at vanlige brukere imiterer og bygger videre på hva andre har laget.

Oppmerksomme blikk vil også legge merke til at koreografiene dukker opp i vår vanlige grå verden.

Ikke lenge etter at Rakel, Sayeh, Ismaaciil, og Hanna blir spurt om de kan noen av dansene står de på bordene. I et lite grupperom.

Selvfølgelig er svaret ja. De kan dansene.

Er du villig til å betale med ansiktet for å stå mindre i kø?

Det blir stadig lettere å betale i butikk og cafe – ofte er du bare et «tapp» unna betalingsforpliktelsen. Men banker, mobilprodusenter, og nye aktører snuser på muligheter som skal gjøre det enda enklere.

På kafeen Heimatt på Grünerløkka i Oslo kan du de neste månedene betale med ansiktet ditt.

Det fikk jeg selv prøve: Selve kjøpsprosessen er ikke veldig lang, men det tar noe tid å sette alt opp.

Først måtte jeg besøke en nettside for å godkjenne brukervilkårene (at de skanner ansiktet mitt og lagrer det) og registrere bankkortet.

Så ble jeg bedt om å holde mobilen foran meg som om jeg skulle ta en selfie, bare i omtrent ti sekunder. Det var nok til at ansiktet mitt ble fullstendig dokumentert.

Hva får jeg igjen for det?

Det hele henger sammen med fremveksten av selvbetjente kasser i norske matbutikker. Noen lar deg til og med legge inn fingeravtrykket for å kjøpe tobakksvarer og alkohol uten å måtte vise legitimasjon.

Bedriftene sparer tid og arbeidskraft, du står mindre i kø.

Konsulentselskapet Futurice har for eksempel gjort egne tester som viser at betaling med ansiktsgjenkjenning tar kortere tid enn å «tappe» kortet.

For hvert kjøp var det mulig å spare 6,5 sekunder om alle kunder hadde betalt med ansiktet, mot 15 på kort.

I dette tilfellet slipper du også å ta med deg en dings for å betale:

– Du kan komme i boxeren og likevel kjøpe deg en brus, sier Yngvar Ugland i DNBs innovasjonslab. Sammen med Tine og Futurice, skal de teste hvordan folk opplever den nye teknologien.

Ansiktsgjenkjenning har allerede fått mye positiv og negativ oppmerksomhet, og det blir stadig flere kamera i Norge og utland som kjører algoritmer for å gjenkjenne hvem vi er.

I Kina brukes det til å undertrykke en muslimsk minoritet, på amerikanske flyplasser brukes det til å gjøre innsjekking raskere, og norske Kripos benytter det i forbindelse med straffesaker.

Usynlig teknologi

På mange måter er ansiktsbetaling en naturlig fortsettelse av en ide fra 80-tallet. Mark Weiser, datavisjonær og teknologidirektør for Xerox PARC, mente datamaskinene burde gli inn i bakgrunnen og gjøre livene våre enklere med å være overalt.

Det kan også forklare hvorfor mange på kafeen så etter kameraet som skulle registrere dem. Er det høyt oppe, nede i hjørnet til høyre med kortleseren, eller står det et helt annet sted?

Selv gliste jeg til kameraet før jeg hadde bestilt (nytteløst), men hadde ingen betalingsproblemer da min utkårede småkjeks først var lagt inn i kassasystemet.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Andre måtte derimot forsøke flere ganger, og i noen tilfeller ble ansiktene deres ikke akseptert. Til det kan det være flere grunner – at systemet ser flere ansikter i bildet og ikke vet hvem som skal betale, eller at bildene i registreringen ble tatt under helt andre lysforhold.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Tuğberk Duman i Futurice forteller at gjenkjenningsalgoritmer og datasettene må tilpasses lokale forhold. Noen metoder krever høy bildekvalitet, andre er basert på skjeve data som kan favorisere gjenkjenning av enkelte etnisiteter.

Til felles har likevel metodene at det ser etter «landemerker» som for eksempel avstand mellom øynene, hvor vide leppene er, og plassering av nesen.

De neste månedene vil systemet på Heimatt testes, evalueres, og kanskje forbedres. Om du er interessert i å prøve selv vil testen i hvert fall være oppe de neste månedene, og kanskje også ut året.

Det tilhører sjeldenhetene at vi i 2019 kan vise fram en video til folk rundt oss, og ingen skjønner bæret av hvordan vi har fått det til. Det er alltid resultatet når vi viser fram en “over capture”-video.

For noen år siden var den hotteste trenden på kamerafronten 360-kameraer, hvor man kunne filme i 360-grader, og deretter navigere seg rundt selv i denne videoen.

Det tok, av flere grunner, ikke av i massemarkedet.

Men som så ofte ellers i teknologiens vidunderlige verden, så fører de kommende generasjonene av en teknologi til noe som fungerer bedre. Biproduktet er rett og slett bedre, og gir mer mening, enn det opprinnelige produktet gjorde.

Sånn er det også med 360-kamera, og fenomenet “Over capture”.

En tredjepersons-opplevelse av sykling

Vi er etter hvert, spesielt gjennom dataspill, blitt godt vant med «tredjepersons-synsvinkelen», hvor man ser seg selv i tredje person mens man spiller.

Ved å montere et 360-kamera på en stang på en sykkelhjelm, ble vi i stand til å gjenskape denne synsvinkelen, også i den virkelige verden.

Det gyldne utsnitt

Kort fortalt er hemmeligheten bak “Over capture” at man filmer i 360-grader, altså i alle retninger fra kamera, for deretter å gjøre et utsnitt av dette som passer de skjermene vi omgir oss med.

Det kan være tradisjonell horisontal video i 16:9 format for TV-skjermen, eller vertikal-format i 9:16 for bruk i sosiale medier som TikTok, Snapchat eller Instagram Stories.

Så langt er det egentlig ingen ting som er kjemperevolusjonerende med “Over capture”-teknologien.

Den største overraskelsen for de fleste ligger i mulighetene man får når man filmer med en såkalt “selfie-stick” eller monterer kameraet på en arm ut fra for eksempel en hjelm, noe som er blitt svært vanlig i ulike ekstremsporter.

Å trylle vekk en selfiestang

Et bilde tatt med en selfiestang, er bare et ordinert bilde tatt med en stang.

Fjerner man på magisk vis stangen, og får et bilde eller en video som tilsynelatende er tatt fra løse luften, gjør det noe dramatisk med både fokuset i bildet, og ikke minst wow-effekten det har på folk.

Ved hjelp av sine to eller flere objektiv, klarer nemlig et moderne 360-kamera å fjerne stangen som holder kamera.

Dette er ikke mer hokus-pokus, enn at stangen havner i blindsonen mellom de to kameraene. Her gjør programvaren i ettertid en god jobb med å sy sammen bildene fra de ulike kameraene, slik at “sømmene” mellom bildene ikke er veldig synlig for det blotte øyet.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Siden den delen av virkeligheten hvor stangen befinner seg ikke er med i bildet, framstår det som om kameraet flyr rundt av seg selv. De gir en av de største wow-effektene vi kan huske å ha sett i teknologiens verden på en stund.

Her kan man også virkelig leke seg med ulike perspektiver og måter å feste kameraet på, noe filmskaper Jon Simo gjør med dette tilsynelatende umulige skuddet. Klarer du å se hvordan han gjøre det?

View this post on Instagram

A post shared by Jon Simo (@jonsimo) on Jun 19, 2019 at 1:45pm PDT

Et drone-shot, uten drone

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Dronesalget har de siste årene tatt fullstendig av i Norge, og i følge Teknisk Ukeblad, eide 400.000 nordmenn en eller flere droner i november 2018.

Og selv om droner er ekstremt gøy, har de også sine begrensinger. De er ikke minst ganske kostbare, og det er etter hvert et ganske strengt regelverk for hvor de kan flys, og hvor nære mennesker det både er lurt og lov å fly.

Her kommer imidlertid 360-kameraet til sin fulle rett. Som en slags “nær-drone”.

Ved å feste kameraet på en 3 meter lang stang, får du overraskende drone-aktige bilder, som garantert vil lure alle du kjenner om du ikke forteller dem hvordan dette er gjort.

Klippet nedenfor viser filmskaper Brandon Li, som benytter seg av samme teknikk for å lage en lignende sekvens innendørs.

View this post on Instagram

A post shared by Insta360 (@insta360) on Jun 1, 2019 at 1:23am PDT

Det kanskje mest surrealistiske bildet i NRKbeta-redaksjonen på en stund endte vi opp med da vi satte 360-kameraet på en drone, og tok oss en liten flytur.

Makan til meta-video tror jeg man skal lete lenge etter.

Stabiliseringsmekka

En av de tingene man alltid er på jakt etter, er bedre stabilisering av video, og her har de nyere 360-kameraene noen mildt sagt imponerende egenskaper.

Vi har i det siste sett et ras av ulike mekaniske stabiliserings-dingser fra ulike produsenter, hvor målet er å stabilisere alt fra mobiltelefoner, til små innebyggede kamera.

Et 360-kamera har ingen mekanisk stabilisering i form av en gimbal, men bruker heller programvare til å stabilisere bildeutsnittet man ønsker å bruke.

I videoen nedenfor festet vi et 360-kamera fast på styret av en terrengsykkel og kom oss ut av kontoret for å leke oss litt i samme slengen.

Dukket opp for første gang i 2016

«Over capture» er ikke et helt nytt fenomen, og det dukker første gang opp referanser til teknikken allerede tilbake i 2016, da Gopro lanserte Gopro Omni, en ramme som kunne bruke flere tradisjonelle Gopro-kamera for å lage 360-innhold.

Siden den gang har teknikken blitt brukt oftere og oftere innen ekstremsport, men det er først med den siste generasjonen 360-kamera, hvor både videokvalitet, stitching og den medfølgende programvaren har blitt bedre, at bruken har skutt fart.

View this post on Instagram

A post shared by Insta360 (@insta360) on Apr 30, 2019 at 3:23am PDT

Et lass av muligheter

Moderne 360-kameraer gir deg et lass av morsomme, og tildels nyttige muligheter, 360-video, hvor man selv kan navigerere rundt i videoen, og selv bestemme utsnitt, er imidlertid ikke en av dem.

For de av dere som tenker på å anskaffe dere et 360-kamera og bruke det som et konvensjonelt kamera, og skyte “over capture”, kan denne videoen fra Youtube-bruker «How to make a video», være en fin innføring og inspirasjon til mulighetene som ligger her.

God “over-capture”-sommer da folkens.

Appen DeepNude er nå stengt ned etter massiv medieomtale.

NRKbeta omtalte allerede i januar 2018 at kjendiser ble «limt inn» i pornovideoer ved bruk av avanserte maskinlæringsteknikker. Denne typen manipulering har fått navnet «DeepFake», inspirert av Reddit-brukeren som først tilgjengeliggjorde teknikkene for en bred offentlighet.

Også denne gangen var det Vice Motherboard som først omtalte nyvinningene. Torsdag omtalte nettstedet at en «forferdelig app» kunne avkle kvinner med et enkelt klikk. I en tidligere versjon inneholdt artikkelen en rekke skjermbilder som viste før- og etterbilder. Disse ble fjernet etter forespørsler fra lesere, akademikere, og kollegaer, ifølge Motherboard.

Appen «DeepNude» hadde kun et formål – å fjerne klærne til påkledde kvinner og «lime inn» en synlig vulva og nakne bryster. Ifølge Motherboard fungerte appen best med bikinibilder da man hadde mer hud å jobbe med.

Basert på åpen kildekode

Den anonyme skaperen forklarer i en epost til Motherboard at appen er basert på pix2pix. Dette er en algoritme utviklet av forskere ved Berkeley i 2017 og tilgjengeliggjort med en BSD-lisens.

Kort fortalt baserer metoden seg på at to algoritmer konkurrerer mot hverandre. Den ene prøver å lage et virkelighetsnært bilde, den andre prøver å avsløre om det er falskt.

Ifølge skaperen skal det være brukt 10.000 nakenbilder for å trene opp den aktuelle algoritmen bak DeepNude.

NRKbeta har tidligere eksperimentert med å flytte Bjarte Tjøstheim inn i tv-serien Side om Side. Resultatet var nokså overbevisende:

Stengt ned etter få timer

DeepNude har blitt omtalt av en rekke internasjonale medier og norske ITavisen.

– Det er det siste eksempelet på hvordan det blir stadig lettere å bruke teknologi for å henge ut og fornedre kvinner, skrev Rachel Metz for CNN.

Den massive og kritiske medieoppmerksomheten førte til at appen ble tatt ned kort tid etter.

I en Twitter-melding skriver skaperne at «sannsynligheten for misbruk er for stor» og at «verden er ikke klar for DeepNude».

Twittermeldingen til Walty Walt har fått over 20 000 likes og mer enn 3000 retweets. Meldingen hans er like enkel som overskriften på denne saken. Etter en liten runde blant venner viser det seg at det er flere svar på dette spørsmålet enn man skulle tro.

Vi bryr nok hjernen vår mindre og mindre med regning fordi vi alle går med en kraftig kalkulator i form av mobiltelefon i lommen. Men av og til tar man snarveien om god gammeldags hoderegning. Og da viser det seg at vi har mange forskjellige metoder.

Jeg har alltid vært fascinert av den japanske og meget visuelle metoden for multiplikasjon, men den krever papir og blyant.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Når man stokker tall i hodet driver man også fort med forskjellige former for visualisering og forenkling. For regnestykket i tittelen her er jeg en soleklar 25 + 50. Og tenker at det er den eneste fornuftige måten å se dette regnestykket for seg.

Om litt vil kommentarfeltet her vise at jeg tar fullstendig feil. Hvordan tenker dere?

Har du tatt valgomaten til NRK og lurer på hvordan den virker? Her får du svar på de vanligste spørsmålene. 

Mange har allerede tatt NRKs valgomat til kommunevalget 2019. Valgomaten skal fungere som en rettesnor for velgere i alle Norges 356 svært ulike kommuner.

Vi skal prøve å forklare metode, utregninger, avveininger, kompromisser og problemstillinger vi har måttet forholde oss til underveis.

Hvorfor skal vi ta stilling til påstander om EØS, ulv og jernbane før et lokalvalg?

Dette er det vanligste, kritiske spørsmålet vi får. Skal ikke en valgomat før et lokalvalg handle om lokale spørsmål?

Jo, det skal den. Valgomaten inneholder påstander om lokale saker i din kommune, men også ideologiske påstander. Ulvebestanden, EØS-medlemskapet og konkurranse på jernbanen blir neppe tema i kommunestyret ditt. Men hva du mener om dem, sier likevel noe om hvor du hører hjemme i det politiske landskapet.

Vi kan ikke vite om alle store saker som kommer til å dukke opp i kommunestyrene de neste årene. Men hvis du står nært et parti ideologisk, er sjansen større for at du vil være enig i hvordan partiet kommer til å løse fremtidige saker.

Det er en umulig oppgave å ideologisk plassere velgere over hele landet kun gjennom lokale påstander. I mange kommuner er partiene for like, og sakene før valget for få. Derfor har vi tatt med 16 ideologiske påstander som er like over hele landet.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Hvordan plasserer dere meg ideologisk?

Valgforskningen opererer med ulike skillelinjer, eller politiske akser, for å forstå velgere og partier. Vi har brukt seks av dem og funnet relevante påstander som skiller partiene langs aksene:

• Høyre/venstre-aksen (mest kjent)
• Global/nasjonal-aksen (Norges forhold til omverdenen)
• Positiv/negativ til innvandring
• Religiøs/sekulær
• Sentrum/periferi
• Vekst/vern

Om du både treffer nært et parti på flere av disse aksene og samtidig treffer godt i de lokale påstandene, vil det gi en god match i valgomaten.

Hvordan har dere valgt ut de lokale påstandene?

Journalister fra NRK rundt om i hele Norge har vært i sving og valgt ut tema og påstander som er aktuelle i hver eneste kommune. Dette har vært gjort i dialog med de lokale partiene, som også har fått lov å påvirke hvordan de skal vektes i hvert spørsmål. Den avgjørende vurderingen er likevel gjort av NRK, slik at nyanser mellom partiene kommer frem.

I utgangspunktet er det partienes primærstandpunkt, altså hva de har sagt eller hva som står i programmet deres, som veier tyngst. Det er dette de går til valg på. Men i noen tilfeller har vi også tatt med i vurderingen hvordan partiene har stemt tidligere.

I noen tilfeller har vi ikke fått svar fra partiene. Da har vi prøvd å vekte partiene basert på vedtatt eller gjennomført politikk. Hvis heller ikke det går, har vi måttet utelate partiet fra valgomaten.

Jeg finner svært få lokale påstander i min kommune. Hva er galt?

Vårt mål har vært å finne mellom tre og ti lokale saker fra hver kommune som lokalpartiene er uenige om. Det kan høres lite ut. Men ikke alle steder har det vært enkelt. I noen kommuner, spesielt mange av de små, er lokalpartiene enige om det meste. Antallet påstander er også et ressursspørsmål.

Vi har valgt lokale spørsmål som skiller partiene best mulig, og som trolig vil bli stridstema i det nye kommunestyret.

Hvorfor får jeg se hva partiene mener underveis?

Vi har ønsket å lage en valgomat det er mulig å lære noe av. Ved å avsløre hvor partiene står underveis for hver påstand, er det enklere å legge merke til hvordan partiene fordeles i enkeltsaker du måtte være opptatt av.

Det gir deg også et inntrykk av hvordan valgomaten jobber for å gi deg råd. (Trykk her for å hoppe til hvor vi forklarer algoritmen.)

Hvorfor kan jeg ikke si hvilke saker som er viktige for meg?

I tidligere valgomater har du kunnet gi en ekstra vekt til saker som er viktige for deg. Det har vi ikke med i år. Grunnen til det er et enkelt spørsmål som er vanskelig å svare på: Hvor viktig er en viktig sak? Er en viktig sak dobbelt så viktig som andre saker? Er en viktig sak en vinn-eller-forsvinn-sak? Er en viktig sak bare litt viktigere enn en annen sak?

Dette er nærmest umulig for oss å svare på, siden det vil variere kraftig fra velger til velger.

En gjennomgang av tallmateriell fra valgomaten i 2017 viste at den ekstra vektingen vi ga hjertesaker, hadde veldig lite å si for sluttresultatet.  Det bidro også til beslutningen om ikke å ta den mekanismen med i årets valgomat.

For å bøte på det har vi gitt enkeltpåstander større plass på resultatsiden, slik at du selv kan finne dine viktigste saker og ta det med i vurderingen før du drar til stemmelokalet.

Hvorfor har ikke lokale lister fått svare på alle spørsmål?

De lokale listene og partiene som ikke er representert på Stortinget, har ikke svart på de ideologiske påstandene i valgomaten. Det ville både vært for arbeidskrevende å kvalitetssikre en slik vekting av alle lister, og det ville for mange lister vært umulig fordi de ikke har noen vedtatt politikk for nasjonale og internasjonale saker.

I stedet tildeles de en stereotype basert på stortingspartier de ligner på. Stereotypene lager vi som regel ved å finne et snitt av standpunktene til to eller flere partier på Stortinget. For eksempel kan en bygdeliste få stereotypen sentrumsparti, som er en kombinasjon av Sp, Venstre og KrF.

Dette bidrar til at lokale lister som helhet vil få en beregnet score som ligger der vi forventer at de ville havnet om de hadde kunnet svare også på de ideologiske påstandene.

Vi har tatt hensyn til at noen partier i noen ideologiske spørsmål ligger utenfor «stortingsspekteret» fra Rødt til Frp. Disse ytterpartiene får derfor en stereotype basert på et hypotetisk parti som ligger lengre ut enn henholdsvis Rødt og Frp, for å sikre en mest mulig riktig representasjon av deres standpunkter.

Du kan fortsatt velge å se hvordan stereotypene legger seg sammenlignet med stortingspartiene når du tar valgomaten. Siden dette er en hypotetisk situasjon, er det ikke sikkert partiet kjenner seg igjen i standpunktet. Men i sum bidrar disse stereotypene til å plassere partiene riktig i det ideologiske landskapet.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Forklar utregningen for meg som ikke elsket matte på skolen

Vi sjekker hver påstand du svarer på opp mot det alle partiene i kommunen har svart. Så måler vi hvilke parti du står nærmest i hver sak. Til slutt teller vi opp alle avstandene mellom deg og alle partiene. Den korteste totalavstanden mellom deg og hvert parti avgjør hvilket parti som kommer på topp.

(Hopp over utregningen.)

OK, forklar utregningen for meg som ikke har matteskrekk

Algoritmen baserer seg på såkalt Manhattan-metrikk, også kalt taxicab-metrikk eller bykvartal-metrikk: Avstanden mellom to punkt avgjøres av absoluttverdien av differansen mellom koordinatene.

I et todimensjonalt plan vil to punkter [p1, p2] og [q1,q2] ha avstanden |p1-q1| + |p2-q2|. Å tegne denne formen for avstandsberegning vil likne mistenkelig på å navigere seg blokk for blokk over Manhattan i en taxi; det skjer ikke i en rett linje, men i «trappetrinn» mellom kvartalene.

I valgomaten vil det ene punktet være et tilfeldig partis standpunkt og det andre punktet være dine standpunkt. Planet vil ikke være todimensjonalt, men f.eks. 25-dimensjonalt hvis kommunen har 25 påstander. Med så mange avstandsberegninger basert på påstander som også skiller partiene langs seks ideologiske skillelinjer, klarer algoritmen stort sett å finne ett eller flere partier som du ligger nærmere enn andre.

Jeg får vondt i hodet! Kan du illustrere med et eksempel?

Skalaen vi bruker, er:

• Helt uenig: -2
• Uenig: -1
• Ukjent: 0
• Enig: 1
• Helt enig: 2

Et eksempel på utregning av din mening sammenlignet med ett av partiene på to påstander i en kommune:

Bygdepartiet er helt enig i at skolen bør legges ned. Du er enig. Avstanden mellom deg og Bygdepartiet er |2 – 1| som blir |1|.

Bygdepartiet er helt uenig i å bygge nytt kulturhus. Du er helt enig. Avstanden mellom deg og Bygdepartiet er |–2 – 2| som blir |4|.

Totalavstanden mellom deg og Bygdepartiet i disse to sakene er |1| + |4| som blir |5|.

I tillegg har vi en X-faktor med stereotype-partier som får et standpunkt nært 0 (vi har definert nært 0 som +/- 0.3), som i praksis er et ukjent standpunkt. Et ukjent standpunkt kan gå i begge retninger når partiet som har det standpunktet, blir tvunget til å ta stilling til det.

For å unngå at moderate standpunkt (+/-1) får en uforholdsmessig fordelaktig sammenligning med noe ukjent, har vi valgt å gi sammenligninger mot standpunkt nært 0 dobbel avstand. Det vil si at |0.1 – 1| blir |1.8| og ikke |0.9|. Hadde vi ikke gjort dette, ville stereotype-partier uten noen kjente standpunkt matchet altfor bra med moderate standpunkt.

Til slutt summerer vi alle slike avstander mellom deg og hvert parti i kommunen. Korteste totalavstand til slutt, vinner.

Hvorfor Manhattan-metrikk?

Dette kan besvares ved å sette opp et tenkt tilfelle. Sett at du har to partier, Bygdepartiet og Landpartiet, og to påstander, Påstand 1 og Påstand 2.

Bygdepartiet er helt enig i Påstand 1 og helt uenig i Påstand 2, så de får standpunktene [2, -2].

Landpartiet er uenig i Påstand 1 og uenig i Påstand 2, så de får standpunktene [-1, -1].

Så blir Påstand 1 og Påstand 2 presentert for en potensiell velger. Velgeren sier seg enig i Påstand 1 og enig i Påstand 2, så velgeren får standpunktene [1, 1].

Plotter vi dette i et enkelt 2-dimensjonal plan får vi dette:

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Med Manhattan-metrikken blir avstanden til Bygdepartiet |2 - 1| + |-2 - 1| som er |4|, og avstanden til Landpartiet blir |-1 - 1| + |-1 - 1| som også er |4|. Velgeren er altså like langt unna begge partiene. Hvis vi plotter avstanden i planet får vi resultatet du kan se under.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Hadde vi valgt å bruke euklidsk avstand, som er en ofte brukt matematisk formel for avstand mellom to punkter, hadde vi fått et litt annet svar. Da blir avstanden til Bygdepartiet √((-2 -1)² + (2 - 1)²) som blir 3.16 og avstanden til Landpartiet blir √((-1 -1)² + (-1 - 1)²) som blir 2.82. Hvis vi plotter den avstanden i planet, får vi et annet resultat.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Det vi ser nå, er at avstandene fra velgeren til de to partiene ikke lenger er like.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Det er kanskje en god ting at euklidsk avstand gir ulikt resultat for avstanden mellom velgeren og de to partiene? Ikke egentlig. Det som viser seg her, er at to middels avstander (|2| og |2|) vil telle mer enn en liten og en stor avstand (|3| og |1|). Som igjen vil si at standpunktet velgeren tok til Påstand 1 hadde større betydning for utfallet av valgomaten.

Dette er grunnen til at vi har valgt å bruke Manhattan-metrikken, den sørger for at alle påstander i valgomaten teller like mye for sluttresultatet.

Hvorfor gjør ikke «algoritmen» mer av …?

Algoritmen i valgomaten er rett og slett en måte å måle avstand mellom standpunkt representert som vektorer. At algoritmen ikke er smartere, er et bevisst valg fra vår side.

Når algoritmer blir veldig smarte, blir de også vanskeligere å forstå og predikere oppførselen til. Valgomaten inneholder 356 kommuner, cirka 2000 lokale påstander og 16 ideologiske påstander, noe som gir cirka 21 påstander i gjennomsnitt per kommune. Dette igjen gir oss 5^21 eller over 476 billioner mulige utfall per kommune.

Når vi jobber med så mye data, er det essensielt for oss å forstå hva en endring i datagrunnlaget fører til på andre siden av algoritmen. Jo flere kompliserte ting vi introduserer, jo vanskeligere blir det å forutse konsekvensen av en endring.

I tillegg til at en enkel algoritme gjør det enkelt for oss å gjøre en god jobb, gjør en enkel algoritme jobben med å forklare resultatet enklere. Siden vi vet at hver påstand teller like mye, kan vi faktisk trekke frem enkeltpåstander på resultatsiden slik at velgeren får mer innsikt i hvilke saker som ble avgjørende for resultatet.

Hvis du er interessert, kan du se kildekoden til algoritmen på Github.

Jeg får gi et «trynetillegg» til slutt, hvor mye teller det?

Vi vet at kommunevalget er et personvalg for mange. Kanskje har du veldig stor tillit til listetoppen fra ett parti. Kanskje du kjenner en annen. Vi vil ha med denne personlige dimensjonen i valgomaten, men det er opp til deg om du vil benytte deg av den.

Når vi spør deg om dette, vet vi allerede hvilke tre partier du står nærmest. Hvis du velger å gi en bonus til den kandidaten du liker best, vil partiet kandidaten representerer, få økt sin score med 5 prosent.

Jeg fikk en soleklar vinner. Da er jeg klar for valgdagen?

Fullt så enkelt er det ikke. Valgomaten kan slå fast at du står nær de partiene du får på topp. Men den gir ingen fasit. Vi vet for eksempel ikke om én sak er mye viktigere for deg enn alle andre saker. Og kanskje den ene saken du er opptatt av, ikke en gang var med i valgomaten.

Vi håper du vil bruke informasjonen på resultatsiden til å bli bedre kjent med partiene som stiller til valg i din kommune. Les deg gjerne opp på partienes programmer og flygeblader også.

NRKs valgomat er et godt verktøy for å bli bedre kjent med partiene. Men bare du kan finne ut av hva som er riktig bruk av din stemme.

Godt valg, og her er valgomaten om du vil ta den på nytt.

Ny forskning avslører omfanget av manipulative metoder i netthandelen.

De siste årene har forskere startet å undersøke noe de kaller «dark patterns», eller skitne triks, for å lure kunder til å kjøpe varer de ikke nødvendigvis vil ha.

I en ny internasjonal undersøkelse har forskere ved Princeton og Chicago University besøkt 11.000 nettbutikker for å kartlegge hvordan de får brukerne til å si «yes!».

Det viste at omtrent 11 prosent av nettbutikkene brukte skitne triks.

Forskerne oppgir selv at 11 prosent er et konservativt anslag siden de kun har hatt mulighet til å oppdage tekst-baserte knep på et utvalg nettsider per nettbutikk. Forskerne fant ut at større nettbutikker brukte flere av disse teknikkene enn sine mindre konkurrenter.

– På sitt beste irriterer dark patterns brukere. På sitt verste kan det villede og lure brukerne til finansielle tap, å oppgi store mengder personlig informasjon, eller gjøre tjenester avhengighetsskapende for barn og voksne, skriver forskerne i rapporten.

Forbrukerrådet: Flere metoder bryter norsk lov

Finn Myrstad i Forbrukerrådet beskriver dark patterns som «en kombinasjon med triks for å deg til å trykke kjøp», og bruker Hotels.com som eksempel.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Et av de vanligste knepene er pop-ups på nettsiden om at «599 personer ser på overnattingssteder i Oslo akkurat nå». Ifølge Myrstad brukes det til å gi deg «flokkfølelsen» – at du og mange andre gjør dette sammen. En form for trygghet i antall.

Ved besøk på enkelthoteller vil du også kunne få beskjeder som «4 andre ser på dette hotellet akkurat nå» eller at det har vært 12 bestillinger de siste 24 timene:

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Å påpeke hvor mange som besøker et hotell kan gi inntrykket av at det er populært, og at man bør slå til før det er for sent.

Det folk flest likevel vil kjenne best igjen er utallige beskjeder om at «det er 1 rom igjen»:

Image may be NSFW.
Clik here to view.

– Denne typen beskjeder er med på å skape følelsen av at det er knapt med tid før hotellrommene er opptatt, sier Myrstad, og fortsetter:

– Forskerne ved Princeton viste at det var kodegeneratorer bak mange av disse beskjedene som kun fulgte noen enkle regler. Målet er at de skal stresse deg til å booke et rom.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

– Vi ser også at mange av disse mønstrene går på at «noe akkurat er lagt til». Du skal bli lurt til å tro at du er heldig. I tillegg ser vi at det er mange «spesielle tilbud» som skal hindre deg fra å forlate nettsiden.

Myrstad mener Forbrukertilsynet bør undersøke omfanget av dark patterns i Norge og eventuelle brudd på den norske markedsføringsloven nærmere.

– I praksis er mange dark patterns villedende markedsføring, sier Myrstad.

NRKbeta har kontaktet Hotels og Expedia, som eier selskapet, om bruk av dark patterns, men har siden tirsdag ikke fått svar på våre henvendelser. Vi vil oppdatere artikkelen om de kommer tilbake til oss.

Forbrukerrådet har tidligere gitt ut to rapporter om Facebook og Googles bruk av dark patterns. Ifølge Forbrukerrådet villeder og manipulerer disse selskapene nordmenn til å gi fra seg mer personlig informasjon.

Tips oss gjerne du har kommet over liknende norske eksempler i kommentarfeltet, på telefon/Signal: (+47) 47 75 65 15 eller martin.gundersen@nrk.no

Dette er de 15 triksene forskerne kaller «skitne knep»:

• Å «lure inn» ekstra varer i handlekurven
• Å skjule kostnader helt opptil sekundet man skal gjøre kjøpet
• Å skjule abonnementsavgifter under påskudd av å være en engangsavgift eller gratisprøveperiode
• Å vise nedtelling før et tilbud eller vare forsvinner
• Å antyde at et tilbud eller en vare snart kan forsvinne for å skape usikkerhet
• Å bruke emosjonelt språk til å «skamme deg» bort fra bestemte valg
• Å bruke visuelle teknikker for å styre oppmerksomheten bort fra bestemte valg
• Å bruke forvirrende språk for å styre kunden bort fra bestemte valg
• Å forhåndsvelge dyrere varer eller presse kunden til dyrere alternativer
• Å informere kunden om at det er mange andre som gjør det samme
• Å bruke positive kundehistorier med usikkert opphav
• Å antyde at det er lite igjen av en vare
• Å antyde at en vare er spesielt populær og dermed snart borte fra hyllene
• Å gjøre det veldig enkelt å melde seg opp, men svært vanskelig å avbestille
• Å tvinge kunden til å opprette en konto eller dele personlig informasjon for å gjennomføre en oppgave

Du kan også lese NRKs reportasje Selgernes sleipe triks om du vil vite mer om hvordan det virker i Norge.

Ny advarsel til de som skriver kjipe kommentarer.

Instagrams toppsjef Adam Moseri skrev mandag i en bloggpost at en ny funksjon vil bruke maskinlæring til å varsle brukeren om en kommentar de er i ferd med å å dele, kan bli oppfattet som støtende.

– Denne interaksjonen gir folk sjansen til å tenke og gjøre om på kommentaren, og slik hindre at mottakeren blir varslet om skadelige kommentarer, ifølge Mosseri.

Tidlige tester av funksjonen skal ha vist at enkelte har omgjort kommentarer og delt mindre kjipt innhold, skriver Mosseri videre.

Instagram har lenge hatt problemer med trakassering

Magasinet The Atlantic intervjuet en rekke Instagram-brukere, nåværende og tidligere ansatte i fjor. Journalist Taylor Lorenz beskrev da store problemer med trakassering, og et selskap som gjør og har gjort lite i møtet med problemet.

De siste årene har stort sett alle store sosiale nettverk vært i søkelyset når det kommer til hets, trusler og trakassering som finner sted på plattformene deres.

Allerede i 2015 erkjente Twitters tidligere toppsjef Dick Costolo at selskapet slet med å håndtere trakassering, og utfordringene har vedvart.

Tittelen på Instagram-sjefens nevnte blogginnlegg er «vår forpliktelse til å lede kampen mot nettmobbing» og det kan tyde på at dette har fått høyere prioritet hos selskapet.

Tar flere grep

I tillegg til varselet, varsler Instagram at de vil åpne for en slags «skyggeblokkering» kalt «Instagram Restrict».

Mosseri beskriver at mange unge Instagram-brukere nøler med å blokkere, avfølge eller rapportere mobbere i frykt for at situasjonen skal eskalere. Det skal den nye funksjonen bøte på.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Med «Instagram Restrict» vil en blokkert brukers kommentarer kun være synlige for den som har lagt ut bildet og den som skrev kommentaren. En lignende funksjon har lenge eksistert på Facebook, hvor blokkerte kommentarene framstår synlig for den som har kommentert, men usynlig for andre brukere.

I tillegg vil brukere kunne skjule for spesifikke brukere om de er påkoblet akkurat nå eller om de har sett beskjeder som den blokkerte brukeren har sendt dem.

Flukten fra kommentarfeltet

Her i Norge har mange medier lagt ned kommentarfeltet sitt av ulike grunner, sist ut var Nettavisen som i januar stengte kommentarfeltet sitt med umiddelbar virkning.

Facebook har etter hvert introdusert flere nye funksjoner i sine kommentarfelt, og det kan nå virke som at også Instagram vil se mer av dette.

Som Mosseri skriver, er tanken bak advarselen å få folk til å tenke seg om før de skriver noe ondsinnet på Instagram. NRKbetas eksperiment med en egen kommentarfelt-quiz har tatt utgangspunkt i samme tanke: å tenke seg om før man deler noe på nettet.

Instagram har ikke offentliggjort flere detaljer om hvilke ord eller uttrykk som vil gjøre at advarselen dukker opp, men vi spør likevel:

Hva tenker du om Instagrams nye kommentar-varsling?

Norske og internasjonale artister dypper tærne på det sosiale mediet TikTok. Flere vil henge seg på, ifølge Robin Larsen i Made Management.

Da Aurora Aksnes lanserte singelen «The River» la hun også ut en emneknapp, et lydklipp, og tre videoer på det sosiale mediet TikTok.

I skrivende stund har videoer med emneknappen til låten 4,4 millioner avspillinger og det har blitt lastet opp over 10.000 videoer som bruker låten hennes.

Til nå har få norske artister benyttet seg av TikTok, men plattformen lar brukerne tolke og imitere innhold fra heltene sine i langt større grad enn konkurrentene Facebook, Instagram, og Snapchat.

Det har blant annet Marcus og Martinius, Alan Walker, og Aurora Aksnes skjønt.

– TikTok vokser som ild i tørt gress, sier Robin Larsen.

Han er ansvarlig for sosiale medier i Made Management. De representerer blant annet Aurora, Sigrid, og Lars Vaular.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

– Jeg tror flere norske artister kommer til å hoppe på. Jeg håper bare flere tar i bruk alle de heftige mulighetene som finnes i appen.

Viral på TikTok

Eksperimentet med Aurora startet delvis med en viral hit på TikTok. Auroras låt «Runaway» ble den foretrukne sounden til brukere som malte seg på låret:

Totalt ble det laget 700.000 videoer med Auroras sang.

– Vi skjønner ikke helt hvordan en låt blir viral eller hvor det kommer fra, men det virker som oppskriften er at en middelstor TikTok-er tar i bruk låten, sier Larsen.

Videre forteller han at de har sett at virale hits gjerne springer utfra konkrete temaer (male seg på låret) som brukere kan gjøre sin egen vri på.

Hvor for fornøyd er dere med forsøket denne gangen?

– Tja, det har ikke gått like godt som første gang. Vi vil først og fremst gi fansen flere muligheter til å leke med låtene, sier Larsen.

Han oppgir at de vil fortsette å eksperimentere med TikTok etter hvert som Aurora lansere flere singler, og vi ikke skal se bort fra at flere dukker opp etter hvert.

Ikke alene om suksessen

Da Alan Walker lanserte albumet Different World i slutten av 2018 inngikk også han et samarbeid med TikTok, ifølge Music Ally. Emneknaggen #differentworld ba brukerne dele videoer hvor de gjorde noe klimavennlig.

Walker plukket selv om en tomflaske i kampanjen som fikk 110 millioner visninger og 272.000 lagde videoer:

Sist, men ikke minst: Artistene Marcus og Martinius har 4 millioner følgere på TikTok og er kanskje de norske artistene som er mest aktive på plattformen.

Her tolker de Billie Eilishs «my boy»:

«Nærmest parodisk at man benytter seg av den typen sporingsteknologi», sier Gisle Hannemyr om partienes bruk av bedriftsverktøyene til Facebook.

Besøker du hoyre.no møtes du av en dialogboks hvor det står «Hei! Lurer du på noe? Send oss en melding!». Kanskje står det også «fortsett som [ditt navn]» like under.

Det betyr at Facebook, en av verdens største digitale annonseselskaper, gjenkjenner deg på hjemmesiden til et politisk parti i Norge.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

I Datatilsynets rapport Målretting av politiske budskap konkluderer tilsynet med at «det er generelt manglende bevissthet om hvilke informasjonskapsler som finnes på partienes nettsider».

I rapporten råder de partiene til å «få oversikt over og ta ansvar for hvilke opplysninger som samles inn fra nettsidene deres. Selv om partiene ikke selv benytter informasjonen som samles inn av sporingskapslene som er installert, videresendes personopplysninger til tredjeparterslik som Facebook og Google».

NRKbeta har gått de politiske partiene nærmere i sømmene og funnet ut at seks av ni stortingspartier (H, Ap, KrF, Sp, Frp, og MDG) benytter minst ett av bedriftsverktøyene Facebook tilbyr nettsteder.

H, Ap, Frp, KrF, og Sp benytter seg av Facebook Pixel, et verktøy for å kunne måle effekten av annonser og å kunne annonsere mot dem som tidligere har besøkt nettsiden.

Det disse verktøyene har til felles er at de lar Facebook få tilgang til informasjon om de som besøker nettsiden.

Slik beskriver Facebook det:

– Disse partnerne gir informasjon om aktivitetene dine utenfor Facebook, inkludert informasjon om enheten din, nettstedene du besøker, kjøp du foretar, annonsene du ser, og hvordan du bruker tjenestene deres, hvorvidt du har en Facebook-konto eller er logget inn på Facebook.

Det kan ifølge Facebook selv brukes til «å vise folk bedre annonser og innhold».

Overfor NRKbeta understreker selskapet at «du kan besøke nettsiden til et politisk parti, men Facebook konkluderer ikke dermed at du støtter dette partiet».

Partiene burde informert brukeren bedre

– Folk skal ikke være dataeksperter for å unngå å avlevere sensitive persondata, sier Gisle Hannemyr som er universitetslektor ved UiO og medlem av personvernnemda.

Han mener bestemt at nettbesøk til politiske partier skal beskyttes ekstra godt. Ifølge ham kan informasjon om hvilke nettsider vi besøker si noe om våre politiske preferanser.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

«Det virker nærmest parodisk at man benytter seg av den typen sporingsteknologi», sier Hannemyr. Spesielt sett i lys av «Facebooks forhistorie på dette området».

De seks politiske partiene opplyste om sin bruk av Facebook-verktøy i sine personvernerklæringer, men Hannemyr mener flere av partiene underkommuniserer omfanget av Facebooks sporing og at «det virker ganske bevisstløst at man ikke er klar over hvor alvorlig det er for personvernet».

For ham er det også viktig at partiene i det minste lar brukeren selv velge om de vil laste inn verktøy fra Facebook. Det gjør kun Arbeiderpartiet i dag, de andre partiene har istedenfor opplyst om verktøyene i sine personvernsider som blant annet henvises til i en pop-up for førstegangsbesøkende.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

– Gjør persondata til politiske våpen

Cambridge Analytica-skandalen handler om at et lite selskap fikk hentet ut personlige opplysninger om 87 millioner Facebook-brukere, og at det ble benyttet i den amerikanske presidentvalgkampen.

Effekten av mikromålrettingen til Cambridge Analytica er omdiskutert, men en ting er sikkert: Det utsprang fra Facebook-data.

– Bør de politiske partiene medvirke til å gi Facebook besøksdata fra sine hjemmesider, spør Hannemyr, før han fortsetter med å si at «da medvirker de til å gjøre persondata om til politiske våpen».

Han sammenlikner det med norske våpenlover:

– De fleste går ikke rundt og skyter folk, likevel er det klare begrensninger på tilgang til, og bruk av våpen. Dette gjelder uavhengig av om partiet selv benytter seg av mikromålretting eller andre tvilsomme metoder. Man bør ikke medvirke til å gi Facebook den typen ammunisjon dersom man er et ansvarlig politisk parti.

De politiske partiene er forelagt Hannemyrs kritikk. Du kan lese partienes svar i bunn av artikkelen.

Uenighet om hvem som har ansvaret

Blant advokater og teknologer er det ulike oppfatninger om bruken av Facebooks verktøykasse. For virkelig interesserte handler det om hvem en nettbruker forholder seg til.

Høyre argumenterer blant annet for at Facebook har et direkte forhold med brukeren på hoyre.no, og at det reguleres etter avtalevilkår brukeren har akseptert med Facebook.

Dere forteller bare om informasjonskapslene på personvernsidene deres. Hvorfor forteller dere ikke om omfanget av data som hentes inn av Facebook via verktøyene Pixel og Connect?

– Vi mener personvernsidene tar høyde for denne bruken, og nevner også «Pixel» og «Connect» eksplisitt, sier Sveen.

– Høyre videreformidler ikke personopplysninger eller andre opplysninger som identifiserer brukeren, sier IT-sjef Kim Are Sveen i Høyre.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

I hvilken grad har Høyre noen etiske betenkeligheter med å dele besøksdata med Facebook?

– Igjen, Høyre deler ingen data med Facebook. Det er brukerne av Facebook som eventuelt velger å gjøre dette. Men: Høyre har mulighet til å markedsføre seg overfor de brukerne som har akseptert Facebooks avtalevilkår. Den muligheten benytter vi, men vi markedsfører oss ikke mot enkeltpersoner eller bedriver mikromålretting av budskap. Vi markedsfører kun mot større grupper.

– Det er også viktig å tillegge at vi i Høyre jobber kontinuerlig med våre tekniske løsninger, og har blant annet sett på teknologi hvor brukeren selv kan separere hva slags informasjonskapsler vedkommende tillater brukt, men vi har foreløpig ikke funnet noen løsning som vi mener ivaretar dette godt nok.

Høyre viser til at alle kan se hvilke annonser Høyre kjører og målgruppene de retter seg mot.

Denne oversikten som synliggjør politiske annonser på Facebook er obligatorisk for politiske partier, og er et av tiltakene Facebook har igangsatt etter det store omfanget av påvirkningsoperasjoner i forbindelse med en rekke demokratiske valg.

Hannemyr mener Høyre skyver fra seg ansvaret:

– Uansett hvem som er behandlingsansvarlig har partiene full kontroll over hva deres egne nettsider inneholder av script og piksler. Denne redaksjonelle kontrollen bør de benytte seg av.

– Når man i egne hjemmesider har bakt inn verktøy som tillater Facebook å hente ut slike opplysninger fra brukeren, er det ganske opplagt at man aktivt medvirker til å forsyne Facebook med særlige kategorier av personopplysninger om de personene som besøker partiets nettsider.

Facebook: – Vi mottar ikke sensitive data

Facebook oppgir gjennom PR-byrået Släger at de kun ønsker å stille til intervju over epost.

Ifølge Facebook har de krav om at partnernettsider må overholde gjeldende personvernlover (GDPR og ePrivacy) og at de mener besøksdata fra politiske partier ikke kan regnes som sensitive data.

For Facebook, og noen av partiene, har det vært viktig å understreke at Facebook ikke deler identifiserbar informasjon med sine partnere. Facebook oppgir også å ha rutiner for å slette «visse kategorier sensitiv informasjon» som fødselsnummer, fødselsdato, og passord.

– Når våre systemer registrerer identifiserbare sensitive data, sletter vi det før lagring og informerer virksomheten, sier Facebook.

Under GDPR kan besøksdata beskrives som «avledete data» som kan antyde politiske preferanser. Hvis Facebook mener dette ikke går under «særskilte kategorier», hvorfor det?

– Vi behandler data fra partnere, for eksempel pixel-data, for å vise folk bedre annonser og innhold. Vi er helt transparente om interessekategorier som er knyttet til hver bruker: De kan se og redigere disse interessekategoriene direkte i annonseinnstillinger. Kategoriene vi behandler er kun indikasjoner på interesse, og uavhengig av emnet, utgjør ikke en konklusjon om personen, og forblir kun et potensielt interessepunkt.

Facebook utdyper at «hvis du for eksempel liker siden til et idrettslag, kan du bli lagt til i en kategori for sportsinteresserte».

Facebook: Du styrer selv

Facebook oppgir til NRKbeta at brukerne selv kan oppsøke verktøyet «annonseinnstillinger» som «tydelig forklarer hvordan annonsering fungerer på Facebook».

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Der kan brukere se hvem som har lastet opp kontaktinformasjon som epostadresse og telefonnummer, og hvilke nettsider du kan ha besøkt som benytter Facebooks verktøy.

Det er også mulig å endre om man ønsker å bli eksponert for «annonsert basert på data fra partnere»:

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Til informasjon: Journalisten var ordstyrer for en debatt i regi av av Datatilsynet etter fremleggelsen av deres rapport om politisk målretting. Journalisten kjenner også nevnte rådgiver i Sp gjennom felles arbeid i studentavisen Under Dusken.

EUs satellittnavigasjonssystem Galileo har store problemer. I Norge er konsekvensene få.

BBC melder at Galileo har vært nede siden fredag, og i skrivende stund er problemene fortsatt ikke løst.

På status-nettsiden for de 26 satellittene vises samtlige som utilgjengelige:

Image may be NSFW.
Clik here to view.

European GNSS Agency sendte ifølge BBC ut et varsel på torsdag om at Galileos signaler kunne bli upålitelige, og en ny oppdatering natt til fredag om at tjenesten var ute av drift inntil videre. Kun søk og rednings-delen (SAR) av systemet skal fungere som normalt.

Byrået skriver i en pressemelding at problemene er tilknyttet «teknisk hendelse» relatert til infrastruktur på bakken, at det jobbes med å finne årsaken og løse problemet.

Bransjebladet Inside GNSS siterer en anonym kilde på at problemet kan ligge ved en såkalt PTF (precise timing facility) i Italia som har påvirket hele systemet.

Opplysningene er ikke bekreftet, men et av Galileos to kontrollsenter ligger i Fucino Space Centre øst for Roma.

Ikke i full drift før 2020

Galileo-systemet begynte å levere signaler i 2016 etter mange års planlegging. Det er et prestisjeprosjekt i EU, og ment som et sivilt alternativ til de militære systemene GPS, GLONASS og Beidou fra henholdsvis USA, Russland og Kina.

Dette er ikke første gang Galileo opplever uforklarlige problemer. I 2017 skrev NRK om hvordan de avanserte atomurene ombord i Galileos satellitter hadde begynte å svikte. Hver satellitt har fire slike ur, men trenger kun ett for å fungere. Feilen som førte til svikten ble identifisert etter et halvt år.

Små konsekvenser i Norge

Norsk romsenter ivaretar den norske deltagelsen i Galileo-programmet.

Steinar Thomsen er avdelingsdirektør for satellittnavigasjon hos norsk romsenter, og sier til NRKbeta at nedetiden per nå ikke vil få store konsekvenser i Norge, og at systemet kun tilbyr «innledende tjenester» til de som utvikler produkter med Galileo-støtte.

– Systemet er planlagt fullstendig operativt innen 2020. Nå drives det testing og utvikling, og man har ikke gått ut med strenge tjenestegarantier.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

– På de fleste mottakere, enten det er smarttelefon eller båtnavigasjon, kommer Galileo inn som et ekstra system i tillegg til GPS og GLONASS. Man vil ikke merke forskjell med mindre man er i et byområde hvor det er mye skjerming, fordi man er avhengig av fri sikt til minimum fire satellitter, sier Thomsen til NRKbeta.

– Dersom signalene som sendes fra satellittene inneholder ugyldige data for navigasjonsformål vil det sendes beskjed om det til mottakerne. På den måten vil man sikre at ikke mottakerne bruker ugyldige data og beregner feil posisjon.

Allerede utbredt

Systemet fins på en lang rekke mobiltelefoner og dingser, og du kan sjekke hvilke her. Mange mobiltelefoner støtter i dag flere navigasjonssystem, og vil falle tilbake på GPS eller GLONASS om Galileo ikke er tilgjengelig.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Galileo skal være presist ned til en meter eller mindre, og til neste år skal ytterligere to satellitter skytes opp. Målet har vært å legge til rette for satellittnavigasjon i ulike deler av europeisk industri, og Norges deltagelse sikret bedre dekning i Nordområdene enn det som opprinnelig var planlagt.

I november publiserte Samferdselsdepartementet sin strategi for å ta i bruk PNT-system (posisjon, navigasjon og tid) som Galileo, for å styrke samfunnssikkerheten.

Har du brukt Galileo eller merket noe til at systemet er nede?

Jeg vil slå et slag for nerdene. De som ikke hadde de kuleste klærne. De som ikke var flinkest i gym og skammet seg over toppkarakteren i matte. Søndagskveldene brukte de på å pønske ut unnskyldninger for hvorfor de ikke hadde vært på fest i helgen.

«Du må skrive ned disse historiene!» Ordene kommer fra en kollega i et redaksjonsmøte da jeg fortalte om en herlig sær og kunnskapsrik person jeg nylig hadde møtt. Det slo meg at det er de rareste og mest nerdete menneskene jeg havner i samtale med når jeg skal prøve å mingle.

Og jeg kjenner meg ofte igjen. Tro meg. Det var ensomt å være datanerd på åttitallet. Før internett, før multiplayerspill og før sosiale medier. Det ville hjulpet meg om jeg hadde fått noen av historiene jeg nå får høre fra andre nerder. Jeg ville sett at andre sliter med det samme, men at det blir bedre.

Kim Daniel Arthur kom høyt opp på listen da jeg satte meg ned for å finne ut hvem jeg ville snakke med først. Som guttunge satt han alene foran datamaskinen og var liten, spinkel og sjenert. I dag er firebarnsfaren programmerer, spilldesigner, entreprenør, IT-millionær og møbelsnekker.

Jeg drar til Tromsø og møter ham i et hektisk verksted fylt av musikk, maskiner, og duften av nyhøvlet spon.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Skrev inn datakode som femåring

– Jeg ville ha Nintendo men moder’n sa jeg måtte ha maskin med tastatur.

Som femåring satt Kim og skrev inn basic-kode som søsteren leste høyt fra datablader. Når koden virket laget datamaskinen blomster og figurer. Det de hadde endt med var en Amstrad CPC64. En av disse klassiske gamle hjemmedatamaskinene som ble koblet til TV-apparatet i stuen.

Femåringen visste lite om at dette 15 år senere skulle føre ham til Londons finansdistrikt. Der han dresskledd og nervøs kom til å vandre frem og tilbake mens han ventet på et viktig jobbintervju som ville bety mye for livet hans.

Datainteressen utviklet seg fort videre, og som trettenåring programmerte han både grafikk, animasjon og musikk.

– Det gir mestringsfølelse og kontroll. Nesten en form for makt. En verden som du behersker og styrer alle rammene på.

Kim ble fullstendig hektet.

– Det er mye snakk om skjermtid nå. Jeg tror det var viktig at moder’n lot meg få holde på så mye jeg ville.

Moren er billedkunstner og keramiker. Å sitte foran datamaskinen kan virke lite fysisk og kanskje skuffende for en utøvende kunstner. Men hun skjønte at Kim fikk utløp for en skapertrang gjennom datamaskinen.

Kims fire barn får holde på så mye de vil. De tegner og er kreative, men det går også mye i dataspill.

– Jeg tror ikke det er et stort problem. Veien fra å spille til å skape er kort.

Snek seg unna presentasjon

Da Kim i åttende klasse skulle holde foredrag om hobbyen sin ble han vettskremt av tanken på å stå foran klassen. Han laget hele foredraget på datamaskinen og gjorde opptak av det han skulle si. Den gangen var det en Commodore Amiga som stod på gutterommet.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Han tok med maskinen på skolen og spilte av hele foredraget fra den. Læreren og de andre elevene syntes det var nyskapende. Selv om Kims egentlige motivasjon for denne løsningen bare var redsel.

Etter ungdomsskolen valgte den skoleflinke nerden elektrofag fremfor studiekompetanse slik de fleste hadde trodd. Han ville være nær datamaskinen og det praktiske. Parallellt med skole og jobb fortsetter han å lage grafikk og små spill på fritiden. Vennene var oppgitt over at han aldri ble med til Syden, men heller valgte å sitte alene hjemme og lage enda et spill.

Det var ensomt, men Kim gjorde det han likte aller best.

Oppdaget av London

Da Nokia 3410 ble lansert kastet han seg over den og laget et spill for den også. Glu, et datafirma i London oppdager den unge entusiasten via et nettforum. De gir ham spesifikasjoner for et mobilspill med beskjed om at dersom han klarer å lage dette på en uke kan han komme på jobbintervju.

En uke senere sitter han på flyet til London. Han har ikke peiling på hva han begir seg ut på. Moren ba ham stille i dress.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

– Dagen før intervjuet vandret jeg nervøst frem og tilbake i gaten der firmaet holdt til. Jeg stirret på døren der jeg skulle inn. Det var et skikkelig fancy strøk som bare gjorde meg enda mer nervøs.

Neste morgen kommer en sjef ikledd joggebukse og T-skjorte ut og møter den 20 år gamle tromsøværingen.

– Jeg følte meg flau i den jævla dressen.

Nervene forsvant da han skjønte at intervjuet gikk ut på at de skulle spille Unreal Tournament. Kim forsto fort at selve testen var å lage spillet, og at intervjuet handlet om å bli kjent. En lærdom han tar med seg videre når han senere blir leder og skal ansette folk.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Så gikk det slag i slag. Han fikk aksjer i selskapet selv om han ikke visste hva aksjer var. De ble 30 ansatte og da spurte de om Kim ville bli leder for utviklingsavdelingen.

For en person som trives best alene foran datamaskinene er det ikke nødvendigvis enkelt å ha personalansvar.

– Det gikk greit, de var jo en introvert gjeng som ikke likte å snakke for mye med folk. De foretrakk ICQ, som det kuleste chatverktøyet het den gangen.

Det ble skumlere et par år etter, da denne e-posten kom fra ledelsen: «Kim, kan du flytte til Beijing og starte en utviklingsavdeling der?» Han skrev da et langt svar med alle grunnene til at han ikke var den riktige. Før han trykket send lot han en kompis få se det han hadde skrevet.

Kompisen spurte rett ut om Kim egentlig ville dra til Kina. Svaret på det var ja. Kommandoen fra vennen var klar: Slett alt du har skrevet, skriv «ja» og trykk send.

– I ettertid har jeg skjønt at når du får en sånn redselsfølelse står du overfor et valg som du må takke ja til. Det er da du vet at du er i en viktig brytningsfase. Når du er pissnervøs og ikke føler deg egna eller trygg. Akkurat den avgjørelsen var viktig for min videre utvikling.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

I Beijing bygget han opp en avdeling med 90 personer. Størstedelen av jobben var å intervjue folk. Han brukte samme teknikk som han ble utsatt for selv. Kandidatene fikk oppgaver, men de fikk bare 24 timer på å løse dem.

– Da kan du se mye på koden, og spill handler om følelse i opplevelsen. Folk som har ryddig kode og et spill med bra følelse etter 24 timer med programmering er flinke.

Så stuper det

I 2007 skjedde det viktige ting i mobilbransjen. Steve Jobs introduserer iPhone, og markedet for selskaper som har spesialisert seg på fabrikkproduksjon av spill for datidens telefoner endrer seg fort.

Glu klarer ikke å snu. Fire av gründerne vil starte noe nytt i London. De spør om Kim vil bli med. Men han svarer nei. Kim har etablert familie og bestemt seg for å flytte tilbake til Tromsø.

Men gründerne gir seg ikke. De kommer med et nytt forslag: «Hva med å sette opp en utviklingsavdeling i Tromsø?» Da blir svaret ja.

Den gangen var Facebook i kraftig vekst og hadde åpnet for at eksterne kunne bygge spill på deres plattform. Kim og hans partnere bestemte seg for å satse. Slik ble selskapet Playfish født. Firmaet gjør stor suksess, også i Tromsø.

De gjør det så bra at spillgiganten Electronic Arts kjøper selskapet for over 2 milliarder kroner.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Salget gjør Kim til millionær, men han velger å bli med videre som sjef for utviklingsavdelingene rundt i verden.

Starten på en slitsom periode.

Det er knallhard fokus på inntjening samtidig som Facebook stadig endrer reglene sine slik at økonomien for Playfish blir presset.

– Jeg gjorde en del dårlige valg som leder i den perioden. Vi hadde over 100 millioner brukere og jeg fikk rett og slett primadonnanykker. Jeg mente vi hadde gjort alt riktig og at spill skulle lages akkurat slik jeg bestemte.

Kim hang seg opp i nøyaktige prosesser og sjekklister. Han begynte å lede det hele ovenfra og ned. Det fjernet det menneskelige og kreative ved å lage spill.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Samtidig som Kim får millionbeløp fra salget legger Electronic Arts ned tromsøkontoret. Det føltes vondt for ham å få penger mens venner og kolleger i hjembyen får sparken.

Kim velger likevel å bli med videre og får spørsmål om å reise ut i verden igjen. Denne gangen til Japan for et år.

– Det var også en syk avgjørelse. Vi hadde tre barn og yngstemann var bare seks uker gammel.

For Kim var perioden i Japan lærerik og det ryddige landet tiltrakk ham.

– Men jeg ble lei av ledelsesgreia. Jeg ville skape noe igjen.

Kim følte at Playfish var blitt for kyniske. Alt handlet om å få folk til å bruke mest mulig penger. Vel hjemme i Tromsø sa han opp for å finne noe annet å gjøre.

Ustoppelig skapertrang

Han får flere styreverv og jobber for diverse oppstartselskap. Men savner det å bygge. På et tidspunkt tar han en uke fri og bygger en stol. Det er fjernt fra programmering og spilldesign. Men for Kim var det fantastisk.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

– Det å fort omsette en idé til noe du kan ta, føle og lukte på var som å være seks år igjen. Verden stoppet opp. Det var helt vakkert.

Kim legger ut et bilde av stolen på Facebook. Folk elsker den.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Det går ikke lang tid før en kompis spør om han kan bygge bordene til en restaurant.

– Jeg har tydeligvis problemer med å si nei til store utfordringer.

Det ble sene kvelder og en bratt læringskurve foran Youtube og forum på nett. Men bordene ble klare og nye oppdrag dukket opp. Kim må utvide og ansette og etablerer møbelverkstedet Ekte.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Igjen startet det med lidenskap. Men har nå blitt et verksted som går i pluss. De har en stor leveranse dagen etter at jeg er på besøk. Det er likevel god stemning. Det strømmer musikk ut av et støvete stereoanlegg i en krok og jeg får ingen følelse av budsjettjag eller detaljstyring fra IT-gründeren som er sjefen her.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

I et hjørne står en gammel arkademaskin. Den er like støvete som stereoanlegget, men ser ikke ut til å være i bruk. For meg blir den et symbol på deler av Kims reise. Og en påminnelse om noe han sa tidligere: At det kan være kort vei mellom det å spille og det å skape.

Om kvelden tar Kim meg med på en runde i Tromsø. Uansett hvor vi kommer vil alle snakke med ham. Jeg føler at jeg er ute med den kuleste gutten i klassen.

Dette er veldig fjernt fra den spinkle karen som satt alene foran datamaskinen og ikke ville være med til Syden. Kim trenger ikke kule klær eller unnskyldninger for hvorfor han ikke har vært på fest. Han har fulgt lidenskapen og er seg selv. Det er derfor folk liker ham.

NRK har en enorm katalog av TV-innhold på nett. Hvordan passer vi på at programmene til enhver tid er tilgjengelige?

Den nyeste episoden av tv-serien Heimebane må gjennom en lang løype av systemer før den til slutt publiseres på NRK TV. Mye kan gå galt på veien, men denne serien sees av så mange at NRK Publikumsservice alltid får lynkjappe tilbakemeldinger om det skulle være tilfellet.

Det gjør at vi, som heter Bifrost, kan finne feilen og fikse den.

I skrivende stund skal NRK TV feilfritt vise frem over 140.000 programmer. Det gir oss et problem: Det er verken effektivt eller forsvarlig å be mennesker se gjennom alle programmene i NRK TV.

Her trenger vi hjelp av datamaskiner.

Bifrost

Bifrost er i norrøn mytologi «broen mellom gudenes og menneskenes verden», men det er også navnet på et spillselskap, et trosfellesskap og den lille gruppa vår som overvåker NRKs nettjenester.

Vi sitter rett rundt hjørnet fra NRKbeta-redaksjonen, og passer på at blant annet NRK.no, NRK TV og NRK Radio fungerer.

Med årene har NRK TVs katalog økt betraktelig, og vi har blant annet tilgjengeliggjort innhold helt tilbake til Filmavisen (forfilm på kino). Med flere programmer ble det et større behov for å overvåke og rette feil.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Det løste vi delvis i 2017 med en automatisert «programsjekk», men systemet var skrevet og vedlikeholdt av én utvikler alene. Dette ga oss et «single point of failure» og da han dro på påskefjellet i fjor sluttet programsjekken å virke. Løsningen ble at han måtte sende oss terminal-kommandoer over SMS mellom skiturer og kvikklunsj.

I fjor sommer satte vi i Bifrost i gang med å skrive programsjekken på nytt fra bunnen av i programmeringsspråket Python.

Arbeidet er nå langt på vei kommet i mål, og derfor tenkte vi det kunne være interessant for flere å vite hvordan feilsøkingen egentlig foregår.

Hva er et program?

Et «on demand»-program i NRK TV har en unik program-ID og består grovt sett av video, lydspor og undertekster. For at avspilling skal fungere også når du har lav båndbredde, lager vi fem videofiler fra høy til lav kvalitet.

Det er også en god del metadata som må med. For å gi et bilde har vi lagt ved et utvalg av hva som typisk følger med et program:

• Plakatbilde som vises før avspilling
• Hvor lenge programmet skal være tilgjengelig
• Om programmet skal kunne sees utenfor Norge
• Indekspunkter som lar deg hoppe til et innslag i programmet
• Aldersgrense
• Kategori
• Lengde

Om noe av dette har fått feil verdi eller mangler kan publikum oppleve feil.

Sånn fungerer programsjekken

«Programsjekken» er et testrammeverk som henter ut en liste over de sist publiserte programmene våre, prøver å spille dem av, og sier fra om eventuelle feil og mangler. Den er programmert i Python og består av to moduler som kjører parallellt:

• Fetcher-modulen henter listen over programmer som skal sjekkes
• TV-titteren sjekker om programmene kan avspilles

Hver time henter fetcheren en liste over de 200 sist publiserte programmene på NRK TV – i tillegg spør den én gang i uka etter alle programmer. Den gjør en enkel databasespørring basert på publiseringsdato og henter ut publiseringsstart, program-ID, og første sendedato. Listen med programmer sendes til en indeks i Elasticsearch, som er en søkemotor.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

TV-titteren plukker opp listen fetcheren har lagt i Elasticsearch og «ser» på programmene. Med det mener vi at den analyserer og validerer en rekke egenskaper ved hvert program. Den spør blant annet NRK TV via et såkalt REST API om forventet lengde for programmet og sammenligner det med den faktiske lengden på videofilene.

Noen ganger mangler én kvalitet, noen ganger har ikke videoen kommet fram i det hele tatt. Det er også egne filer for undertekst, som sjekkes for overlapp i tidskoder, og om sekvensnumrene er sekvensielle.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

I dag kjører åtte av disse TV-titterne samtidig – først en «ferskvare-trio» for å sikre at det mest aktuelle innholdet blir sjekket hyppig. Disse ser på de nyeste 200, 500 og 1000 programmene. Det tar gjennomsnittlig fem sekunder å sjekke ett enkelt program, som betyr at de 200 nyeste programmene blir sjekket anslagsvis hvert 15., 40. og 80. minutt.

De fem siste TV-titterne deler hele katalogen mellom seg, og ser gjennom hver sin del parallelt. Dette tar i overkant av et døgn.

Det er kanskje ikke så mange som ser på gamle episoder av «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu», men hvis du først får et innfall og blir nysgjerrig på hvordan det gikk med Nils Christian i Gjevsjøen da han tok over gården til faren i 2005 skal vi sørge for at du får vite det.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Resultatet av arbeidet til TV-titterne samles i en egen index i Elasticsearch. Derfra har vi laget et dashbord i datavisualiseringstillegget Kibana som vi bruker for å overvåke feilene som dukker opp.

Neste steg er der automatikken stopper i dag. Når dashbordet viser feil åpner vi den detaljerte listen over feil i Kibana. Denne brukes som grunnlag for feilsøking og retting. De enkleste feilene løses typisk via kall til et REST API, men i andre tilfeller må kanskje programmet retranskodes, undertekster fikses eller video eksporteres på nytt.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Vi er i gang med å utvide programsjekken til å sjekke flere punkter bakover i løypa, med et endelig mål om å analysere nøyaktig hva som er galt med et program og trykke én knapp for å fikse det. Det vil gjøre at vi fanger opp feil tidligere og at færre feil blir synlige for publikum.

Mange feil må likevel fikses av folk med høy kompetanse på kildesystemene, men programsjekken kan spare dem for flere timer med feilsøking.

Vi er også helt avhengige av det gode samarbeidet med Publikumsservice, som fortløpende sier fra til oss om dere finner feil vi ikke har fanget opp.

Oppdager du selv feil kan du melde fra til Publikumsservice på info@nrk.no. Det blir vi veldig takknemlige for.

Still oss gjerne spørsmål i kommentarfeltet om hvordan vi jobber eller hvordan programsjekken virker i detalj.

De største profilene på TikTok har hundretusenvis av følgere som liker og remixer videoene deres. Vi har løftet frem åtte av de mest populære skaperne.

På det sosiale mediet TikTok (tidligere Musically) kan alle legge ut korte videosnutter og blant norske tiåringer er appen like populær som Snapchat.

Internasjonalt har appen blitt lastet ned 1,2 milliarder ganger, og var den tredje mest installerte appen i første kvartal av 2019, ifølge Wall Street Journal.

I arbeidet med å kartlegge TikTok har NRKbeta har laget den første topplisten over de mest fulgte nordmennene på TikTok. Å måle brukerne etter antall følgere favoriserer dem som har holdt på lenge, men listen gir likevel et unikt innblikk i norske TikTok.

De mest fulgte kontoene speiler TikTok internasjonalt: Det er en miks av humor, miming, dansing, skjønnhet, og reaksjonsvideoer som gir hjerter og følgere. Til sammen har de ti mest fulgte kontoene fått 405 millioner hjerter på TikTok.

Vi har valgt å løfte frem åtte av de mest fulgte kontoene som har fra 2 millioner til 292.000 følgere på TikTok. For å sette tallene i perspektiv følges Skam-skuespiller Josefine Pettersen av 1,8 millioner på Instagram. Andre norske profiler som Kristine Ullebø og Vegard Harm følges av henholdsvis 534.000 og 472.000 på Instagram.

Emilie Lein: 2 millioner følgere

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Artistene Marcus og Martinus Gunnarsen har 4 millioner følgere, men den mest fulgte personen uten artistbakgrunn er Emilie Lein (16).

Hun vokste opp i Haugesund, men flyttet i år til Trondheim for å satse på fotball.

Lein lager for det meste sketsjer hvor hun spiller flere karakterer, men kaster seg av og til på de større trendene som skyller over plattformen.

– Jeg har alltid likt teater og show, men aldri hatt tid til å drive med det, sa Lein i et intervju med NRKbeta i februar.

Om du vil få et kort inntrykk av hva hun lager kan du se denne videoen:

Henriette Kjørmo: 925.000 følgere

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Fra Flekkefjord har Henriette Kjørmo (22) bygget opp følgerskaren i halvannet år med å legge ut videoer om maling, sminke, og mote.

– Jeg har en drøm om å kunne tjene penger på sosiale medier, men det jeg gjør på TikTok er å dele lidenskapen og kreativiteten min. Det trenger jeg ikke penger for, sier Kjørmo, som jobber som barne- og ungdomsarbeider i barnehage.

Hun bruker minst to timer hver dag på appen, og er opptatt av å spre et positivt budskap:

– Sosiale medier kan ha dårlig innvirkning på noen, men for meg har det vært en måte å vise at jeg kan være 100 prosent meg selv.

En av hennes mest populære videoer har 5,2 millioner visninger:

Henrik André von Rummelhoff: 575.300 følgere

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Da den nå nedlagte videotjenesten Vine var populær var Henrik André von Rummelhoff (18) for ung til å klekke ut de virkelig gode videoene.

Det bidro til en tidlig debut på TikTok med viral- og musikkbrukeren @fastlaugh.

Brukeren vokste i en periode raskt, men Rummelhoff forteller nå at han har trappet ned arbeidet med kontoen:

– Det er litt trist å si at kontoen ikke skal være aktiv lenger, så jeg leter fortsatt etter noen som kunne hjulpet til slik at den ikke dør ut. Det er ikke bare bare å lage videoer hele tiden, sier Rummelhoff.

En typisk video fra kontoen @fastlaugh:

Edel Fosse: 550.900 følgere

Image may be NSFW.
Clik here to view.

I fjor konkurrerte Edel Fosse (17) i EM og VM på vegne av det norske seniorlandslaget i turn.

Fosse har blitt kjent på TikTok for sine imponerende turn-videoer, men deler også danse- og lipsyncvideoer.

– Jeg føler det er tilfeldig at noen av videoene mine gikk viralt i 2017, sier Fosse, som kommer fra Ulsteinvik i Møre og Romsdal.

Mathias Utter Ronander: 495.000 følgere

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Mathias Utter Ronander er i stallen til modellbyrået Team Models og driver en nettbutikk for klær. 22-åringen fra Vestfold slo seg opp på TikTok ved å mime til kamera, noe han selv erkjenner var en tilfeldighet.

– Det ikke meningen at det skulle bli så crazy, sier Ronander, som har startet å tjene penger på appen.

TikTok gir også skapere mulighet til å arrangere livesendinger hvor andre brukere kan sende emojier med en pengeverdi.

– Sender du en bestemt emoji så vil jeg følge deg, like videoene dine, og lage en duet-video med deg, sier Ronander, om emojien til 550 kroner.

I en av Ronanders mest populære videoer er sett 1,9 millioner ganger. Der følger han en trend hvor man skal mime til «Kill the Director» av The Wombats på en måte som viser hvor mye vokalisten lesper:

Sabina Majaliwa: 413.400 følgere

Image may be NSFW.
Clik here to view.

– Jeg har alltid hatt lyst til å bli en skuespiller, sier Majaliwa, som tidlig begynte å øve seg foran speilet.

Da Muscially kom på banen var det en mulighet til å spille ut andres dialoger og fremføre egenskrevne scener.

Appen har det siste året endret seg på flere områder. For Majaliwa har en av de positive endringene har vært tilførselen videostrømmen «For You» hvor selv de med få følgere har en mulighet til å skjære igjennom støyen:

– Selv om du har 100 fans kan hele verden seg deg, sier Majaliwa, om tilfellene hvor en enkeltvideo tar av.

Her kan du se en typisk video fra Majaliwa:

Abdullah Motahedy: 326.800 følgere

Image may be NSFW.
Clik here to view.

I 2017 kom Abdullah Motahedy (20) til Norge fra Afghanistan. Siden har han lært seg norsk og fortsatt skolegangen som ble midlertidig stoppet på grunn av krig.

Fra Jørpeland i Rogaland har Motahedy på tre måneder slått seg opp med reaksjonsvideoer på TikTok. Den mest populære videoen har blitt sett av 95 millioner og fått 5,2 millioner hjerter.

Videoen består av Motahedy som reagerer til en video av en bilist som kaster søppel på gata, men får en fiffig lærepenge:

– Jeg prøver å lage videoer rettet mot ungdommer om å tenke på miljøet og å behandle dyr bra, sier Motahedy, som har 104 følgere på Instagram og 327.000 på TikTok.

Tvillingene Lotte og Liise: 292.400 følgere

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Trønder-tvillingene Lotte og Liise (14) er aktive på YouTube og Instagram, men det er på TikTok de er virkelig store. De er også de aller yngste profilene blant de topp ti.

Flere av vidoene deres baserer seg på at de er tvillinger, noe som kommer godt frem i denne:

Da Adresseavisen intervjuet dem i mars svarte tvillingene:

– Vi liker å danse synkrone danser, og prøve å få det mest mulig likt.

Artistene

Noen av de mest fulgte brukerne er artistene Marcus & Martinus (4 millioner), bergensgruppen The Main Level (729.000), Alan Walker (408.000). I tillegg har Emma Gunnarsen (11), lillesøsteren til Marcus og Martinus, hele 443.000 følgere på brukeren @emmatrofors.

NRKbeta har tidligere omtalt hvordan norske artister bruker TikTok for å promotere egen musikk med egne utfordringer, noe både Alan Walker og Aurora Aksnes har gjort med stor suksess.

Blir en låt tilstrekkelig populær på TikTok vil det vises i lyttertallene på Spotify og søk i gjenkjenningstjenesten Shazam. I tillegg er det en mulighet for artistene å la sine fans tolke og imitere heltene sine.

De mest fulgte og aktive norske TikTok-erne:

Vi har utelatt Ayla Prince (@aylaprince) fra listen fordi hun har lite tilknytning til Norge. Sondre Pedersen (@sondrerp), @elidaetv_ og Jennie Sofie (@jenniefashion) er tatt ut fordi kontoene ikke er aktive lenger. Tallene er sist oppdatert: 19.7.2019

For full liste (80 profiler) trykk her

Oppdatert: Etter publisering ble brukerne @karoooline og @christinepus lagt til listen på henholdsvis 18. og 25. plass.

Rettelse: I en tidligere versjon skrev vi at Ronander mimet til en sang av The Kooks. Det er nå rettet til «Kill the Director» av The Wombats.

Årsaken er ikke så dramatisk som en kanskje skulle tro.

Da kvartalene rundt Norges Bank gikk i svart på Google Maps begynte det å tikke inn spørsmål til oss i NRKbeta-redaksjonen.

Noen hundre meter unna Aker Brygge er det nemlig et stort svart hull i Google Maps sine satellittbilder. Området dekker flere kvartaler, blant annet Norges Bank.

Det fins allerede en lang rekke eksempler på at sattelittbilder gjøres uskarpe for å hindre nysgjerrige øyne. Samtidig opplever vi sjelden feil av denne typen hos Google Maps.

Siden banken fyller et helt kvartal og huser mange penger, begynte vi å lure på om dette kunne være et ekstremt sikkerhetstiltak fra bankens side.

Før i tiden: Retusjering og benekting

I likhet med resten av Norge er det også ferieavvikling i Norges Bank, og vi blir anmodet om å kontakte Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) som holder oppsyn med digital sikring av denne typen.

På sine nettsider beskriver NSM at den tidligere strategien for å hindre nysgjerrige øyne å observere sårbare og hemmelige anlegg fra lufta var «å retusjere kart og flyfoto, samtidig som man benektet anleggenes eksistens«. På grunn av økt tilgjengelighet av satellittbilder og droner er dette nå blitt umulig.

Det vakte oppsikt da NSM offentliggjorde et kart med alle stedene det var ulovlig å fly droner i Norge. En rekke militære installasjoner, samt kvartalet som huser Norges Bank, står på listen.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

På telefon forteller Roar Thon, fagdirektør sikkerhetskultur i NSM, at dette ikke er et tiltak fra deres side – og uansett ikke ville blitt gjort på denne måten.

Detaljert modell

Når vi tester andre apper, er Google Maps brukt på mobil alene om å vise det sorte hullet – uavhengig av operativsystem, app eller nettleser.

Google Maps sin nære slektning, Google Earth, viser til og med en relativt detaljrik 3D-modell av Norges Bank og bygningene rundt. Det oser ikke hemmelighold og sikkerhet av dette.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Utvikler-jakt

Det er også ferietid i Google, men vi får til slutt tak i Mark Jansen, Googles kommunikasjonssjef i Nord-Europa. Jansen mistenker en teknisk feil, men må dobbeltsjekke med Googles utviklere.

Mens vi venter på svar leter vi videre, og når man zoomer inn på kanten av det sorte bildet ser vi at bildene rundt er forvrengt, uten at vi blir noe klokere på årsaken av den grunn.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Svaret fra Jansen avslører at dette ikke er et sikringstiltak for å skjule sentralbanken:

– Det svarte området er resultatet av en teknisk bug, og teamet jobber med en fiks. Du ser nok en oppdatering snart.

Sommermysteriet er dermed løst, men i skrivende stund ikke fikset.

I år er det fem år siden NRK opprettet en egen avdeling for luftfoto ved hjelp av droner, og enda flere år siden NRK faktisk begynte med å sette kamera på hjemmesnekrede, flyvende farkoster og å bruke bildene i TV-produksjon.

I 2014 fortalte vi om opprettelsen, og avsluttet artikkelen med å spørre leder for avdelingen, Reidar Otto Johnsen, hvordan drone-verden for NRK ville se ut om fem år.

— Like interessant, enda sikrere og enda lettere tilgjengelig, også for de mindre nyhetsredaksjonene, sa Johnsen den gang — men har det slått til?

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Spåmannen svarer

Fem år senere ligger kontoret fortsatt på samme sted på Marienlyst. Reidar Otto Johnsen er fortsatt sjef, og logoen er den samme. Derimot er teknikken som står rundt oss vesentlig forskjellig og langt mindre hjemmesnekret enn sist.

Dessuten er kaffemaskinen oppgradert.

— Det vi tilbyr i dag er mye, mye sikrere og tryggere enn før. Utstyret er bedre, vi har mye mindre mekanisk trøbbel og vi har fått mye mer erfaring i løpet av de siste fem årene. Jeg vil påstå at spådommen min fra fem år tilbake har slått til, sier Johnsen, så beskjedent han kan.

— Erfaringsgrunnlaget vårt er jo også mye større, og vi er mer obs på hva vi kan gjøre og hvordan vi bør løse oppdragene vi får, legger Jon Krosby til.

Krosby har vært med helt fra begynnelsen med dronefoto for TV-produksjoner i NRK, og fungerer i dag som sjefspilot i avdelingen. Det betyr at han har medansvar for opplæring, rutiner og godkjenning av de ulike oppdragene pilotene rundt omkring i NRK driver med.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Det er langt flere piloter og droneoperatører i NRK i dag enn for fem år siden. Den gang var miljøet forholdsvis lite, og kun lokalisert på Marienlyst i Oslo.

Nå er det droneoperatører i hvert av NRKs distrikter. Det betyr at man raskt kan få bilder fra luften ved en nyhetshendelse og at TV-produksjoner kan benytte en lokal pilot om de trenger foto fra luften.

Distriktskontorene har stort sett mindre maskiner som kan opereres av én pilot og én «spotter»: en person som følger med på omgivelsene og dronen og bistår piloten i å fly trygt og sikkert.

— Vi har større forståelse for hva vi driver med internt, men har også fått et Luftfartstilsyn som har peiling, og som gir oss veldig mye fornuftig hjelp og råd. Siden forrige artikkel har vi fått et regelverk som faktisk er tilpasset oss, og som gjør det både lettere og mye sikrere for oss å operere, forteller Johnsen.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Han holder opp et nummer av «Siste skup», fra 2012, med bilde av en drone på forsiden med tittelen «Urokråke». «Luftfartøyet som setter etikk, jus og sikkerhet på prøve».

— Slik ble vi oppfattet: som en kuriositet og potensielt problem. Den holdningen er en helt annen nå, sier han.

— Droner har blitt mer vanlige, og folk er ikke så skeptiske mer. Vi møter stor forståelse der vi skal fly, og setter sikkerheten foran alt. Jeg føler vi har svært få uhell og lite tap av utstyr, sier Krosby.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Integrert del av historiefortellingen

Også i produksjonsmiljøene har holdningen til droner endret seg. Der man i starten ofte brukte dronebilder som en effekt og «wow»-faktor, er bildene i dag i større grad en del av historiefortellingen.

En av de første til å ta i bruk dronebilder som del av en fortelling i NRK var Gry Kårstad i serien «Status Norge». I 2013 brukte hun dronebilder i en fortelling om hjemmesykepleien i Nittedal.

— Jeg ville vise hvilke avstander de ansatte i hjemmesykepleien må tilbakelegge hver dag, og da var dronebilder helt uvurderlige. Vi kunne vise det hele ovenfra, og skape et helt annet perspektiv, forteller Kårstad.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

— Dronebilder gir oversikt, viser avstander og forhold mellom ting på en helt unik måte. Det er et veldig viktig ledd i en historiefortelling, sier hun.

Tilsynet er fornøyd

Fungerende seksjonssjef for ubemannet luftfart ved Luftfartstilsynet, Kjell-Sture Johansen, forteller at det har vært en ekstrem vekst i antallet registrerte operatører av ubemannede luftfartøy de siste fem årene.

— Film og foto er en stor del av operatørene i bransjen, men det skjer også en profesjonalisering i andre segmenter, for eksempel frakt av gods og mennesker, sier han.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Der Luftfartstilsynet for få år siden hadde én ansatt til å ta seg av etatens arbeid med ubemannet luftfart, er det i dag fem. I løpet av året blir det syv.

— Dette er et prioritert område for oss. Vi jobber mye med godkjenning og veiledning av operatører, både norske og utenlandske. I tillegg behandler vi rapporter om uønskede hendelser, og vi jobber med å implementere nye regler, forteller Johansen.

Selv om det har blitt stadig flere rapporter om uønskede hendelser de siste årene, tror Johansen dette først og fremst henger sammen med den økte mengden operatører. Spesielt hendelser i nærheten av flyplasser ser Luftfartstilsynet svært alvorlig på.

— Vi ønsker at folk skal fly innenfor etablerte lover og regler. Derfor fokuserer vi på å veilede, og få folk til å følge reglene. På den annen side skal vi også føre tilsyn, og kommer til å gjennomføre flere kontroller i løpet av året, forteller Johansen.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Spesielle oppdrag

Tilbake på NRK Luftfotos kontor på Marienlyst blir diskusjonen livlig når vi spør hva som er de mest spesielle drone-oppdragene de har hatt.

Sommerbåten, Monsen minutt for minutt, Reinflytting, Hagen min, Mammon 2, P3 Gull, og NRKs bruk av droner i vintersport nevnes.

— Kreativ bruk av drone trenger ikke være at man flyr farlig eller halsbrekkende, men det gjelder å bruke bildene på den riktige, kreative måten! Bildene kan løfte programmet — pun intended! sier han.

De er dog begge enige om at sluttbildet i dramaserien «Kampen for tilværelsen» er særlig spesielt.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Bildet var nesten helt umulig å få til på tradisjonelt vis. Selv om dronene er stabile og holder seg noenlunde i ro, ville det blitt alt for ustabilt å holde dronen i gang utenfor vinduet, slik regissøren ønsket.

En løsning ville vært å ta bildet som en kombinasjon av et kamera på en lang stang, eller en «kran», og et helikopter eller en drone. Det vil si at kameraet ville blitt løftet oppover fra vinduet og opp i luften, før en ville klippet til et filmstrekk tatt med drone som begynte i omtrent kran-kameraets høyde og fortsatte videre oppover.

Det ville medført et klipp i filmen, som ville vært vanskelig eller umulig å skjule.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

— Det er et typisk eksempel på kreativ bruk av droner i NRK. Det var et nervepirrende opptak, forteller Jon Krosby, som var pilot den aktuelle dagen.

— Det var mye som ikke fungerte og teknikk som ikke spilte på lag, helt til aller siste tagning på dagen før solen gikk ned og vi mistet lyset — da satt det! sier han.

Rivende teknisk utvikling

I taket på luftfoto-kontoret henger en hjemmesnekret drone fra det Jon Krosby kaller «salatbollegenerasjoen». «Bestefarsdronen» er den første dronen som ble bygget for NRK, av Petter Olden og Jon Krosby for ti år siden.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

I dag er det helt andre maskiner i bruk, og det er langt mellom de hjemmelagede løsningene. Den største dronen NRK har er en Freefly Alta 8, mens det ellers går i droner fra produsenten DJI. I hovedsak brukes DJI Phantom 4 Pro på distriktskontorene og i nyhetsarbeid, men også Mavic 2 blir brukt til dette.

Av større maskiner bruker NRK Inspire 2.

— Inspire 2 er en kjempebra maskin, sier Krosby.

— Alternativet er en drone fra Lockheed Martin til 700 000 kroner. DJI er bra greier, men vi skulle gjerne sett litt mer konkurranse, sier han.

— Det har skjedd mye på den tekniske fronten på fem år, på godt og vondt. Vi vet at droneleverandørene ofte bruker oss som betatestere uten at vi er klar over det: noen ganger kjøper vi «wishware» som ikke holder det produsenten lover. I dag er DJI nesten enerådende på markedet for små og mellomstore droner: De lager mye bra, men det er få reelle alternativer, sier Johnsen.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Krystallkulen

Da vi ber operativ leder og sjefspiloten om nok en gang å skue fem år frem i tid, blir diskusjonen livlig.

— Vi har bare sett begynnelsen på den teknologiske utviklingen. Kamerakvaliteten vil bli bedre, batteriene vil bli bedre og stabiliteten vil bli bedre. Men den virkelige revolusjonen kommer nok på autonomi-fronten: at vi kan styre droner som flyr langt borte fra oss selv, sier Krosby.

Johnsen nikker enig.

— Og stabiliteten blir bedre, og det vil bli færre uhell. Et system for sikker integrasjon av droner sammen med bemannet luftfart er jo allerede på vei, og her har vi nok bare sett begynnelsen, sier han.

Årets sommer har som vanlig flommet over av folks feriebilder i sosiale medier. Solnedganger, høye fjell, blikkstille hav, regnbuer og knallblå-himmel. Sånn har det blitt.

Men har egentlig alt vi har sett av feriebilder på nettet vært helt ekte? For hvor går grensen på sosiale medier i 2019?

Fiksing på selfier, kroppsfasonger og smil har lenge vært en het potet blant alt fra influensere til motebransjen som sådan, og vi har sågar også skrevet om apper som svært enkelt gjør deg litt penere(?).

Men hvor enkelt er det å sørge for at feriebildene alltid inneholder sol, blå himmel og endeløst med sommerlykke?

Mange hakk enklere og raskere

Fordi mange her i NRKbeta-redaksjonen har tilbrakt sine timer bak spakene i Adobe Photoshop og video-søskenbarnet After Effects, har latt oss tidvis både sjokkere og imponere av appene som nå kan ha en finger med i spillet hos likes-hungrige sommerfotografer.

For bare få år siden måtte man ha tilgang til en datamaskin og Adobe Photoshop for å trikse med bilder slik at de så sånn nogenlunde realistisk ut. Nå begynner imidlertid appene til mobiltelefon å bli såpass gode at det kan lure de fleste av oss.

I sommer har vi spesielt lagt merke til to apper til mobiltelefonen som leverer på oppgaven med å fikse på naturbilder svært raskt, enkelt og overbevisende. Teknologien og brukervennligheten på denne typen manipulasjon har nå blitt så bra, at både tiden man bruker og resultatet man sitter igjen med, rett og slett imponerer oss.

Å tegne med lys

Ordet fotografi betyr oversatt fra gresk «å tegne med lys». Og det er akkurat det appen Lens Distortions hjelper deg med. Den gir deg litt ekstra tegnesaker for å tegne med lyset.

Vi lot oss rett og slett imponere over hvor godt denne appen lar deg endre lyssettingen i et bilde, etter å ha sett Reddit-brukeren Unknown404Error.

My daughter asked for a magical battle with her dad! My computer is forever dead so this is what I came up with using my phone. from r/pics

Her er det spesielt sol, refleksjoner, regn og snø som er hovedingrediensene, og appen gjør dette svært overbevisende.

Den andre appen som er flittig brukt i eksempelet over er Enlight Quickshot. Også her er det utallige muligheter med filtre og effekter, men den egenskapen som stikker seg ut hos Quickshot er «Sky», eller deres automatikk for å bytte ut himmelen i et bilde.

Klarer du å se hvilket av disse bildene som er det orginale? (Svaret finner du nederst i saken)

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Videoen nedenfor viser hvor enkelt Quickshot bytter ut himmelen. Legg også merke til at den også bytter ut refleksjonene i vannet.

via Gfycat

Både Lens Distortions og Quickshot er ganske dyre apper. Quickshot tilbyr både en abonnementsmodell og muligheten for å kjøpe full tilgang til alle effektene en gang for alle for 640 NOK. Hos Lens Distortions kan man kjøpe de ulike filterpakkene for mellom 33 og 55 NOK.

Den vanskelige etikken og estetikken

De fleste er enige i at alt for mye av noe sjelden er bra. Sånn er det også med bilder.

For mye lens-flare, for mye farge eller for mye kontrast. Fallgrubene er mange. Og her finnes det ikke noen fasit. Du er din egen lykkes bilde-smed, og det er til syvende og sist kun du og ditt etiske kompass som avgjør hva du synes er at fint bilde.

En grei tommelfingerregel kan uansett være å oppgi om bildet er blitt etterbehandlet i bildeteksten/deleteksten. Har du endret svært mye på bildet, lagt til eller tatt vekk elementer, skrudd hardt på farger og kontraster, er det ryddig å si ifra om det.

Bildet under viser hvordan en gråværsdag utenfor Operaen i Oslo, etter to minutter med litt mobilfikling, blir til et helt annet bilde.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Det er i så måte interessant å merke seg at det vanlige når det kommer til sosiale medier er å si i fra når noe ikke er trikset med. Emneknaggen #nofilter er flittig brukt for å vise at det faktisk var så fint som bildet viser, og at ingen har gjort noe for å jukse.

Her er det altså både estetiske og etiske hensyn å ta.

Det store spørsmålet blir på et tidspunkt rett og slett om de bildene man velger å dele skal speile virkeligheten slik kamera så den (i den grad det også er virkeligheten), eller hvilken grad av virkelighet bildet skal gjengi.

Er det greit å dra i fargene for å gjøre himmelen litt blåere? Eller går det en slags grense når man starter å legge til elementer som for eksempel en måne, sol eller regnbue?

Her strekker skalaen seg fra 100% ubehandlet virkelighet på den ene siden, til 100% fiksjon på den andre.

Fra full kunstnerisk frihet til streng presseetikk

For de som jobber profesjonelt med bilder finnes det flere sett med både skrevne og uskrevne regler når det kommer til bilder. Men også her er det stor forskjell på om man jobber med reklame, fiksjonsfilm eller nyheter.

Innen sjangeren fiksjonsfilm og reklame er det egentlig ingen regler for hvor mye et bilde eller film kan manipuleres for å skape det uttrykket man er på jakt etter. Under parolen kunstnerisk frihet er det meste lov.

«Compositing» kalles teknikken med å legge flere ting oppå hverandre i lag, og med det skape en ny virkelighet, og denne brukes flittig både på stillbilder og levendebilder, for å skape den virkeligheten man er på jakt etter, og å fortelle den historien man ønsker.

Når det kommer til pressefotografiet er det imidlertid strenge regler for hvor mye et bilde kan etterbehandles, og det er nok av eksempler på fotografer som har brutt disse i vår digitale tidsalder, blitt ferska, og fått alle bildene sine fjernet fra store bildebyråer. For å ikke snakke om å samtidig ha fått renomeet sitt lagt i grus.

«Reutersgate», hvor fotografen Adnan Hajj ble avslørt i å ha manipulert flere av bildene han leverte til bildebyrået, er kanskje den største i moderne tid.

Skandalen førte også til at Reuters innførte et sett med regler for hvordan bilder de mottar skal være behandlet.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

I Norge er medienes bruk av bilder omfattet av «Vær Varsom-plakaten». VVPs punkt 4.11 sier følgende om bruk av bilder:

Vern om det journalistiske fotografiets troverdighet. Bilder som brukes som dokumentasjon må ikke endres slik at de skaper et falskt inntrykk. Manipulerte bilder kan bare aksepteres som illustrasjon når det tydelig fremgår at det dreier seg om en montasje.

I 2013 skapte utdeling av Sørlandets pressepris i klassen «Årets foto» litt av et rabalder her hjemme. Da ble det nemlig under prisutdelingen kjent, at bildet som vant var manipulert. Fotograf Erik Holand fra Agderposten hadde behandlet bildet i Photoshop, og gjort vinduene på bussen uskarpe, slik at det så ut som om bussen var i fart, selv om den egentlig stod stille.

Det fikk daværende leder for Pressefotografens klubb, Sveinung Uddu Ystad, til kalle bildet for juks i et intervju med Dagbladet.

I 2018 omtalte NRK et spektakulært bilde av et lynnedslag tatt over Norsjø i Telemark. Etter hvert ble det avslørt at dette bildet også var fikset på, noe som førte til at NRK trakk sin opprinnelige sak, og skrev denne saken i stedet.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Nå er det vel ingen som forventer at bildene du poster til instagram-storyen din skal være i samsvar med Reuters eller presse-Norges regler, men det kan være greit å vite og ha i bakhodet – også når det kommer til feriebildene.

Vi hører gjerne fra deg i kommentarfelten om hvilke apper du bruker for å behandle mobilbildene dine, hva du synes er greit, og hvor grensen din går når det kommer til manipulasjon.

(PS: Riktig svar på sammenligningen var at bilde nummer fire er det orginale.)

Analyse: Norsk ungdom elsker den kinesiske appen TikTok. Nå lastes den ned mer enn Instagram.

“På bare tre år har TikTok blitt en av verdens mest populære sosiale medium. Appen har blitt lastet ned en milliard ganger globalt, er tilgjengelig i over 150 land, og ble i 2018 installert flere ganger enn enten Facebook eller Instagram.”

Denne innholdsrike merittlisten over er det Facebook som har satt sammen. Litt overraskende omtaler den ikke en av Facebooks egne apper, men kinesiske TikTok.

I håp om å flytte amerikanske myndigheters søkelys bort fra tanken om å bryte opp Facebook, peker selskapet blant annet på TikTok som en av deres største konkurrenter.

TikTok er appen som har tatt Norge og verden forøvrig med storm. Her til lands lager ungdom som Emilie Lein korte videoer i høyt tempo og samler millioner av følgere i appen. Appen er nesten like populær som Snapchat blant de yngste, og langt mer populær enn Facebook og Instagram.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Til tross for populariteten blant unge under 15 år, er det skrevet ganske lite om TikTok her i Norge. Hvem står egentlig bak appen og hvordan er Kina i ferd med å erobre verden gjennom en video-app?

Dette er TikTok

TikTok er en app hvor du kan se og lage korte videoer med musikk, effekter, klistremerker, og ulike animasjoner. Miming til musikk, danser, vitser og demonstrasjon av ulike triks er noe av det mest populære innholdet.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

En sentral funksjon lar brukere bruke lydklipp fra en sang eller videoen til en annen TikTok-bruker.

Dermed er det enkelt å kopiere, remikse og delta i andres innhold. Slik skapes og spres trender og interne vitser raskt på plattformen. De smitter også over på ulike sosiale nettverk og andre deler av populærkulturen.

Et eksempel på TikToks innflytelse over samtidens populærkultur er monster hit’en Old Town Road. Låta fikk kultstatus takket være et meme på TikTok. Det kom i form av forvandlingsvideoer hvor folk gikk fra vanlige klær til fullt cowboy-antrekk på et øyeblikk.

I kjølvannet av TikTok-memet har låta tronet på toppen av hitlista «Bilboard 100» lengre enn noen annen låt i historien.

Artisten bak, Lil Nas X, takker TikTok for suksessen og sier i en pressemelding at appen «brakte sangen min til mange ulike publikum på samme tid».

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Verdens mest verdifulle startup står bak

De færreste nordmenn har nok hørt om det kinesiske selskapet «Beijing ByteDance», men i fjor ble det verdens mest verdifulle startup. Det har rast forbi mer kjente selskap som Uber, Airbnb og SpaceX.

ByteDance, som ble startet i 2012, tilbyr en rekke ulike apper som bruker maskinlæring (kunstig intelligens) for å servere brukerne skreddersydd innhold.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

De fleste av disse appene er beregnet på det kinesiske markedet, men i motsetning til mange andre kinesiske internett-selskaper satset ByteDance på å ekspandere til land utenfor Kina tidlig.

Derfor har de laget internasjonale versjon av sine eksisterende kinesiske apper. Utenfor Kina går video-appen Douyin under navnet TikTok. Sistnevnte fikk svært mange brukere i vesten da ByteDance kjøpte opp mime-appen Musical.ly for noen år siden og flyttet alle brukerne over til TikTok.

For å bedre forstå teknologien som ligger under panseret hos TikTok (og Douyin) må vi innom nyhetsappen til Bytedance, ved navn Jinri Toutiao.

Direkte oversatt betyr navnet «dagens overskrifter», og den er en krysning mellom en søkemotor og et sosialt medium. Den BuzzFeed-aktige siden har på få år blitt en av Kinas, og dermed verdens, største nyhetsapper med over 700 millioner brukere, som bruker den mer per dag enn både Facebook og Snapchat.

I appen, som i internasjonal drakt bærer navnet ToppBuzz, presenteres en strøm med ulike nyhetsartikler.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Det unike med Toutiao og TikTok er at de ikke baserer anbefalingene på hvem vennene dine er, som Facebook og andre sosiale nettverk gjør, men gjennom hvordan du bruker appen.

Teknologijournalist John Herrman sammenligner det med et Facebook som hadde klart å fylle nyhetsstrømmen din med innhold uten at du hadde lagt til en eneste venn.

Appen lærer deg å kjenne, ved å registrere hvordan du trykker, sveiper, hvor lang tid du bruker på å lese en artikkel, når på døgnet du leser, når du tar pauser og hvor du bruker den. I TikTok analyseres også ansikter, stemmer, musikk eller objekter i videoene en bruker ser lengst på.

All dataen brukes for å lære brukeren å kjenne svært godt. Dermed kan appene servere stadig mer personalisert innhold, men enkelte ytrer bekymring for at disse dataene også kan havne i hendene på kinesiske myndigheter. De samme myndighetene har lenge fulgt med på appene til ByteDance.

Trøbbel med myndighetene

Sensuren av Kinas internett har de siste årene blitt mer aggressiv, noe som og har ført til at titusenvis av nettsider og apper har blitt stengt.

Det har også gått utover Bytedance som har vært på kollisjonskurs med myndighetene i flere omganger med ulike apper.

Etter at Bytedance-flaggskipet Toutiao ble stengt flere ganger og anklaget for å spre «pornografisk og vulgært innhold” gikk selskapets grunnlegger, 36-år gamle Zhang Yiming, til slutt ut med en offentlig unnskyldning.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Yiming beklaget at innholdet i appen ikke var forenelig med Kinas kommunistpartis «sosialistiske kjerneverdier».

Unnskyldningen kom som følge av et ekstremt politisk press og måten den er skrevet på gir et tydelig signal til kinesiske myndigheter om at ByteDance skal innrette seg framover, mener David Bandurski som forsker på kinesiske medier ved University of Hong Kong.

– Kritikerne sier dette begrenser ytringsfriheten og gjøres for å stoppe kritikk av kommunistpartiet. Myndighetene sier at de kun slår ned på pornografi og voldelig nettinnhold, skriver avisen South China Morning Post.

Etter unnskyldningen ble «samfunn»-seksjonen i Toutiao erstattet med en seksjon kalt «Ny æra», som «hviler tungt på statlige mediers dekning av myndighetenes beslutninger», ifølge New York Times.

Svakt personvern og sårbare barn

TikToks raske vekst verden over har sendt appen inn konflikter med myndigheter over hele kloden, fra Indonesia til USA.

Blant annet har den Hong Kong-baserte avisen South China Morning Post funnet hundrevis av barn, noen nede i niårsalderen som «eksponerer sin identitet, sine dypeste tanker og selv hud til millioner av fremmede på verdens mest populære iPhone app».

I arbeidet med denne saken har NRKbeta observert en lang rekke norske brukere under 13 år på TikTok.

I India blokkerte myndighetene TikTok midlertidig etter bekymringer fra aktivister om at appen viser innhold som kan oppfattes som pornografisk og at underbygge pedofili. Flere Indiske politikere tar til orde for å stenge den ned permanent, noe som er oppsiktsvekkende all den tid India er TikToks største marked utenfor Kina.

I Europa har det britiske datatilsynet nylig startet etterforskning, mens USA allerede har dømt TikTok til å betale nærmere 50 millioner kroner i bot etter å ulovlig ha samlet inn personinformasjon om barn:

– Eierne av musical.ly – nå kjent som TikTok – visste at mange barn brukte appen, men de sviktet likevel i å skaffe samtykke fra foresatte før de samlet inn navn, e-post adresser og annen personlig informasjon fra brukere under 13 år, sa Joe Simons i Federal Trade Comission, som også kritiserte at fremmede kan sende brukere med private kontoer meldinger, og siterte rapporter om hvordan voksne har prøvd å kontakte barn gjennom appen.

Massiv vekst – og store utfordringer

Til nå har ByteDance markedsført TikTok for nærmere 9 milliarder kroner i håp om å tiltrekke seg flere brukere.

Selv om dette har bidratt til å gjøre TikTok populært, gjenstår det noen store utfordringer som TikTok må løse, ifølge journalist Casey Newton som følger sosiale medium tett.

Viktigst er det å holde på brukerne, og sørge for at de ikke bare åpner appen et par ganger. Det gjør at selskapet må holde innovasjonstakten oppe for å unngå å bli en døgnflue, slik mange andre apper har endt opp med å bli.

De kanskje største utfordringene Newton peker på dreier seg om TikToks forhold til to grupper: påvirkere og myndighetene. TikTok er nødt til å tiltrekke seg populære innholdsskapere, og ikke minst holde på dem. Nøkkelen til YouTubes suksess blant påvirkere er mulighetene hver enkelt innholdsskaper har til å tjene penger på sine videoer. Slike funksjoner tilbyr ikke TikTok per i dag.

Myndighetene i flere land er som nevnt i gang med etterforskning eller har allerede bøtelagt appen. Så langt har det dreid seg om personvern og barns bruk av appen, men TikTok nevnes også i samme åndedrag som USAs pågående handelskrig av flere analytikere.

– Jeg kan fortsatt ikke tro at det ikke er en større sak at en kinesisk-eid app i det stille er i ferd med å ta over det amerikanske markedet, skriver Ranjan Roy i nyhetsbrevet The Margins. Roy peker på at amerikanske myndigheter har stoppet avtaler og beordret salg av selskap med kinesiske eiere de siste årene.

I Norge er det foreløpig barn og unge som dominerer på TikTok. Kjendis- og påvirker-verdenen begynner også å melde seg på.

Fortsetter populariteten er det all grunn til å tro at også norske myndigheter kommer til å sjekke ut appen ganske snart.

Her kan du sjekke ut NRKbetas oversikt over de mest populære norske kontoene på TikTok.

Selda Ekiz retter en flamme mot en hydrogenballong. Det smeller så høyt at støv drysser fra taket. Den velkjente programlederen står i en røyksky på scenen og demonstrerer fysikk og kjemi i praksis.

Mellom smell, damp og flammer forklarer den lekne damen nøyaktig hvilke reaksjoner vi er vitner til, og hvorfor verden rundt henne reagerer som den gjør.

Soleklar nerdekandidat

Både hun og jeg er på jobb på en konferanse i Tromsø. Hun som programleder og jeg som foredragsholder. Ved middagen om kvelden havner jeg ved siden av en kar med doktorgrad i antenneteori. I årevis har jeg slitt med å skjønne nøyaktig hvordan sendesystemene på dronene mine egentlig fungerer.

Endelig skal jeg få svar. Men doktoren greier ikke å gjøre meg klokere. Mens antenneeksperten er dypt nede i detaljene rundt elektromagnetiske bølger lener Selda seg over bordet med en passe oppgitt mine og bryter ut: “Nå skal du høre …”

Deretter forteller hun om elektromagnetiske bølger bedre enn jeg noen gang har hørt. Doktoren hiver seg inn i diskusjonen, og til slutt sitter vi i en av disse interessante nerdete samtalene som er så mye mer spennende enn den vanlige praten om vær, sport og kjendiser.

Der og da ble Selda en soleklar intervjukandidat til min serie om nerder.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Annerledes

Men 34-åringen holder et tempo som du kan bli svimmel av. Så en avtale er ikke bare enkelt å få til. Og hun vet selv at det går unna:

– En lege sa en gang at jeg burde utredes for ADHD, men en sånn test trenger jeg ikke. Jeg har jo alltid visst at jeg ikke er helt som andre.

Når vi endelig møtes skjer det i en sky av pudder og makeup-duft. To sminkører svirrer rundt med sakser, kammer og kremer. Tatoveringer forsvinner og hår fønes.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Det slår meg at absolutt ingenting i dette rommet minner om det vi skal snakke om. Selda skal være skuespiller i en ny dramaserie i NRK. En jobb hun ikke har gjort før, men gleder seg til.

Ville ha fugler som venner

– Så lenge jeg kan huske har jeg følt meg rar og utenfor.

Å vokse opp i en tyrkisk familie i Sande i Vestfold på slutten av 80-tallet var ikke bare enkelt. Med en mamma som var analfabet og en pappa som kom til Norge som arbeidsinnvandrer på 70-tallet, ble det meste annerledes hjemme hos Selda og de to søstrene. Penger var det lite av, og ikke hadde hun de samme interessene som jevnaldrende.

Men hun levde for prosjektene sine. Som tiåring planla hun å bygge et digert duehus, for hun var så glad i fugler.

– Det var nok litt for at duene kunne bli vennene mine.

Det store dueprosjektet ble aldri fullført, men hun synes fortsatt det er viktig å ha mange planer og idéer.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Som teknisk interessert var det alltid Selda som ble tilkalt hvis noe skulle fikses hjemme.

– Jeg fikk raskt tillit og lov til å prøve meg frem, noe jeg lærte mye av.

Særlig VHS-spilleren husker hun godt. Familien hadde jo ikke tyrkiske TV-kanaler, så etter utallige kvelder med videofilmer brøt maskinen sammen. Men Selda visste råd. Hun åpnet og reparerte spilleren, og vips, så var den like god som ny.

I klassisk Selda-stil får jeg hele forklaringen på hvordan det roterende videoavspillingshodet i en VHS-spiller fungerer.

Hun understreker:

– Når du skjønner at du faller litt utenfor kan du like gjerne omfavne det!

Vil ikke være en død fisk

På barneskolen begynte hun å spille trommer fordi ingen andre jenter gjorde det. Det førte henne videre til korps, hvor hun følte seg hjemme med en gang. Her traff hun andre som også hadde lidenskaper litt utenom det vanlige.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Underveis i samtalen slår det meg at i motsetning til mange andre særinger og nerder har Selda alltid hatt en grunnleggende tro på seg selv. Hun har vært fast bestemt på å gå sine egne veier og har hatt en beundringsverdig evne til å gi blaffen i alle andre.

Der mange av oss ser tilbake på ungdomstiden og sier at vi angrer på at vi fulgte strømmen og prøvde å være som de andre, kan Selda med hånden på hjertet si at hun fulgte sine egne veier. Det var til tider ensomt, men det var slik hun ville ha det.

– Heter det ikke det da – at død fisk følger strømmen?

Allerede som sekstenåring flytter Selda hjemmefra. Et stipend fører henne til Skagerak international school i Sandefjord.

Her treffer hun mange likesinnede og det blir lettere å bli en del av gjengen.

Hovedoppgaven var et blindspor

Ferden går videre til universitetet i Bergen og hovedfag i fysikk. Der stortrives hun blant eksperter og det hun beskriver som «andre raringer». Og det er ingen tvil om at Selda bruker ordet raring som en hedersbetegnelse.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

– Fysikkstudiene var nydelige. Mye av det jeg hadde lurt på hele livet falt på plass, og jeg skjønte hvordan verden kunne henge sammen. Når du er nysgjerrig på absolutt alt rundt deg er fysikk et glimrende fag.

Hennes avsluttende hovedoppgave ble å lage en universell gassdetektor som involverte store mengder matematikk, kjemi og fysikk. Men også mye jobbing med loddebolt, etsing av printkort og til slutt eksperiment med maskinen hun bygget og kalte FiDO. En field ionization detector.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

– Det ble en fantastisk reise i grunnforskningens verden som ledet fram til det de fleste grunnforskninger gjør: Dette er et blindspor.

Blir gjenkjent

Etter studiene ville Selda bli lærer. Men en venn anbefalte henne henne å søke jobben som programleder for «Newton» i NRK. Den fikk hun og dette førte til flere programlederjobber. Blant annet «Barn ingen adgang», «Anno» og «Alle mot en».

Dermed ble hun et kjent ansikt i Norge, som ikke lenger kunne velge å bare snakke med andre nerder.

– De fleste som kjenner meg igjen er barn og unge, og det er bare hyggelig at de kommer bort til meg. Ekstra spesielt er det når noen med minoritetsbakgrunn gjør det. Det savnet jeg selv da jeg var liten. På den tiden identifiserte jeg meg med hvilken som helst kjendis som lignet på meg selv.

Viktig å leke

Selda har alltid likt oppmerksomhet, noe som skiller henne fra mer introverte nerder som trives best utenfor søkelyset.

– Jeg elsker å leke. Og late som. Jeg tror jeg aldri kommer til å bli 100 % voksen og slutte å leke.

Og akkurat det er felles for alle nerdene jeg snakker med. De leker. Og det er ofte leken som har ført dem frem. Men de driver gjerne med lek som er litt utenom det vanlige.

Selda fikk jobben som dramaskuespiller etter audition, og i konkurranse med flere andre. Hun innrømmer at det er vanskelig, men god regi og dyktige medarbeidere rundt gjør det enklere. Hun liker å ta sjanser og gripe utfordringer.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Tatoveringene er borte, håret er stelt, og mens jeg har tatt bilder har Selda også lest en del replikker. Før hun løper videre vil hun dele noen råd til ungdom som kanskje føler seg litt rar og alene.

– Verden er full av raringer. Oppsøk dem! Det kan være vanskelig en periode, men det blir bedre. Heng med smarte folk og spør om hjelp. Flinke folk hjelper andre, det er derfor de blir smarte.

Hun forsvinner ut på filmsettet. Og jeg tenker tilbake på seansen rundt middagsbordet med Selda og antenneeksperten på konferansen. Ja, smarte folk hjelper andre.

En NRKbeta-leser tipset oss om et lite nett-mysterium: Dagbladet har skjult 16 artikler om Nord-Korea publisert mellom 2012 og 2014 for søkemotorer. Jeg har prøvd å få hull på hvorfor. Det var langt fra enkelt.

Det utkrystalliserer seg et mulig svar, men ingen vil bekrefte om det stemmer. Vi skal likevel gå så til bunns her som vi klarer. Dels fordi vi kanskje får vite noe om tilstanden for åpenhet om forholdene i Nord-Korea, et land som er verdenspolitisk mer sentralt enn beliggenheten og størrelsen kanskje skulle tilsi.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Og uansett er det å belyse saken relevant for offentligheten: Et velfungerende demokratisk samfunn lener seg på åpenhet, tillit, og fungerende medier. Vi skylder publikum å være åpne om måten media virker på, og hvordan vi arbeider. Derfor må vi også være villige til å sette søkelyset på egen virksomhet. Endel navn er imidlertid utelatt i saken for å hjelpe journalister å fortsatt kunne gjøre jobben.

Kapittel 1: Et nerdete tips

I NRKbeta skriver vi om skjæringen mellom teknologi, medier og samfunn. Etterhvert har dette skapt en krets av ganske nerdete lesere, og av og til kommer de til oss med saker de håper vi kan kaste lys over.

Slik som i slutten av mai, da vi fikk denne eposten:

Image may be NSFW.
Clik here to view.

«Jeg ser at robots.txt-filen til dagbladet.no inneholder en hel rekke disallow på saker som angår Nord-Korea og Kim Jong Un. Se dagbladet.no/robots.txt. Det kunne være interessant med en forklaring på hvorfor søkemotorer ikke skal indeksere dette.», skriver tipseren.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Mange nettsteder har en liten fil som lister opp adresser de ønsker at søkemotorer ikke skal indeksere. Denne heter robots.txt. 

Det finnes en dypere forklaring om du er mer interessert, men kort kan vi si at en slik fil kan brukes for å usynliggjøre innhold som man ønsker ikke skal vises ut i søk, for eksempel for å skjule hele områder så man unngår at publikum får merkelige søketreff fra dypet av interne systemer, tjenester som er avviklet som gir feil i loggene, eller man kan gjøre enkeltinnhold mindre synlig.

Og det er riktig som tipseren skriver:
Image may be NSFW.
Clik here to view.

Når jeg undersøker filen nærmere, viser det seg faktisk at innpå 40 prosent av de «forbudte» adressene, og nesten alle enkeltartikler, handler om Nord-Korea. Her er filen arkivert slik den var da tipset kom den 29. mai 2019.

robots.txt-filen er en offentlig tilgjengelig fil. Alle kan se hvilke deler av serveren din du ikke vil roboter skal bruke. Så ikke prøv å bruke /robots.txt til å skjule informasjon.

Fra The Web Robots Pages

Tipseren holder på med webløsninger, og var nysgjerrig på hvordan robots.txt filene til Norges største nettsider så ut.

– De fleste har en ganske enkel robots.txt med få linjer, så robots.txt filen til Dagbladet vakte oppmerksomhet.

Kapittel 2: Hva tror tipseren selv?

– Min første tanke var at Dagbladet ønsker å skjerme enkeltperson(ers) navn fra å bli indeksert og dermed være relatert til Nord-Korea på Google.
I den forbindelse vil det være realistisk at ett eller flere navn gjentas i artiklene, foreslår tipseren som et mulig motiv for skjulingen.

– Det ser ut til at alle artiklene er skrevet av [en bestemt journalist], alene eller sammen med andre journalister. Et realistisk svar er da at [vedkommende] muligens har opplevd noe uønsket i forbindelse med artiklene. Kanskje har artiklene gitt vanskeligheter med innreise til Nord-Korea?

Artikkelforfatteren er en norsk journalist, utenriksreporter og forfatter av to bøker om Nord-Korea.

Nord-Korea betrakter seg selv som en «koreanskformet sosialistisk stat som følger Kim Il-Sungs politiske filosofi og holder valg». Men de fleste som ikke er Nord-Korea betrakter landet som et totalitært og stalinistisk diktatur med en velutviklet personkult rundt Kim-familien.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Kapittel 3: Hva kan Dagbladet fortelle oss?

Man skulle tro den enkleste måten å komme til bunns i dette er å kontakte Dagbladet. Nyhetsredaktør Frode Hansen svarer:

– Dette var noe vi gjorde midlertidig for noen år siden. Bakgrunnen var redaksjonelle vurderinger. Meningen var at disse skulle gjenopprettes ganske raskt. Det gjør vi nå.

Dette gjør meg nysgjerrig, så jeg spør:

Hva spesifikt var den redaksjonelle vurderingen som gjorde at dere ønsket at akkurat disse artiklene om Nord-Korea skulle holdes usynlige for søkemotorer?

– Det var en redaksjonell vurdering som ble gjort for tre år siden og som jeg ikke ønsker å gå i detaljer på. Men som sagt: Dette var midlertidig, og sakene skulle gjenopprettes rimelig raskt. Ved en inkurie ble ikke dette gjort. Vi gjør det nå, etter at dere gjorde oss oppmerksom på det.

Når jeg deler den ferdige artikkelen med Frode Hansen i forkant av publisering, ber han meg legge til at det også lå sikkerhetsvurderinger bak som han ikke ønsker å utdype ytterligere.

Kapittel 4: Skjedde det noe spesielt for tre år siden?

Disse artiklene har altså vært skjult i tre år. Skjedde det noe spesielt den gangen? Når jeg researcher litt mer, finner jeg et intervju med Dagbladet-journalisten fra våren 2017. Det står at vedkommende egentlig ville til Nord-Korea, men ikke slipper inn.

Kan det – slik tipseren foreslo – være noen sammenheng mellom de skjulte artiklene og et ønske om å komme inn i Nord-Korea?

Kapittel 5: Hvordan kommer man inn i Nord-Korea, egentlig?

Jeg har en kollega som har som hobby å besøke alle verdens land. Han har nettopp gitt ut en bok om de landene færrest reiser til.

Han forteller meg at Nord-Korea faktisk ikke er inne på topp 20-listen over verdens minst besøkte land – de er på 31. plass med 90.000 turister i året, 95 prosent av dem fra Kina.

– Det har blitt to turar til Nord-Korea, men ingen som journalist. Begge gongene har eg måtte sende inn eit brev frå NRK som ein del av visumsøknadsprosessen om at eg reiser som turist og ikkje skal utøve journalistisk verksemd. Då er det problemfritt.

Eller problemfritt… Man kan ikke gjøre hva man vil når man er sluppet inn:

– Nord-Korea er eit av tre land som krev at turistar har lokal guide (Turkmenistan og Bhutan er dei andre), skjønt i Nord-Korea får du to guidar. Det er for at dei skal passe på kvarandre, like mykje som på deg.

– Utan internett eller fri presse veit ikkje folk kva som eigentleg skjer utanfor landegrensene, og slik ønskjer styresmaktene at der fortsatt skal vere. Men sjølv nordkoreanske guidar må på do, og då snik guiden som er att seg ofte til nokre spørsmål om korleis det eigentleg er i Vesten.

Så som privat turist kommer man inn. Men hvordan er det med journalister?

Kapittel 6: Hva sier journalisten?

Jeg sender en SMS til journalisten som hadde skrevet Dagbladet-sakene om Nord-Korea:

Image may be NSFW.
Clik here to view.

I Dagbladets robots-fil, som gir beskjed til søkemotorer om innhold man ikke ønsker skal være synlig i søk, ligger flere artikler du har skrevet, visste du dette?

– Det kan nok stemme. Men siden jeg ikke jobber i DB lenger, så lar jeg dem håndtere dette, hvis du har videre spørsmål.

I håp om å kunne forstå tidslinjen her stiller jeg likevel et spørsmål vedkommende er nærmere enn Dagbladet å kunne svare på:

Slik jeg skjønner et intervju med deg, forsøkte du å få innreisetillatelse til Nord-Korea uten hell for noen år siden. Når cirka var dette?

Dette ønsker ikke vedkommende å svare på, og henviser igjen til Dagbladet.

Dagbladet ønsker ikke å utdype.

Jeg er tydeligvis ved veis ende med dem som sitter på svaret. Så jeg forsøker å finne en annen som kanskje kan gjøre oss klokere:

Kapittel 7: Er det andre journalister man kan spørre?

Jeg har en kollega som har vært Asia-korrespondent. Han forteller at det er vanlig å droppe kreditering på nett så man ikke havner i søk på kontroversielle saker. Han har selv sørget for å ikke være kreditert i nettartikler om endel land.

– Alle land har ømme tær. Det er en kjent problemstilling. BBC gjør det samme.

I 2015 kom kollegaen inn i Nord-Korea som journalist.

– Vi hørte rykter om et mulig event de kunne tenkes å ha journalister med på. Vi hadde først runder med konsulen i Beijing. Deretter tok en navnløs diplomat i Stockholm over. Han ringte meg bare og sa «This is DPRK Embassy Stockholm». Ba oss gå på Air Koryo-billettkontoret i Beijing, kjøpe billett cash og faxe han billetten. Vi fikk ingen info. Alt ble fortalt oss ca 30 minutter før det skjedde. Vi var helt i mørke i 5 dager.

Hadde du skrevet noe om Nord-Korea tidligere som kunne oppfattes som kritisk?

– Ja. De sjekker nok litt, men ikke 100 prosent. De aksepterer også at man skriver kritisk så lenge man ikke har kritisert familien direkte tror jeg.

Betyr dette at det er et større problem å ha skrevet om Kim Jong-un enn å ha skrevet om Nord-Korea generelt, dersom man vil ha innreise?

– Jeg vil i hvert fall si at det er hva som er antatt. Det finnes jo ingen fasit med denne typen regimer. Også da vi var der var Kim-familien det våre påpassere var mest nervøs for. Ikke bare Kim Jong-un; hans far og bestefar er på mange måter enda mer hellige.

Når du sier «hva som er antatt», betyr det at det på enellerannen måte etellerannet sted finnes en løpende samtale om «hvordan får man innreise»?

– Det finnes en samtale mellom de som vil reise inn, f.eks journalister, i blant. Men ingen vet hvor den røde streken går nøyaktig. Man hører at andre har blitt sjekket på google, begynner å sjekke hva som dukker opp om man googler eget navn og «North Korea» osv.

Men du får ingen nordkoreaner til å gi deg fasiten. Greia i slike land er jo egentlig at alle er redde, og ingen vet. Den røde streken er vilkårlig. En eller annen fanger opp ett eller annet og bestemmer seg for å reagere, for eksempel ved å nekte deg innreise. Cluet blir å minimere den risikoen.

Jeg prøver å komme til bunns i hvorfor Dagbladet skjulte en rekke Nord-Korea-artikler skrevet av en spesifikk journalist.

– Det er en kjent sak at konsulatet i Stockholm behersker Google. Mange vil nok prøve å ligge litt lavt før en eventuell visum-søknad f.eks.

Er det vanlig å skjule artikler for å søke visum?

– Det er ikke helt uvanlig. Det er jo så banalt at når du søker visum til et land som journalist så vil ganske mange gjøre et kjapt googlesøk. Klarer du å komme deg ut av det så er mye gjort.

Men litt merkelig at Dagbladet fjernet hele artiklene, og ikke bare byline?

– Ja, det kan jo være tilfeldig, at de ikke kan kreditere det til noen annen. I mitt tilfelle så har som regel nettsakene blitt utviklet i samarbeid med desk hjemme, så da kan man bare kreditere deskjournalisten i Oslo og problemet er løst.

Så der står vi nå.

Image may be NSFW.
Clik here to view.

Denne gangen var det dessverre ikke mulig å få ristet ut et svar med to streker under. Men har du mysterier i skjæringen teknologi / medier / samfunn hvor det kan tenkes å komme noe interessant ut av å pirke litt i løse biter av murpuss, så ta gjerne kontakt med NRKbeta.